Komiteen, medlemene Breimo, Fevåg, Frøiland, Gaundal, Gjul og Hegna frå Arbeidarpartiet, leiaren, Enoksen og Giil frå Senterpartiet, Fatland og Finstad frå Høgre, Chaffey frå Sosialistisk Venstreparti, Frafjord Johnson frå Kristeleg Folkeparti og medlemet Hillgaar, viser til at omorganisering av Statkraft frå statleg forvaltningsbedrift til to statsforetak - Statkraft SF og Statnett SF - vart vedteke i Stortinget i november 1991.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, viser i denne samanheng til Innst.S.nr.28 (1991-1992) og Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet sine merknader:
|
« -- vil understreka at et omorganisert Statkraft SF må få rammer som setter bedriften i stand til å bli en konkurransedyktig aktør i markedet. Samtidig vil foretaket fortsatt ha en sentral rolle som tilrettelegger i utviklingen av kraftmarkedet. Flertallet er innforstått med at foretaket derfor må bli gitt anledning til å arbeide etter langsiktige strategier. Dette innebærer at staten samtidig må gi avkall på å bruke Statkraft SF til å løse oppgaver etter hvert som slike fortløpende dukker opp. Flertallet har merket seg at Regjeringen legger vekt på at Statkrafts styre og daglige ledelse får ansvar og forretningsfullmakt i samsvar med det som er vanlig i næringslivet -- » |
Når det gjeld personalforhold viser fleirtalet til det som står vidare i innstillinga:
|
« Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg Regjeringens vurdering av personalforhold ved omorganiseringen av Statkraft og opprettelsen av statsforetakene Statkraft SF og Statnett SF. Ved omdanning fra forvaltningsbedrift til statsforetak vil den enkelte arbeidstakers ansettelsesforhold løpe uavbrutt videre. Det er så opp til ledelsen i foretakene å vurdere behovet for bemanning i forhold til de oppgaver som skal løses. »
|
Komiteen viser til at Statkraft no er inne i ein prosess der foretaket vurderer organisasjonen, der målet er å utvikla ein organisasjon som er tilpassa dei krav som blir stilt til Statkraft som ein effektiv produksjonsbedrift.
Komiteen viser til at i dag har Statkraft 4 regionadministrasjonar som ligg i Dalen - region Øst-Norge, Sauda - region Vest-Norge, Korgen - region Midt-Norge og Narvik - region Nord-Norge. På styremøte i april i år ga styret administrasjonen naudsynte fullmakter til å etablera den hovudstrukturen som det vart gjort framlegg om, og som førte til at foretaket skal delast inn i 3 regioner mot før 4. Dei nye regionadministrasjonane vil no liggja i Sauda for Sør-Norge, Gaupne for Midt-Norge og Narvik for Nord-Norge. Denne omorganiseringa skal etter styret sitt vedtak innebere ei desentralisering av myndighet og etablering av meir presise ansvarstilhøve i organisasjonen. Dette skal føra til at einskilde funksjonar som tidlegare vart teken ivare av hovudkontoret no blir flytta ut i regionane. Slik sett vil tilpassinga av organisasjonen føra til auka grad av desentralisering enn tilfellet er i dag.
Komiteen viser til svaret frå departementet, datert 2. juni 1994 (vedlegg 1), som seier at foretaket har eit stort effektiviseringspotensiale og skal gjennomføra generell effektivisering av verksemda. Statkraft vurderer at det er naudsynt med ei nedbemanning på inntil 135 årsverk sentralt og i distrikta i høve til budsjettet for 1994. Dette for å tilfredsstilla kravet til rasjonell og effektiv drift. Komiteen viser vidare til at styret har sagt at nedbemanninga skal gjennomførast ved friviljug ordning så langt mulig, og har pålagt administrasjonen å vurdera alle aktuelle friviljuge løysingar.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og medlemet Hillgaar, viser til lov om Statsforetak som slår fast at styret har ansvar for ein tilfredsstillande organisering av foretaket. Den omorganiseringa som no skjer er derfor ei oppfølging av styret sitt ansvar. Fleirtalet vil understreka at styret er sett til å forvalta store verdiar på vegne av staten. Dersom departementet no skulle gripa inn ovafor styret sitt vedtak om organisering av foretaket, vil ein i realiteten ta frå styret det ansvaret dei er tillagt i høve til statsforetaksloven. Dette vil og skapa uklare ansvarstilhøve mellom leiinga i selskapet og departementet som eigar.
Fleirtalet forutset at verksemder som er eigd av staten skal vera blant dei beste til å informera berørte parter i samband med omorganisering, og at dette skjer på eit tidleg tidspunkt. Kommunar og tilsette skal ikkje lesa i media om kva som skal skje med Statkraft, men vera dei første som blir informert og eventuelt blir tekne med i prosessen.
Fleirtalet viser til departementet sitt svar og meiner at styret i Statkraft ivaretek målsetjinga som er tillagt dei ved den omorganiseringa som vart gjort i 1991.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at Statkraft er avhengig av et godt samarbeid med kommunene ute i distriktene, og at det derfor er viktig å sikre et best mulig grunnlag for dette. Disse medlemmer viser til at av en vedtatt reduksjon i bemanningen på 135 personer er 110 årsverk i distriktene og 25 sentralt. I tillegg til at dette vil føre til færre arbeidsplasser i de berørte kommuner, vil det bl.a. også kunne føre til endringer i inntektene. Disse medlemmer vil understreke at av de funksjonene som i dag ligger til den sentrale staben, er det flere som kan flyttes ut i distriktene, og viser for øvrig til brev til energi- og miljøkomiteen fra Nærings- og energidepartementet, datert 7. juni 1994 (vedlegg 2).
Disse medlemmer vil understreke at Statkraft, med den type verdier de forvalter og den type oppgaver de ivaretar, må vektlegge både samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske hensyn.
Disse medlemmer viser til at dersom departementet ønsker å påvirke innholdet i beslutningene som angår Statkraft, kan det avholdes foretaksmøte hvor departementet kan vedta de instrukser til foretaksledelsen som departementet måtte ønske. Departementet kan også omgjøre beslutninger som allerede er truffet. Lovverket i Statkraft er altså ikke til hinder for at foretaksledelsen kan forelegge også andre saker enn de som de er forpliktet til å forelegge etter § 23 annet ledd første punktum.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sikre at en eventuell omorganisering i Statkraft ivaretar målsettingen om å beholde en desentralisert organisasjon med høyest mulig sysselsetting i distriktene. I den forbindelse bør det vurderes om funksjoner som i dag er i Oslo/Akershus kan flyttes ut i distriktene, som kompensasjon for eventuelle tap av arbeidsplasser. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar vil vise til merknader og forslag i Innst.S.nr.28 (1991-1992) - bl.a. forslag om å organisere Statkraft etter aksjeselskapsmodellen. Disse medlemmer vil i den forbindelse også vise til at det foreliggende Dok.nr.8-forslag er en god illustrasjon på at aksjeselskapsformen i større grad enn statsforetaksmodellen ville sikret den forretningsmessige frihet som Statkraft må ha for å kunne møte de utfordringer som innføring av konkurranse i kraftmarkedet representerer.