Det legges frem forslag om iverksettelse av tollsatser som Norge har forpliktet seg til under handelsforhandlingene i den åttende forhandlingsrunden, den såkalte Uruguay-runden, innenfor rammene av Generalavtalen om tolltariffer og handel (GATT).
Departementet viser til den redegjørelse som er gitt i St.prp. nr. 65 (1993-1994) Om resultatet av Uruguay-runden (1986-1993) og om samtykke til ratifikasjon av Avtale om opprettelse av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) m.m.
Det gis i proposisjonen orientering om provenyvirkningen av GATT/WTO-avtalen samt om de næringsmessige virkninger av avtalens tollmessige løsninger.
Den årvisse tollnedtrappingen etter GATT/WTO-avtalen vil bli fremlagt for Stortinget i den årlige budsjettproposisjonen om tollavgifter. Dersom det foreligger nærings- og samfunnsøkonomiske grunner for en raskere tollnedtrapping og/eller administrativ nedsettelse av tollsatser utover de GATT-bundne satser, vil Regjeringen på tilsvarende måte fremme forslag om dette i budsjettproposisjonen om tollavgifter.
Norge vil ved et eventuelt medlemskap i EU overta de forpliktelser og rettigheter som EU har som følge av resultatet i Uruguay-runden. Dette skyldes at Norge da vil være en del av EUs tollunion, med dens felles ytre toll- og handelspolitikk. Det vises for øvrig til omtalen i St.meld. nr. 40 (1993-1994), kap. 5.10.4.
1.1 Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen, Reidar Sandal og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss, og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser når det gjelder St.prp. nr. 65 (1993-1994) og St.meld. nr. 40 (1993-1994) til henholdsvis Innst.S.nr.43 (1994-1995) og Innst.S.nr.209 (1993-1994).
Komiteen begrenser merknadene i denne innstilling til de endringer i tolltariffen som følger av Innst.S.nr.43 (1994-1995) og komiteen viser til denne når det gjelder de politiske endringene av handelsforhandlingene i Uruguay-runden under GATT og ratifikasjon av WTO.
Komiteen viser til brev fra finansministeren 2. desember 1994 vedrørende korreksjon av skrivefeil i proposisjonen. Brevet følger som trykt vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen har merket seg at den årvisse nedtrappingen av tollsatsene etter GATT/WTO-avtalen og eventuelle forslag til andre endringer av tollsatsene vil bli framlagt for Stortinget i den årlige budsjettproposisjonen om tollavgifter.
Komiteen sier seg enig i dette.
2.1 Sammendrag
2.1.1 Forhandlingsmål og resultat
Målet med tollforhandlingene var en gjennomsnittlig tollreduksjon på 33 1/3 %. Resultatet av forhandlingene har gitt en gjennomsnittlig reduksjon av importtollen i industrilandene med mellom 35 og 40 %. Det handelsveide gjennomsnitt for Norge av tollreduksjoner er beregnet til 44 % for industrivarer og 34 % for landbruksvarer. Tollreduksjonene vil i hovedsak bli gjennomført over en fem-års periode med årlige etapper. Den første reduksjonen gjennomføres når GATT/WTO-avtalen trer i kraft. For visse varer er det forutsatt ti-års iverksettelsesperiode, blant annet for visse kjemiske varer samt tekstiler og konfeksjon.
Det vises for øvrig til St.prp. nr. 65 (1993-1994), kapitlene 5.2 og 6.2. Avtalen om tollnedsettelse og rene tollelimineringer er inndelt i to hovedkategorier; tollreduksjoner på landbruksvarer og tollreduksjoner på industrivarer.
Utgangspunktet for reduksjonene er de tollsatsene og de norske tollbindingene som ble behandlet av Stortinget i St.prp. nr. 25 og St.prp. nr. 26 (1979-1980) i tilknytning til behandling av samtykke til resultatet av den syvende forhandlingsrunden, Tokyo-runden. I Vedlegg 1 og Vedlegg 2 A til 2 D til proposisjonen er de nye norske bindingslistene og tollavtrappingstabellene presentert.
Det skal bemerkes at tollsatsene for enkelte industrivarer blir svært lave. Det foreslås at Regjeringen gis adgang til å forsere nedtrappingen av tollsatsene på enkelte industrivarer hvor der ikke foreligger nasjonale beskyttelsesbehov. Utkast til vedtak vil på vanlig måte bli forelagt Stortinget i Finansdepartementets årlige budsjettproposisjon om tollavgifter. Av praktiske grunner vil dette tidligst kunne skje for budsjettåret 1996.
2.1.2 Landbruksvarer
2.1.2.1 Innledning
Målet for landbruksavtalen har vært å skape grunnlag for en reform for handel med landbruksvarer med sikte på et mer markedsorientert handelssystem. Avtalen for landbruksvarer består av tre deler:
| - |
Avtalen om landbruk med tilhørende bindingslister og selve avtaleteksten. |
| - |
Avtalen om veterinære og plantesanitære tiltak. |
| - |
Ministerbeslutningene om de minst utviklede landene og utviklingslandene med netto matvareimport. |
De to sistnevnte delene er ikke omtalt i foreliggende proposisjon. Det vises til omtalen i St.prp. nr. 65 (1993-1994), kapitlene 5, 6 og 9. Tollavtrappingstabellene er inntatt i Vedlegg 1 til proposisjonen.
Forpliktelsene om markedsadgang bygger blant annet på at dagens kvantitative importvern for landbruksvarer skal omgjøres til et tollbasert vern. Ved overgang til et tollbasert importregime, vil dagens system med prisutjevningsavgift ved import av importregulerte varer bli avviklet.
Det skal i tillegg etableres tollkvoter for å opprettholde eksisterende markedsadgang samt skape ny markedsadgang for landbruksvarer der det har vært en import på under 5 % av norsk forbruk i referanseperioden (dvs. et gjennomsnitt for årene 1986-1988). Tollkvotenes størrelse skal svare til 3 % av norsk forbruk første året og kvotene skal øke til 5 % i gjennomføringsperioden på 6 år. Innenfor kvotene skal det være redusert tollsats. Det er også gitt en hjemmel for å innføre en tilleggstoll når importpris går under en referansepris eller når importert mengde øker over et referansekvantum.
2.1.2.2 Tollavtrapping
Etter avtalens ikrafttreden skal tollsatsene på tidligere og ny-tarifferte varer reduseres med 36 % som et gjennomsnitt over 6 år.
Basistollsatsen er i henhold til avtalen beregnet ut fra den forutsetning at norske produkter i utgangspunktet skal gis tilsvarende beskyttelse som det dagens importregime med avgifter, importforbud og lisensiering gir. Dette har medført at basistollsatsen i flere tilfeller når opp i 300-400 %.
I tillegg til endrede tollsatser vil gjennomføringen av avtalen vedrørende landbruksvarer også medføre en rekke nye tolloppdelinger - vesentlig på grunn av forskjellen i tollsatser avhengig av om varene skal benyttes til dyrefôr eller ikke.
2.1.2.3 Tollberegningsgrunnlaget
Norge har lagt frem bindingslister i GATT som viser både spesifikke satser (dvs. en sats angitt i kr pr. kg) og prosentvise satser, såkalte ad valorem-satser (dvs. at tollen skal beregnes som en andel av tollverdien). I hvert enkelt tilfelle er det den tollsats som gir det høyeste tollbeløp ved innførsel som skal benyttes. For at et slikt alternerende beregningsgrunnlag skal kunne etableres, må tollvesenet foreta en betydelig systemutvikling av TVINN (Tollvesenets Informasjonssystem for Næringslivet).
2.1.2.4 Tollkvoter
Eksisterende importkvoter (bilaterale og globale) vil bli opprettholdt som i dag.
GATT/WTO-avtalen for landbruksvarer innebærer forpliktelser om å videreføre eksisterende importmuligheter. Det vil derfor bli opprettet importkvoter som tilsvarer den gjennomsnittlige importen i perioden 1986-88. Videre skal det opprettes minimumskvoter for produkter som det har vært liten eller ingen import av. For å sikre minimums importadgang på 3 % stigende til 5 % av forbruket i løpet av den seksårige gjennomføringsperioden, vil Norge i henhold til avtalen, opprette minimums importkvoter for storfekjøtt, svinekjøtt, sauekjøtt, fjærfekjøtt, smør, egg og kål. I St.prp. nr. 65 (1993-1994) gis i kap. 9.3 en vurdering av administrative og budsjettmessige konsekvenser herunder også en omtale av tollkvotens påvirkning av konkurranseforholdene.
Regjeringen legger opp til at importkvotene i utgangspunktet fordeles slik at de bidrar til å utvikle en mer robust næringsmiddelindustri. En slik fordeling vil måtte ses i sammenheng med industriens behov for billigere råvarer og den tilpasningen av RÅK-ordningen (ordningen med råvarepriskompensasjon) som er nødvendig som følge av begrensningene i bruken av eksportrestitusjoner. Videre må kvotefordelingen ses i sammenheng med gjennomføringen av markedsreguleringen for jordbruksvarer. Regjeringen vil legge opp til et fordelingssystem som sikrer videreforedling i Norge og stimulerende produktutvikling i industrien ved en viss import av ferdigvarer. Dette vil også komme forbrukerne til gode. Det kan bli nødvendig å fordele kvotene i kalenderåret.
