5. Antidumpingtoll og utjevningstoll

5.1 Sammendrag

5.1.1 Innledning

       GATT-regelverket om antidumpingtoll og utjevningstoll finnes dels i selve Generalavtalen, og dels i Antidumpingavtalen og Subsidieavtalen. Disse avtalene gir utfyllende regler om henholdsvis Generalavtalen artikkel VI for antidumpingtiltakenes vedkommende, og artiklene VI, XVI og XXII for subsidiesakene. Begge avtaler er reforhandlet i forbindelse med GATT 1994.

       De gjeldende norske regler om antidumpingtoll og utjevningstoll finnes i tolltariffens innledende bestemmelser § 3. Reglene her suppleres av bestemmelsen i tolloven § 16, for så vidt gjelder tollvesenets adgang til å innhente opplysninger i saker der det kan bli spørsmål om å pålegge antidumping- eller utjevningstoll.

5.1.2 Gjeldende rett

       De norske regler om dumping- og utjevningstoll kom inn i tolltariffen i 1954. I forbindelse med revisjonen av tollovgivningen og tollregelverket i sekstiårene, ble dumpingbestemmelsene ved Stortingets vedtak i 1966 endret på enkelte punkter. Reglene har stått uendret siden 1967. Kennedy-runden og Tokyo-runden nødvendiggjorde ikke endringer i de norske reglene.

       Tolltariffen § 3 nr. 1 og 2 gir en definisjon av dumping, og oppstiller de vilkår som må være oppfylt for at antidumpingtoll kan pålegges. Bestemmelsen svarer til Generalavtalens artikkel VI. Utjevningstoll og subsidium er gitt en nærmere beskrivelse i nr. 2 annet ledd.

       Videre gis det i nr. 3 en regel om henholdsvis antidumpingtollens og utjevningstollens maksimale størrelse. I de påfølgende punkter er det gitt nærmere bestemmelser om blant annet Kongens kompetanse, og i nr. 6 er bestemt at Stortinget uten opphold skal orienteres dersom Kongen beslutter å pålegge antidumpingtoll eller utjevningstoll. Kongen er også gitt fullmakt til å fastsette nærmere bestemmelser.

5.1.3 Antidumpingavtalen og Subsidieavtalen etter GATT 1994-avtalen

       De materielle regler om vilkår for å iverksette antidumpingtiltak er gjengitt i Generalavtalen artikkel VI. Uruguay-runden medfører for så vidt ingen endringer her. Det er imidlertid i Antidumpingavtalen gitt nye bestemmelser om blant annet minste dumpingmargin og minstevolum av dumpingimport. Disse minstekrav skal være oppfylt for at antidumpingtoll kan anvendes. Det er videre satt grenser for tiltakenes varighet. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 65 (1993-1994) kap. 5.2.7, der de aktuelle endringer er nærmere omtalt.

       Vilkårene for å ilegge utjevningstoll fremgår dels av Generalavtalen artiklene VI, XVI og XXII, og dels av Subsidieavtalen. Etter Uruguay-runden er subsidieavtalen på vesentlige punkter bygget ut med nye bestemmelser, blant annet er det inntatt en definisjon av subsidium.

       Når det gjelder saksbehandlingen i antidumping- og subsidiesaker, er GATT-reglene utbygget i forhold til tidligere.

       I den internasjonale handelen har det vist seg at et betydelig antall dumping- og subsidiesaker lar seg løse ved at det avgis prisløfter fra eksportsiden. Både Antidumpingavtalen og Subsidieavtalen gir særlige regler om dette. Slike pristilsagn eller minsteprisavtaler innebærer at eksportøren binder seg til å heve prisen på sine produkter, og at importlandets myndigheter på sin side stiller undersøkelsene i bero og unnlater å ilegge antidumping- eller utjevningstoll. I utgangspunktet skal saken etter GATT-reglene henlegges hvor et tilfredsstillende løfte er avgitt på frivillig grunnlag, slik at dumpingen eller subsidieringen ikke lenger vil ha noen skadelig virkning. Prisøkningen skal ikke være større enn det som er nødvendig for å kompensere dumpingmarginen eller subsidiet.

