Til Odelstinget
Departementet legger i proposisjonen fram forslag til ny lov
om voksenopplæring. Loven skal erstatte gjeldende lov fra 1976.
Etter forslaget skal den nye loven omfatte studieforbund, frittstående
fjernundervisningsinstitusjoner (nettskoler) og enkelte av de skolene
som idag er regulert i kapittel 6A i privatskoleloven. Loven vil
også omfatte nye skoler som blir godkjent etter den nye lovens kapittel
4. Etter en samlet vurdering foreslår departementet ikke å innlemme
folkehøyskolene i lovforslaget.
Proposisjonen bygger på Tron-utvalgets innstilling NOU 2007:11
"Studieforbund – læring for livet", som blant annet anbefalte en
ny lov til å regulere en mer samlet sektor for frivillig, fortjenestefri
opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet.
Departementet viser til at regler om godkjenning av tilskuddsberettigede
opplysningsorganisasjoner ble innført i voksenopplæringsloven av
1976. I dag er det 20 offentlig godkjente studieforbund, med rundt 440
medlemsorganisasjoner, og 12 offentlig godkjente fjernundervisningsinstitusjoner.
Voksenopplæringsloven var den første i sitt slag. Siden har det vært
store endringer på utdannings- og opplæringsfeltet. Lovens virkeområde
er blitt betydelig redusert. Oppgaver er overført til andre lover.
I 1998 erstattet opplæringsloven en del av voksenopplæringslovens bestemmelser
om grunn- og videregående opplæring for voksne. Departementet anfører
at gjeldende lov har få gjenstående aktive bestemmelser og i dag
primært er en tilskuddslov som regulerer organisasjonsstrukturen
i studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner.
Departementet mener forslaget til ny voksenopplæringslov vil
gi studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner
en bedre og mer tidsmessig ramme for virksomheten. Samtidig vil
den nye loven gjøre det enklere for både brukere og offentlige myndigheter
å forholde seg til tilbydere av opplæring ved siden av det formelle
utdanningssystemet, hovedsakelig knyttet til frivillig sektor.
Departementet vil senere sende på høring forslag til forskrift
i medhold av bestemmelsene om studieforbund og nettskoler. Denne
forskriften vil erstatte dagens ni forskrifter til gjeldende voksenopplæringslov.
Tilsvarende vil det senere bli høring om forslag til forskrift for
skolene under kapittel 4. Det er departementets siktemål å skape
et mer oversiktelig og lettere tilgjengelig regelverk på dette feltet.
Departementet viser til at kapittel 6A i privatskoleloven regulerer
videregående skoler som gir yrkesrettet opplæring som ikke blir
gitt ved videregående offentlige skoler. Enkelte av skolene tilbyr
yrkesrettet opplæring på videregående skoles nivå. Men det er også
en del kapittel 6A-skoler som reelt sett befinner seg over videregående
skoles nivå, dvs. på dagens fagskolenivå. Ved behandlingen av Ot.prp.
nr. 37 (2006–2007) ble det gjennomført en opprydning i forholdet
mellom privatskoleloven og fagskoleloven og kapittel 6A i privatskoleloven
vedtatt opphevet fra 1. juli 2010. Innen denne dato må de skolene
som er godkjent etter kapittel 6A, innrette seg enten etter vilkårene
i fagskoleloven eller de ordinære vilkårene i privatskoleloven.
Skolene skal få beholde like gode rammebetingelser i de lover de
kommer inn under, jf. Innst. O. nr. 88 (2006–2007). Departementet
har i tråd med denne innstillingen vurdert nærmere hvilken lovmessig
ramme som vil sikre disse skolene uendrede rammevilkår også etter
at kapittel 6A er opphevet.
Departementet foreslår at de skoler som ikke har innrettet seg
etter fagskoleloven eller privatskoleloven innen 1. juli 2010, reguleres
i et eget kapittel 4 i ny voksenopplæringslov. Departementet foreslår
at de aktuelle skolene får beholde like gode rammebetingelser i
ny lov, og at de beholder mulighet for framtidig tilskudd for faktiske
elever begrenset til det elevtallet de i dag har godkjenning for.
Etter forslaget vil det også være hjemmel for godkjenning av nye skoler
etter kapittel 4 i ny lov.
Når det gjelder støtte fra Statens lånekasse for utdanning, er
det ikke departementets intensjon at lovforslaget skal føre til
endringer når det gjelder rett til utdanningsstøtte for elever og
deltakere ved skoler og virksomheter som omfattes av lovforslaget.
