Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy
de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon
Jæger Gåsvatn og Åse Michaelsen, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen
Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen
og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet,
Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til
proposisjonen.
Komiteen mener at tidlig innsats rettet
mot elevene i grunnleggende ferdigheter er viktig for å styrke kunnskapen
og den faglige utviklingen hos elevene. Det er viktig å styrke innsatsen
tidlig for at den enkelte elev skal få høyest mulig læringsutbytte og
lykkes i skolen. Jo tidligere tiltakene blir satt inn, desto mer
virkningsfullt og mindre ressurskrevende vil de være. Det er i dag
for mange elever som ikke lærer godt nok å lese og skrive eller
som ikke har en god nok tallforståelse de første skoleårene.
Komiteen viser til at Regjeringen varslet i St.meld.
nr. 31 (2007–2008) at det ville komme forslag om en lovfestet plikt
til tidlig innsats i norsk eller samisk og matematikk på 1.–4. årstrinn,
samt ressurser til gjennomføring av plikten. Komiteen viser til
at det i St.prp. nr. 1 (2008–2009) er det satt av midler til å innføre
plikt til tidlig innsats fra høsten 2009.
Komiteen viser til forslag fra departementet om
at plikten som gjelder lesing og regning de fire første årstrinnene,
blir innført som en del av plikten til tilpasset opplæring. Det
foreslås at plikten blir lovfestet i opplæringsloven § 1-3 og privatskoleloven
ny § 3-4a. Det foreslås at plikten skal omfatte både private grunnskoler
med rett til statstilskudd og private grunnskoler uten slik rett.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet
fra Kristelig Folkeparti, understreker at lovforslaget om tidlig
innsats ikke skal være spesialundervisning, og innføring av plikten
skal ikke påvirke elevenes rett til spesialundervisning. Reglene
om spesialundervisning forblir uendret. Den enkelte elev skal ha
rettigheter etter denne bestemmelsen på samme måte som tidligere.
Flertallet understreker at i all opplæring vil plikten
til å tilpasse opplæringa gjelde som tidligere. Flertallet viser
til at plikt til tidlig innsats kommer som en ytterligere styrking
av den tilpassede opplæringen på 1.–4. årstrinn, i norsk/samisk
og matematikk, og skal være særlig rettet mot elever med svake ferdigheter
i lesing og regning.
Flertallet mener at økt lærertetthet er et sentralt
virkemiddel for å oppfylle plikten til tidlig innsats på 1.–4. årstrinn. Flertallet viser
til at det er skoleeiers frihet til selv å velge hvordan en ønsker
å innrette seg for å innfri loven. Men, flertallet mener
at det er viktig med lærere med kompetanse innen lese- og regneopplæring.
I tillegg kan det være hensiktsmessig å benytte spesialisert fagpersonell
med slik kompetanse. Flertallet mener at det viktigste med
plikten er å innrette og gjennomføre opplæringen slik at målet om
bedre ferdigheter i lesing og regning nås.
Flertallet legger til grunn at en økning av lærertettheten
på 1.–4. trinn ikke skal skje på bekostning av lærertettheten i
andre fag og på andre trinn.
Flertallet slutter seg til forslaget.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på
at endelige GSI-tall for 2008 viser at antall undervisningsårsverk i
alle ordinære grunnskoler i Norge økte med vel 700 fra skoleåret
2007/2008 til 2008/2009. Et brudd i tidsserien på grunn av endringer
i rapporteringen i GSI gjør at sammenlikninger med 2005/2006 blir
noe usikre, men dette flertallet viser
til at Utdanningsdirektoratet anslår veksten i årsverk til i overkant
av 2 500 årsverk fra 2005/2006. Antall lærere har ifølge GSI/Utdanningsdirektoratet
økt med vel 4 000 i samme periode. Andelen årsverk til undervisning
uten godkjent utdanning er totalt 3,4 pst. i 2008 mot 2,1 pst. i
2005. Detteflertallet ser
med bekymring på økningen i tallet på lærere uten godkjent utdanning,
men har registrert at søkningen til lærerutdanningen i vår har økt
betydelig. Detteflertallet har
som mål å få en høyere lærertetthet, og merker seg at utviklingen
nå synes å gå i riktig retning. Detteflertallet viser
til at det er gitt 15,2 mrd. kroner i nye frie inntekter til kommunene
under den sittende regjeringen, og ser dette som en forutsetning
for dette.
Komiteen viser til at en samlet komité
tidligere har sluttet seg til å sette inn forsterket opplæring i norsk/samisk
og matematikk for elever på 1.–4. trinn, samt pålegge kommunene
å tilby slik forsterket opplæring, jf. Innst. S. nr. 42 (2008–2009):
"Komiteen støtter tiltakene om å styrke kommunene
økonomisk for å fange opp behovet og sette inn forsterket opplæring
i norsk/samisk og matematikk for elever på 1.–4. trinn, samt pålegge
kommunene å tilby slik forsterket opplæring.
Komiteen
vil understreke at slik forsterket innsats skal implementeres i
den ordinære undervisningen gjennom økt lærerressurs i klasserommet,
bruk av spesiallærere ved behov mv. Komiteen har merket seg at kommunene
og skolelederne selv skal ha ansvaret for å organisere bruken av
disse ekstraressursene."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
det i St.prp. nr. 1 (2008–2009) er avsatt midler til å innføre plikt til
tidlig innsats fra høsten 2009. Flertallet viser til
at det vil bli lagt inn midler for helårig virkning i statsbudsjettet
for 2010, som vil være om lag 1 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til praksisen
fra dagens regjering med at kommuner får tilskudd det første året
et tiltak blir innført, men at Regjeringen deretter fjerner tilskuddet.
Denne praksisen medfører at kommuner blir pålagt oppgaver som ikke
er finansierte. Under regjeringen Stoltenberg II har kommuner og fylkeskommuner
fått stadig flere lovpålagte oppgaver, uten at finansieringen følger
med. Dette medfører at kommunene må kutte i sine øvrige ansvarsområder.
Disse medlemmer viser til at det i dag er færre
lærerårsverk i skolen enn det var i 2005. De tre siste årene har
det blitt 577 færre lærerårsverk i de kommunale og interkommunale
grunnskolene. Det har samtidig vært en betydelig økning i antallet
årsverk uten godkjent utdanning. I løpet av det inneværende skoleåret
har økningen vært på hele 60 prosent. Dette står i dyp kontrast
til de fagre løftene dagens regjeringspartier fremsatte i 2005,
og den retorikken de senere har brukt. Dagens regjering snakker
om å øke antallet lærere, men tallene viser at svært lite har blitt gjort.
