Sammendrag

Departementet foreslår endringer i universitets- og høyskolelovens bestemmelser hva angår formål og oppgaver for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Lovforslaget er et ledd i oppfølgingen av den eksterne evalueringen av NOKUT som ble gjennomført i 2007–2008, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2007–2008). På bakgrunn av anbefalinger fra evalueringskomiteen foreslås endringer som skal bidra til å gi NOKUT større fleksibilitet og handlingsrom i tilsynsarbeidet. Endringsforslagene skal videre legge til rette for at NOKUTs arbeid i større grad enn i dag understøtter kvalitetsutviklingsarbeidet ved universiteter og høyskoler.

Departementet foreslår å lovfeste NOKUT som et statlig og faglig uavhengig forvaltningsorgan. Etter forslaget til § 2-1 er formålet med virksomheten å føre tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning og å stimulere til kvalitetsutvikling som sikrer et høyt internasjonalt nivå på institusjonenes tilbud. NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i utdanningen. Bestemmelsene om tilsynsoppgaver, herunder akkreditering og evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring, er videreført i forslaget. Dertil kommer at NOKUT skal gi generell godkjenning av høyere utenlandsk utdanning.

Departementet foreslår en egen bestemmelse om at NOKUT i sitt arbeid skal søke å bistå institusjonene i deres utviklingsarbeid. Dette gjelder utvikling av institusjonelle og akademiske forhold, ikke bare kvalitetsarbeidet, og formen er rådgivning, også generell rådgivning til sektoren. Lovforslaget åpner videre for at NOKUT kan sette i gang undersøkelser, ikke nødvendigvis evalueringer, ved enkelte institusjoner eller studier. NOKUT skal også kunne be om nærmere redegjørelse av forhold ved en institusjon, be om at forhold rettes opp mv. Forslaget innebærer at NOKUT får et bredere spekter av virkemidler i arbeidet med kvalitetsutvikling, forutsatt at tiltakene er i tråd med det lovbestemte formålet med NOKUTs virksomhet.

Departementet foreslår tilrettelegging i loven for eventuelle sammenslåinger av institusjoner. Departementet finner det ikke hensiktsmessig å fremme forslag om en pålagt strukturendring som anbefalt i NOU 2008:3. Men departementet mener det er positivt at flere institusjoner selv vurderer initiativ til sammenslåinger eller andre former for institusjonelt samvirke eller samarbeid. Departementet mener det er behov for et fleksibelt lovverk når det gjelder slike initiativ fra universiteter og høyskoler. Loven har ikke bestemmelser om prosessen for slike sammenslåinger, og bestemmelsene om styret blir lite anvendelige. I proposisjonen foreslås på denne bakgrunn at departementet i særlige tilfeller kan fastsette annen styreordning. Endringsforslaget om at departementet i særlige tilfeller kan forlenge styrets funksjonstid og styremedlemmenes tjenestetid, samt i paragrafen om ansettelse av rektor på åremål, er presiseringer av gjeldende rett.

Departementet foreslår å lovfeste institusjonenes ansvar for norsk fagspråk, jf. også St.meld. nr. 35 (2007–2008). Departementet foreslår en ny § 1-7 om at universiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk.

Departementet foreslår enkelte endringer i lovens bestemmelser om eksamen og i bestemmelsene om sanksjoner ved fusk. Ph.D-kandidater som tar eksamen som del av Ph.D-programmet, skal omfattes av reglene om klage i forbindelse med eksamen.

Arkeologisk museum i Stavanger ble 1. januar 2009 innlemmet i Universitetet i Stavanger. Etter lovforslaget vil universitetets ansvar for vitenskapelige samlinger framgå eksplisitt av loven tilsvarende det som gjelder andre universiteter. Departementet foreslår også å beskytte betegnelsen universitetssykehus.

Departementet legger til grunn at de lovendringene som gjelder NOKUTs formål og oppgaver, i utgangspunktet vil ligge innenfor de økonomiske og administrative ressursene organet har til rådighet i dag. Fokus må i større grad ligge på utvikling, og på sikt vil NOKUT måtte omdisponere sine ressurser internt. Når det gjelder videre oppfølging av evalueringen av NOKUT, vil departementet foreta en nærmere gjennomgang av ressurssituasjonen og vurdere de økonomiske rammene for NOKUT gjennom den ordinære budsjettprosessen. Øvrige lovforslag i proposisjonen vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse Michaelsen, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til proposisjonen.

Komiteen merker seg at lovforslaget hovedsakelig omhandler oppfølging av tidligere igangsatte prosesser samt tidligere signaliserte endringer i lov om universiteter og høyskoler.