Departementet tar sikte på å følge dette opp med nødvendige tekniske
endringer i tildelingsforskriften til utdanningsstøtteloven.
Departementets forslag til endringer i de juridiske og økonomiske
rammevilkårene for studieforbund og nettskoler kan gjennomføres
innenfor nåværende budsjettramme. Når det gjelder skoler under foreslått kapittel
4, følger det av forslaget til § 17 at departementet etter en samlet
vurdering kan godkjenne nye skoler. Dette er imidlertid ikke noen
rettighetsbestemmelse. Ved vurderingen av om godkjenning skal gis,
kan departementet bl.a. legge vekt på hva det er budsjettmessig
rom for.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy
de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon
Jæger Gåsvatn og Åse Michaelsen, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen
Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen
og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet,
Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til
forslag om ny lov om voksenopplæring.
Komiteen ser behovet for en ny lov og er tilfreds
med at den nye loven skal omfatte studieforbund, nettskoler (frittstående
fjernundervisningsinstitusjoner) og enkelte av de skolene som i
dag er regulert i kapittel 6A i privatskoleloven, samt nye skoler
som blir godkjent etter ny lovs kapittel 4.
Komiteen er tilfreds med at Tronutvalgets utredning
NOU 2007:11 "Studieforbund – læring for livet" blir godt fulgt opp
i det nye lovforslaget. Denne utredningen slår fast at studieforbundene
er sentrale aktører når det gjelder å gjøre tredje sektor som læringsarena
tilgjengelig for alle. Gjennom dette bidrar man til kunnskap, demokrati
og deltakelse.
Komiteen viser til at det er mange aktører som bidrar
til å nå viktige kunnskapsmål i arbeids- og samfunnsliv lokalt,
regionalt og sentralt.
Komiteen mener at de offentlig godkjente studieforbundene
og nettskolene kjennetegnes ved at de har stor innsikt i læringsformer
for voksne, voksnes kompetansebehov og den enkeltes behov for fleksibilitet.
Deres tilstedeværelse i lokalsamfunn over hele landet, samt den
fleksible strukturen, gjør det mulig å endre kurstilbudene når etterspørselen
hos den enkelte, i arbeidsmarkedet og i samfunnet forøvrig endrer seg.
Disse aktørene spiller med andre ord en viktig rolle som supplement
og alternativ til det formelle utdanningssystemet.
Komiteen mener det er viktig at man kontinuerlig
har fokus på livslang læring. Imidlertid er behovet for satsing
på kompetanseutvikling enda større i en tid med finanskrise og økende
arbeidsledighet. Økt arbeidsledighet gir økt behov for kurstilbud
i hele landet. Komiteen er derfor positiv til at
det nå utformes et oppdatert og fleksibelt lovverk.
Komiteen merker seg at lovforslaget er et resultat
av en grundig prosess hvor departementet har vært imøtekommende
overfor høringsinstansene. Komiteen er av den oppfatning
at forslaget til ny lov om voksenopplæring vil være et godt virkemiddel
for å øke kompetansen hos voksne.
Komiteen har merket seg at gjeldende rett som gir
studieforbundenes anledning til gratis bruk av undervisningslokaler
videreføres. Komiteen gir sin tilslutning til det
prinsippet.
Komiteen har merket seg at § 24 i gjeldende voksenopplæringslov
ikke er foreslått videreført. Komiteen forutsetter
at studieforbund som tilrettelegger for personer med funksjonshemninger
fortsatt sikres tilfredsstillende økonomi til tilrettelegging gjennom
det nye tilretteleggingstilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil bemerke at departementet legger
opp til en utstrakt forskriftsfesting av sentrale bestemmelser.
Det er ikke uproblematisk at store deler av rammeverket rundt voksenopplæring
skal unntas behandling i Stortinget. Disse medlemmer vil
henstille til departementet å sørge for at sentrale aktører på voksenopplæringsfeltet
får mulighet til å være involvert i utarbeidelsen av forskriftene.
Disse medlemmer viser til at lovforslaget ikke
legger opp til en rett til godkjenning eller rett til tilskudd.
Dersom et studieforbund fyller vilkårene for godkjenning i § 5,
kan godkjenning likevel nektes. Dersom godkjenning gis etter § 5,
innebærer det ingen rett til tilskudd etter § 6. Disse medlemmer vil
peke på at en slik praksis er uheldig og kan skape en uforutsigbar
situasjon for studieforbundene. Dersom vilkårene i § 5 er oppfylt,
bør godkjenning gis. Godkjente studieforbund bør også ha rett til
tilskudd.