Administrering av tollkvoter vil tilligge Statkorn Forvaltning. Det kan videre bli nødvendig å fordele kvotene over kalenderåret.
2.1.2.5 Administrasjon av tollvernet
Tolltariffen vil inneholde Stortingets årlige vedtak om maksimalsatser slik de går frem av bindingslisten i GATT, samt de generelle retningslinjer for når tollsatsene kan avvike fra maksimalsatsene.
Innenfor dagens system kan det søkes om tollettelser og suspensjoner for ett år om gangen. I lys av landbruksvarers særegne karakter, prisendringer innenlands og utenlands samt de aktuelle tollnivåene, vil det ved innføring av et tollbasert importvern for landbruksvarer oppstå nye behov for administrative tollendringer gjennom året i forhold til dagens praksis. For å sikre stabile og rimelige priser kan det være nødvendig å videreføre en rekke av de mekanismene som ligger i forvaltningen av dagens importvern. Prinsippene for tollendringer vil i hovedsak være de samme som ved dagens dispensasjoner fra det kvantitative importvernet. Regjeringen vil ved fordeling av kvotene ta hensyn til eksisterende import og arbeide for et system som virker mest mulig konkurransenøytralt mellom importørene.
For å lette overgangen til et tollbasert importvern, har Norge, i henhold til avtalen, anledning til å foreta tollhevinger i tilfeller hvor importen øker eller prisene faller i forhold til fastsatte nivåer. Denne ordningen vil bare kunne anvendes for varer hvor det er foretatt omlegging av importvernet.
Norge kan i henhold til GATT-avtalen om importlisensiering benytte lisensiering til å administrere import av landbruksvarer.
I dag har enkelte landbruksvarer mer eller mindre permanente dispensasjoner fra det kvantitative importvernet. Dette gjelder blant annet enkelte innsatsvarer til næringsmiddelindustrien. Det tas sikte på å videreføre tilsvarende importmuligheter også under det nye tollbaserte importregimet.
2.1.2.6 Råvarepriskompensasjon
Også for bearbeidede landbruksvarer som i dag ikke er omfattet av det kvantitative importvernet, men inngår i ordningen med råvarepriskompensasjon for bearbeidede landbruksvarer (RÅK-ordningen), vil det skje en omlegging til et tollbasert regime. RÅK-ordningen innebærer at importerte varer pålegges en variabel avgift som tilsvarer forskjellen mellom innenlandspris og verdensmarkedspris for landbruksråvarer som er brukt, og at det utbetales eksportstøtte beregnet etter samme prinsipp som ved utførsel.
For en del bearbeidede landbruksvarer har Norge i dag bundet en lav tollsats i GATT. For disse varene benyttes det en intern ordning for å utjevne råvareprisforskjeller. Denne ordningen innebærer at det blir pålagt en utjevningsavgift både på norskproduserte og importerte varer som omsettes i Norge. Samtidig blir prisen på de landbruksråvarene som brukes til å produsere de norskproduserte varene nedskrevet til verdensmarkedspris. Som en følge av at de lave bundne tollsatsene nå blir hevet, vil råvarepriskompensasjonene for disse varene legges om til et helhetlig og forenklet system.
2.1.2.7 Bilaterale frihandelsavtaler
Norge har i dag bilaterale avtaler om handel med landbruksvarer i tilknytning til frihandelsavtalene med EU, sentral- og øst-europeiske land samt land i Middelhavsregionen.
Ved omleggingen av importvernet, vil Norge i henhold til avtalene tilpasse konsesjoner som er gitt til det nye, tollbaserte importvernet. Dette gjelder også bestemmelsene om handel med bearbeidede landbruksvarer og råvarepriskompensasjon. Når det gjelder tollkonsesjoner som er gitt, er det Regjeringens holdning at slike tollpreferanser skal videreføres i det nye regimet.
2.1.2.8 GSP-ordningen
Norge har i dag en preferanseordning i forhold til import fra utviklingsland, den såkalte GSP-ordningen (Generalized System of Preferences for import of goods from developing countries). Ordningen innebærer at nærmere spesifiserte varer med opprinnelse i utviklingsland kan innføres tollfritt i den utstrekning dette følger av kgl. res. av 3. september 1971 med utfyllende forskrifter, jf. stortingsvedtak av 15. juni 1971 og senere endringer.
Ved overgang til et tollbasert importvern for landbruksvarer vil Regjeringen utarbeide en ny GSP-ordning for jordbruksvarer basert på det nye tollbaserte importvernet med sikte på iverksettelse fra 1. juli 1995. I denne forbindelse vil importkvotene for kjøtthermetikk og hermetiske grønnsaker fra u-land, som ble iverksatt som en prøveordning i 1992, måtte vurderes som en del av helheten.
Myndighetene legger opp til i hovedsak å videreføre tollpreferansene i dagens system gitt gjennom ensidige konsesjoner overfor GSP-land. Disse tollpreferansene vil også som hovedregel bli gjort gjeldende innenfor de ulike importkvotene (ca 300 stk.).
2.1.2.9 Hjemmel for nedsatt toll
For å imøtekomme markedets behov for tollreduksjoner på innsatsvarer og ferdigvarer vil det være nødvendig med midlertidige tollreduksjoner i forhold til tolltariffens satser. De tollettelser som her må gis vil kunne bli av et slikt omfang og forutsetter en slik hurtighet i saksbehandlingen, at den eksisterende hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 12 første ledd ikke gir tilstrekkelig vedtaksgrunnlag. Departementet finner derfor å foreslå at det bør innarbeides en særskilt hjemmel i tolltariffen for disse tilfeller. Det vises her til utkastets III § 5.
Det forutsettes videre at det forut for vedtak foreligger næringspolitiske vurderinger, på samme måte som ved tollfritak for industrivarer. Det tas sikte på at tollreduksjoner som ønskes forlenget utover budsjettperioden blir fremlagt for Stortinget på samme måte som for industrivarer. Stortinget vil også bli orientert om de vedtak som er fattet gjennom året i de årlige budsjettproposisjoner om tollavgifter. Det vises til St.prp. nr. 65 (1993-1994) avsnitt 9.3.1 om opprettelse av et importråd.
Dersom erfaringene skulle tilsi at det bør etableres mer permanente tollnedsettelser for visse varer, vil dette på vanlig måte tas opp med Stortinget i Finansdepartementets årlige budsjettproposisjon om tollavgifter.
2.1.2.10 Hjemmel for tilleggstoll
Som omtalt i St.prp. nr. 65 (1993-1994), kapittel 5.2.3, er det i den særskilte avtalen om landbruk gitt adgang til at nasjonale myndigheter kan ilegge en tilleggstoll når visse vilkår er oppfylt.
Departementet antar at den bestemmelse som er foreslått inntatt i tolltariffens innledende bestemmelser om beskyttelsestiltak, se utkastets § 4 og proposisjonens avsnitt 7, ikke i sin helhet ivaretar de særskilte vernebehov som kan gjøre seg gjeldende på landbruksområdet. Det foreslås derfor at det gis en særskilt hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser slik at Kongen kan ilegge tilleggstoll på landbruksvarer. Det vises til utkastets III § 6.
2.1.3 Industrivarer
I Vedlegg 2 er inntatt avtrappingslistene for det norske tolltilbud for industrivarer. Under forhandlingsprosessen fremla Norge i 1990 et « formelbasert » tolltilbud for industrivarer.
Mot slutten av forhandlingene kom de såkalte QUAD-landene (USA, Japan, EU og Canada) frem til enighet om å harmonisere tollen for enkelte industrivaresektorer, delvis i form av sektorer uten toll (de såkalte null-løsninger), og delvis i form av harmoniserte satser. Etter støtte fra næringslivet sluttet Norge seg til enkelte av forslagene, og måtte derved revidere sitt opprinnelige tilbud.
De varegrupper som ble omfattet av nulløsningen er farmasøytiske produkter og medisinsk utstyr, jern- og stålprodukter som er omfattet av den multilaterale stålavtale, bygg- og anleggs- og landbruksutstyr samt møbler, destillert sprit, papp og tre. For øvrig ble det enighet om å harmonisere tollsatsen for kjemiske produkter i klasser, dvs. varegrupper, på henholdsvis 5,5 % og 6 %. På noen kjemiske produkter vil tollen bli avviklet.
Etter denne revisjon var såvel et uveid gjennomsnitt av den norske tollreduksjonen som den handelsveide på ca 40 %, nokså nøyaktig tilsvarende reduksjonen i det formelbaserte tilbud som var utgangspunktet.
Tekstil- og konfeksjonssektoren i det norske tilbudet ble ikke berørt av nevnte revisjon. Denne sektoren står altså igjen med det opprinnelige formeltilbud.