       Departementet legger til grunn at ovennevnte GATT-regler vil bli fulgt fra norsk side, dersom det i denne type saker blir aktuelt å ta stilling til prisløfter. Det antas på denne bakgrunn ikke nødvendig å innta særlige regler om dette i det norske regelverk.

5.1.4 Endringer i det norske regelverket

       Endringene i Antidumpingavtalen og Subsidieavtalen innebærer at det blir nødvendig å foreta enkelte justeringer i det gjeldende norske regelverk på området.

       Definisjonen av dumping i tolltariffens innledende bestemmelser § 3 nr. 1 vil bli stående, ettersom denne som nevnt bygger på den uendrede Generalavtalens artikkel VI. Definisjonen må imidlertid leses på bakgrunn av de relevante regler i Antidumpingavtalen, blant annet om prissammenligninger (herunder om såkalt « konstruert » normalpris) og beregning av dumpingmargin.

       Det norske regelverket har ikke en uttømmende beskrivelse av de forhold som må foreligge for at utjevningstoll kan pålegges. Begrepet subsidium er imidlertid utførlig definert i Subsidieavtalens artikkel 1. Det legges til grunn at utjevningstoll fra norsk side bare vil komme i betraktning i den utstrekning det foreligger subsidier i avtalens forstand, og at det derfor ikke er nødvendig å ta inn avtalens omfangsrike definisjon i det norske regelverket.

       Særlige regler om saksbehandlingen av klager vedrørende dumping og subsidier er ikke gitt i forskrifts form, men i form av notat med retningslinjer. I Antidumpingavtalen er det i artikkel 13 bestemt at det i nasjonal lovgivning skal opprettholdes rettslige, voldsgiftsmessige eller administrative instanser eller prosedyrer der det blant annet kan foretas rask prøvelse av de administrative tiltak som er truffet. Det heter videre at instansen skal være uavhengig av de myndigheter som har truffet avgjørelsen eller har foretatt fornyet saksgjennomgang. En tilnærmet likelydende bestemmelse for subsidiesakene finnes i Subsidieavtalen artikkel 23.

       Som nevnt forutsetter gjeldende regler at saker om dumping og subsidier skal avgjøres av Kongen i statsråd. Dessuten vil Stortinget kunne utøve sin tollbeskatningsmyndighet direkte, ved selv å fatte vedtak. Et vedtak fattet av Kongen i statsråd kan eventuelt innklages overfor Stortinget. Saker av denne type er imidlertid svært komplekse og ressurskrevende, og en regulær klageordning med Stortinget som klageinstans må derfor anses som lite hensiktsmessig.

       Departementet er kommet til at saksbehandlingen bør innrettes slik at forvaltningens vedtak skal kunne innklages til et overordnet organ. En slik omlegging forutsetter at kompetanse til å fatte vedtak om å pålegge antidumpingtoll og utjevningstoll overføres til Finansdepartementet. Vedtaket kan derved innklages for Kongen som klageinstans, som på selvstendig grunnlag kan beslutte å fastholde eller omgjøre departementets vedtak.

       Vedtak i antidumpingsaker vil som nå forelegges Stortinget til orientering. Dersom en foreliggende sak reiser spørsmål av prinsipiell politisk og økonomisk rekkevidde, vil Regjeringen ta sikte på å orientere Stortinget før endelig vedtak fattes.

       I de særlige tilfelle der vedtaket har sin bakgrunn i en anmodning fra annen stat, vil det av hensyn til de utenriks- og handelspolitiske relasjoner være naturlig at vedtaket i første instans fattes i statsråd.

       Departementet finner videre at visse av de spesielle saksbehandlingsregler som finnes i GATT 1994-regelverket, bør inntas i tolltariffens bestemmelser. Det foreslås at dette skjer ved en tilføyelse til § 3 nytt nr. 7. Her fastsettes at anmodning om iverksettelse av tiltak mot dumping og subsidier (såkalt dumpingklage eller subsidieklage) skal rettes til Finansdepartementet.