Disse medlemmer viser til at prinsippet om at
studieforbundene kan disponere gratis undervisningslokaler foreslås
videreført i § 7. Disse medlemmer støtter dette,
men ber samtidig departementet i forbindelse med forskriftsarbeidet
legge til grunn en praktisering av bestemmelsen som sikrer fleksibilitet.
Studieforbundene er avhengige av å kunne tilby kurs blant annet
på kveldstid og i helger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at KS og flere andre høringsinstanser
tar til orde for at det må være anledning til å ta betalt for utgifter
til blant annet lys, varme, renhold, vaktmestertjenester og bruk
av IKT-utstyr. Disse medlemmer forutsetter at departementet
ser på denne problematikken ved utarbeidelse av nødvendige forskrifter,
med et spesielt fokus på de tidsrom det offentlige ikke selv har
sin hovedaktivitet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til forslag i NOU 2007:11 om en kulturpott
til fordeling blant studieforbundene. Disse medlemmer mener,
i tråd med Tron-utvalgets anbefalinger, at en slik tilskuddsordning
kan rettes mot læring i friere former og mot alle former for kulturlæring.
Ved at den er knyttet til studieforbundene, framheves læringsperspektivet
og verdien av å bygge kulturell kompetanse i befolkningen. Disse
medlemmer mener en slik tilskuddsordning vil kunne fange
opp andre aktiviteter og opplæringsrelaterte tiltak som ikke omfattes
av dagens ordninger. Disse medlemmer forutsetter
friske midler til en eventuell kulturpott, i tråd med Tron-utvalgets
anbefalinger.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette en kulturpott til fordeling
blant studieforbundene for å stimulere til opplæringsrelaterte tiltak
innen kulturfeltet som ikke omfattes av dagens ordninger."
Komiteen viser til den viktige funksjonen
de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene (nettskolene) har.
De er av stor betydning for en stadig større del av den kompetansehevingen
som skjer. Komiteen vil peke på at nettskolenes hovedoppgave
er å tilby kompetansegivende opplæring til voksne på alle utdanningsnivåer.
Særlig viktig er det at nettskolene har en fleksibilitet i studietilbudet
som gjør det mulig å gi utdanningstilbud som både i innhold og tid
svarer på samfunnets behov. Men det er også av stor betydning at
nettbaserte tilbud gjør det mulig for flere å ta utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
at tilskuddet til nettskolene også kan omfatte prisreduserende tiltak.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, vil understreke at det er viktig og positivt
at studieforbund har en regional forankring, jf. § 5 d i lovforslaget. Flertallet mener
derfor at det er viktig at kommunenes og fylkeskommunenes rolle
videreføres i den nye loven.
Flertallet vil derfor føye til et nytt femte og dermed
siste ledd i § 6.
"Kommuner og fylkeskommuner kan gi tilskudd til studieforbund
ut fra kommunale og fylkeskommunale planer."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til departementets vurdering om at det ikke er hensiktsmessig
å foreslå lovbestemmelser som forplikter kommunen eller fylkeskommunen
til å yte tilskudd til studieforbund eller å ha noen lovfestet rolle
i tilskuddsforvaltningen.
Komiteen registrerer at noen av de
såkalte 6A-skolene som ikke finner sin plass innenfor fagskoleloven
eller privatskoleloven, reguleres i kapittel 4 i ny lov om voksenopplæring,
og at det vil være hjemmel for godkjenning av nye skoler etter det
samme kapitlet.
Komiteen mener at det ved godkjenning av skolens
læreplaner er viktig at det blir gjort etter kriterier der den enkelte
skoles særpreg og verdigrunnlag får komme til orde. Komiteen mener
skolens læreplaner skal realisere formålsparagrafen i loven, utformes
i henhold til den enkelte skoles egenart og verdigrunnlag og være
på nivå over grunnskoleopplæring.
Komiteen viser til at normalsatsen
for tilskudd skal fastsettes slik at de følger visse programområder i
videregående opplæring, for eksempel studieforberedende og musikkutdanning
i VGO.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at departementet
henviser til Ot. prp. nr. 64 (2003–2004) om godkjenning av 6A-skoler. Disse
medlemmer forutsetter at skoler gis godkjenning når det
søkes innenfor de fastlagte kriterier her og øvrige krav i loven.
Departementet skal likevel vurdere seriøsiteten til søkeren. Disse
medlemmer har merket seg at det er lovens mening å legge
til rette for alternative skoler. Disse medlemmer mener
at et nei til en søknad ikke kan begrunnes med budsjettsituasjonen. Disse medlemmer mener
også at det skal foretas rask behandling når en godkjent skole søker
om utvidelse.
