3.1 Innledning
Sammendrag
Høsten 1989 delegerte Finansdepartementet sin kompetanse til å gi tillatelser, dispensasjoner m.v. etter en rekke av de lover som ligger under departementets forvaltningsansvar til Kredittilsynet. På bakgrunn av senere regelverksendringer og nytt regelverk har departementet foretatt en gjennomgang med sikte på videre delegasjon. Ved brev 24. mars 1994 til Kredittilsynet ble myndigheten etter en rekke bestemmelser delegert til Kredittilsynet.
Delegasjonsvedtaket 24. mars 1994 og tidligere delegasjonsvedtak følger som trykt vedlegg til stortingsmeldingen.
Kredittilsynet har i brev 7. november 1994 fremmet forslag til rutiner for rapportering av vedtak truffet etter delegasjon fra Finansdepartementet. Forslaget tar sikte på å sikre departementet innsyn i viktige enkeltsaker og i de forskrifter og retningslinjer som fastsettes for tilsynsenhetene. Videre tar forslaget sikte på å gi departementet nødvendig oversikt over den forvaltningspraksis som følges ved avgjørelse av øvrige saker.
Det er i meldingen redegjort for Kredittilsynets styre og administrasjon i 1993.
Kredittilsynet trakk i april 1994 opp en strategiplan for tilsynsarbeidet. Planen har som formål å gi retningslinjer for virksomheten i årene som kommer. Det legges i strategiplanen vekt på at Kredittilsynet skal utøve sin virksomhet på en kostnadseffektiv måte.
Etatens samlede utgifter for 1993 var 59,2 mill. kroner.
Kredittilsynets utgifter dekkes etter kredittilsynsloven § 9 av de institusjoner som er under tilsyn ved begynnelsen av budsjettåret og skal fordeles på de ulike institusjonene etter omfanget av tilsynsarbeidet. Det totale utlikningsbeløpet for 1993 utgjorde 50,9 mill. kroner.
Granskingsutvalget, som ble opprettet i 1990 for å granske finansinstitusjoner som har hatt soliditetsproblemer, fortsatte sitt arbeid i 1993. Utvalgets innstilling vedrørende Hemnes Sparebank ble avgitt 14. mars 1994 og oversendt ØKOKRIM 8. juli 1994. ØKOKRIM har besluttet å etterforske saken. Det gjenstår etter foreliggende planer arbeid med tre institusjoner i 1994; Den norske Hypotekforening, Kreditkassen og Fokus Bank/Rogalandsbanken. Når det gjelder Fokus Bank/Rogalandsbanken er arbeidet nå sluttført. Kredittilsynet har oversendt to delrapporter til ØKOKRIM om granskningen av Rogalandsbanken. Det antas at arbeidet kan avsluttes med en sluttrapport i løpet av første kvartal 1995.
Med bakgrunn i forhold knyttet til Kreditkassen ba Kredittilsynet i brev 17. februar 1994 forretningsbankene, Norges Postbank og et større utvalg av sparebanker undersøke i hvilken grad tillitsvalgte og ansatte i bankene har vært eller er deltakere i kommandittselskaper eller ansvarlige selskaper tilrettelagt for salg av banken eller selskaper som inngår i konsernet. Det ble også spurt om banken eller datterselskapene har tilrettelagt ordninger som kan være i strid med skattelovgivningen. Bankene har svart på brevet. Materialet indikerer at det i noen tilfeller foreligger brudd på skattelovgivningen og banklovgivningens habilitetsregler samt bankenes etiske retningslinjer, selv om det i det store flertall av banker ikke er avdekket alvorlige og kritikkverdige forhold. Kredittilsynet har informert Skattedirektoratet om undersøkelsen.