Dette er urovekkende, spesielt sett i forhold til den historisk
gode økonomiske oppgangstiden dagens regjering har styrt under.
Disse medlemmer vil understreke sin generelle
skepsis mot å benytte lovfestingsinstituttet uten at man fra statlig
hold følger opp med tilstrekkelige ressurser. Lovfesting av rettigheter
– som den rød-grønne regjeringen flittig har benyttet seg av i inneværende
stortingsperiode – blir lett slag i luften med mindre lovfestingen
gis et innhold og følges opp med ressurser.
Disse medlemmer har mottatt bekymringsmeldinger
om at skoler og skoleeiere frem mot høsten ser seg nødt til å omfordele
lærere fra andre fag og andre trinn for å møte kravene om forsterket
opplæring på de laveste trinnene. Disse medlemmer mener
at ressurstilgangen for skoleeier må være av en slik art at dette
ikke er nødvendig, og legger til grunn at Regjeringen vil sette
skoler og skoleeiere i stand til å oppfylle statlige påbud.
Disse medlemmer viser til at plikt til å sørge for
forsterket opplæring skal gjelde offentlige skoler fra skoleåret
2009/2010. Siden privatskolene ut fra dagens tilskuddssystem ikke
vil være kompensert for dette før fra høsten 2011, skal ikke plikten
gjelde dem før fra skoleåret 2011/2012. Disse medlemmer mener
det er en uholdbar løsning at finansiering og plikt kommer to år
senere for privatskolene, ut fra at alle elever skal ha like rettigheter.
Etter departementets vurdering er "tidlig innsats lønnsomt både
for samfunnet og for den enkelte", dette skulle tilsi at den forsterkede
opplæringen bør settes i verk for alle barn, uavhengig av hvilken
skole de går i. Dersom lovfestet plikt vedtas, mener disse
medlemmer at det må bevilges penger fra 1. august 2009 til
friskoler, og at det vedtas samme innføringstidspunkt i offentlige
skoler og i friskoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
i likhet med en rekke av høringsinstansene bekymret for om midlene
som skal gå til å dekke den tidlige innsatsen på 1.–4. trinn, er tilstrekkelig
siden overføringene i stor grad blir spist opp av økte utgifter
i kommunene. Disse medlemmer viser til at halvparten
av kommunene i budsjettene for 2009 kuttet i tilskuddene til skole,
og skole har vært det store kuttområdet innenfor kommunebudsjettene
i 2009. Disse medlemmer vil vise til at det er enkelte
kommuner som har kuttet i frukt og grønt-ordningen, til tross for
at denne ordningen nå er hjemlet i opplæringsloven. Disse medlemmer vil
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjetter, der det
er blitt foreslått å øremerke midler til skole over kommunebudsjettene, nettopp
for å hindre slike uheldige kutt. Disse medlemmer forutsetter
at kommunene får tilstrekkelig med økonomiske ressurser til å sørge
for tidlig innsats, og forutsetter at det ikke går utover alle elevers
rett til tilpasset opplæring, som allerede er hjemlet i opplæringsloven.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
skeptisk til å lovfeste uten at det gis virkemidler når noe ikke
fungerer. Resultatet blir ansvarsforskyvning mer enn problemløsning. Dette medlem støtter
derfor ikke forslaget om å lovfeste plikten til tidlig innsats i
fagene norsk eller samisk og matematikk på 1.–4. årstrinn. Dette
medlem vil understreke at en lovfesting ikke vil ha noen
verdi om det ikke følges opp med økt lærertetthet, all den tid mange
kommuner nå kutter i antall stillinger i grunnskolen. Dette
medlem konstaterer at Regjeringen prioriterer flere timer
i grunnskolen i stedet for flere lærere. Dette medlem mener
det bør innføres nasjonale normer for lærertetthet. For å lykkes
med tilpasset opplæring må lærerne få nok tid til den enkelte elev.
Dette forutsetter flere lærere i skolen.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
et forslag til nasjonale normer for lærertetthet i skolen."
Komiteen viser til at i St.meld. nr.
31 (2007–2008) Kvalitet i skolen varslet departementet justering
av opplæringslova § 8-2 om organisering av elevene i grupper slik
at den sosiale tilhørigheten for elevene til ei gruppe blir styrket,
jf. Innst. S. nr. 42 (2008–2009).
Komiteen mener at sosial tilhørighet og et godt
læringsfellesskap er viktig for alle elevers læring og trivsel.
Det er viktig at organiseringsformen i skolen godt ivaretar elevenes
behov for sosial trygghet og stabilitet gjennom hele opplæringen,
og komiteen mener at det sosiale fellesskapet har
positive effekter på barns læring. Elevenes delaktighet i et sosialt
fellesskap er nødvendig for at elevene skal få god opplæring i å
samarbeide med andre, diskutere og løse eventuelle konflikter. Komiteen understreker
at organiseringen i skolen skal ivareta det sosiale fellesskapet.
Komiteen viser til at det i dag er et krav i opplæringsloven
om at organiseringen skal ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet,
men komiteen mener at det er viktig at det fremgår
tydelig av loven at elevene i opplæringen skal deles i klasser eller
basisgrupper som skal ivareta deres behov for sosial tilhørighet. Komiteen viser
til at elevene kan deles i andre grupper for deler av opplæringen
så lenge den grunnleggende sosiale pedagogiske tilhørigheten er ivaretatt.
Komiteen viser til at lovforslaget innebærer at klassen/basisgruppen
blir koplet til kontaktlærerordningen. Forslaget innebærer en lovfesting
av at klassen/basisgruppen skal ha en eller flere kontaktlærere som
har særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske
gjøremålene som gjelder klassen/basisgruppen og de elevene som er
der, blant annet kontakten med hjemmet. Komiteen er
enig i forslaget om at kontaktlæreransvaret blir utvidet til å omfatte
ansvar for klassen/basisgruppen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til lovendringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til representantlovforslaget Dokument nr. 8:101 (2008–2009) hvor
Fremskrittspartiet fremmer forslag til endring i opplæringslovens
§ 8-2. På den bakgrunn finner disse medlemmer ikke
å kunne støtte Regjeringens forslag.
