Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit
Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian
Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig
Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen,
viser til EOS-utvalgets skriv av 13. januar 2009 med forslag til
endringer i lov 3. februar 1995 nr 7 om kontroll med etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste.
Komiteen viser til at utvalget i skrivet
til Stortinget uttrykker usikkerhet med hensyn til hvilken behandlingsprosess
som bør velges ved endringer i kontrolloven og instruksen til denne.
Komiteen har blant annet merket seg at Forsvarsdepartementet
i sitt brev av 4. november 2008 til EOS-utvalget reiser spørsmål
om Justisdepartementet bør besørge offentlig høring av endringsforslagene
før Stortinget behandler saken. Komiteen har forståelse
for at spørsmålet reises, men viser til at regelverket for EOS-utvalget
sorterer under Stortinget, selv om det var Justisdepartementet som
etter vedtak i Stortinget i sin tid fremmet odelstingsproposisjonen.
EOS-utvalget har oversendt endringsforslagene til de berørte tjenester
og departementer for uttalelse i forkant av Stortingets behandling.
Komiteen vil bemerke at det for fremtiden vil være
å foretrekke at forslag om endringer i regelverket tas opp i utvalgets
årsmelding, jf. instruks for EOS-utvalget av 30. mai 1995 § 13 pkt.
3 bokstav h.
Komiteen er enig i EOS-utvalgets forslag
om å presisere at utvalget skal utføre sitt verv selvstendig og
uavhengig av Stortinget. Dette innebærer en stadfesting av gjeldende
praksis i regelverket og bidrar til å synliggjøre utvalgets uavhengige
posisjon.
Komiteen finner imidlertid i tillegg grunn til
å lovfeste at Stortinget skal kunne instruere utvalget til å foreta
undersøkelser. I helt spesielle tilfeller må Stortinget kunne benytte
sitt kontrollorgan til å få klarhet i viktige spørsmål. Vedtak om
dette må i tilfelle treffes av Stortinget i plenum. Komiteen viser
til at en tilsvarende bestemmelse er tatt inn i lov om Riksrevisjonen
§ 9 sjuende ledd første punktum.
Komiteen vil understreke at instruksjonsretten bør
brukes med varsomhet, og på en måte som ikke kan reise tvil om EOS-utvalgets
uavhengighet og integritet.
Komiteen foreslår at bestemmelsen slås sammen
med utvalgets forslag til kontrolloven § 1 fjerde ledd annet punktum
til et nytt § 1 femte ledd som skal lyde:
"Innenfor rammen av lov og instruks utfører utvalget sitt verv
selvstendig og uavhengig av Stortinget. Stortinget kan likevel ved
vanlig plenarvedtak (stortingsvedtak) pålegge utvalget å foreta
nærmere definerte undersøkelser innenfor utvalgets kontrollmandat,
og under iakttakelse av de regler og innen de rammer som for øvrig
ligger til grunn for utvalgets virksomhet."
Medlemmene av EOS-utvalget må være klarert for høyeste sikkerhetsgrad
for å kunne utføre sine oppgaver.
Komiteen anser det imidlertid, i likhet
med EOS-utvalget, uheldig at en av de tjenester som utvalget er
satt til å kontrollere, også skal avgjøre om medlemmer av EOS-utvalget
skal få klarering. Dette setter Nasjonal sikkerhetsmyndighet i en
vanskelig dobbeltrolle og bør endres. Komiteen slutter
seg til EOS-utvalgets forslag om at Stortingets presidentskap skal
være klareringsmyndighet for utvalgets medlemmer, men at personkontrollen
fortsatt utføres av Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
EOS-utvalget foreslår ingen endring i klareringsbestemmelsene
for ansatte i utvalgets sekretariat. Komiteen er
enig i dette under forutsetning av at sekretariatet ikke gis utvidete
fullmakter i forhold til dagens rammer.
Komiteen har i likhet med EOS-utvalget
vært i tvil om behovet for en egen bestemmelse i kontrolloven om
at kontrollen også skal omfatte om menneskerettighetene etterleves.
Slik formålsparagrafen i kontrolloven er utformet, burde denne rent formelt
være dekkende også for dette formålet. Komiteen er
imidlertid kommet til at en bestemmelse om at kontrollen eksplisitt
skal omfatte spørsmålet om menneskerettighetene blir respektert,
vil være en nyttig presisering av tjenestenes ansvar på dette feltet.
Komiteen støtter derfor forslaget om å ta med en
bestemmelse om menneskerettighetene i kontrolloven.
EOS-utvalget har foreslått en utforming av § 2 nr. 1, hvoretter
formålet med kontrollen er "å bidra til at tjenestene respekterer
menneskerettighetene".
Komiteen vil understreke at EOS-utvalgets oppgaver
er av rent kontrollerende karakter og at det i kontrolloven er presisert
at utvalget verken kan instruere de kontrollerte organer eller nyttes
av disse til konsultasjoner. Uttrykket "å bidra til" kan tolkes
som om man åpner for en direkte inngripen i tjenestenes virksomhet
og vil derfor være uheldig. Komiteen vil følgelig,
for øvrig i tråd med innspill fra Forsvarsdepartementet, foreslå
formuleringen "påse at" til erstatning for "bidra til".
Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag
til § 2 første ledd punkt 1:
"Formålet med kontrollen er:
1. å klarlegge om og forebygge at det
utøves urett mot noen, herunder påse at det ikke nyttes mer inngripende
midler enn det som er nødvendig etter forholdene, og
at tjenestene respekterer menneskerettighetene."