Saken om ulovlige salg av norske obligasjoner til utenlandske investorer i 1984-85, er omtalt i Kredittmeldingen for 1991 og 1992. Det ble der opplyst at Finansdepartementet hadde bedt Kredittilsynet foreta en vurdering av om eventuelle nye sider ved saken kunne tas opp med påtalemyndigheten og om det ville være grunnlag for å anmode påtalemyndigheten om å revurdere beslutningen fra 1989 om henleggelse av saken. Kredittilsynet har 28. oktober 1994 anmodet påtalemyndigheten (Riksadvokaten) om å gjenoppta etterforskningen blant annet på bakgrunn av opplysninger mottatt fra Riksadvokaten på Guernsey.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
3.2 Generelt om finansinstitusjoner
3.2.1 Viktige regelverksendringer som følge av EØS-avtalen
Sammendrag
Flere lover på Finansdepartementets område er endret i forbindelse med gjennomføringen av forpliktelsene etter EØS-avtalen, jf. lover 4. desember 1992 nr. 123 og 20. desember 1993 nr. 140.
En viktig endring er innføringen av prinsippet om såkalt EØS-lisens. Dette innebærer at en kredittinstitusjon med konsesjon til å drive virksomhet i sitt hjemland, skal kunne tilby finansielle tjenester i andre land innenfor EØS gjennom filial eller ved grenseoverskridende virksomhet. Ved forskrift 7. juli 1994 ble det gitt nærmere regler om grenseoverskridende tjenesteyting av utenlandske banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen EØS-stat. En utenlandsk kredittinstitusjon kan gis tillatelse til å opprette datterselskap i Norge etter regler som har vært gjeldende fra før EØS-avtalen ble inngått.
Lovens krav til startkapital ved etablering av nye banker og finansinstitusjoner er øket vesentlig. Gjeldende bestemmelser krever en aksjekapital i norske kroner svarende til 5 mill. ECU, dvs. ca 40 mill. kroner. Det er åpnet for at mindre, lokale institusjoner og institusjoner som tilbyr et begrenset tjenestespekter, i særlige tilfeller, kan tillates å ha en startkapital på minimum 1 mill. ECU, svarende til ca 8 mill. kroner. Kredittilsynet har ved rundskriv nr. 41/94 gitt retningslinjer for minste startkapital for nye finansinstitusjoner.
Med hjemmel i finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 fastsatte departementet 13. april 1994 forskrift om krav til den ansvarlige kapital for etablerte kredittinstitusjoner. Inntil kravet på ca 40 mill. kroner er oppnådd, skal kredittinstitusjonen til enhver tid ha en ansvarlig kapital som minst svarer til det høyeste beløp som er oppnådd etter 2. mai 1992.
Nye regler for å bekjempe hvitvasking av penger gjennom finansinstitusjoner er gitt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-17, jf. forskrift om legitimasjonskontroll og tiltak mot hvitvasking av penger 7. februar 1994 nr. 118.
I medhold av forsikringsvirksomhetsloven § 12-6 og § 12-7 har Finansdepartementet fastsatt forskrift 28. desember 1993 nr. 1256 med nærmere regler om konsesjon m.m. for forsikringsforetak fra annen EØS-stat som har etablert filial i Norge.
Ved forskrift 7. juli 1994 fastsatte Finansdepartementet nærmere regler om forsikringstjenesteytelser i direkte skadeforsikringsvirksomhet og direkte livsforsikringsvirksomhet.
Verdipapirfondloven er endret slik at investeringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat kan tilby verdipapirfondsandeler i Norge. Ved forskrift 30. juni 1994 fastsatte Finansdepartementet nærmere regler for utenlandske investeringsforetaks adgang til å tilby verdipapirfondsandeler i Norge. Andre viktige endringer i verdipapirfondloven gjelder bestemmelser om investeringsalternativer og investeringsgrenser for midler innskutt i verdipapirfond og om forvaltningsselskapenes informasjonsplikt. For hvert verdipapirfond som forvaltningsselskapet forvalter, skal det påse at det utarbeides et prospekt. 28. juli 1994 fastsatte departementet forskrift om opplysninger i prospekt for verdipapirfond.