Komiteen viser til at opplæringsloven
slår fast at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene
til den enkelte elev. Det er dette som kalles prinsippet om tilpasset
opplæring for alle. Tilpasset opplæring er en viktig målsetting
for skolen, og formålet er å utvikle og utnytte mest mulig av læringspotensialet
hos hver enkelt elev. Det er bred politisk enighet om at utfordringen
i dag er å heve kunnskapsnivået i skolen. Lærerne settes imidlertid
på harde prøver i denne prosessen, og det er vanskeligheter knyttet
til tilpasningen til både de faglig svake elevene og til de faglig
sterke elevene. Det er en stor utfordring at begrepet "alle" i norsk
skole ofte oppfattes som "de fleste". Dette medfører at den tilpassede
opplæringen ikke blir reell for alle elever. Derfor må vi hele tiden arbeide
for at tilpasset opplæring ikke bare blir et honnørord og et ideologisk
utsagn, men en overordnet premiss for grunnopplæringen uansett hvem
som er skoleeier. Det er viktig at skolene både har og utnytter
den fleksibiliteten som ligger i opplæringsloven for å gjøre den
tilpassede opplæringen mer reell.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet
fra Kristelig Folkeparti, vil understreke at det må være mulig for
elever å kombinere skolegang og kunst- eller idrettsundervisning. Flertallet viser blant
annet til informasjon som har fremkommet i media den senere tid
vedrørende at elever ved Ruseløkka skole i Oslo ikke får kombinere
skolegang og ballettundervisning. Flertallet tar
til etterretning at det nå er avklart at denne undervisningen kan
fortsette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det viktigste skolen formidler er faglig kunnskap. Derfor må
hovedmålet for opplæringen være at elevene får faglig utbytte av
undervisningen. Disse medlemmer vil vise til Representantlovforslag
nr. 101 (2008–2009) fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen
og Jon Jæger Gåsvatn om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61
om grunnskolen og den videregående opplæringa, der det foreslås
å endre paragrafen om organisering i grupper, slik at det åpnes
opp for at man kan dele opp i grupper etter faglig nivå.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener sosial tilhørighet er viktig for å oppnå
god læring og trivsel. Disse medlemmer støtter derfor
at begrepet klasse legges inn i opplæringsloven for å unngå misforståelser i
retning av at klasseorganisering ikke er tillatt. Disse medlemmer ser
det videre også som positivt at kontaktlærerne får et lovfestet
ansvar for klassen. Disse medlemmer mener dette vil
virke positivt blant annet knyttet til elevenes behov for sosial
tilhørighet. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at
kontaktlærerne vil kunne få behov for å få frigjort tid til denne
viktige delen av oppgavene, og at dette vil kunne kreve ekstra ressurser
og større lærertetthet.
Komiteen viser til at Regjeringen varslet
i St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen en lovfesting av
plikt for skoleeier til å utarbeide en årlig rapport om tilstanden
innenfor grunnskoleopplæringen og videregående opplæring.
Komiteen viser til at kommuner og fylkeskommuner
og privatskoler etter opplæringsloven har plikt til å ha et forsvarlig
system for å vurdere om kravene i opplæringsloven og forskriftene
til loven blir oppfylt. I dag stiller ikke lovene krav om at det skal
utarbeides en årlig rapport om tilstanden som del av det interne
systemet, men det er krav at slik kunnskap må være tilgjengelig. Komiteen viser
til at både Danmark og Sverige har krav om kvalitetsrapporter som
kommunene må utarbeide og drøfte. Komiteen viser
til at denne rapporten fra kommunen skal vurdere i hvilken grad
de nasjonale målene for opplæringen er oppnådd, og den skal si hvilke
tiltak kommunen har tenkt å iverksette for å nå målene.
Komiteen mener at det er fornuftig at Norge, på
tilsvarende måte som i Sverige og Danmark, lovfester et krav til
skoleeierne om at det skal utarbeides en årlig rapport om tilstanden
innenfor den opplæringen de har ansvaret for, med det formål at
de på en bedre måte kan iverksette de tiltak det er avdekket behov
for.
Komiteen viser til at det i St.meld. nr. 31 (2007–2008),
jf. Innst. S. nr. 42 (2008–2009), vises til at det er behov for
å stille klare mål for kvaliteten i grunnopplæringen, både på lokalt
nivå og for landet som helhet. Meldingen har tre overordnede mål
for opplæringen:
Alle elever som går ut av grunnskolen,
skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å
delta i videre utdanning og arbeidsliv.
Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre
videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre
studier eller i arbeidslivet.
Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring.
Komiteen er enig i forslaget fra departementet og
mener at et krav til skoleeierne om å utarbeide en årlig rapport
om tilstanden i opplæringen bør knyttes til den type mål for kvalitet
som er nevnt i meldingen, dvs. læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Komiteen merker
seg at det ikke er spesifisert noe nærmere definerte mål og indikatorer
innenfor de respektive områdene læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Komiteen merker
seg at departementet legger til grunn at Utdanningsdirektoratet
gjør mål og indikatorer tilgjengelig på udir.no/skoleporten, og
at Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide ytteligere
veiledning, slik at det skal bli enklest mulig for skoleeierne å
utarbeide den årlige tilstandsrapporten.
Komiteen mener at det er viktig å oppfordre til at
rapporten også blir drøftet i de øverste folkevalgte organene, kommunestyre
og fylkesting, og i styrene for private skoler. Komiteen merker
seg at det ikke foreslås en lovfesting av en slik plikt.
Komiteen ber Regjeringen sikre at den årlige rapporten
omfatter hvordan skolen imøtekommer krav til universell utforming
og tilgjengelighet.
Komiteen viser til at en rekke høringsinstanser mener
det bør stilles krav til at den årlige rapporten blir diskutert
og fulgt opp av kommunestyret/fylkestinget og skoleeier. Komiteen ser
det som viktig at skoleeier og de folkevalgte organene har et tydelig ansvar
og engasjement i skolens utvikling. Komiteen ønsker
å lovfeste at den årlige rapporten drøftes og følges opp av skoleeier.
Komiteen foreslår følgende tillegg i opplæringsloven
§ 13-10:
§ 13-10 andre ledd nytt siste punktum skal lyde:
Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret,
fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.
Videre foreslås følgende tillegg i privatskoleloven § 5-2:
§ 5-2 andre ledd ny bokstav k skal lyde:
Komiteen støtter forslaget om å pålegge kommuner
og fylkeskommuner å utarbeide årlige tilstandsrapporter. Komiteen viser
imidlertid til at det allerede er en altfor stor del av lærernes
arbeidstid som går til andre oppgaver enn det å være pedagog. Komiteen vil
derfor ytterligere understreke viktigheten av at rapporten blir
debattert hos skoleeier slik at det kan bli et verktøy til skoleutvikling
lokalt.