Endringer i forbindelse med evalueringen av NOKUT

Komiteen er kjent med at NOKUT har vært gjenstand for en ekstern evaluering, jf. blant annet omtale i St.prp. nr. 1 (2007–2008). Komiteen merker seg at de foreslåtte endringene i proposisjonen vedrørende NOKUTs formål og oppgaver fra departementets side er omtalt som "første trinn" i oppfølgingen av evalueringskomiteens anbefalinger. Evalueringskomiteen pekte blant annet på at dagens lover og forskrifter setter for strenge grenser for NOKUTs autonomi og gir NOKUT for lite rom for fleksibilitet sammenlignet med andre profesjonelle evalueringsorganer. Videre ble det påpekt at NOKUT i for stor grad er opptatt av kontroll og i for liten grad av institusjonell utvikling.

Komiteen støtter de foreslåtte lovendringene vedrørende NOKUT, men vil understreke at det er avgjørende at NOKUT i sitt arbeid skiller klart mellom hva som er kontrollfunksjonen og hva som er bistands- og rådgivingsfunksjonen til NOKUT. Dette er avgjørende for å motvirke eventuelle rollekonflikter som kan oppstå i denne forbindelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener økt kontroll av utdanningsinstitusjonene ikke må føre til mindre mangfold og mer standardisering i sektoren, men bidra til at institusjonene får mulighet til å videreutvikle sitt særpreg på en faglig forsvarlig måte.

Disse medlemmer viser til NIFU STEPs evaluering av NOKUT. Evalueringen peker blant annet på at NOKUT legger for lite vekt på utvikling, og for mye vekt på kontrollfunksjonen. Videre framgår det av evalueringen at NOKUT bør bli mer målrettet i tilsynsarbeidet. Det handler for eksempel om at det i dag er samme rutiner for kontroll med et stort breddeuniversitet som med en svært liten og spesialisert høyskole. Endelig peker evalueringen på at NOKUT er tjent med mer dialog med institusjonene og sektoren som helhet, slik at NOKUT kan bli en sterkere premissleverandør i debatten omkring kvalitetsutvikling og tilsyn.

Disse medlemmer understreker at det vil være svært vanskelig for NOKUT å realisere alle intensjonene i proposisjonen uten at det følger ressurser med. For å lykkes med den ønskede dreiningen av virksomheten mot større bidrag til utvikling og økt fleksibilitet i virkemiddelbruken, er det nødvendig med en utvidelse av NOKUTs økonomiske rammer. NOKUT har så store forpliktelser i forhold til institusjoner som må søke om akkreditering og enkeltpersoner som søker om godkjenning av utenlandsk utdanning, jf. forvaltningsloven, at det er vanskelig å se for seg at ressurser i vesentlig grad kan dreies fra disse feltene og over mot kvalitetsutvikling. Evalueringen peker også på behovet for å redusere saksbehandlingstiden og gi søkerne bedre veiledning. Tiltak som kan bidra til å stimulere kvalitetsutvikling eller et mer effektivt og målrettet tilsyn med eksisterende studietilbud, må derfor følges av ressurser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til NOKUTs kontroll av det faglige tilbud og veiledningsansvar i forhold til institusjonell utvikling, men vil samtidig advare mot en for sterk grad av statlig styring gjennom lov og tilsyn. Dette kan igjen føre til stor grad av standardisering slik at institusjonenes særpreg forsvinner og mangfoldet i høyere utdanning blir redusert.

Innlemming av Arkeologisk museum i Universitetet i Stavanger

Komiteen støtter den foreslåtte lovendringen, og viser for øvrig til sine merknader vedrørende universitetsmuseer i Innst. S. nr. 247 (2007–2008).

Institusjonenes ansvar for norsk fagspråk

Komiteen viser til at forslaget om å lovfeste universiteter og høyskolers ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk ble varslet i St.meld. nr. 35 (2007–2008), og at Stortinget således allerede har drøftet flere av problemstillingene knyttet til en slik lovfesting, jf. Innst. S. nr. 184 (2008–2009). Komiteen viser i denne forbindelse til følgende merknad i nevnte innstilling:

"Komiteen vil streke under at ein medviten språkpolitikk innanfor utdannings- og forskingssektoren er særs avgjerande når det gjeld å styrkje norsk språk. Komiteen vil peike på at mykje av undervisninga og forskinga skjer på andre språk enn norsk, og då i særleg grad engelsk, men vil samstundes streke under kor viktig det er med ei heilskapleg tilnærming til korleis ein kan motvirke eit domenetap for norsk språk. Komiteen legg til grunn at prinsippet om parallellspråkbruk framleis vil vere førande, men vil streke under at dette ikkje inneber ei formell likestilling av norsk og engelsk som akademisk bruksspråk, men at norsk framleis skal vere hovudspråket innanfor akademia – med unntak for Samisk høgskole, der samisk skal vere hovudspråket.