Ved forskrift 27. september 1994 fastsatte Finansdepartementet regler for utenlandske investeringsforetak som driver fondsmegling med hovedsete i annen stat innenfor EØS-området. Forskriften gjelder der slike foretak ønsker å drive fondsmegling i Norge knyttet til norske verdipapirer gjennom grenseoverskridende virksomhet.
Finansdepartementet har lagt til grunn at ligningslovens regler om oppgaveplikt vil gjelde også for utenlandske finansinstitusjoner for så vidt de har norske kunder.
For øvrig er de tidligere krav om norsk statsborgerskap og bosted i Norge for stiftere og tillitsmenn i finansinstitusjoner og forvaltningsselskap for verdipapirfond endret og tilpasset aksjelovens regler.
Verdipapirsentralloven § 3-1, jf. forskrift 27. januar 1994 nr. 90 , bestemmer nå at foretak fra andre EØS-stater, på nærmere vilkår, kan være kontoførere i VPS.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmers stortingsgrupper stemte imot EØS-avtalen. Disse medlemmer må ta til etterretning at Stortinget, med kvalifisert flertall, likevel vedtok at Norge skulle slutte seg til EØS-avtalen. Disse medlemmer har derfor ingen merknader til at de forpliktelser Norge har påtatt seg etter EØS-avtalen er gjennomført som foran beskrevet.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse arbeider for at Norge skal gå ut av EØS-avtalen. Avtalen binder opp norsk politikk på en måte som ikke tjener interessene til vanlige folk i Norge. EØS-reglene for banker og kredittinstitusjoner som Norge er pålagt å følge, er et eksempel på dette.
3.2.2 Viktige regelverksendringer som følge av tilleggsavtalen til EØS-avtalen
Sammendrag
Ved lov 24. juni 1994 nr. 28 ble forsikringsvirksomhetsloven endret. Endringene følger i det vesentlige av rettsakter til tilleggsavtalen til EØS-avtalen. Lovendringen trådte i kraft 1. juli 1994.
Lovendringene er forutsatt utfylt ved forskrifter. Følgende utkast til nye og endrede forskrifter er sendt på høring eller er til behandling i departementet:
| - |
Forskrift om forbrukerkreditt |
| - |
Forskrift om meldeplikt for forsikringstekniske beregningsgrunnlag m.v. |
| - |
Forskrift om premier og forsikringstekniske avsetninger i livsforsikring |
| - |
Forskrift om kapitalforvaltning |
| - |
Forskrift om generell forsikringsmegling |
| - |
Forskrift om kontroll med kredittinstitusjoners store enkelt-engasjementer |
| - |
Forskrift om EØS-selskapers virksomhet her i landet, grenseoverskridende virksomhet og virksomhet gjennom etablert filial/etablert forretningssted her i landet, basert på regler i avdeling IV i tredje livdirektiv og tredje skadedirektiv |
| - |
Forskrift om norske forsikringsselskapers virksomhet i andre EØS-land basert på retten til å etablere filial og/eller drive grenseoverskridende virksomhet basert på regler i avdeling IV i tredje livdirektiv og tredje skadedirektiv |
| - |
Forskrift om overdragelse av forsikringsbestand i henhold til forsikringsvirksomhetsloven § 36 og § 12-1 (tredje liv- og skadedirektiv) |
| - |
Forskrift om minstekrav til oppfyllelse av solvensmargin i livsforsikring (første livdirektiv) |
| - |
Forskrift om minstekrav til oppfyllelse av solvensmargin i skadeforsikring (første skadedirektiv) |
| - |
Forskrift om forsikringsbransjer og klasser. |
Det er i pkt. 3.4.3 i meldingen gitt en samlet oversikt over lov- og forskriftsendringer og nye forskrifter på Finansdepartementets forvaltningsområde som følge av EØS-avtalen og tilleggsavtalen til EØS-avtalen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine respektive merknader foran under pkt. 3.2.1.