Denne revisjonen ble også benyttet for å gjennomføre andre målsettinger, først og fremst for å gjøre mulige kompensasjonskrav fra tredjeland minst mulige ved et eventuelt norsk medlemskap i EU. I henhold til GATT artikkel XXIV vil nemlig berørte tredjeland kunne forlange kompensasjonsforhandlinger med EU for å få kompensert en høyere EU-tollsats ved eksport til Norge. I de tilfeller hvor bundne norske tollsatser lå under EUs tilbud unnlot Norge under forhandlingene å redusere disse ytterligere, i tråd med ovennevnte tilnærming. For å opprettholde balansen i tilbudet og målet om 33 1/3 % reduksjon, ble resultatet imidlertid en større reduksjon enn formelen tilsa for de tollsatser som i det norske tilbud lå høyere enn EUs.
Tollreduksjonene for industrivarer skal etter avtalen normalt gjennomføres innen fem år. Det vises til tollavtrappingstabellen som er inntatt i proposisjonens Vedlegg 2 A. Imidlertid er det gjort unntak for kjemiske produkter med basistollsats over 10 %. Det vises til tollavtrappingstabell Vedlegg 2 B, og for tekstilprodukter tollavtrappingstabell Vedlegg 2 C. For jern- og stålprodukter vises til tollavtrappingstabell Vedlegg 2 D. For produkter nevnt i vedleggene 2 B, 2 C og 2 D skal reduksjonen gjennomføres innen ti år. Dessuten skal all toll på farmasøytiske produkter og halvfabrikata til produksjon av farmasøytiske produkter opphøre med umiddelbar virkning.
Norges tilbudslister til avtalen er utarbeidet på et 8-sifret nivå for tollvarenummer. Vedleggene 1 og 2 A til 2 D gjengir satsene på 7-sifret nivå som tilsvarer norske tollsatsers GATT-binding. Det 8. siffer i tollvarenummerne kan benyttes ved forskjellige nasjonale behov, som f.eks. til statistikk og for å skille mellom varer som er underlagt ulike restriksjoner eller avgiftsnivåer etc. Samtlige endringer Norge har akseptert er tatt vare på ved omleggingen fra 8- til 7-sifrede varelister.
2.1.4 Ikrafttredelse av tollavtrappingene m.v.
Tollreduksjonene skal gjennomføres i fem, seks eller eventuelt ti like trinn, avhengig av varegruppe. Det tas sikte på at første fase kan settes i verk 1. januar 1995. De årvisse avtrappinger vil bli fremlagt for Stortinget i Finansdepartementets årlige budsjettproposisjon om tollavgifter. De neste reduksjoner foretas deretter den 1. januar hvert år inntil bunden tollsats er nådd. Iverksettelsen av det første trinn for landbruksvarer vil muligvis kunne komme seks måneder senere enn for industrivarer.
Departementet tar sikte på i budsjettproposisjonen for tollavgifter å foreslå at tollsatser som fremgår av kolonnene for 1. januar 1995 i tollavtrappingstabellene gjennomføres med virkning fra angitte dato, men med ovennevnte forbehold for landbruksvarene. Se Vedlegg 1 og 2 A til 2 D. Som følge av den usikkerhet som hersker om iverksettelsen, finner Finansdepartementet det nødvendig å be Stortinget om fullmakt til å gjennomføre en senere iverksettelse.
Det vises til utkast til vedtak I og II.
2.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at Regjeringen ber om adgang til å forsere nedtrappingen av tollsatsene på enkelte industrivarer hvor det ikke foreligger nasjonale beskyttelsesbehov. Flertallet har merket seg at utkast til slike vedtak på vanlig måte vil bli forelagt Stortinget i den årlige budsjettproposisjonen om tollavgifter.
Flertallet viser til at dagens kvantitative importvern for landbruksprodukter skal omgjøres til et tollbasert vern. Tollsatsene på tidligere og ny-tarifferte varer skal reduseres med 36 % som et gjennomsnitt i seks like store trinn over seks år. Videre skal det etableres tollkvoter for å opprettholde eksisterende markedsadgang, samt skape ny markedsadgang for landbruksvarer der det har vært en import på under 5 % av norsk forbruk i referanseperioden.
Komiteen har merket seg at eksisterende importkvoter vil bli opprettholdt som i dag, og at fordelingen av disse vil ta utgangspunkt i dagens fordelingsnøkkel for de respektive kvotene. Videre skal det opprettes tollkvoter som tilsvarer den gjennomsnittlige importen i perioden 1986-88. Komiteen har videre merket seg at det skal opprettes minimumskvoter for produkter det har vært liten eller ingen import av. Disse kvotene tilsvarer differansen mellom den pålagte minimum importadgang og den historiske import i referanseperioden, og er kvantifisert i avtalen.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, understreker at det er Stortinget som fastsetter importvernet innenfor de rammer som vi har bundet oss til i GATT-avtalen.
Flertallet viser for øvrig til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.II (1994-1995).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, mener fordelingen av importkvotene også må sees i sammenheng med næringsmiddelindustriens behov. Fordelingen må videre sees i sammenheng med at begrensningene i bruken av eksportsubsidier fordrer tilpasninger i ordningene for eksport og import av visse landbruksvarer. Videre må kvotefordelingen sees i sammenheng med gjennomføringen av markedsreguleringen for jordbruksvarer.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at Norge har lagt fram bindingslister i GATT som viser både spesifikke satser og prosentvise satser. I hvert enkelt tilfelle er det den tollsats som gir det høyeste tollbeløp ved innførsel som skal brukes. Flertallet har merket seg at tollvesenet må foreta en betydelig systemutvikling av TVINN for at et slikt alternerende beregningsgrunnlag skal kunne etableres.
Flertallet har merket seg at tolltariffen vil inneholde Stortingets årlige vedtak om maksimalsatser slik de går fram av bindingslisten i GATT, samt de generelle retningslinjer for når tollsatsene kan avvike fra maksimalsatsene.
Flertallet viser til at Norge, i henhold til GATT-avtalen om importlisensiering, kan benytte lisensiering til å administrere import av landbruksvarer. Flertallet har merket seg at Regjeringen foreslår å bruke automatisk lisensiering for endel varer som kan brukes som dyrefôr, og at Regjeringen vil vurdere å innføre automatisk lisensiering også for andre varer dersom det er behov for det av statistiske årsaker eller i markedsreguleringsøyemed. Flertallet mener det vil være naturlig å vurdere automatisk lisensiering for andre varer også av hensyn til avtalen om veterinære og plantesanitære tiltak, og operasjonalisering av systemet med tilleggstoll.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, forutsetter at Regjeringen tar hensyn til landbrukets og næringsmiddelindustriens interesser og behov ved omleggingen av ordningen med råvarepriskompensasjon for bearbeidede landbruksvarer (RÅK-ordningen) til et tollbasert regime.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at Norge har bilaterale avtaler om handel med landbruksvarer i tilknytning til frihandelsavtalene med EU, Sentral- og Øst-Europa samt land i Middelhavsregionen. Ved omleggingen av importvernet, vil konsesjonene som er gitt, tilpasses det nye tollbaserte importvernet. Flertallet har merket seg at det kan bli aktuelt med konsultasjoner med de berørte avtaleparter.
Flertallet viser til at Norges GSP-ordning i dag innebærer tollfritak for alle varer for import fra de minst utviklede landene (MUL), mens andre utviklingsland har fått tollfritak for visse varer angitt i en egen liste. GSP-importen er imidlertid som annen import underlagt dagens importvern for landbruksvarer. Tollpreferansene i GSP-ordningen blir derfor bare reelle i de tilfeller det åpnes for import. Flertallet har merket seg at Regjeringen vil utarbeide en ny GSP-ordning for jordbruksvarer basert på det nye importvernet med sikte på iverksettelse fra 1. juli 1995.
Flertallet viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 har fremmet forslag om en midlertidig ordning for økt import av jordbruksvarer fra utviklingsland. Denne midlertidige ordningen er ment å vare fra 1. januar 1995 til en ny GSP-ordning blir iverksatt. Flertallet vil vise til de respektive partiers merknader om dette i B.innst.S.nr.II (1994-1995).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen understreker betydningen av at Norge bidrar til at GATT-avtalen brukes aktivt til fordel for utviklingslandene. Disse medlemmer ser det som ønskelig at Norge snarest legger grunnlaget til rette for å liberalisere og øke importen av også landbruksvarer fra bl.a. landene i Afrika.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til merknad foran om at en i denne innstillingen vil begrense merknadene til de endringer av tolltariffen som følger av Innst.S.nr.43 (1994-1995).
Flertallet vil derfor ikke i denne innstillingen gi merknader utover komiteens forutsetning om hva som skal drøftes i denne innstillingen.
Flertallet vil likeså vise til at den nærmere drøfting av regelverket innenfor denne rammen vil skje i B.innst.S.nr.II (1994-1995).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at det kan bli aktuelt med midlertidige tollreduksjoner i forhold til tolltariffens satser. Flertallet har merket seg at prinsippene for tollendringer i hovedsak vil være de samme som ved dagens dispensasjoner fra det kvantitative importvernet.
Flertallet viser til at avtrappingslistene for det norske tolltilbudet for industrivarer er inntatt i Vedlegg 2. Flertallet har merket seg at Norge måtte revidere sitt opprinnelige tilbud av 1990, men at dette skjedde etter støtte fra næringslivet. Flertallet har videre merket seg at Norge justerte tolltilbudet for å minimalisere mulige kompensasjonskrav fra tredjeland ved et eventuelt medlemskap i EU. Dette medførte en større reduksjon for de tollsatser som i det norske tilbudet lå høyere enn EUs.