       Antidumping- og utjevningstoll skal etter GATT-reglene oppheves senest fem år etter den dag tollen ble ilagt, med mindre det er sannsynliggjort at skade består eller oppstår på nytt. Forutsetningen er at det ved utløpet av femårsperioden foretas en fornyet gjennomgang av saken. En regel om dette er inntatt i utkastets § 3 nr. 5.

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for utkastet til bestemmelsen.

5.1.5 Nærmere om domstolsprøving

       Når det gjelder ankeadgang til en instans uavhengig av de myndigheter som har truffet avgjørelsen, er departementet kommet til at dette ivaretas ved den alminnelige adgang til å bringe forvaltningsvedtak inn for domstolene.

       Det kan imidlertid være nødvendig å gi visse særregler i lovs form om domstolens saksbehandling. En egen lovproposisjon vil eventuelt bli fremmet om dette.

5.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at antidumpingtiltak eller utjevningstoll bare kan ilegges dersom det foreligger subsidier slik som begrepet er definert i Subsidieavtalens artikkel 1. Komiteen har merket seg at det har vist seg at et betydelig antall dumping- og subsidiesaker har latt seg løse ved at det avgis prisløfter fra eksportsiden. Både Antidumping- og Subsidieavtalen inneholder regler om slike avtaler. Komiteen har også merket seg at Norge ikke har benyttet seg av mulighetene til antidumpingtiltak eller beskyttelsestoll siden 1984.

       Komiteen vil peke på at dagens regler forutsetter, at saker om dumping og subsidier avgjøres av Kongen i statsråd.

       Komiteen antar at det også i tiden fremover svært sjelden vil bli aktuelt å iverksette denne type tiltak, og at det derfor er vanskelig å se praktisk begrunnede årsaker til at dagens praksis bør endres. Komiteen mener videre det er ønskelig med en bredere prinsipiell drøftelse før en slik regelendring blir vurdert.

       Komiteen vil i den forbindelse vise til at Stortinget har ansvaret for tollsaker etter Grunnlovens § 75.

       Komiteen viser til følgende svar fra finansministeren, datert 8. desember 1494:

       « Det vises til brev av 8. desember 1994, der det stilles spørsmål om det er mulig å operere innenfor rammen av GATTs regelverk uten å overføre kompetanse fra Kongen til Finansdepartementet i antidumpingsaker. Den relevante bestemmelse i GATTs regelverk om saksbehandlingen i antidumpingsaker finnes i artikkel 13, i Antidumpingavtalen. Det heter der:
       « Et medlem som har bestemmelser om antidumpingtiltak i sin nasjonale lovgivning, skal opprettholde rettslige, voldgiftsmessige eller administrative instanser eller prosedyrer, der det blant annet kan foretas en rask prøving av de administrative tiltak som er truffet i forbindelse med endelig avgjørelse, og ny gjennomgang av avgjørelser, i henhold til artikkel 11. Disse instanser eller prosedyrer skal være uavhengige av de myndighetene som treffer avgjørelser eller foretar ny gjennomgang. »
       Departementet har vurdert det slik at artikkel 13, såvel som avtalens øvrige bestemmelser, forutsetter at et vedtak som fattes av forvaltningen skal kunne overprøves av et overodnet forvaltningsorgan, i samsvar med forvaltningsrettslige regler. Dagens norske regler i tolltariffen stammer fra 1954, og tok ikke sikte på de alminnelige klageregler som senere har vært gitt i forvaltningsloven, blant annet om to-instans klagebehandling. De nåværende norske saksbehandlingsregler i antidumpingsaker bygger videre på eldre GATT-regler, som ikke i samme grad stilte krav om rettssikkerhet, herunder flerinstansbehandling i forvaltningen. Ved utformingen av det fremlagte forslag har det vært lagt vekt på å imøtekomme såvel nåværende nasjonale rettssikkerhetsprinsipper i forvaltningen, såvel som de nye GATT-reglenes krav.
       Innenfor den korte tidsfristen har det ikke vært mulig å vurdere hvorledes GATT-regelverket mest hensiktsmessig kan gjennomføres med en annen løsning enn kompetanseoverføring til departementet. Departementet vil trenge noe tid for å vurdere dette spørsmålet. »

       Komiteen vil med henvisning til departementets brev avvente departementets vurdering av saken. Komiteen fremmer følgende forslag til vedtak III, kap. I § 3 nr. 2 og følgende punkter:

(Endringer kursivert i forhold til gjeldende § 3 - gjelder siste avsnitt punkt 5 og avsnitt 1, 2 og 4 punkt 7.)