3.2.3 Rapportering til EFTAs Overvåkingsorgan - EFTA Surveillance Authority (ESA) - om gjennomføring av EØS-avtalens rettsakter om finansielle tjenester i norsk regelverk
Sammendrag
I henhold til EØS-avtalens art. 108 er det opprettet et uavhengig overvåkingsorgan - EFTA Surveillance Authority (ESA). Organets primære oppgave er overvåking for å sikre at EFTA-statene overholder traktatforpliktelsene. ESA har vesentlig de samme kontrolloppgaver som EU-kommisjonen.
ESA har i brev 27. september 1994 meddelt departementet at overvåkingsorganet ikke har mottatt noen klager på den norske regelverktilpasningen på området for finansielle tjenester.
Det er i meldingen under pkt. 3.4.5 gitt en oversikt over filialetableringer og grenseoverskridende virksomhet i henhold til EØS-avtalen pr. 31. oktober 1994.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine respektive merknader under pkt. 3.2.1 foran.
3.2.4 Blandede konsern
Sammendrag
Reglene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 og kapittel 2a som åpner for at bank og forsikring kan drives innen samme konsern trådte i kraft 20. desember 1991. I 1993 fikk Sparebanken NOR tillatelse til å eie Alfa Livsforsikring AS, Gjensidige Gruppen tillatelse til å erverve Inter Nordisk Bank AS som Gjensidige Bank AS, Kreditkassen tillatelse til å opprette et holdingselskap som overtok Norske Liv, og Irish Life Assurance plc. tillatelse til å etablere holdingselskapet David Holding AS som kan eie David Livsforsikringsselskap AS og David Bank AS. 7. mai 1994 ble det kunngjort at Davidkonsernet var solgt fra Irish Life Assurance plc. til en gruppe på 18 norske sparebanker. Blant de nye eierne er SR-Bank, Sparebanken Vest, Sparebanken Midt-Norge og Sparebanken Nord-Norge. Kredittilsynet la til grunn at konsesjon ikke var påkrevet, idet ingen av de nye eierne skulle eie mer enn 10 % av aksjene i selskapet. David Bank AS er pr. 1. oktober 1994 ikke etablert.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk imot lovendringene som åpnet adgang til å opprette finanskonserner, jf. Innst.O.nr.8 (1991-1992).
3.3 Forretnings- og sparebanker i 1993
Sammendrag
Staten har gjennom Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond en stor eierposisjon i norsk bankvesen. Staten er majoritetseier i de tre største forretningsbankene: Den norske Bank, Kreditkassen og Fokus Bank. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4 og 5 i meldingen.
Ved utgangen av 1993 var det registrert 152 norskeide forretnings- og sparebanker, mot 153 ved utgangen av 1992. Det var registrert 5 utenlandskeide norske forretningsbanker ved utgangen av 1993 mot 7 i 1992.
I 1993 søkte fire stiftergrupper om konsesjon for etablering av nye banker. Det ble gitt konsesjon til to nye banker; Enebakk Sparebank og David Bank. Konsesjonene er foreløpig ikke tatt i bruk. Videre fikk to kredittforetak, Norgeskreditt og Vestenfjelske bykreditt, bankkonsesjon i 1993.
Bankenes avgift til de to private sikringsfondene ble hevet fra 0,375 promille av forvaltningskapitalen i 1992 til 1 promille i 1993. Det skal utlignes full avgift (1,5 promille) i 1994, jf. omtale i Nasjonalbudsjettet 1994.
Økte netto renteinntekter, ekstraordinært høye kursgevinster og en betydelig reduksjon i tap på utlån og garantier, ga til sammen en sterk økning i både forretnings- og sparebankenes resultater i 1993. Driftsresultat etter tap i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital var for forretningsbankene i 1993 på 0,4 % og for sparebankene på 2,0 %. Tilsvarende tall for 1992 var henholdsvis -1,3 % og -0,3 %.