Flertallet viser til at tollreduksjonene skal gjennomføres i fem, seks eller eventuelt ti like trinn, avhengig av varegruppe, og merker seg at de årvisse avtrappinger vil bli framlagt for Stortinget i den årlige budsjettproposisjon om tollavgifter.
Komiteen viser til Innst.S.nr.195 (1992-1993), jf. St.meld. nr. 51 (1991-1992). Flertallet la her til grunn at Regjeringen vil arbeide for at nedbyggingen av det resterende importvernet for teko-varer skal skje raskest mulig og at overgangsordningene skal gjøres mest mulig liberale, samtidig som de berørte næringene i Norge må få mulighet til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Flertallet så det som ønskelig at et 5-årsperspektiv ble lagt til grunn for nedbyggingen av det resterende importvernet for teko-varer. Komiteen forutsetter at Regjeringen følger opp dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Stephen Bråthen viser til at Høyres og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i den nevnte innstilling gikk inn for at Norge skulle gå lenger enn meldingen la opp til i avviklingen av toll og kvoter for tekstilimport.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til utkast til vedtak I og II, samt III nye §§ 4, 5 og 6 under kap. I i tolltariffens innledende bestemmelser.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at dette medlem stemte mot ratifikasjon av GATT-avtalens Uruguay-runde ved behandlingen av Innst.S.nr.43 i år. En av årsakene til dette var at dette medlem mener at et land skal ha adgang til å beskytte nasjonal matvareproduksjon med de nødvendige virkemidler - det være seg toll eller kvoterestriksjoner på import. Dette medlem er derfor også mot omlegging av dagens kvantitative importvern til tollbasert vern.
Dette medlem mener at hensyn til frihandel og de store matvarekonsernene må vike for hvert lands sjølsagte rett til å sikre mest mulig matvaresikkerhet og sjølforsyningsgrad til egen befolkning. Dette er ikke minst viktig for de fattige landa. Dette medlem vil videre hevde at å fortsette med vårt kvantitative importvern slett ikke er til hinder for økt matvareimport fra u-land av noen av de mange matvarer Norge ikke er sjølforsynt med.
Dette medlem viser til at dette medlem har stemt mot ratifikasjon av GATT-avtalens Uruguay-runde, og ellers til egen merknad over.
Dette medlem vil stemme imot forslag til vedtak I og II, samt III, nye §§ 4, 5 og 6 under kap. I i tolltariffens innledende bestemmelser.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, er av den oppfatning at den situasjon som er oppstått etter at Norge sa nei til EU-medlemskap, bør nyttes til å gå lenger i nedbygging av tollvernet enn det GATT/WTO-avtalen forplikter oss til. Særlig bør man gå lenger i å redusere tollsatsene for jordbruksvarer for på den måten å intensivere konkurransen og sikre norske forbrukere mer riktige priser på matvarer.
Dette medlem mener de nye §§ 4 og 6 i tolltariffen står i motstrid til dette mål, da hovedhensikten med disse er å hjemle konkurransebegrensende tiltak om konkurransen fra import rammer monopolistene i norsk matvareproduksjon og næringsmiddelindustri. Dette medlem mener det tollbaserte vernet for importerte jordbruksprodukter i utgangspunktet ikke bør overstige 100 %, og det vises i denne sammenheng til dette medlems merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995).
Dette medlem slutter seg til utkast til vedtak I og II, samt III ny § 5 under kap. I i tolltariffens innledende bestemmelser, og vil gå imot utkast til III § 4 og § 6.
3.1 Sammendrag
Det vises til St.prp. nr. 65 (1993-1994) for en gjennomgang av mer generelle økonomiske virkninger av GATT/WTO-avtalen jf. kap. 7.
3.1.1 Provenyvirkning av GATT/WTO-avtalen
Tollinntektene var i henhold til statsregnskapet 1.681 mill. kroner i 1993.
Forutsatt iverksettelse av GATT/WTO-avtalen fra 1. januar 1995, kan det grovt anslås at tollinntektene fra import av industrivarer vil bli redusert med om lag 100 mill. kroner i 1995 som følge av Uruguay-runden.
Tollsatsene for landbruksvarer er i dag gjennomgående lave, og har kun beskjeden betydning for importvernet for landbruksprodukter. Dagens tollsatser på landbruksvarer gir beregnede tollinntekter på ca 157 mill. kroner. Omleggingen til et tollbasert importvern for landbruksvarene vil øke tollsatsene betydelig. Inntekter fra toll på landbruksvarer vil, som alle andre tollinntekter i sin helhet, tilfalle statskassen og bli presentert i Finansdepartementets årlige budsjettproposisjon. Regjeringen vil komme nærmere tilbake med mer konkrete og detaljerte anslag på inntekts- og utgiftssiden ved fremleggelse av salderingsproposisjonen for 1995.
Inntektene fra et tollbasert importvern for landbruksvarer i 1995 kan dels anslås utfra hva som oppkreves i prisutjevningsavgifter på kjøtt, egg og poteter og gjennom RÅK-avgifter. (RÅK-ordningen: Ordningen med råvarepriskompensasjon for bearbeidede landbruksvarer.) Inntektene for 1995 fra RÅK-ordningen kan, med endringer i systemet som skissert ovenfor, anslås til 250 mill. kroner. For kjøtt, egg og poteter er inntektene fra prisutjevningsavgift ved kvoteregulert import anslått til ca 43 mill. kroner for 1994. Omgjort i tollinntekter og basert på samme handelsvolum som i 1994 kan dette samlet representere et anslag for 1995 på 293 mill. kroner.
Det forutsettes etablert en kvote som sikrer minimum markedsadgang for smør til det norske markedet. Forutsatt full utnyttelse av kvoten og at tollsats settes til 32 % av bundet tollsats for smør, vil tollinntektene kunne være i størrelsesorden 4 mill. kroner i 1995, og siden øke når kvoten øker fra 3 til 5 % av norsk forbruk.
For matkorn og kraftfôr vil det bli betydelige tollinntekter. Forutsatt suppleringsimport som i 1993 vil tollinntektene fra import av disse vareslagene bli om lag 800 mill. kroner for 1995.
Også for en del varer som det i dag er import av, og som ikke er underlagt ulike former for importavgifter, vil en overgang til tollbasert vern medføre behov for tollsatser som er lavere enn dem som er bundet i GATT.
Det er flere forhold som vanskeliggjør en konkret tallfesting av tollinntekter på landbruksvarer for 1995. På et usikkert grunnlag vil Finansdepartementet anslå inntektene til om lag 1.100 mill. kroner.
3.1.2 Økonomiske virkninger av GATT/WTO-avtalens tolløsninger
3.1.2.1 Samhandel med andre land
I underkant av 80 % av Norges totale vareeksport gikk til EU/ETFA-området, og nær 70 % av vår vareimport kom fra EU/EFTA i 1993. Viktigste handelspartnere utenfor EU/EFTA-området er USA og Japan. 10 % av vareimporten hadde opprinnelse i utviklingsland.
GATT/WTO-avtalen vil, særlig på lengre sikt, bidra til økt internasjonal handel og økt økonomisk aktivitet og sysselsetting. Dette vil isolert sett medføre en etterspørselsøkning hos våre handelspartnere og på hjemmemarkedet. Det vises til en nærmere omtale i kap. 7 i St.prp. nr. 65 (1993-1994).
3.1.2.2 Landbruk og landbruksbasert industri
Konsekvensene av omlegging til et tollbasert importvern for landbruksvarer vil avhenge av hvordan avtalen implementeres fra norsk side. GATT/WTO-avtalens tollsatser er maksimumssatser, og det vil være behov for lavere tollsatser på en del varer for at matvareprisene ikke skal stige som følge av avtalen. Avtalen forutsetter videre forhandlinger om fem år med sikte på større åpning av markedene. GATT/WTO-avtalens bestemmelser om kvoter for minimum markedsadgang vil legge bindinger på en viss årlig import for en del jordbruksvarer.
3.1.2.3 Fiskevarer
Det er forventet at tollreduksjonene som følge av GATT/WTO-avtalen vil få positiv virkning for fiskeeksporten til land utenfor Europa. For norske fiskeeksportører kan forbedringen av GATTs antidumpingregelverk også bli viktig.
Norsk eksport av fisk til EU/EFTA-området vil i liten grad få lavere tollsatser som følge av GATT/WTO-avtalen. I den grad det fortsatt kan bli aktuelt med antidumpingtiltak fra EU overfor norsk fiskeeksport, vil imidlertid GATT/WTO-avtalen kunne styrke Norges stilling i slike saker.
3.1.2.4 Industrivarer
For norsk næringsliv vil avtalens tolløsninger med økt bindingsgrad og økt forutsigbarhet med hensyn til rammebetingelser, føre til bedrede muligheter for eksport til land utenfor Europa. Ettersom EØS-avtalen sikrer norske bedrifter tollfrihet for industriprodukter innen EØS-området, vil GATT/WTO-avtalen ikke gi bedre markedsadgang for Norge i dette området.