Komiteen understreker at hvert enkelt barn har
rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og
læring. Skolemiljøet skal være fritt for mobbing, vold, seksuell
trakassering, rasisme og annen krenkende atferd. Det nytter ikke
med hvileskjær i kampen mot mobbing. Bare gjennom et konstant fokus
og vedvarende jobbing vil vi kunne bekjempe problemet. Barn som
mobbes fortjener en tryggere og bedre hverdag. Komiteen mener
den årlige rapporten må inneholde hvordan skolene jobber i forhold
til å bekjempe mobbing.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
vil understreke at resultatene fra nasjonale prøver i dag ikke holdes
hemmelige. Prøveresultatene er offentlige, og enkeltresultater publiseres
på pålogget del i Skoleporten. Dette gir god tilgang for skoleledelse
og for lokale skolemyndigheter, samtidig som det er anledning for
offentligheten til å be om å få ut enkeltresultater etter behov.
Det er stor tilslutning til denne praksisen, og det bidrar til at
de nasjonale prøvene nå avvikles på en ryddig måte uten det konfliktnivået
som en opplevde tidligere.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
kvalitetsrapporten skal omhandle læringsresultat. Det vises til
at Utdanningsdirektoratet skal komme med nærmere veiledning. I høringsnotatet
går det fram at en aktuell indikator er følgende:
"På lokalt nivå: andelen elever som presterer på laveste
nivå i lesning og regning ved de nasjonale prøvene sammenliknet
med det nasjonale gjennomsnittet."
Forslaget som fremmes er derfor noe på vei ivaretatt med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
det er Utdanningsdirektoratet som skal utarbeide ytterligere veiledning
for utarbeiding av rapporten. Disse medlemmer mener
rapportene også må inneholde en vurdering av hvordan formålsparagrafen,
hjem/skole-samarbeidet og kampen mot mobbing er fulgt opp.
Disse medlemmer mener at en gjennom en bevisstgjøring
av hjemmets rolle både hos ansatte i skolen og hos foreldrene, myndiggjøring
av alle foreldre og kunnskap om gevinsten ved et godt samarbeid
mellom hjem og skole vil kunne føre til en større grad av sosial
utjevning. Disse medlemmer mener alle foreldre kan
ha en sentral og aktiv rolle i barnas læring og mener vi må satse
enda mer på utvikling av et godt hjem/skole-samarbeid og dyktiggjøring
av alle foreldre til å støtte, motivere og oppmuntre sine barn.
Disse medlemmer har merket seg at en rapport fra
Senter for atferdsforskning nå viser en dramatisk økning i antall
mobbeofre de siste fire årene. Over 28 000 elever fra 5. til 10.
klasse blir mobbet hver uke, 10 500 flere enn i 2004. Antall barn
som selv mobber hver uke eller oftere, stiger også kraftig. Disse
medlemmer vil understreke at dette betyr flere titusener
barn som ikke blir gitt anledning til å våkne opp til skoledagen
med lyst og glede. De våkner med ubehag og kanskje redsel, de gruer
seg til skoleveien, utstøtelsen og plutselige overfall. Det er derfor
avgjørende at både Regjeringen og alle skoler igjen setter fokuset
på å bekjempe mobbing.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil understreke at det ikke har noen hensikt
å innføre en plikt til å utarbeide en rapport om tilstanden i skolene uten
at den har god kvalitet, gir en informativ og oversiktlig beskrivelse
av skolesituasjonen, at den fokuserer på skolenes resultater, og
at den er åpent tilgjengelig for alle interesserte.
Disse medlemmer viser til at dagens regjering
ønsker å hemmeligholde resultatene fra de nasjonale prøvene. Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at informasjon
om hvordan elevene presterer og hva elevene faktisk lærer på skolen
skal hemmeligholdes. Skal skolen være en lærende organisasjon, så
må man vite om sine sterke og svake sider, og man må vise vilje
til å se ubehagelige sannheter i øynene når det er nødvendig. For dagens
regjeringspartier er det tydeligvis greit at elevene går på en dårlig
skole, så lenge ingen vet det, og problemet er om offentligheten
får kjennskap til at skolen burde vært bedre. Disse medlemmer mener
åpenhet om flest mulig sider ved skolens virksomhet er viktig og
riktig, fordi kunnskap og åpen dialog er en avgjørende forutsetning
for forbedring. Uten åpenhet om skolenes resultater har skoleeierne lite
grunnlag for å føre en kvalifisert debatt om innholdet i skolene.
Det er en fare for at tilstandsrapportene lett kan få et for stort
preg av vage formuleringer og lite substansielt innhold. Disse
medlemmer mener at dersom tilstandsrapporten skal gi tilfredsstillende
informasjon for skoleeierne, så må resultatene fra de nasjonale
prøvene være en obligatorisk del av rapporten, og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at skolenes resultater
i de nasjonale prøvene skal være en obligatorisk del av den årlige
rapporten om tilstanden i grunnskolen og videregående opplæring."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II hadde kamp
mot mobbing som en av sine viktigste saker. Dette gav resultater. Disse
medlemmer viser til at det i 2005 var 30 prosent færre barn
som ble mobbet enn tre år tidligere. Det betydde at flere tusen
barn fikk sin hverdag forandret til det bedre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:97 (2008–2009)
hvor det fremmes konkrete forslag for å redusere mobbing i norsk
skole. Ett av forslagene innebærer at mobbere skal kunne tvangsflyttes
fra skolen de mobber elever på. Det vil gi elevene som blir utsatt
for mobbing, rett til å fortsatt bli på sin nærskole med sitt nettverk
og unngå tilleggsbelastningen ved å bytte skole. Forslaget har også
andre tiltak, og disse medlemmer henviser til dem.
Komiteen viser til forslag om en presisering av
minoritetsspråklige elevers rett til utvidet tid i videregående
opplæring.
Komiteen viser til at etter opplæringsloven har elever
i offentlig videregående opplæring som har rett til spesialundervisning
etter opplæringslova § 5-1, rett til inntil to år ekstra videregående
opplæring når eleven trenger det ut fra de spesielle opplæringsmålene
for den enkelte.
Komiteen mener at det er viktig å bekjempe frafallet
og sikre at så mange elever som mulig gjennomfører videregående
opplæring på normert tid. Samtidig vet vi at enkelte minoritetsspråklige
elever trenger lengre tid enn mange elever som har norsk som morsmål
eller har fått norsk gjennom hele skoleløpet. Komiteen støtter
forslaget om at det i opplæringslova § 3-1 femte ledd er behov for
å presisere at retten til videregående opplæring i inntil to år
gjelder for elever som får særskilt språkopplæring.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til kapittel
5 i proposisjonen hvor det står:
"Elevar i vidaregåande opplæring etter privatskolelova
som har rett til spesialundervisning etter privatskolelova § 3-6,
har ikkje same rett til ekstra opplæringstid som elevar i offentleg
vidaregåande opplæring."