Forretningsbankenes tap i 1993 var på 5,7 mrd. kroner. Til sammenligning kom tapene i 1992 opp i 8,6 mrd. kroner. Tapene utgjorde 1,9 % av samlede utlån mot 2,8 % i 1992. Sparebankenes tap i 1993 var på 2,7 mrd. kroner mot 3,9 mrd. kroner året før. I 1993 utgjorde dette 1,3 % av samlede utlån, mot 1,9 % i 1992.
I løpet av 1993 bokførte forretnings- og sparebankene samlede verdipapirgevinster på 3.295 mill. kroner, mot -440 mill. kroner i 1992.
Forretningsbankenes utlån ble redusert fra 302 mrd. kroner ved utgangen av 1992, til 294 mrd. kroner ved utgangen av 1993. Sparebankenes utlån økte i samme periode fra 203 mrd. kroner til 213 mrd. kroner. Forretningsbankene fikk reduserte innskudd fra kunder. Ved utgangen av 1993 hadde forretningsbankene innskudd fra kunder for 220 mrd. kroner, en reduksjon på 12 mrd. kroner fra året før. I sparebankene økte disse innskuddene i samme periode med 7 mrd. kroner fra 189 mrd. kroner til 196 mrd. kroner.
Ved utgangen av 1993 tilfredsstilte alle bankene utenom Fokus Bank det lovbestemte egenkapitalkravet på 8 %.
Kredittilsynets arbeid på bank- og finansområdet har i 1993 vært mindre preget av institusjoner i krise enn det som var tilfellet for årene i 1988-1992. Kontrollen med soliditeten i bankene kan nå i større grad følges opp gjennom de kvartalsvise regnskapene og andre former for dokumentbasert tilsyn. Det ble arbeidet videre med å heve kvaliteten på bankenes løpende rapportering.
1. april 1993 søkte Oslobanken Statens Banksikringsfond om en kapitaltilførsel, da banken hadde grunn til å tro at regnskapet ved utgangen av 1. kvartal 1993 ville vise en kapitaldekning under lovens minstekrav. Fondet fant etter omstendighetene ikke å kunne innvilge søknaden, men uttrykte vilje til å medvirke til en løsning for banken basert på fusjon med en annen bank. Den 12. mai 1993 avsluttet Oslobankens eksternrevisor sin revidering av Oslobankens regnskap pr. 31. mars 1993. Revisjonen viste at banken hadde en negativ egenkapital på om lag 15 mill. kroner. Hele aksjekapitalen var dermed tapt. Den 13. mai 1993 søkte banken om kapitaltilførsel fra Statens Banksikringsfond. Samme dag inngikk Statens Banksikringsfond en avtale med banken om tilførsel av 83 mill. kroner i aksjekapital under forutsetning av at bankens aksjekapital ble nedskrevet til null. En annen forutsetning for avtalen var at Forretningsbankenes sikringfond stilte garanti overfor bankens kreditorer. 28. mai 1993 avga Forretningsbankens sikringsfond slik garanti. For det tilfelle at utbetalinger under garantien overstiger 750 mill. kroner har Statens Banksikringsfond, etter særskilt avtale, forpliktet seg til å dekke tap begrenset oppad til 250 mill. kroner. Deler av bankens portefølje er nå overdratt til Handelsbanken AS. Banken er ikke underlagt offentlig administrasjon etter forretningsbankloven, men det gjennomføres en styrt avvikling av banken.
Norion Bank ble satt under offentlig administrasjon 30. oktober 1989 og er fortsatt under offentlig administrasjon. Administrasjonsordningen har vært basert på at banken skal avvikles, og har hatt karakter av bobehandling. Norion Bank AS under offentlig administrasjons virksomhet i 1993 har i det vesentlige bestått i oppfølging og innkreving av utestående lån. Innbetalinger for utestående engasjementer var i 1993 12 mill. kroner. Pr. 1. januar 1994 var utestående lån om lag 60 mill. kroner. Det er foreløpig uvisst når administrasjonsstyret kan avslutte sitt arbeid. Spørsmålet om administrasjonsstyrets videre arbeid vil løpende bli vurdert i styret og Kredittilsynet.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, har ingen merknader.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener at staten bør ta sikte på å hente tilbake bankkrisas kostnader. Deler av statens inntjening i bankene må styres tilbake til husholdningene i form av refinansieringslån. På denne måten kan staten gi en håndsrekning til ofrene for en mislykket kredittpraksis på 80-tallet.