Norges eksport til land utenfor EU/EFTA-området består i stor utstrekning av råvarer og varer med lav bearbeidingsgrad, som råolje og metaller og blir jevnt over belastet med lavere tollsatser enn mer bearbeidede varer.
GATT/WTO-avtalen vil føre til at norske bedrifter får økt konkurranse på det norske markedet. Norske tollsatser på industrivarer er imidlertid med enkelte unntak lave også i dag. Videre er det full tollfrihet for industrivarer fra EU/EFTA-området. For mange av de importerte varetypene vil det heller ikke være aktuelt å ha norsk produksjon. GATT/WTO-avtalen vil derfor ventelig få moderat virkning for importkonkurransen.
Tekstil- og konfeksjonsindustrien vil kunne bli berørt av den norske tollnedtrappingen på tekovarer som følge av GATT/WTO-avtalen. Tollnedtrappingen vil imidlertid kunne skje over en tiårs periode, mao. langsommere enn for øvrige produkter. Denne sektoren er allerede utsatt for sterk importkonkurranse, bl.a. ved eksisterende tollfrihet for slike produkter innen EU/EFTA-området. Mulighetene for eksport av tekovarer til markeder utenfor Europa vil øke som følge av GATT/WTO-avtalen.
Også enkelte andre produktgrupper vil få vesentlig lavere tollsatser enn i dag. Dette gjelder særlig diverse plastprodukter, vaskemidler, vesker og ryggsekker, porselen og enkelte kjemiske produkter. Produsenter av slike varer vil derfor møte sterkere konkurranse fra utenlandske produsenter på det norske markedet, noe som vil komme norske forbrukere til gode.
3.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til at tollinntektene, i henhold til statsregnskapet, var 1.681 mill. kroner i 1993. Komiteen har merket seg at tollinntektene fra import av industrivarer vil bli redusert med omlag 100 mill. kroner mens tollinntektene fra import av landbruksvarer ventes å øke kraftig i 1995, forutsatt at GATT/WTO-avtalen iverksettes fra 1. januar 1995.
Komiteen viser for øvrig til tidligere merknader i innstillingen og til Innst.S.nr.43 (1994-1995).
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at dette medlem har stemt mot ratifikasjon av GATT-avtalens Uruguay-runde, og ellers til egen merknad over.
Tollverdiavtalen under GATT 1994 fremgår som en noe forenklet utgave av 1979-avtalen knyttet til GATTs artikkel VII om tollverdi. GATT 1994-avtalen inneholder ingen endringer som påvirker det regelverk vi benytter i dag, og vår forskrift av 3. desember 1980 forutsettes derfor å kunne beholdes uendret.
Etter GATT 1994-avtalen om gjennomføring av artikkel VII, videreføres hovedregelen om at transaksjonsverdien er grunnlaget for fastsettelse av tollverdien for innførte varer. Transaksjonsverdien skal i prinsippet baseres på innkjøpsprisen, det vil si den pris som faktisk er betalt eller skal betales for en vare ved salg for eksport til innkjøpslandet.
Tollverdien skal justeres med visse kostnader som ifølge bestemmelsene skal utgjøre en del av tollverdien.
Det er i avtalen angitt hvilke forhold som det må tas hensyn til ved verdifastsettelsen, blant annet betalingsformer, omsetningsledd, varemengde, produksjonskostnader etc.
Komiteen har ingen merknader.
5.1 Sammendrag
5.1.1 Innledning
GATT-regelverket om antidumpingtoll og utjevningstoll finnes dels i selve Generalavtalen, og dels i Antidumpingavtalen og Subsidieavtalen. Disse avtalene gir utfyllende regler om henholdsvis Generalavtalen artikkel VI for antidumpingtiltakenes vedkommende, og artiklene VI, XVI og XXII for subsidiesakene. Begge avtaler er reforhandlet i forbindelse med GATT 1994.
De gjeldende norske regler om antidumpingtoll og utjevningstoll finnes i tolltariffens innledende bestemmelser § 3. Reglene her suppleres av bestemmelsen i tolloven § 16, for så vidt gjelder tollvesenets adgang til å innhente opplysninger i saker der det kan bli spørsmål om å pålegge antidumping- eller utjevningstoll.
5.1.2 Gjeldende rett
De norske regler om dumping- og utjevningstoll kom inn i tolltariffen i 1954. I forbindelse med revisjonen av tollovgivningen og tollregelverket i sekstiårene, ble dumpingbestemmelsene ved Stortingets vedtak i 1966 endret på enkelte punkter. Reglene har stått uendret siden 1967. Kennedy-runden og Tokyo-runden nødvendiggjorde ikke endringer i de norske reglene.
Tolltariffen § 3 nr. 1 og 2 gir en definisjon av dumping, og oppstiller de vilkår som må være oppfylt for at antidumpingtoll kan pålegges. Bestemmelsen svarer til Generalavtalens artikkel VI. Utjevningstoll og subsidium er gitt en nærmere beskrivelse i nr. 2 annet ledd.
Videre gis det i nr. 3 en regel om henholdsvis antidumpingtollens og utjevningstollens maksimale størrelse. I de påfølgende punkter er det gitt nærmere bestemmelser om blant annet Kongens kompetanse, og i nr. 6 er bestemt at Stortinget uten opphold skal orienteres dersom Kongen beslutter å pålegge antidumpingtoll eller utjevningstoll. Kongen er også gitt fullmakt til å fastsette nærmere bestemmelser.
5.1.3 Antidumpingavtalen og Subsidieavtalen etter GATT 1994-avtalen
De materielle regler om vilkår for å iverksette antidumpingtiltak er gjengitt i Generalavtalen artikkel VI. Uruguay-runden medfører for så vidt ingen endringer her. Det er imidlertid i Antidumpingavtalen gitt nye bestemmelser om blant annet minste dumpingmargin og minstevolum av dumpingimport. Disse minstekrav skal være oppfylt for at antidumpingtoll kan anvendes. Det er videre satt grenser for tiltakenes varighet. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 65 (1993-1994) kap. 5.2.7, der de aktuelle endringer er nærmere omtalt.
Vilkårene for å ilegge utjevningstoll fremgår dels av Generalavtalen artiklene VI, XVI og XXII, og dels av Subsidieavtalen. Etter Uruguay-runden er subsidieavtalen på vesentlige punkter bygget ut med nye bestemmelser, blant annet er det inntatt en definisjon av subsidium.
Når det gjelder saksbehandlingen i antidumping- og subsidiesaker, er GATT-reglene utbygget i forhold til tidligere.
I den internasjonale handelen har det vist seg at et betydelig antall dumping- og subsidiesaker lar seg løse ved at det avgis prisløfter fra eksportsiden. Både Antidumpingavtalen og Subsidieavtalen gir særlige regler om dette. Slike pristilsagn eller minsteprisavtaler innebærer at eksportøren binder seg til å heve prisen på sine produkter, og at importlandets myndigheter på sin side stiller undersøkelsene i bero og unnlater å ilegge antidumping- eller utjevningstoll. I utgangspunktet skal saken etter GATT-reglene henlegges hvor et tilfredsstillende løfte er avgitt på frivillig grunnlag, slik at dumpingen eller subsidieringen ikke lenger vil ha noen skadelig virkning. Prisøkningen skal ikke være større enn det som er nødvendig for å kompensere dumpingmarginen eller subsidiet.
Departementet legger til grunn at ovennevnte GATT-regler vil bli fulgt fra norsk side, dersom det i denne type saker blir aktuelt å ta stilling til prisløfter. Det antas på denne bakgrunn ikke nødvendig å innta særlige regler om dette i det norske regelverk.
5.1.4 Endringer i det norske regelverket
Endringene i Antidumpingavtalen og Subsidieavtalen innebærer at det blir nødvendig å foreta enkelte justeringer i det gjeldende norske regelverk på området.
Definisjonen av dumping i tolltariffens innledende bestemmelser § 3 nr. 1 vil bli stående, ettersom denne som nevnt bygger på den uendrede Generalavtalens artikkel VI. Definisjonen må imidlertid leses på bakgrunn av de relevante regler i Antidumpingavtalen, blant annet om prissammenligninger (herunder om såkalt « konstruert » normalpris) og beregning av dumpingmargin.
Det norske regelverket har ikke en uttømmende beskrivelse av de forhold som må foreligge for at utjevningstoll kan pålegges. Begrepet subsidium er imidlertid utførlig definert i Subsidieavtalens artikkel 1. Det legges til grunn at utjevningstoll fra norsk side bare vil komme i betraktning i den utstrekning det foreligger subsidier i avtalens forstand, og at det derfor ikke er nødvendig å ta inn avtalens omfangsrike definisjon i det norske regelverket.
Særlige regler om saksbehandlingen av klager vedrørende dumping og subsidier er ikke gitt i forskrifts form, men i form av notat med retningslinjer. I Antidumpingavtalen er det i artikkel 13 bestemt at det i nasjonal lovgivning skal opprettholdes rettslige, voldsgiftsmessige eller administrative instanser eller prosedyrer der det blant annet kan foretas rask prøvelse av de administrative tiltak som er truffet. Det heter videre at instansen skal være uavhengig av de myndigheter som har truffet avgjørelsen eller har foretatt fornyet saksgjennomgang. En tilnærmet likelydende bestemmelse for subsidiesakene finnes i Subsidieavtalen artikkel 23.