Disse medlemmer mener at også elever med
spesialundervisning på private skoler må få mulighet til utvidet
opplæringstid og at dette må tydeliggjøres i privatskoleloven.
Komiteen viser til at forslaget om
en presisering av plikten i opplæringsloven og privatskoleloven
til å kartlegge minoritetsspråklige elevers ferdigheter i norsk
er en oppfølging av et av tiltakene i St.meld. nr. 23 (2007–2008)
Språk bygger broer, jf. Innst. S. nr. 110 (2008–2009). I meldingen
ble det pekt på den manglende eller tilfeldige kartleggingen av
minoritetsspråklige elevers ferdigheter når kommunen skal ta stilling
til om eleven har rett til særskilt språkopplæring. Komiteen merker
seg samtidig at manglende praktisering av kartlegging er urovekkende
ut fra hensynet til at elevene skal ha opplæring tilpasset sitt
nivå, og at de skal gå over til ordinær opplæring når de har fått
tilstrekkelig norskkunnskap.
Komiteen støtter på bakgrunn av dette forslaget
at plikten må være klart uttalt i opplæringsloven og privatskoleloven
og slik medføre at elevene får oppfylt sin rett i samsvar med intensjonene
i loven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
etter mange år med praktisering av læreplanen norsk som andrespråk,
er resultatet at svært mange minoritetsspråklige elever ikke har
fått lære norsk så godt som de kunne ha fått. Grunnleggende norsk
har mange steder vært en lavambisjonsplan som ikke har fungert som
en overgang til ordinær norskundervisning. I stedet har svært mange
av elevene fortsatt med denne læreplanen gjennom hele det tiårige
skoleløpet. Oslo kommune opphevet denne læreplanen for noen år siden,
og innførte én felles læreplan i norsk for alle elever. Det har
bidratt sterkt til at minoritetsspråklige elever nå har svært mye
bedre resultater i lesing og skriving enn da de hadde læreplanen
norsk som andrespråk.
Komiteen mener et nært samarbeid mellom skole
og foreldre er verdifullt og nødvendig for å skape et godt grunnlag
for læring. Komiteen viser til at mandatet for foreldreutvalget
i grunnskolen er blitt utvidet til å gjelde første året på videregående
opplæring, dette for å styrke samarbeidet mellom skolen og hjemmet. Komiteen viser
til sitt forslag i Innst. O. nr. 51 (2007–2008):
"Stortinget ber Regjeringen snarest utarbeide forslag
til bestemmelser som forplikter videregående skole til foreldresamarbeid."
Som følge av dette foreslår departementet presisering
i plikten til foreldresamarbeid. Komiteen vil understreke
at det er viktig med et godt foreldresamarbeid også i videregående
opplæring. For mange elever er det en vanskelig overgang å starte
på videregående opplæring og det er viktig at foreldrene er gode
støttespillere og rådgivere for sine barn. Skole/hjem-samarbeid
er viktig for å forebygge, redusere og forhindre frafall i videregående
opplæring.
Komiteen merker seg at flere høringsinstanser har
påpekt at foreldresamarbeid vil ha mye å si for grupper elever som
kan ha behov for ekstra konkrete tiltak i skolesituasjonen. Komiteen understreker samtidig
at godt samarbeid mellom skole og hjem er viktig for alle elevene. Komiteen støtter
Regjeringens forslag om å presisere kommunen og fylkeskommunens
plikt til å sørge for foreldresamarbeid.
Komiteen støtter presiseringen av plikten til foreldresamarbeid
i grunnskolen og videregående opplæring. Komiteen mener
det er viktig at man så snart lovendringen er vedtatt, setter i
gang arbeid med forskrift som legger føringer for hvordan samarbeidet
mellom hjem og skole skal foregå på ulike trinn i grunnutdanningen.
Komiteen er kjent med at departementet skal utarbeide
forskrift på hvordan skole/hjem-samarbeidet skal foregå på de ulike
nivåene. Komiteen understreker at forskrift skal
utarbeides i samarbeid med Foreldreutvalget for grunnopplæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
det gledelig at Regjeringen nå vil innføre en lovendring, som disse
medlemmer allerede tok til orde to år tilbake. Disse medlemmer fremmet
i sitt representantforslag om en tiltakspakke mot uro og bråk, jf.
Innst. S. nr. 135 (2007–2008), følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag for Stortinget
om at plikt til samarbeid mellom foreldre, elev og skole skal bli
en del av opplæringsloven."
Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen
nå adopterer et gammelt forslag fra Fremskrittspartiet, selv om
det har tatt tid.
Komiteen viser til at fysisk aktivitet
utenom kroppsøvingsfaget ikke er etablert i grunnskolen i dag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener innføring av to uketimer til fysisk aktivitet på barnetrinnet
utenom kroppsøvingsfaget vil gi positive effekter som bedre læringsutbytte
for elevene samtidig som det vil være et helsefremmende tiltak for
den enkelte. Flertallet mener fysisk aktivitet skal
være en del av den obligatoriske grunnskoleopplæringen og inngå
som en del av en mer helhetlig skoledag hvor en legger til rette
for mer variert og aktiv skoledag for elevene. Fysisk aktivitet
virker positivt både for psykisk og fysisk helse, for læringsmiljø og
læringsutbytte.
Flertallet viser til at fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget
ikke er etablert i grunnskolen i dag, og innføring av rett og plikt
til slik fysisk aktivitet må ha hjemmel i opplæringsloven og privatskoleloven. Flertallet støtter
på denne bakgrunn Regjeringens forslag om endringer i opplæringsloven
§ 2-3 tredje ledd og privatskoleloven § 2-3 andre ledd.
Flertallet viser til at det er utarbeidet forslag til
forskrift om fysisk aktivitet i grunnopplæringen som er sendt på
høring.
Flertallet viser til forslaget til forskrifter
om fysisk aktivitet som nå er på høring, hvor det blant annet heter:
"Det foreslås at de to timene legges på 5.-7. årstrinn,
og at aktiviteten skal foregå jevnlig gjennom hele skoleåret. Dette
innebærer at skolene ikke kan samle opp tiden til fysisk aktivitet
for å arrangere for eksempel idrettsdager, skidager eller lignende.
På den annen side kan heller ikke tiden til fysisk aktivitet deles
opp i så små økter at aktiviteten ikke er egnet til å nå sitt formål.
Timene til fysisk aktivitet innebærer en utvidelse av skoledagen
og skal ikke erstatte friminutt og lignende."