Komiteen har merka seg at fleire av dei relevante institusjonane innanfor sektoren, samt Universitets- og høgskolerådet, har utarbeidd eigne språkpolitiske dokument, og vil gjerne rose desse initiativa som gjev eit godt grunnlag for den vidare styrkinga av norsk språk på den einskilde institusjonen.

Komiteen merkar seg at departementet tek til orde for å lovfeste universitet og høgskolar sitt ansvar for vedlikehald og vidareutvikling av norsk fagspråk. Komiteen viser til omtalen i meldinga og vil streke under at det i så tilfelle er avgjerande å styrke institusjonane sin økonomi. Komiteen ser fram til at finansieringssystemet for institusjonane blir evaluert, og at man i den samanhengen vil sjå på korleis dette kan vere med på å bidra til ei styrking av norsk språk.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil særleg streke under at ein i tillegg til å fremje den smale, vitskaplege publiseringa, må leggje gode rammevilkår for vitskapleg formidling og samfunnskontakt, ikkje minst publisering av norske fag- og lærebøker.

Fleirtalet meiner det er naudsynt at utdanningsinstitusjonane gis høve til å opprette språksentra som kan utføre språkvask og oversettingar for både tilsette og studentar.

Fleirtalet vil òg streke under kor viktig det er å sikre tilgang på norskspråkleg studie- og forskingslitteratur og merkar seg at departementet løftar fram både fastprissamarbeid og direkte statstilskot som to hovudverkemiddel i denne samanhengen.

Fleirtalet vil peike på at sistnemnte tilskot er redusert dei siste åra samstundes som produksjonen av slik litteratur, ikkje minst på nynorsk, syner tilbakegang.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre vil streke under at dette tilskotet er avgjerande dersom ein ynskjer eit levande norsk fagspråk og lærebøker på norsk."

Komiteen merker seg videre departementets vurderinger, og at det legges til grunn at alle institusjoner utformer individuelt tilpassede språkstrategier, samt at det skal utarbeides oppdaterte termlister med parallell terminologi på engelsk og de to norske målformene. Komiteen vil likevel understreke at den praktiske oppfølgingen av lovfestingen i stor grad må tilpasses institusjonens art og særpreg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til omtalen i proposisjonen, der det går fram at lovendringene i utgangspunktet vil ligge innenfor de økonomiske og administrative ressursene som NOKUT har til rådighet i dag. Eventuelle ressursøkninger er et spørsmål for de årlige budsjettene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det som naturlig at institusjonene tilføres ressurser i tråd med utvidede oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener friheten til å velge språkform selv bør styrkes på alle plan, i skolen, i mediene, i fristilte offentlige bedrifter og i offentlig tjeneste. Disse medlemmer er imot enhver form for tvang og lovregulering som har til hensikt å påtvinge den enkelte å anvende en målform som ikke er frivillig. Disse medlemmer støtter forslaget om at institusjonene selv får ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk basert på individuelt tilpassede språkstrategier. Disse medlemmer vil imidlertid advare mot en utvikling i retning av å innføre en norskplikt for forskere og vitenskapelig personell, som i tillegg underlegges samme krav om målbruk som den vi har i offentlig tjeneste. En slik utvikling vil etter disse medlemmers oppfatning virke sterkt hemmende i forhold til internasjonalisering.

Disse medlemmer vil også bemerke at norsk er en liten språkgruppe. Norskspråklige læremidler er et gode, men det må understrekes viktigheten av at studentene/kandidatene også må settes i stand til å tilegne seg kunnskaper og ikke minst lære fagterminologi på andre språk enn norsk.

Ph.D-kandidaters stilling i forhold til reglene om fusk

Komiteen slutter seg til departementets vurdering.

Bruk av betegnelsen universitetssykehus

Komiteen slutter seg til departementets vurdering.

Endringer i forbindelse med sammenslåing av institusjoner

Komiteen slutter seg til departementets vurdering, men legger til grunn at eventuell prolongering av styrets funksjonstid og styremedlemmenes tjenestetid forankres tilfredsstillende på den enkelte institusjon.

Beslutning om endring av ledelsesmodell

Komiteen merker seg at departementets forslag i proposisjonen anføres som å være en presisering av gjeldende rett, jf. Innst. O. nr. 48 (2004–2005).

Økonomiske og administrative konsekvenser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til omtalen i proposisjonen, der det går fram at lovendringene i utgangspunktet vil ligge innenfor de økonomiske og administrative ressursene som NOKUT har til rådighet i dag. Eventuelle ressursøkninger er et spørsmål for de årlige budsjettene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det som naturlig at institusjonene tilføres ressurser i tråd med utvidede oppgaver, jf. merknader ovenfor vedrørende NOKUT og institusjonenes ansvar for norsk fagspråk.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler

I

I lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler gjøres det følgende endringer:

§ 1-4 annet ledd skal lyde:

(2) Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Stavanger har et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger. Departementet kan gi nærmere forskrift om samarbeid og arbeidsdeling mellom universitetene på dette området.