Som nevnt forutsetter gjeldende regler at saker om dumping og subsidier skal avgjøres av Kongen i statsråd. Dessuten vil Stortinget kunne utøve sin tollbeskatningsmyndighet direkte, ved selv å fatte vedtak. Et vedtak fattet av Kongen i statsråd kan eventuelt innklages overfor Stortinget. Saker av denne type er imidlertid svært komplekse og ressurskrevende, og en regulær klageordning med Stortinget som klageinstans må derfor anses som lite hensiktsmessig.
Departementet er kommet til at saksbehandlingen bør innrettes slik at forvaltningens vedtak skal kunne innklages til et overordnet organ. En slik omlegging forutsetter at kompetanse til å fatte vedtak om å pålegge antidumpingtoll og utjevningstoll overføres til Finansdepartementet. Vedtaket kan derved innklages for Kongen som klageinstans, som på selvstendig grunnlag kan beslutte å fastholde eller omgjøre departementets vedtak.
Vedtak i antidumpingsaker vil som nå forelegges Stortinget til orientering. Dersom en foreliggende sak reiser spørsmål av prinsipiell politisk og økonomisk rekkevidde, vil Regjeringen ta sikte på å orientere Stortinget før endelig vedtak fattes.
I de særlige tilfelle der vedtaket har sin bakgrunn i en anmodning fra annen stat, vil det av hensyn til de utenriks- og handelspolitiske relasjoner være naturlig at vedtaket i første instans fattes i statsråd.
Departementet finner videre at visse av de spesielle saksbehandlingsregler som finnes i GATT 1994-regelverket, bør inntas i tolltariffens bestemmelser. Det foreslås at dette skjer ved en tilføyelse til § 3 nytt nr. 7. Her fastsettes at anmodning om iverksettelse av tiltak mot dumping og subsidier (såkalt dumpingklage eller subsidieklage) skal rettes til Finansdepartementet.
Antidumping- og utjevningstoll skal etter GATT-reglene oppheves senest fem år etter den dag tollen ble ilagt, med mindre det er sannsynliggjort at skade består eller oppstår på nytt. Forutsetningen er at det ved utløpet av femårsperioden foretas en fornyet gjennomgang av saken. En regel om dette er inntatt i utkastets § 3 nr. 5.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for utkastet til bestemmelsen.
5.1.5 Nærmere om domstolsprøving
Når det gjelder ankeadgang til en instans uavhengig av de myndigheter som har truffet avgjørelsen, er departementet kommet til at dette ivaretas ved den alminnelige adgang til å bringe forvaltningsvedtak inn for domstolene.
Det kan imidlertid være nødvendig å gi visse særregler i lovs form om domstolens saksbehandling. En egen lovproposisjon vil eventuelt bli fremmet om dette.
5.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til at antidumpingtiltak eller utjevningstoll bare kan ilegges dersom det foreligger subsidier slik som begrepet er definert i Subsidieavtalens artikkel 1. Komiteen har merket seg at det har vist seg at et betydelig antall dumping- og subsidiesaker har latt seg løse ved at det avgis prisløfter fra eksportsiden. Både Antidumping- og Subsidieavtalen inneholder regler om slike avtaler. Komiteen har også merket seg at Norge ikke har benyttet seg av mulighetene til antidumpingtiltak eller beskyttelsestoll siden 1984.
Komiteen vil peke på at dagens regler forutsetter, at saker om dumping og subsidier avgjøres av Kongen i statsråd.
Komiteen antar at det også i tiden fremover svært sjelden vil bli aktuelt å iverksette denne type tiltak, og at det derfor er vanskelig å se praktisk begrunnede årsaker til at dagens praksis bør endres. Komiteen mener videre det er ønskelig med en bredere prinsipiell drøftelse før en slik regelendring blir vurdert.
Komiteen vil i den forbindelse vise til at Stortinget har ansvaret for tollsaker etter Grunnlovens § 75.
Komiteen viser til følgende svar fra finansministeren, datert 8. desember 1494:
|
« Det vises til brev av 8. desember 1994, der det stilles spørsmål om det er mulig å operere innenfor rammen av GATTs regelverk uten å overføre kompetanse fra Kongen til Finansdepartementet i antidumpingsaker. Den relevante bestemmelse i GATTs regelverk om saksbehandlingen i antidumpingsaker finnes i artikkel 13, i Antidumpingavtalen. Det heter der: |
|
« Et medlem som har bestemmelser om antidumpingtiltak i sin nasjonale lovgivning, skal opprettholde rettslige, voldgiftsmessige eller administrative instanser eller prosedyrer, der det blant annet kan foretas en rask prøving av de administrative tiltak som er truffet i forbindelse med endelig avgjørelse, og ny gjennomgang av avgjørelser, i henhold til artikkel 11. Disse instanser eller prosedyrer skal være uavhengige av de myndighetene som treffer avgjørelser eller foretar ny gjennomgang. » |
|
Departementet har vurdert det slik at artikkel 13, såvel som avtalens øvrige bestemmelser, forutsetter at et vedtak som fattes av forvaltningen skal kunne overprøves av et overodnet forvaltningsorgan, i samsvar med forvaltningsrettslige regler. Dagens norske regler i tolltariffen stammer fra 1954, og tok ikke sikte på de alminnelige klageregler som senere har vært gitt i forvaltningsloven, blant annet om to-instans klagebehandling. De nåværende norske saksbehandlingsregler i antidumpingsaker bygger videre på eldre GATT-regler, som ikke i samme grad stilte krav om rettssikkerhet, herunder flerinstansbehandling i forvaltningen. Ved utformingen av det fremlagte forslag har det vært lagt vekt på å imøtekomme såvel nåværende nasjonale rettssikkerhetsprinsipper i forvaltningen, såvel som de nye GATT-reglenes krav. |
|
Innenfor den korte tidsfristen har det ikke vært mulig å vurdere hvorledes GATT-regelverket mest hensiktsmessig kan gjennomføres med en annen løsning enn kompetanseoverføring til departementet. Departementet vil trenge noe tid for å vurdere dette spørsmålet. » |
Komiteen vil med henvisning til departementets brev avvente departementets vurdering av saken. Komiteen fremmer følgende forslag til vedtak III, kap. I § 3 nr. 2 og følgende punkter:
(Endringer kursivert i forhold til gjeldende § 3 - gjelder siste avsnitt punkt 5 og avsnitt 1, 2 og 4 punkt 7.)
Kapittel I Generelle bestemmelser § 3 nr 2 flg skal lyde:
§ 3 (dumping og subsidier);
| 2. |
Finner Kongen at det foreligger dumping, og at denne volder eller truer med å volde vesentlig skade for innenlandsk næringsvirksomhet eller vesentlig forsinker opprettelse av slik virksomhet, kan han pålegge vedkommende vare antidumpingtoll. |
| 3. |
For å motvirke skade eller forsinkelse som nevnt, kan Kongen pålegge utjevningstoll på utenlandsk vare som det i utlandet etter Kongens mening direkte eller indirekte er tilstått premie eller subsidie for ved fremstilling, produksjon eller eksport, herunder spesiell subsidie ved transport. |
| 4. |
Etter anmodning fra annen stat kan Kongen pålegge antidumping- eller utjevningstoll også i de tilfelle dumpingen eller subsidieringen volder eller truer med å volde vesentlig skade for en næringsvirksomhet i vedkommende land. |
| 5. |
Antidumpingtoll må ikke pålegges med et høyere beløp enn det som antas å motsvare dumpingmarginen, det vil si forskjellen mellom dumpingprisen og den sammenlignbare pris. |
|
Utjevningstoll må ikke pålegges med et høyere beløp enn at den antas å motsvare den premie eller subsidie som er ytet. |
|
Antidumping- og utjevningstoll skal bare gjelde så lenge den er nødvendig for å motvirke skade som følge av dumping eller subsidier. Tollen skal oppheves senest 5 år etter den dag den ble ilagt, med mindre det på bakgrunn av en fornyet gjennomgang er sannsynliggjort at skade består eller oppstår på nytt. |
| 6. |
I den utstrekning det finnes hensiktsmessig, kan Kongen pålegge toll etter denne paragraf for én eller flere varesorter, for varer fra én eller flere bestemte eksportører eller for varer fra ett eller flere bestemte land. |
|
Antidumping- og utjevningstoll kan også pålegges som en midlertidig foranstaltning inntil nærmere opplysninger foreligger. |
| 7. |
Klage over dumping og subsidier skal rettes til Finansdepartementet, og ledsages av nødvendig bevismateriale. Klagen skal ikke gjøres kjent med mindre departementet beslutter å innlede formelle undersøkelser. Departementet kan som et ledd i saksforberedelsen innhente råd fra et særlig oppnevnt utvalg. |
|
Kongens vedtak om ileggelse av antidumping- og utjevningstoll samt midlertidige tiltak skal bare treffes etter forutgående formelle undersøkelser. Igangsettelse og avslutning av slike undersøkelser skal kunngjøres. Undersøkelsene skal innstilles dersom det ikke foreligger tilstrekkelige bevis eller der dumpingsmarginen eller subsidieomfanget er ubetydelig. |
|
De berørte parter skal gjøres kjent med de opplysninger som er fremlagt, og gis anledning til å fremkomme med ytterligere bevismateriale som måtte ha relevans. |
|
Opplysninger overgitt myndighetene under forutsetning om fortrolighet, skal undergis taushetsplikt så langt annet ikke følger av lov. Undersøkelsene skal normalt være avsluttet innen ett år, og i alle tilfeller innen 18 måneder etter at de er igangsatt. |
| 8. |
Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring av vedtak om toll etter denne paragraf og om regulering og eventuell tilbakebetaling av antidumping- og utjevningstoll. |
| 9. |
Kongen skal oppheve pålegget om antidumping- eller utjevningstoll når betingelsene herfor ikke lenger er tilstede. |
| 10. |
Kongen kan likeledes sette ned antidumping- eller utjevningstollen. |
| 11. |
Vedtak om å pålegge toll etter denne paragraf skal uten opphold meddeles Stortinget med nærmere redegjørelse. |
Komiteen vil slutte seg til Regjeringens forslag om at saker av prinsipiell politisk eller økonomisk rekkevidde forelegges for behandling i Stortinget før vedtak fattes.