Flertallet understreker at tiden til fysisk aktivitet
ikke bør deles opp i altfor små bolker. Det vil svekke effekten
av tiltaket.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
det er lagt inn 48,4 mill. kroner til fysisk aktivitet, 47,7 mill. kroner
ble lagt inn i rammetilskuddet til kommunene og 0,7 mill. kroner
til private skoler.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at det å innføre fysisk aktivitet med svekkede
krav til kompetanse og med sterk underfinansiering er en klar nedprioritering
og nedvurdering av den utfordringen vi står overfor. Faren er at
det innføres en obligatorisk aktivitet i skolen som ikke bidrar
til å få alle elever mer aktive. Disse medlemmer tror
at vi kan komme til å se at de som allerede er aktive og som liker
aktivitet, tar mulighetene og fyller timene med fysisk aktivitet,
men at tilbudet ikke vil nå dem som i utgangspunktet er inaktive
og som ofte trenger det mest.
Disse medlemmer mener dette er en sentral utfordring
som er en del av et langsiktig forebyggende helsemessig arbeid.
Elever har forskjellige interesser og motivasjonen for å drive fysisk
aktivitet varierer sterkt. Disse medlemmer mener
derfor at det å innføre fysisk aktivitet med svekkede krav til kompetanse
i faget og uten krav til pedagogisk kompetanse er et feilsteg, og
foreslår derfor:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak der utfordringene
knyttet til inaktivitet og manglende fysisk aktivitet kartlegges
og analyseres. Denne gjennomgangen skal være utgangspunktet for
hvilke kompetansekrav som skal stilles for å lede fysisk aktivitet
og kroppsøving i skolen."
Disse medlemmer merker seg at 38 av 110 høringsinstanser
går helt eller delvis mot forslaget om å lovfeste en rett og en
plikt til fysisk aktivitet i grunnopplæringen. I likhet med disse
medlemmer deler de fleste av disse instansene intensjonen bak
forslaget, men mener at premissene som er lagt for forslaget ikke
er tilfredsstillende. Disse medlemmer registrerer
at forslaget innfører et nytt prinsipp for regulering av opplæringen
i skolen, i og med at det ikke legges opp til at aktiviteten skal
være regulert gjennom fag- og læreplan. Det skal heller ikke settes
krav til undervisningskompetanse for å lede aktiviteten, noe disse
medlemmer er svært skeptisk til.
Disse medlemmer vil på nåværende tidspunkt heller
ikke prioritere å utvide timetall i grunnskolen, all den tid vi
står overfor store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving
blant lærere. I statsbudsjettet for 2008 ble det innført fem ekstra
uketimer, og i statsbudsjettet for 2009 gikk Regjeringen inn for
to uketimer ekstra øremerket fysisk aktivitet.
Komiteens medlemmer fra Høyre er enig
i målet om mer fysisk aktivitet i skolen. Dette er en viktig del
av en utvidet skoledag. Inaktiv livsstil, fedme og utfordringer
som følger med dette, er en stor utfordring i dagens samfunn. Dette
gjelder også mange unge i grunnskolen. Disse medlemmer er
imidlertid sterkt kritiske til den måten Regjeringen vil møte disse
utfordringene. I realiteten innfører Regjeringen et nytt fag – fysisk
aktivitet – ved siden av kroppsøvingsfaget, men som skiller seg
ut ved at det ikke skal stilles kompetansekrav til dem som skal
drive aktiviteten. Disse medlemmer minner også om
at denne timeutvidelsen ble innført i statsbudsjettet for 2009 uten
den nødvendige finansieringen.
Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett
for 2009 der det foreslås 10 mill. kroner til kompetanseheving i
fysisk aktivitet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til behandlingen av statsbudsjettet for 2009, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2008–2009), og Kristelig Folkepartis omprioriteringer
av Regjeringens bevilgninger på disse områdene med kraftig satsing
på økt lærertetthet i skolen. Dette medlem foreslo
å omprioritere midlene Regjeringen ville bruke på flere timer med
500 mill. kroner til å opprette ytterligere 1 000 nye lærerstillinger
for å øke lærertettheten i skolen. I tillegg foreslo dette
medlem å bevilge 200 mill. kroner til å få andre yrkesgrupper
inn i ungdomstrinnet, som helsesøstre, rådgivere, miljøarbeidere
og lignende. Dette medlem mener dette ville gitt
en større læringseffekt enn flere timer, fordi det blant annet ville
kunne gitt mer tilpasset opplæring for den enkelte elev. Dette
medlem går på denne bakgrunn imot forslaget.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
behandlingen av statsbudsjettet for 2009, jf. Budsjett-innst. S.
nr. 12 (2008–2009), og Venstres omprioriteringer av Regjeringens
bevilgninger på disse områdene til en målrettet satsing på kompetanse
og rekruttering av lærere. Med hensyn til å øke barn og unges fysiske
aktivitet foreslo Venstre i stedet å bevilge til sammen 60 mill.
kroner til ulike friluftstiltak – bl.a. i regi av frivillige organisasjoner
– utover Regjeringens forslag. Dette medlem går på
denne bakgrunn mot forslaget.
Komiteen viser til at det i dag er
10 skoler for funksjonshemmede som er godkjent etter den tidligere
privatskoleloven og som nå faller inn under gjeldende privatskolelov
§ 2-1 andre ledd bokstav f. Komiteen mener at disse
skolene som hovedregel ikke skal kunne kreve skolepenger, men støtter
Regjeringens forslag om at skolene i særskilte tilfeller kan få
dispensasjon til dette. Komiteen støtter også Regjeringens
forslag om en forskriftshjemmel i loven for å gi nærmere bestemmelser
om tilskuddsordningen for private skoler for funksjonshemmede. Komiteen viser
til at privatskoleloven fortsatt skal ha hjemmel til å godkjenne
nye private skoler for funksjonshemmede. Det er ingen rett til slik
godkjenning. Komiteen viser videre til at det også
vil være mulighet til å godkjenne driftsendringer slik som å kunne
utvide elevtallet og å endre utdanningsprogram. Det er ingen rett
til å få godkjent driftsendringer.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Komiteen viser til at mange av skolene for funksjonshemmede
gir unike tilbud som bygger på spesiell kompetanse utviklet over
år, noen av skolene driver også utdanning for voksne uten rett.
Tilbudet ved disse skolene finnes ofte ikke ved de offentlige skolene. Komiteen vil
understreke verdien i å opprettholde skoler som kan sikre barn og
voksne med et særskilt behov for tilrettelagt opplæring et tilbud,
og at det er etablert en rekke private tilbud som har lyktes godt
overfor denne målgruppen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til Innst. O. nr. 88 (2006–2007), der det heter:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser det som
positivt at disse skolene vil få et tydeligere godkjenningsgrunnlag."