Komiteen er enig i at skolene ikke
skal kunne sette ut hele lærervirksomheten, men mener samtidig at
skoler må kunne kjøpe opplæringstjenester til mindre undervisningsoppdrag
som skolen ikke har i sin faste lærerportefølje. Komiteen viser
til at mange av disse skolene er svært små og har en del små spesialiserte
fag hvor de er avhengige av å kjøpe opplæringstjenester som en mindre
del av de totale læringsaktivitetene. Det varierer fra år til år
hvilke lærerkrefter som kreves, og noen har kontakt med selvstendig næringsdrivende/enkeltmannsforetak,
musikere eller andre skoler som kan betjene slike fagområder. Komiteen mener
loven må gi rom for i begrenset omfang å kunne kjøpe opplæringstjenester.
Det kan blant annet dreie seg om å hente inn spesialister og fagfolk
i mindre stillingsbrøker i kortere perioder på spesielle områder.
Departementet fastsetter dette gjennom forskrift.
Komiteen foreslår derfor at § 17 fjerde ledd skal
erstattes med følgende:
"Departementet kan gi forskrift om kjøp av opplæringstjenester."
Komiteen mener skolenes ulike preg
bør anerkjennes og avspeiles i loven. Komiteen ser
det derfor som viktig at skolene selv får rett til å definere sitt
eget verdigrunnlag og mener at dette bør legges inn i § 18. Et slikt
definert verdigrunnlag må også få konsekvenser for skolenes drift,
ansettelser og utforming av læreplaner.
Komiteen foreslår at § 18 første ledd nytt fjerde
punktum skal lyde:
"Skolen definerer selv sitt eget faglige og/eller verdimessige
grunnlag."
Komiteen viser til at skolene § 23
fjerde ledd ikke kan kreve noen form for betaling utover 25 pst. elevpenger. Komiteen vil
understreke at elevene i disse skolene ikke er elever i grunnopplæringen. Komiteen mener
derfor det ikke er naturlig at skolene skal være bundet av gratisprinsippet
selv om de er bundet av nonprofitt-regler. Komiteen mener skolene
kan kreve betaling av elevene for studieturer og utgifter til prosjekter
som inngår i opplæringen og som er gjort kjent for søkerne til skolen
på forhånd.
Komiteen viser til at det i proposisjonen henvises
til at dette skal omtales i en forskrift, og at § 23 siste ledd
endres i tråd med dette. Dette er imidlertid ikke gjentatt i merknadene
til de enkelte paragrafer og hjemmel til forskrift er ikke foreslått
inntatt i selve lovforslaget.
Komiteen foreslår på denne bakgrunn et tillegg
i § 23 siste ledd, som da skal lyde:
"Skolene kan pålegge elevene å holde seg med undervisningsmateriell
og utstyr til eget bruk som opplæringen til normalt gjør det nødvendig
å ha, og de kan kreve betaling fra elevene for utgifter til å kopiere
slikt materiell. Skolene kan ikke kreve noen form for betaling for
opplæringen fra elever utover det som følger av denne bestemmelsen
eller forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen. Departementet
gir nærmere forskrift om adgangen til å ta betaling for opplæringen."
Komiteen viser til at det i privatskoleloven
heter at "dersom en skole har færre enn 15 elever de siste tre år
i sammenheng betyr det at godkjenningen faller bort". Komiteen mener
15 elever i en grunnskole med flere årsnivåer er forståelig, men
at de fleste av disse skolene er ettårige og 15 elever vil bety
en stor innstramming. Komiteen mener derfor det bør
settes en grense på 10 elever i de siste 3 år i sammenheng.
Komiteen foreslår på denne bakgrunn en tilføyelse
i § 24 andre bestemmelse første strekpunkt:
"§ 24 første strekpunkt skal lyde:
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
i proposisjonen henvises til privatskoleloven § 2-2 om blant annet annen
virksomhet og minste elevtall ved godkjenning.
Disse medlemmer viser til at annen virksomhet
i utgangspunktet ikke er tillatt i privatskoleloven. Det er likevel
tillatt med noen faste unntak som blant annet internat og etter
særskilt søknad "virksomhet som utgjør en mindre del av virksomheten". Disse
medlemmer mener det er hensiktsmessig ut fra flere hensyn
å utnytte de ressurser skolene rår over, på en best mulig måte.