6.1 Sammendrag
6.1.1 Innledning
Det foreslåtte regelverket for globale ikke-preferensielle opprinnelsesregler fremstår som en egen avtale inngått som en del av GATT 1994-avtalen, det vises for øvrig til St.prp. nr. 65 (1993-1994) kap. 5.2.10. Avtalen om opprinnelsesregler er presentert som et rammeverk, som er forutsatt å skulle videreutvikles av en egen ekspertgruppe i regi av Det internasjonale Tollsamarbeidsrådet i Brussel (CCC) ved Den tekniske komité. Det skal også etableres en egen opprinnelseskomité under selve GATT 1994-avtalen.
GATT-avtalepartene har også avgitt en felleserklæring vedrørende preferanseopprinnelsesregler. Blant annet er det enighet om snarest mulig å notifisere preferanseopprinnelsesregler, og de avtaler disse gjelder for, til WTO-sekretariatet. Dette vil for Norges vedkommende eksempelvis gjelde Norges frihandelsavtaler med de baltiske land og Færøyene samt « våre » EFTA frihandelsavtaler med henholdsvis Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Romania, Bulgaria, Israel og Tyrkia.
Det skal nedsettes en egen opprinnelseskomité som skal bestå av representanter fra hvert medlemsland. WTO-sekretariatet skal fungere som komiteens sekretariat. Den tekniske komité skal forestå det tekniske arbeidet med harmoniseringen av opprinnelsesreglene.
6.1.2 Nasjonal oppfølging av det videre arbeid
Norge har hittil ikke hatt noe enhetlig regelverk for bestemmelse av varers ikke-preferensielle opprinnelse.
Finansdepartementet ser det som en stor fordel at regelverket nå blir harmonisert innenfor alle områder av toll- og handelsforvaltningen, herunder for offentlige innkjøp.
Den europeiske union (EU) har arbeidet med disse spørsmål i en lengre periode. I det integrerte EF-EFTA (EØS)-samarbeidet er det enighet om en viss uformell informasjonsutveksling om arbeidet. EU vil implementere det nye regelverket gjennom endringer av sin tollkodeks. Norge vil delta i arbeidet med utgangspunkt i de forslag som blir presentert i EFTA-EØS-fora. Norske myndigheter vil i samråd med berørte næringslivsinteresser vurdere forslagene innenfor den enkelte varegruppe.
På tilsvarende måte som i EU tas det sikte på en tollmessig forvaltning av de ikke-preferensielle opprinnelsesregler. De nye ikke-preferensielle regler vil bygge på de samme prinsipper som opprinnelsesreglene i frihandelsavtalene. Kravene til å oppnå opprinnelse vil imidlertid ikke bli like strenge.
6.1.3 Nasjonale opprinnelsesvedtak
De nye GATT 1994-opprinnelsesreglene forutsetter at den kompetente myndighet på anmodning gir et bindende « vedtak » på varens (ikke-preferensielle) opprinnelse. Det er forutsatt at vedtak skal kunne gis innen 150 dager. Vedtakene er i prinsippet gyldige for tre år, med mindre de endres som følge av klagebehandlingsvedtak eller rettsavgjørelse. Alle slike « bindende vedtak om opprinnelse » skal gjøres offentlig tilgjengelige - dog unntatt fortrolige opplysninger. Det vil måtte vurderes nærmere hvordan slike vedtak skal kunngjøres. Dette systemet er forutsatt å tre i kraft så snart som mulig. Det tas sikte på å utarbeide en forskrift med blant annet kontrollhjemler og med søknadsskjemaer. Systemet forutsettes å kunne administreres som tollvesenets ordning for « bindende tarifferingsvedtak ». Beslutningsgrunnlaget vil imidlertid bli noe annerledes. Finansdepartementet vil være klageorgan etter forvaltningsloven.
6.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at det foreslåtte regelverket for globale ikke-preferensielle opprinnelsesregler er en del av GATT 94-avtalen. Formålet er å få felles internasjonale regler som er klare og forutsigbare, samt å sikre at det ikke er store ulikheter når det gjelder nasjonale opprinnelsesregler for aktørene innen internasjonal handel. Flertallet slutter seg til dette.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at dette medlem har stemt mot ratifikasjon av GATT-avtalens Uruguay-runde, og ellers til egen merknad over.
7.1 Sammendrag
7.1.1 Avtalen om beskyttelsestiltak
Avtalen om beskyttelsestiltak bygger på Generalavtalen artikkel XIX, og gir nærmere regler om når beskyttelsestiltak kan iverksettes og saksbehandlingsmåten som skal følges. Det vises til omtalen i kap. 5.2.13 i St.prp. nr. 65 (1993-1994).
7.1.2 Det norske regelverket
Iverksettelse fra norsk side av beskyttelsestiltak i henhold til Generalavtalen artikkel XIX (og den tilhørende Avtale om beskyttelsestiltak) vil forutsetningsvis skje etter en saksbehandling i forvaltningen, og med Regjeringens påfølgende redegjørelse for Stortinget. Et særlig hjemmelsgrunnlag i intern rett vil derfor være nødvendig i den utstrekning tiltaket ikke iverksettes av Stortinget selv i form av et tollvedtak.
I tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 6 er inntatt en regel om at Kongen, under visse omstendigheter og på nærmere gitte betingelser, kan ilegge en tilleggstoll på inntil 100 % av vareverdien dersom norske varer blir handelsmessig forskjellsbehandlet. Departementet finner at bestemmelsen er lite tidsmessig og bør oppheves.
Departementet er kommet til at en ny bestemmelse om tollmessige beskyttelsestiltak bør inntas i tolltariffen, slik at beskyttelsestiltak av den type som er nevnt i generalavtalen, artikkel XIX eksplisitt blir omfattet. Bestemmelsen foreslås inntatt i tolltariffens innledende bestemmelser i kap. I, Generelle bestemmelser, som en ny § 4, det vises til utkastets romertall § 4. Plasseringen av nåværende §§ 4 og 5 foreslås i denne forbindelse endret plassering, til henholdsvis §§ 7 og 8.
Utkastets første ledd er utformet med utgangspunkt i ovennevnte artikkel XIX i Generalavtalen. Annet ledd er utformet etter mønster av tolltariffens innledende bestemmelse om ileggelse av antidumping- og utjevningstoll. Det er forutsatt at kompetansen til å iverksette beskyttelsestiltaket skal forbeholdes Kongen. Beslutning om å anvende tollmessige beskyttelsestiltak skal meddeles Stortinget med nærmere redegjørelse.
Det vises for øvrig til omtalen av tilleggstoll for landbruksvarer i avsnitt 2.2.10 i proposisjonen.
7.2 Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at departementet går inn for at iverksettelse av beskyttelsestiltak fra norsk side i henhold til Generalavtalen artikkel XIX skal kunne gjennomføres etter saksbehandling i forvaltningen, og med Regjeringens påfølgende redegjørelse for Stortinget.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser dessuten til at dette kan gjennomføres ved å ta inn en ny bestemmelse i tolltariffen som ny § 4 i Kap. I Generelle bestemmelser. Flertallet er enig i at kompetansen til å iverksette beskyttelsestiltaket skal forbeholdes Kongen og at beslutning om slike tiltak skal meddeles Stortinget.
Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Om endringer i tolltariffen som følge av handelsforhandlinger i Uruguay-runden (1986-93) under Generalavtalen om tolltariffer og handel (GATT) og ratifikasjon av Avtale om opprettelse av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) m.m.
I.
Fra 1. januar 1995 skal tollen for de posisjoner i den norske tolltariff som omfattes av forpliktelsene i Generalavtalen om tolltariffer og handel reduseres slik som vist til vedlegg 1 og 2 A, 2 B, 2 C og 2 D til St.prp. nr. 3 (1994-1995). Tolltariffens tekst for disse posisjoner skal lyde slik som vist i kolonne for varebeskrivelse i samme vedlegg.