Ny § 1-7 skal lyde:

§ 1-7 Ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk

Universiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk.

§ 2-1 skal lyde:

(1) NOKUT er et faglig uavhengig statlig forvaltningsorgan.

(2) Formålet med NOKUTs virksomhet er å føre tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning, gi generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning, og å stimulere til kvalitetsutvikling som sikrer et høyt internasjonalt nivå i utdanningstilbudene ved institusjonene. NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning, fagskoleutdanning og godkjent høyere utenlandsk utdanning.

(3) I NOKUTs tilsynsarbeid etter denne lov skal NOKUT evaluere institusjonenes system for kvalitetssikring, akkreditere institusjoner og studietilbud og revidere gitt akkreditering. NOKUT skal også gi generell godkjenning av høyere utenlandsk utdanning.

(4) NOKUT kan benytte seg av andre virkemidler og gjennomføre andre tiltak enn de som fremgår av tredje ledd, som er i tråd med formålet med NOKUTs virksomhet.

(5) I sitt arbeid skal NOKUT søke å bistå institusjonene i deres utviklingsarbeid.

(6) NOKUT skal gjennomføre evalueringer av betydning for å kunne bedømme kvaliteten i høyere utdanning. Departementet kan pålegge organet å foreta slike evalueringer.

(7) Alle evalueringer som foretas av NOKUT er offentlige, og NOKUT skal bidra til at disse gjøres kjent.

(8) NOKUTs vedtak overfor private institusjoner kan i forskrift unntas fra bestemmelsene om klage i forvaltningsloven kap. VI.

§ 3-9 første ledd skal lyde:

(1) Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.

§ 4-7 første og annet ledd skal lyde:

(1) Styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, kan annullere eksamen eller prøve eller godkjenning av kurs hvis kandidaten

a) ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å gå opp til vedkommende eksamen eller prøve, eller til å delta i vedkommende kurs, eller

b) har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av vedkommende kurs.

(2) Styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, kan annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for eksamen eller prøve, hvis kandidaten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden.

§ 4-8 tredje og femte ledd skal lyde:

(3) En kandidat som har opptrådt slik som beskrevet i § 4-7 første eller annet ledd, kan ved vedtak av styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under denne lov i inntil ett år. Slik adgang til utestenging gjelder ikke for stipendiater ansatt ved institusjonen ph.d.-graden avlegges ved. Andre universiteter og høyskoler under denne lov skal informeres om vedtaket. Departementet gir nærmere regler om informasjonsrutiner mv.

(5) Kandidaten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak om bortvisning eller utestenging er reist, eventuelt fra skriftlig advarsel etter første ledd er gitt. Utgiftene til dette dekkes av institusjonen.

§ 5-1 Klagenemnd og særskilte nasjonale klageorgan første ledd skal lyde:

(1) Universiteter og høyskoler skal opprette en klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for kandidatene.

§ 5-2 annet og tredje ledd skal lyde:

(2) Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for kandidatens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i § 5-3.

(3) Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra kandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.

§ 5-3 første, tredje og fjerde ledd skal lyde:

(1) Kandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. Ved annen type kunngjøring må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort.

(3) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for kandidatene etter at karakterer er fastsatt.

(4) En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultat er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra kandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Ved bruk av løpende vurdering kan institusjonen bestemme om kandidaten skal fremsette klage etter vurdering av separat prøve, oppgave eller annen vurdering, eller om klage skal fremsettes når resultatet fra fag, emne eller emnegruppe er kunngjort.

§ 7-2 femte ledd skal lyde:

(5) Betegnelsen universitetssykehus kan bare benyttes av virksomhet som er godkjent som universitetssykehus etter nærmere regler fastsatt med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 4-1.

Gjeldende femte ledd blir sjette ledd.

§ 9-3 femte ledd skal lyde:

(5) Departementet kan i særlige tilfeller fastsette annen styresammensetning eller styreordning enn bestemt i første ledd eller fastsatt etter andre eller tredje ledd.

§ 9-4 femte ledd skal lyde:

(5) Departementet kan i særlige tilfeller forlenge styrets funksjonsperiode og styremedlemmenes tjenestetid.

Gjeldende femte ledd blir sjette ledd og gjeldende sjette ledd blir syvende ledd.

§ 10-4 første ledd skal lyde:

(1) Styret kan vedta at rektor skal ansettes på åremål. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Styret selv foretar utlysing og ansettelse av rektor. Ansettelsesprosessen må sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og de ansatte blir hørt. Styret bestemmer om det skal foretas innstilling og hvem som skal innstille. Vedtak om at rektor skal ansettes på åremål kan omgjøres gjennom vedtak med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.