Kapittel I Generelle bestemmelser § 3 nr 2 flg skal lyde:

§ 3 (dumping og subsidier);

2. Finner Kongen at det foreligger dumping, og at denne volder eller truer med å volde vesentlig skade for innenlandsk næringsvirksomhet eller vesentlig forsinker opprettelse av slik virksomhet, kan han pålegge vedkommende vare antidumpingtoll.
3. For å motvirke skade eller forsinkelse som nevnt, kan Kongen pålegge utjevningstoll på utenlandsk vare som det i utlandet etter Kongens mening direkte eller indirekte er tilstått premie eller subsidie for ved fremstilling, produksjon eller eksport, herunder spesiell subsidie ved transport.
4. Etter anmodning fra annen stat kan Kongen pålegge antidumping- eller utjevningstoll også i de tilfelle dumpingen eller subsidieringen volder eller truer med å volde vesentlig skade for en næringsvirksomhet i vedkommende land.
5. Antidumpingtoll må ikke pålegges med et høyere beløp enn det som antas å motsvare dumpingmarginen, det vil si forskjellen mellom dumpingprisen og den sammenlignbare pris.
       Utjevningstoll må ikke pålegges med et høyere beløp enn at den antas å motsvare den premie eller subsidie som er ytet.
       Antidumping- og utjevningstoll skal bare gjelde så lenge den er nødvendig for å motvirke skade som følge av dumping eller subsidier. Tollen skal oppheves senest 5 år etter den dag den ble ilagt, med mindre det på bakgrunn av en fornyet gjennomgang er sannsynliggjort at skade består eller oppstår på nytt.
6. I den utstrekning det finnes hensiktsmessig, kan Kongen pålegge toll etter denne paragraf for én eller flere varesorter, for varer fra én eller flere bestemte eksportører eller for varer fra ett eller flere bestemte land.
       Antidumping- og utjevningstoll kan også pålegges som en midlertidig foranstaltning inntil nærmere opplysninger foreligger.
7. Klage over dumping og subsidier skal rettes til Finansdepartementet, og ledsages av nødvendig bevismateriale. Klagen skal ikke gjøres kjent med mindre departementet beslutter å innlede formelle undersøkelser. Departementet kan som et ledd i saksforberedelsen innhente råd fra et særlig oppnevnt utvalg.
       Kongens vedtak om ileggelse av antidumping- og utjevningstoll samt midlertidige tiltak skal bare treffes etter forutgående formelle undersøkelser. Igangsettelse og avslutning av slike undersøkelser skal kunngjøres. Undersøkelsene skal innstilles dersom det ikke foreligger tilstrekkelige bevis eller der dumpingsmarginen eller subsidieomfanget er ubetydelig.
       De berørte parter skal gjøres kjent med de opplysninger som er fremlagt, og gis anledning til å fremkomme med ytterligere bevismateriale som måtte ha relevans.
       Opplysninger overgitt myndighetene under forutsetning om fortrolighet, skal undergis taushetsplikt så langt annet ikke følger av lov. Undersøkelsene skal normalt være avsluttet innen ett år, og i alle tilfeller innen 18 måneder etter at de er igangsatt.
8. Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring av vedtak om toll etter denne paragraf og om regulering og eventuell tilbakebetaling av antidumping- og utjevningstoll.
9. Kongen skal oppheve pålegget om antidumping- eller utjevningstoll når betingelsene herfor ikke lenger er tilstede.
10. Kongen kan likeledes sette ned antidumping- eller utjevningstollen.
11. Vedtak om å pålegge toll etter denne paragraf skal uten opphold meddeles Stortinget med nærmere redegjørelse.

       Komiteen vil slutte seg til Regjeringens forslag om at saker av prinsipiell politisk eller økonomisk rekkevidde forelegges for behandling i Stortinget før vedtak fattes.

Førre kapittel
Neste kapittel