Dette gjelder eiendom og bygninger, men også kunnskap og ferdigheter. Disse
medlemmer mener det bør gis et fast unntak med mulighet
for å ha korte kurs som en lovlig virksomhet i skolen og utleie
av skolens lokaler/internat uten å skille det ut fra rettssubjektet,
uten statstilskudd og med eget kostnadssted.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Stortinget ber Regjeringen opprette en kulturpott til fordeling
blant studieforbundene for å stimulere til opplæringsrelaterte tiltak
innen kulturfeltet som ikke omfattes av dagens ordninger.
Komiteen har for øvrig ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om voksenopplæring (voksenopplæringsloven)
Kapittel 1. Formål og virkeområde
§ 1 Formål
Formålet med denne loven er å fremme livslang læring ved
å legge til rette for organiserte læringsaktiviteter ved siden av
det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon
og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes
utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet.
§ 2 Virkeområde
Loven gjelder godkjenning for statstilskudd for godkjente
studieforbund og godkjente nettskoler, og vilkår for slikt tilskudd,
jf. kapittel 2 og kapittel 3 i loven.
Loven gjelder videre vilkår for statstilskudd for skoler
som 30. juni 2010 er godkjent og i drift etter kapittel 6A i lov
4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot
(privatskolelova), jf. kapittel 4 i loven, og skoler som blir godkjent
etter § 17 annet ledd i denne loven.
Kongen gir forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard
og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler under hensyn til
de stedlige forhold.
§ 3 Definisjoner
I denne loven menes med:
a) Studieforbund:
ideell og demokratisk organisasjon godkjent etter lovens § 5, som
utfører oppgaver innenfor voksenopplæring, og som har flere medlemsorganisasjoner.
b) Samisk studieforbund: studieforbund
av og blant samer.
c) Medlemsorganisasjon i studieforbund: organisasjon
som utfører oppgaver innenfor voksenopplæring, og som er medlem
av et studieforbund, jf. § 5 bokstav f.
d) Nettskole: ideell virksomhet
godkjent etter lovens § 13 som har fjernundervisning som hovedformål.
e) Fjernundervisning: opplæring
ved fjernkommunikasjon hvor lærer og deltager er adskilt i rom eller
tid.
Kapittel 2. Studieforbund
§ 4 Overordnede mål for studieforbundenes
opplæringsaktivitet
Studieforbundene skal drive sin opplæringsaktivitet på
grunnlag av følgende overordnede mål:
a) Å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og
legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle
aktive medborgere.
b) Å gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon.
c) Å bekjempe utstøting og bidra til inkludering.
d) Å bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse
for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig
endring.
e) Å styrke kulturelt mangfold og øke deltagelse i kulturlivet.
f) Å være en selvstendig arena for læring og et supplement
til offentlige utdanningstilbud for voksne.
§ 5 Godkjenning av studieforbund
Departementet kan etter søknad godkjenne et studieforbund
for tilskudd etter loven.
I tillegg til å drive sin opplæringsvirksomhet i samsvar
med § 4, må et studieforbund oppfylle følgende vilkår:
a) Det må ha opplæring som hovedformål, og ellers ha
et ideelt formål.
b) Det må ha betegnelsen "studieforbund" i navnet.
c) Det må ha en demokratisk oppbygning.
d) Det må ha virksomhet over hele landet, herunder en regional
organisasjonsmessig forankring.
e) Studieforbundets kursvirksomhet må utgjøre et minimumsnivå.
Departementet fastsetter minimumsnivået, samt regler for rapportering,
i forskrift.
f) Studieforbundet må ha et minimum antall medlemsorganisasjoner.
Departementet fastsetter minimumstallet i forskrift.
Hva gjelder bestemmelsene i bokstavene d, e og f i annet
ledd, fastsetter departementet i forskrift egne krav for samiske
studieforbund. Hva gjelder bestemmelsen i bokstav e i annet ledd,
fastsetter departementet i forskrift egne krav for politiske partiers
studieforbund.
§ 6 Modell for statstilskudd
til studieforbund
Studieforbund som er godkjent etter § 5 i loven, kan få
statstilskudd.
Statstilskuddet består av følgende komponenter:
a) Grunntilskudd.
b) Opplæringstilskudd.
c) Tilretteleggingstilskudd.
Departementet gir forskrift om kriterier for tilskudd,
beregningsregler, rapportering og kontroll. Departementet kan i
forskrift fastsette at andre organisasjoner enn godkjente studieforbund
kan få statstilskudd i en overgangsperiode etter at denne loven trer
i kraft.
Departementet fastsetter i forskrift egne bestemmelser
om tilskudd for samiske studieforbund.