3.4 Forsikringsselskaper i 1993
3.4.1 Skadeforsikring
Sammendrag
I 1993 dekket de 5 største skadeforsikringsselskapene om lag 85 % av markedet for skadeforsikring målt etter premieinnbetalinger.
Erfaringene med de utfyllende regler fra 1992 om forsikringstekniske avsetninger i skadeforsikring har reist enkelte spørsmål. Det ble derfor i oktober 1993 nedsatt et teknisk beregningsutvalg for avsetningsmetoder med medlemmer fra Norges Forsikringsforbund, skadeforsikringsselskapene og Kredittilsynet. Utvalget skal bidra til løsning av problemene og samtidig sikre at det samlede regelverk blir fleksibelt og dynamisk.
I 1993 var driftsresultatet i skadeforsikring 2,1 mrd. kroner, mot 600 mill. kroner året før, 1 mrd. kroner i 1991 og 1,5 mrd. kroner i 1990. Det gode driftsresultatet i 1993 skyldes i hovedsak høye finansinntekter. Erstatningsnivået var fortsatt høyt i 1993. Kostnadsnivået ble noe redusert.
Samlet kapitaldekning for skadeselskapene var ved utgangen av 1993 om lag 30 % av beregningsgrunnlaget. Dette er tilnærmet lik fjorårets dekningsprosent.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
3.4.2 Kredittforsikring
Sammendrag
Det var 7 kredittforsikringsselskaper i Norge i 1993, samme antall som året før. Driftsresultatet var i 1993.117 % av opptjente premier for egen regning, mot 62 % året før.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
3.4.3 Livsforsikring
Sammendrag
Det var ved utgangen av 1993 10 norske livsforsikringsselskaper.
Driftsresultatet i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i livsforsikringsnæringen under ett, styrket seg fra 2,58 % i 1992 til 6,74 % i 1993. Det bedrede driftsresultatet skyldes først og fremst kursoppgangen på selskapenes verdipapirbeholdning. Finansinntektene ble neste doblet; fra 12,5 mrd. kroner i 1992 til 23,6 mrd. kroner i 1993. I tillegg kommer betydelige urealiserte kursgevinster. Premieinntektene og driftskostnadene var omtrent uendrede fra 1992.
Salget av nye forsikringer gikk noe ned i 1993.
Kapitaldekningen for livsforsikringsselskapene var ved utgangen av 1993 i gjennomsnitt på om lag 11 %.
I løpet av 1993 ble det iverksatt flere tiltak med sikte på å bedre soliditeten i norske livsforsikringsselskaper. Hovedtrekkene i tiltakene er omtalt nærmere i meldingen.
Totale tilleggsavsetninger for alle livselskapene var i 1993 på om lag 5,8 mrd. kroner. Kredittilsynet anslår dette til å være om lag 25 % av maksimalrammen. Tilbakeholdt overskudd for egenkapitaloppbygging var for livselskapene som gruppe på om lag 1,2 mrd. kroner. Dette utgjør om lag 16 % av samlet driftsresultat når dette er korrigert for tilleggsavsetningene. Selskapene betalte til sammen 672 mill. kroner i utbytte og konsernbidrag, tilsvarende 16 % av egenkapitalen i aksjeselskapene ved utgangen av året.
Verdifallet på verdipapirmarkedet i 1994 betyr at det kan bli relativt svake resultater for livsforsikringsselskapene i år. I denne situasjonen har tilleggsavsetningene og de øvrige tiltak fra 1993 vist sin store betydning ved å sikre forsikringstakerne den avtalte avkastning i polisene, samtidig som selskapene kan fortsette en allsidig investeringsvirksomhet.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
3.4.4 Pensjonskasser og pensjonsfond
Sammendrag
Finansdepartementet vedtok i 1993 en forskrift om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond. Forskriften trådte i kraft 1. juli 1993 og fastsetter blant annet at reglene om kapitaldekning og kapitalforvaltning i stor utstrekning skal være de samme for pensjonskasser som for forsikringsselskaper. Enkelte bestemmelser om kapitalforvaltningen er også gjort gjeldende for pensjonsfond.
