4.1 Sammendrag

Utstedere (med Norge som hjemstat) av omsettelige verdipapirer som er notert på regulert marked i EØS, skal avlegge konsernregnskap i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS), jf. regnskapsloven § 3-9 første ledd. Andre noterte utstedere kan velge å avlegge regnskap etter IFRS eller etter de ordinære reglene i regnskapsloven (heretter omtalt som norske regnskapsstandarder), jf. regnskapsloven § 3-9 fjerde ledd. I et høringsnotat utarbeidet av Kredittilsynet 11. desember 2007 ble det reist spørsmål om IFRS bør gjelde som pliktig regnskapsspråk også for sistnevnte gruppe foretak. Det følger av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 5a) at medlemslandene kan velge om de ønsker å pålegge noterte selskaper, som ikke avlegger konsernregnskap, å utarbeide selskapsregnskapet etter IFRS.

Noterte utstedere hjemmehørende i EØS som avlegger konsernregnskap, skal benytte IFRS som regnskapsspråk i konsernregnskapet. Det er opp til den enkelte hjemstat å bestemme om disse skal tillates, pålegges eller forbys å bruke IFRS i selskapsregnskapet. Noterte utstedere hjemmehørende i EØS som ikke avlegger konsernregnskap skal avlegge selskapsregnskap i henhold til nasjonale regler i den EØS-stat foretaket er regulert. Etter IFRS-forordningen kan nasjonale regler tillate og/eller påby nasjonale regnskapsstandarder eller IFRS. Som nevnt i avsnittet over, skal noterte konsern med Norge som hjemstat avlegge konsernregnskap i henhold til IFRS, jf. regnskapsloven § 3-9 første ledd. Noterte utstedere som bare avlegger selskapsregnskap kan velge om de vil bruke IFRS eller norske regnskapsstandarder, jf. regnskapsloven § 3-9 fjerde ledd (det tosporede systemet). Med unntak av forsikringsselskaper kan alle noterte utstedere bruke IFRS i selskapsregnskapet.

Viktige forutsetninger for velfungerende kapitalmarkeder er etter departementets oppfatning regnskaper av høy kvalitet og med god sammenlignbarhet. Dette vil gjelde uavhengig av om det utstedes egenkapital- eller renteinstrumenter. Departementet er enig med Kredittilsynet i at det må være et mål å sikre en best mulig finansiell informasjon om noterte utstedere, også i hele EØS, og gjøre regnskapstallene sammenlignbare over landegrensene. I den grad det er relevant å gi samme regler for flere grupper utstedere synes det etter departementets oppfatning nærliggende å sammenligne med andre noterte utstedere – dvs. noterte konsern som er underlagt IFRS-plikt. Dette taler etter departementets syn for at reglene er like for alle noterte utsteder med Norge som hjemstat. Ved å utvide IFRS-plikten slik Kredittilsynet foreslår, til å gjelde for alle utstedere med Norge som hjemstat notert på regulert marked, vil en bedre sammenlignbarheten av regnskapene til norske utstedere, både nasjonalt og i forhold til utenlandske selskaper som fører regnskapet etter IFRS.

Antallet utstedere (utstedere av offentlig omsatte verdipapirer notert på regulert marked i EØS med Norge som hjemstat som ikke har konsernregnskapsplikt) som bruker norske regnskapsstandarder er begrenset, og de utgjør en forholdsvis liten andel av det samlede antall utstedere. Det kan da stilles spørsmål om nytten forsvarer kostnadene av fortsatt å utvikle nye regnskapsstandarder som bare vil gjelde for en begrenset krets av foretak. Forslaget om at det innføres IFRS-plikt for alle utstedere, vil etter departementets syn medføre at det ikke er behov for å utvikle og vedlikeholde egne standarder under Norsk Regnskapsstiftelse for noterte utstedere, og vil således isolert sett redusere ressursbruken med hensyn til standardsetting og vedlikehold av standarder i Norge.

Departementet foreslår at det innføres IFRS-plikt for regnskapspliktige som omfattes av forordningen (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, men som ikke har konsernregnskapsplikt etter IFRS. Departementet legger til grunn at en omlegging fra norsk regnskapsstandard til IFRS kan medføre økt ressursbruk for utstederforetakene. Departementet legger videre til grunn at utstederforetakene bør gis en rimelig tid til å forberede og å innrette seg etter omleggingen, jf. DnRs og Sparebankforeningens høringsmerknader på dette punkt. Departementet foreslår at loven skal gjelde for regnskapsår som begynner 1. januar 2011 eller senere. Det vises til forslag til § 3-9 tredje ledd nytt annet punktum i regnskapsloven.

Lovforslaget vil medføre økt ressursbruk i forbindelse med regnskapsavleggelse for de foretakene det gjelder. Departementet antar at lovforslaget ikke vil medføre økt ressursbehov for Kredittilsynet.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.