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
hjemmelen for å få dekket husleieutgifter ikke ble ført videre i forbindelse
med behandlingen av Ot.prp. nr. 33 (2002–2003). Tilskudd til dekning
av husleie for disse skolene er likevel ført videre på samme nivå
som i 2003, noe som innebærer at skolene i dag kompenseres for deler
av dagens husleieutgifter. Dette flertallet har
merket seg at lovforslaget om å kunne gi dispensasjon i særskilte
tilfeller til å kunne kreve skolepenger, er fremmet for å gi skolene
en mulighet til å få bidrag til å dekke opp et eventuelt avvik mellom
husleietilskuddet på 2003-nivået og dagens husleieutgifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er urimelig
at funksjonshemmede elever/deres foresatte i særskilte tilrettelagte
privatskoler skal pålegges å finansiere investeringsutgifter i disse
skolene. Det er i dag en usikkerhet rundt tilskuddsordningen, og disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at særskilt tilrettelagte
skoler for funksjonshemmede kan søke departementet om husleiegodtgjørelse."
Komiteen viser til at ansvaret for
opplæring i barneverns- og helseinstitusjoner ble overført fra kommunene
til fylkeskommune med virkning fra 1. januar 2007 uten at det samtidig
ble gjort noen omfordeling mellom fylkeskommunene. Enkelte fylkeskommuner
har som en konsekvens av dette fått en merkostnad i forhold til
andre fylker, etter som ansvaret for opplæringa ble endret fra hjemfylke
til institusjonsfylke. Komiteen merker seg at det
på denne bakgrunn er behov for en rimeligere fordeling av de økonomiske
kostnadene som knytter seg til opplæring av pasienter i institusjoner
som tilbyr tverrfaglig, spesialisert behandling av rusmiddelavhengige
og pasienter i institusjoner innen psykisk helsevern. Komiteen slutter
seg derfor til Regjeringens forslag om at institusjonsfylket skal
ha rett til å kreve refusjon for utgifter knyttet til opplæring
fra andre fylker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sitt primære standpunkt om at staten skal overta finansieringen
fra grunnopplæringen, jf. Dokument nr. 8:98 (2008–2009). Disse
medlemmer mener hele problemet med kostnadsfordeling mellom
fylkeskommunene i forhold til opplæring i institusjon ville løst
seg om staten hadde overtatt finansieringen og finansiert plassene
via stykkpris.
Komiteen registrerer at departementet
ikke fremmer lovendringsforslag.
Komiteen ber Regjeringen om å gjennomgå finansieringen
til toppidrettsgymnasene i St.prp. nr. 1 (2009–2010).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
landslinjene er fylkeskommunale og får tilskudd fra staten. Statstilskuddet
til landslinjer utbetales til fylkeskommunen, og tilskuddet fra
staten er ikke alltid 100 pst. dekkende for utgiftene ved landslinjer,
noe som medfører en fylkeskommunal egenandel. Flertallet viser
til at skoler med landslinjer har ofte ordinære tilbud i tillegg
til landslinjene, og det må antas at fylkeskommunene ikke alltid
skiller mellom midler til landslinjer og midler til ordinære linjer
når de tildeler midler til slike skoler.
Flertallet mener det ikke er grunnlag for å påstå
at Regjeringen driver en negativ forskjellsbehandling av de private
skolene i forhold til det offentlige. Som følge av toppidrettstilskuddet
får Wang og NTG i dag mer penger enn andre private skoler. Flertallet viser
til at den forrige regjeringen ikke gjorde endringer i fordelingen
av toppidrettstilskuddet, eller i antallet plasser med dette tilskuddet. Flertallet ber
Regjeringen vurdere hva som er et rimelig nivå på antall elevplasser
som skal få tildelt toppidrettstilskudd.
Flertallet understreker at det er kontroll på
tilskuddet som utbetales til fylkeskommunene for landslinjer, men
siden det ikke finnes regnskapstall på skolenivå, kun for fylkeskommunene,
har ikke Kunnskapsdepartementet tall for hva skolene får i samlet
tilskudd fra staten og fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at skoler
med særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med
toppidrett får tilskudd etter privatskoleloven. Etter privatskoleloven
§ 6-1 skal det offentlige tilskuddet beregnes med utgangspunkt i
gjennomsnittelig driftsutgifter per elev i den offentlige skole
på de ulike utdanningsprogram i videregående opplæring, hvor skolene
får 85 pst. av dette beregningsgrunnlaget. Tilskuddsatsen var for
2008 på 78 817 kroner for de elevene som følger særskilt tilrettelagt
videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett. Et særlig toppidrettstilskudd
ble innført ved budsjettvedtak første gang i 1999. I St.prp. nr.
1 (2008–2009) kap. 228 post 79 er dette beskrevet, og det fremgår der
at satsen for 2009 er på ca. 17 700 kroner pr. elev.
Disse medlemmer vil understreke at som følge av
Regjeringens underfinansiering av Norges Toppidrettsgymnas (NTG)
og WANG Toppidrett er disse institusjonene nå i en meget vanskelig
økonomisk situasjon, og det er fare for at de må redusere sitt tilbud
skoleåret 2009/2010. NTG, WANG og disse medlemmer har gjentatte
ganger tatt opp problemstillingen knyttet til underfinansiering
av deres skoletilbud sammenlignet med støtten til offentlige tilbud. Skolene
får toppidrettstilskudd til bare 810 av totalt 1 380 elever. De
statlige landslinjene for idrett får et tilskudd på minimum 60 000
kroner pr. plass, og i tillegg får de tilskudd fra fylkeskommunene.
Eksempelvis får skigymnaset på Hovden i Aust-Agder dekket ordinære
kostnader for idrettsfag på 92 700 kroner pr. elev, og de får dermed
et samlet tilskudd på 152 700 kroner pr. elev. Dagens regjering
driver en tydelig forskjellsbehandling av offentlige og private tilbud,
og det er uforståelig at NTG og WANG bare får tilskudd til deler
av deres godkjente elevplasser.
Disse medlemmer viser til at departementet i høringsbrevet
til Ot.prp. nr. 55 (2008–2009) foreslo at skoler med særskilt tilrettelagt
videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett skulle få anledning
til å ta høyere egenandeler for å finansiere undervisningen. Departementet
skriver i proposisjonen at "målsetjinga med høringsforslaget var
å løyse problemet med å ha midlar nok til å gjennomføre det kvalitativt
gode tilbodet som er føresetnaden når det gjeld toppidrett". Med
dette utsagnet erkjenner departementet at skolene med særskilt tilrettelagt
videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett er underfinansierte.