Kommuner og fylkeskommuner kan gi tilskudd til studieforbund
ut fra kommunale og fylkeskommunale planer.
§ 7 Gratis bruk av undervisningslokaler
Undervisningslokaler der driftsutgiftene dekkes av det
offentlige, skal etter søknad stilles vederlagsfritt til disposisjon
for studieforbund og medlemsorganisasjoner ved avholdelse av kurs
med tilskudd etter kapittel 2 i loven. Departementet gir nærmere
forskrifter.
§ 8 Fellesorgan for studieforbund
Fellesorgan for studieforbund kan etter søknad få tilskudd
til drift, samt til samordningsoppgaver overfor studieforbundene
og oppgaver for departementet.
§ 9 Beskyttelse av betegnelsen
studieforbund
Betegnelsen studieforbund kan bare benyttes som navn av
organisasjoner som er godkjent som studieforbund etter loven, jf.
§ 5.
§ 10 Dokumentasjon på gjennomført
opplæring
Deltagere på kurs med tilskudd etter kapittel 2 i loven
skal ha dokumentasjon på gjennomført opplæring. Departementet gir
nærmere forskrifter.
§ 11 Tilsyn og kontroll
Departementet fører tilsyn og kontroll med virksomhet som
hører under dette kapittel, og skal i den sammenheng ha tilgang
til relevant dokumentasjon.
§ 12 Reaksjonsformer
Dersom det blir oppdaget forhold i strid med loven, med
forskrifter gitt i medhold av loven eller med forutsetningene for
godkjenningen, kan departementet gi pålegg om å rette på forholdet.
Departementet kan holde tilbake statstilskuddet eller trekke
tilbake godkjenningen dersom vilkår i loven, vilkår i forskrifter
gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen
ikke blir oppfylt. Departementet kan også kreve tilbake for mye
utbetalt tilskudd, og tilskuddsmidler som er brukt i strid med loven,
forskrifter gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen.
Kapittel 3. Nettskoler
§ 13. Godkjenning av nettskoler
Departementet kan etter søknad godkjenne en nettskole for
tilskudd etter loven.
Vilkårene for godkjenning etter første ledd er at nettskolen
har et ideelt formål, og at den har fjernundervisning som hovedformål.
En godkjent nettskole skal drive på grunnlag av følgende
overordnede mål:
a) Å utvikle fjernundervisning som opplæringsmetode.
b) Å gi tilgang til fleksibel og kvalitetssikret opplæring
for å møte den enkeltes behov i samfunns- og arbeidsliv.
c) Å utvikle opplæringstilbud tilrettelagt for den enkelte
ut fra forutsetninger og behov.
§ 14. Tilskudd til nettskoler
Nettskoler som er godkjent etter § 13 i loven, og fellesorgan
for disse, kan få statstilskudd til utvikling av undervisningsløsninger
og læringsressurser, og til drift av fellesorgan.
Departementet kan gi forskrift om kriterier for tilskudd,
behandling av tilskuddssøknader, rapportering og kontroll.
§ 15 Tilsyn og kontroll
Departementet fører tilsyn og kontroll med virksomhet som
hører under dette kapittel, og skal i den sammenheng ha tilgang
til relevant dokumentasjon.
§ 16 Reaksjonsformer
Dersom det blir oppdaget forhold i strid med loven, med
forskrifter gitt i medhold av loven eller med forutsetningene for
godkjenningen, kan departementet gi pålegg om å rette på forholdet.
Departementet kan holde tilbake statstilskuddet eller trekke
tilbake godkjenningen dersom vilkår i loven, vilkår i forskrifter
gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen
ikke blir oppfylt. Departementet kan også kreve tilbake for mye
utbetalt tilskudd, og tilskuddsmidler som er brukt i strid med loven,
forskrifter gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen.
Kapittel 4. Diverse skoler
§ 17 Godkjenning av skoler
Skoler som 30. juni 2010 er godkjent og i drift etter kapittel
6A i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot
(privatskoleloven), har rett til statstilskudd og til å drive virksomhet
etter dette kapitlet.
Departementet kan på grunnlag av søknad etter en samlet
vurdering godkjenne driftsendringer og nye skoler etter dette kapitlet.
Godkjenningen faller bort dersom ikke skolen starter opp sin virksomhet
i løpet av tre skoleår etter at godkjenningen er gitt. Det samme
gjelder dersom driften etter loven blir nedlagt.
Departementet kan i forskrift fastsette frister i forbindelse
med søknad om godkjenning av driftsendringer og nye skoler.