II.
Dersom GATT-avtalen ikke er iverksatt 1. januar 1995, gis Finansdepartementet fullmakt til å suspendere GATT-avtalens tollmessige virkning i budsjettperioden frem til GATT-avtalen iverksettes.
III.
I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres følgende endringer:
Kapittel I Generelle bestemmelser § 3 nr 2 flg skal lyde:
|
§ 3 (dumping og subsidier) |
| 2. |
Finner Kongen at det foreligger dumping, og at denne volder eller truer med å volde vesentlig skade for innenlandsk næringsvirksomhet eller vesentlig forsinker opprettelse av slik virksomhet, kan han pålegge vedkommende vare antidumpingtoll. |
| 3. |
For å motvirke skade eller forsinkelse som nevnt, kan Kongen pålegge utjevningstoll på utenlandsk vare som det i utlandet etter Kongens mening direkte eller indirekte er tilstått premie eller subsidie for ved fremstilling, produksjon eller eksport, herunder spesiell subsidie ved transport. |
| 4. |
Etter anmodning fra annen stat kan Kongen pålegge antidumping- eller utjevningstoll også i de tilfelle dumpingen eller subsidieringen volder eller truer med å volde vesentlig skade for en næringsvirksomhet i vedkommende land. |
| 5. |
Antidumpingtoll må ikke pålegges med et høyere beløp enn det som antas å motsvare dumpingmarginen, det vil si forskjellen mellom dumpingprisen og den sammenlignbare pris. |
|
Utjevningstoll må ikke pålegges med et høyere beløp enn at den antas å motsvare den premie eller subsidie som er ytet. |
|
Antidumping- og utjevningstoll skal bare gjelde så lenge den er nødvendig for å motvirke skade som følge av dumping eller subsidier. Tollen skal oppheves senest 5 år etter den dag den ble ilagt, med mindre det på bakgrunn av en fornyet gjennomgang er sannsynliggjort at skade består eller oppstår på nytt. |
| 6. |
I den utstrekning det finnes hensiktsmessig, kan Kongen pålegge toll etter denne paragraf for én eller flere varesorter, for varer fra én eller flere bestemte eksportører eller for varer fra ett eller flere bestemte land. |
|
Antidumping- og utjevningstoll kan også pålegges som en midlertidig foranstaltning inntil nærmere opplysninger foreligger. |
| 7. |
Klage over dumping og subsidier skal rettes til Finansdepartementet, og ledsages av nødvendig bevismateriale. Klagen skal ikke gjøres kjent med mindre departementet beslutter å innlede formelle undersøkelser. Departementet kan som et ledd i saksforberedelsen innhente råd fra et særlig oppnevnt utvalg. |
|
Kongens vedtak om ileggelse av antidumping- og utjevningstoll samt midlertidige tiltak skal bare treffes etter forutgående formelle undersøkelser. Igangsettelse og avslutning av slike undersøkelser skal kunngjøres. Undersøkelsene skal innstilles dersom det ikke foreligger tilstrekkelige bevis eller der dumpingsmarginen eller subsidieomfanget er ubetydelig. |
|
De berørte parter skal gjøres kjent med de opplysninger som er fremlagt, og gis anledning til å fremkomme med ytterligere bevismateriale som måtte ha relevans. |
|
Opplysninger overgitt myndighetene under forutsetning om fortrolighet, skal undergis taushetsplikt så langt annet ikke følger av lov. Undersøkelsene skal normalt være avsluttet innen ett år, og i alle tilfeller innen 18 måneder etter at de er igangsatt. |
| 8. |
Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring av vedtak om toll etter denne paragraf og om regulering og eventuell tilbakebetaling av antidumping- og utjevningstoll. |
| 9. |
Kongen skal oppheve pålegget om antidumping- eller utjevningstoll når betingelsene herfor ikke lenger er tilstede. |
| 10. |
Kongen kan likeledes sette ned antidumping- eller utjevningstollen. |
| 11. |
Vedtak om å pålegge toll etter denne paragraf skal uten opphold meddeles Stortinget med nærmere redegjørelse.
|
Ny § 4 skal henføres under Kapittel I, Generelle bestemmelser, og skal lyde:
|
§ 6 (tollmessige beskyttelsestiltak) |
Tollmessige beskyttelsestiltak kan iverksettes hvor en vare, som følge av en uforutsett utvikling og av virkningen av de forpliktelser som Norge har påtatt seg i henhold til Generalavtalen om tolltariffer og handel (GATT), deriblant tollinnrømmelser, blir importert i så økende mengder og under slike forhold at dette volder eller truer med å volde alvorlig skade for norske produsenter av lignende eller konkurrerende varer
Finner Kongen at det foreligger grunnlag for iverksettelse av slike tollmessige beskyttelsestiltak, kan han pålegge toll etter denne bestemmelse for en eller flere nærmere bestemte varer, eller varesorter, for varer fra en eller flere bestemte eksportører eller for varer fra ett eller flere nærmere bestemte land. Beslutning om å pålegge toll etter denne bestemmelse skal uten opphold meddeles Stortinget med nærmere redegjørelse.
Nåværende § 4 blir § 7.
Nåværende § 5 blir § 8.
Ny § 5 skal henføres under Kapittel I, Generelle bestemmelser, og skal lyde:
|
§ 5 (nedsettelse av tariffmessig toll på landbruksvarer) |
Kongen kan samtykke i fritakelse eller nedsettelse av den tariffbestemte innførselstoll på landbruksvarer. Kongen kan videre samtykke i slike tollettelser for landbruksvarer som Norge ved internasjonale avtaler forplikter seg til. Avgjørelse etter denne bestemmelse kan delegeres til Landbruksdepartementet.
Ny § 6 skal lyde:
|
§ 6 (økning av tariffmessig toll på landbruksvarer) |
Kongen kan pålegge en tilleggstoll på landbruksvarer dersom dersom importert mengde av en vare overstiger et visst referansenivå, eller importprisen for en vare faller under en viss referansepris. Tolltariffens innledende bestemmelser § 4 får tilsvarende anvendelse. Avgjørelse etter denne bestemmelse kan delegeres til Landbruksdepartementet.
|
Oslo, i finanskomiteen, den 13. desember 1994.
|
| Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, |
Per Olaf Lundteigen, |
Per-Kristian Foss, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |
St.prp. nr. 3 (1994-1995) om endringer i tolltariffen som følge av GATT/WTO-avtalen - korreksjon av skrivefeil i utkastet til vedtak, romertall III, § 6 og omtalen av tolløsningen for kjemiske produkter
Det vises til telefonhenvendelse 29. november og 1. desember 1994 fra komitésekretær Hals.
Departementet beklager at det i utkastet til vedtak romertall III, om tolltariffens innledende bestemmelser, ny § 6, er sneket seg inn en skrivefeil. Ordlyden i bestemmelsens første punktum skal være:
|
Kongen kan pålegge en tilleggstoll på landbruksvarer dersom importert mengde av en vare overstiger et visst referansenivå, eller importprisen for en vare faller under en viss referansepris. |
|
Bestemmelsens annet punktum beholdes uendret. |
Videre er det i omtalen av tolløsningen for kjemiske produkter i St.prp. nr. 3 (1994-1995), på side 7, annen spalte, tredje avsnitt avslutningsvis, kommet inn en skrivefeil. Det korrekte er at det ble enighet om å harmonisere tollsatsen for kjemiske produkter i klasser (dvs varegrupper), på henholdsvis 5,5 % og 6 %. På noen kjemiske produkter vil tollen bli avviklet.
Forholdet fremgår forøvrig av avsnittet om nærmere vurdering av sektorløsningene under industrivarer, i St.prp. nr. 65 (1993-1994), side 100, første spalte, tredje avsnitt.
Oversikt over norsk antidumpingspraksis
Det vises til stortingsgruppens brev av 7. desember 1994.
En foreløpig gjennomgang av det foreliggende kildematerialet i departementet viser at den første antidumpingsaken skriver seg fra 1959, da import av smijernsrør fra Belgia og Luxembourg ble pålagt en antidumpingstoll på 20 %. Neste sak gjaldt kjoler fra Vest-Tyskland, der det i 1964 ble pålagt en antidumpingstoll på kr 10 pr plagg. Tollen ble opphevet året etter. I 1965 ble det pålagt en antidumpingstoll på 20 % på strekkgabardin importert fra Østerrike. Tollen ble opphevet i 1965. Videre ble kjøleskap importert fra Italia pålagt en utjevningstoll på kr 0,42 pr kg. Tollen ble pålagt i 1969, og opphevet i 1976. Endelig ble det i 1984 ilagt dumpingtoll på kr 170 pr tonn importert sement fra Øst-Tyskland. Antidumpingstollen ble opphevet ved utgangen av 1985.
Som nevnt i vårt brev av 6. desember 1994, har en rekke klager ikke ført frem, eller de har vært trukket tilbake. Departementet har imidlertid ikke tilgjengelig en samlet oversikt over alle klager.