Disse medlemmer mener det er urovekkende at departementet
ikke har oversikt over størrelsen på tilskuddene skoler i dag får
fra det offentlige. I et svar datert 24. februar 2009 til stortingsrepresentant Gunnar
Gundersen skriver kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell følgende:
"Kunnskapsdepartementet er ikke kjent med fylkeskommunenes
prioriteringer på skolenivå, og kan derfor ikke tallfeste hva en
landslinje evt. får fra fylkeskommunen i tillegg til det øremerkede
statstilskuddet."
Disse medlemmer mener departementet bør ha bedre
oversikt over støtten til landslinjene, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest utarbeide en oversikt over
hvilke tilskudd landslinjene får fra det offentlige, både staten,
fylkeskommunene og kommunene."
Disse medlemmer merker seg at departementet vil
foreta en samlet gjennomgang med henblikk på å legge om støtteordningen
i 2010-budsjettet. Disse medlemmer mener det haster
med en slik gjennomgang, og vil også understreke at en slik gjennomgang
må ta sikte på å sørge for samsvar mellom antall godkjente plasser
og plasser som får særskilt tilskudd. Uten samsvar mellom antall
godkjente plasser og plasser som særskilt tilskudd frykter disse
medlemmer at det vil finne sted en betydelig innskrenkning
av muligheten til å opprettholde slike tilbud flere steder i landet,
og at dagens tilbud faktisk kan bli redusert.
Disse medlemmer har tidligere foreslått at offentlige
og private tilbydere innen toppidrett skal sikres likebehandling
i forhold til støttenivå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er skuffet over at Regjeringen ikke åpner
opp for at skolene som driver med toppidrett skal kunne ta mer skolepenger
for å dekke høye utgifter knyttet til toppidrettstilbudet, og
viser til den økonomiske klemme mange av disse skolene befinner
seg i. Disse medlemmer mener imidlertid at det beste
virkemiddelet for å sikre disse skolenes videre virke ville vært
å gjøre noe med finansieringsordningene for privatskoler, og da
særskilt for skoler som tilbyr videregående opplæring i kombinasjon
med toppidrett.
Disse medlemmer vil blant annet vise til at NTG
Tromsø ikke får toppidrettstilskudd for sine elever, og en slik
praksis er konkurransevridende.
Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag slik at alle private
skoler som tilbyr videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett,
blir likebehandlet økonomisk i forhold til offentlige skoler med tilsvarende
tilskudd."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at Fremskrittspartiet en rekke ganger har foreslått at
private skoler skal få samme tilskudd som de offentlige, og senest
i det alternative budsjettet for 2009 så ble det foreslått å sette
av midler til en slik opptrapping. Disse medlemmer vil
også vise til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett
for 2009 foreslo å utvide toppidrettstilskuddet slik at dette kan
gis til flere skoler. Disse medlemmer mener det i
dag er en diskriminering overfor enkelte skoler, siden dette tilskuddet
i dag kun gis for 810 elevplasser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
kommunene har en lovpålagt plikt til å holde elevene med gratis frukt
og grønnsaker i skoletiden. Ordningen gjelder alle elevene der det
er ungdomstrinn (8.–10. trinn) og kombinerte skoler (1.–10. trinn).
Det er bevilget ekstra midler til kommunene som skal brukes til
frukt og grønt i skolen. Flertallet mener det er
viktig å sikre at kommunene følger opp ordningen med frukt og grønt. Flertallet viser
til at dette er et viktig tiltak som kan bidra til gode kostholdsvaner
hos barn og unge, og legge grunnlag for mer læring siden kosthold
og næringsinntak påvirker konsentrasjon og forutsetninger for god
læring.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre har mottatt utallige henvendelser om at lovfestingen
av frukt og grønt var en feilvurdering, og at ordningen ikke fungerer
etter hensikten. Skolene rapporterer om et stort merarbeid knyttet
til ordningen for både lærere og renholdere, og store mengder frukt
og grønnsaker kastes. Mange kommuner ønsker å prioritere innhold og
kunnskap i skolen, fremfor en ordning med gratis frukt og grønt
til elevene, og det er beklagelig at dagens regjering ikke vil gi
kommunene denne friheten. Det er ingen uenighet om at god læring
og god ernæring henger sammen, men skolene bør bruke sine ressurser
på flere lærere og andre dokumenterte kvalitative tiltak for å bedre
undervisningen. Mat i skolen bør fortsatt være et foreldreansvar.
Disse medlemmer stemte mot lovfesting av skoleeiers
plikt til å tilby elevene frukt og grønt i forbindelse med behandlingen
av Ot.prp. nr. 40 (2007–2008), jf. Innst. O. nr. 51 (2007–2008).
Det er galt å pålegge kommunene å bruke flere hundre millioner kroner
på epler til elevene fremfor å bedre læringsinnholdet i skolen.
I dag vil en kommune som prioriterer å ansette en ny lærer på bekostning
av frukt til elevene bryte opplæringsloven, noe som er helt urimelig.
Flere undersøkelser har dokumentert at det er nødvendig med et større
læringstrykk i den norske skolen, og i en slik situasjon er det
uforståelig for disse medlemmer at Regjeringen tvinger
norske kommuner til å bruke betydelige ressurser på en slik ordning.
Det er dessverre et faktum at dagens regjering ikke evner å prioritere
skolens viktigste oppgave, nemlig et godt undervisningstilbud. Regjeringen velger
heller å bruke store økonomiske midler på en ordning som ikke har
noen dokumentert effekt.
Disse medlemmer vil prioritere å bruke ressursene
på Kunnskapsløftet, på flere lærere, bedre skolemateriell, mer leksehjelp
og andre kvalitative tiltak for å bedre læringsinnholdet for elevene,
og mener hver enkelt kommune skal ha den samme friheten.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"Opplæringsloven § 13-5 og privatskoleloven § 7-1 bokstav c oppheves."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen nekter halve elevmassen i grunnskolen tilgang
til ordningen med frukt og grønt, gjennom å gjøre forskriften gjeldende
bare for de elevene som går i ungdomsskolene eller i 1–10-skoler. Disse
medlemmer mener dette er en uholdbar forskjellsbehandling
og viser til at opplæringsloven på dette punkt bør endres for å
sikre alle elever i grunnskolen de samme rettighetene.
Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende
forslag:
"Opplæringsloven § 13-5 første ledd nytt siste punktum skal lyde:
Forskriften skal sikre lik rett til frukt og grønt for alle elever
i grunnskolen."
Og følgende forslag:
"Privatskoleloven § 7-1 bokstav c nytt siste punktum skal lyde:
Forskriften skal sikre lik rett til frukt og grønt for alle elever
i grunnskolen."