Departementet kan gi forskrift om kjøp av opplæringstjenester.
§ 18 Krav til innhold og vurdering
i opplæringen
Skolen skal drive etter læreplaner godkjent av departementet.
Det må gå frem av planene hvilke vurderingsformer og dokumentasjon
skolen skal benytte. Skolen skal ha læreplaner som er på nivå over grunnskoleopplæring.
Skolen definerer selv sitt eget faglige og/eller verdimessige grunnlag.
Opplæringen skal være på norsk eller samisk. Dersom særlige grunner
tilsier det kan en skole, helt eller delvis, få godkjent annet undervisningsspråk
enn norsk og samisk.
Departementet kan gi forskrift om vurdering av elever,
klage på vurdering, eksamen og dokumentasjon.
Departementet kan gi forskrift om et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
§ 19 Inntak av elever
Skolene skal ha hele landet som inntaksområde.
Skolene skal ha et inntaksreglement som viser prioriteringen
av søkere, dersom søkningen til skolen er større enn skolens kapasitet.
Skolen kan i inntaksreglementet sette vilkår for inntak til skolen.
Regler for prioritering av søkere og vilkår for inntak må være begrunnet
ut fra saklige hensyn. Skolen avgjør i samsvar med reglementet hvilke
av søkerne som skal tas inn.
Ved avgjørelse etter disse reglene gjelder forvaltningsloven.
Avgjørelse om inntak er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2.
Departementet er klageinstans.
§ 20 Kompetansekrav til undervisningspersonalet
Styret fastsetter krav til kompetanse, med mindre departementet
i det enkelte tilfellet fastsetter noe annet.
Dersom det ikke er søkere som fyller kompetansekravene
etter første ledd, kan andre ansettes midlertidig. Med mindre det
er avtalt en kortere ansettelsesperiode, skal ansettelsen vare til
og med 31. juli.
Ved ansettelse gjelder arbeidsmiljøloven §§ 13-3 og 13-4
og diskrimineringsloven §§ 4 og 7.
§ 21 Lønns- og arbeidsvilkår
Styret fastsetter de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.
§ 22 Bortvisning
Skolen kan i ordensreglementet fastsette at elever som
alvorlig eller flere ganger bryter reglementet, kan bortvises fra
undervisningen. Elever kan bortvises i inntil fem dager. Daglig
leder ved skolen vedtar bortvising etter å ha rådført seg med elevens
lærere.
Når en elev over tid har vist en opptreden som i alvorlig
grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når en elev
alvorlig forsømmer sine plikter, kan eleven etter vedtak av styret
bortvises fra resten av det kurset eleven er tatt inn på.
Før det blir gjort vedtak om bortvising, skal skolen vurdere
andre hjelpe- eller refsingstiltak.
Forvaltningsloven gjelder ved vedtak etter denne paragraf.
Avgjørelse om bortvisning er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven
§ 2. Departementet er klageinstans.
§ 23 Offentlige tilskudd, skolepenger
mv.
Alt offentlig tilskudd og skolepenger for elevene skal
komme elevene til gode. Dette innebærer blant annet at skolen ikke
kan
a) gi utbytte eller på annen måte overføre overskudd til
eierne eller deres nærstående, verken når skolen er i drift eller
når driften blir nedlagt
b) pådra seg kostnader i form av leieutgifter for eiendom
eller lokale som tilhører skolens eiere eller deres nærstående,
eller på annen måte pådra seg kostnader som kan innebære at alle
offentlige tilskudd eller eiendeler fra elevene ikke kommer elevene
til gode.
Departementet kan gi nærmere forskrift om forbud mot utbytte
eller annen overføring som nevnt i bokstav a.
Skolene får statstilskudd til godkjent opplæring. Skolene
får dekket 75 prosent av de driftsutgiftene som kommer inn under
tilskuddsgrunnlaget ved statstilskudd. Tilskuddet blir regnet ut
fra en normalsats. Forutsetningen er at elevene får undervisning som
minst tilsvarer et halvt skoleår. Departementet kan gi forskrift
om dokumentasjon for og om rapportering av elevtall.
Skolene kan kreve inn skolepenger. Styret fastsetter størrelsen
på skolepengene. Skolepengene kan utgjøre inntil 25 prosent av tilskuddsgrunnlaget,
med et beløp fastsatt av departementet i tillegg for dekning av
utgifter til husleie eller kapitalkostnader. Departementet kan i
særlige tilfeller gjøre tidsavgrenset unntak fra kravet.
Skolene kan pålegge elevene å holde seg med undervisningsmateriell
og utstyr til eget bruk som opplæringen normalt gjør det nødvendig
å ha, og de kan kreve betaling fra elevene for utgifter til å kopiere slikt
materiell. Skolene kan ikke kreve noen form for betaling for opplæringen
fra elever utover det som følger av denne bestemmelsen eller forskrift
gitt i medhold av denne bestemmelsen. Departementet
gir nærmere forskrift om adgangen til å ta betaling for opplæringen.
§ 24 Andre bestemmelser
Følgende bestemmelser i privatskoleloven gjelder så langt
de passer for skoler etter kapittel 4:
§ 2-2 om krav til virksomheten til skolen, med unntak
av tredje ledd. Dersom en skole etter kapittel 4 har færre enn 10
elever tre skoleår i sammenheng, faller godkjenningen bort. § 2-4 om krav til skoleanlegg og skolemiljø § 3-3 tredje ledd om skolegangen § 3-4 om tilpasset opplæring og organisering av elevene
i grupper, med unntak av tredje ledd § 3-9 om ordensreglement og lignende § 4-1 om ledelse § 5-1 om styret, med unntak av bokstavene a og c§ 5-2 om styrets oppgaver, med unntak av bokstavene a
og e § 5-3 om elevråd, med unntak av første ledd første og
annet punktum § 7-1 om budsjett, regnskap og rapportering § 7-3 om taushetsplikt
§ 25
Tilsyn
Departementet fører tilsyn med skoler som driver sin virksomhet
etter dette kapitlet og skal i den sammenheng ha tilgang til skoleanlegg
og dokumentasjon.
Ved opphør av skoledriften kan departementet i alle tilfeller
kreve tilbakeført gjenstående midler som skriver seg fra det offentlige
tilskuddet.
Departementet kan gi forskrift som pålegger de ansvarlige
for opplæringsvirksomheten og de som får opplæring, å gi opplysninger
og delta i evalueringer og rapportere om forhold som er av betydning
for evaluering av opplæringsvirksomheten.
§ 26 Reaksjonsformer
Dersom det blir oppdaget forhold i strid med dette kapitlet,
med forskrifter gitt i medhold av dette kapitlet eller med forutsetningene
for godkjenningen, kan departementet gi pålegg om å rette på forholdet.
Departementet kan holde tilbake statstilskuddet eller trekke
tilbake godkjenningen dersom vilkår i dette kapitlet, vilkår i forskrifter
gitt i medhold av dette kapitlet eller forutsetningene for godkjenningen ikke
blir oppfylt. Departementet kan også kreve tilbake for mye utbetalt
tilskudd, og tilskuddsmidler som er brukt i strid med dette kapitlet,
forskrifter gitt i medhold av loven eller forutsetningene for godkjenningen.
Første og annet ledd gjelder også dersom det er oppdaget
forhold i strid med andre lover og forskrifter, og forholdet svekker
tilliten til skolen.
Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser
§ 27 Overgangsbestemmelser
Studieforbund som er godkjent etter lov 28. mai 1976 nr.
35 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven), beholder sin godkjenning
i 3 år etter at denne loven trer i kraft, jf. § 31. Departementet
kan etter søknad gi særskilt tilskudd til sammenslåing av studieforbund.
Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner som er godkjent
etter lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven),
skal betegnes godkjente nettskoler etter at denne loven trer i kraft, jf.
§ 31, men beholder for øvrig sin godkjenning.
§ 28 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft 1. januar 2010.
Kapittel 4 trer i kraft 1. juli 2010.
§ 29 Endringer i andre lover
Fra det tidspunkt loven trer i kraft, gjøres følgende endringer
i annen lovgivning:
1) Lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring oppheves.
2) I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa skal § 4A-4 annet ledd lyde:
Kommunen og fylkeskommunen kan nytte studieforbund, godkjente
nettskolar og andre som gir tilbod om grunnskoleopplæring
og vidaregåande opplæring for å oppfylle plikta til å gi opplæring
til vaksne.
3) I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til
statstilskot gjøres følgende endringer:
§ 1-2a annet ledd skal lyde:
Lova gjeld ikkje skolar som er omfatta av folkehøyskoleloven,
fagskoleloven, voksenopplæringsloven eller skolar
som driv verksemda si etter opplæringslova § 2-12. Lova gjeld heller
ikkje skolar som blir drivne av politiske grupper eller parti på
partipolitisk grunnlag.
§ 6-1 femte ledd siste punktum oppheves.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 8. juni 2009
Ine Marie Eriksen Søreide |
Freddy de Ruiter |
leder |
ordfører |