Dette betyr at den ansvarlige kapital skal utgjøre minst 8 % av risikovektet forvaltningskapital pr. 31. desember 1997 og senere. Etter en opptrappingsplan skal andelen utgjøre minst 5,75 % pr. 31. desember 1994 og 6,75 % pr. 31. desember 1995 og 7,5 % pr. 31. desember 1996. For pensjonskasser er det dessuten fastsatt et minstekrav til ansvarlig kapital på 5 mill. kroner, dog slik at for pensjonskasser opprettet før forskriftens ikrafttreden er minstekravet satt til 2,5 mill. kroner innen 31. desember 1994 og 5 mill. kroner innen 31. desember 1996.
Etter kredittilsynsloven § 1 nr. 14 fører Kredittilsynet tilsyn med pensjonskasser og pensjonsfond. I 1993 ble det ført tilsyn med 129 private pensjonskasser og pensjonsfond. I 1993 ble det ført tilsyn med 129 private pensjonskasser (132 i 1992) og 145 pensjonsfond (180 i 1992). Det finnes for tiden 33 kommunale pensjonskasser og fond, og i tillegg er det 22 private understøttelsesfond.
Ved opprettelse av nye pensjonskasser må vedtektene godkjennes av Kredittilsynet. I 1993 ble det godkjent opprettet 5 nye pensjonskasser, 5 kasser ble likvidert og 3 slått sammen til 1. 25 pensjonsfond og 3 understøttelsesfond ble avviklet i løpet av 1993.
Alle pensjonskasser og pensjonsfond må hvert år sende inn regnskap til godkjenning i Kredittilsynet. Det er som oftest plasseringen av pensjonskassenes midler som påtales av Kredittilsynet. Det ble gjennomført 9 inspeksjoner i pensjonskasser i 1993, mens det ikke ble gjennomført noen året før. Med utgangspunkt i funn som ble gjort, har Kredittilsynet varslet en markert økt innsats med 15-20 inspeksjoner i pensjonskassene i løpet av 1994. Det er særlig påkrevet å iaktta hvordan styrefunksjonen utøves og hvordan kapitalforvaltningen er organisert og kontrollert. Departementet er enig i Kredittilsynets vektlegging av disse tilsynsoppgavene.
Kommuner og fylkeskommuner tilsluttet KLP hadde i årene 1990-1993 relativt lave netto pensjonsinnbetalinger; om lag 3,8 % målt i forhold til pensjonsgrunnlaget. Det regnes med at medlemmene i KLP vil få økt sine netto pensjonsinnbetalinger med 70 % fra 1993-1995. Dette skyldes ifølge KLP blant annet lavere rente, endringer i reglene for opptjening av tilleggspensjon, samt økt uførehyppighet og økende tendens til at pensjon tas ut før fylte 67 år. Det er grunn til å tro at de samme forhold vil gjøre seg gjeldende også for kommuner og fylkeskommuner med egne pensjonskasser. Flere av de kommunale pensjonskassene har i tillegg tildels betydelig underdekning i de forsikringstekniske forpliktelsene, noe som særlig skyldes for lav premieinnbetaling tidligere. Dersom en pensjonskasse har underdekning kreves det at det umiddelbart legges fram for Kredittilsynet en plan for hvordan økonomisk balanse kan oppnås. Det vises til nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 1995.
De nye kravene til egenkapital i pensjonskasser vil også kunne utløse behov for økte innbetalinger.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til B.innst.S.nr.II (1994-1995) og det vedtak som Stortinget gjorde i forbindelse med forskriftene om pensjonskasser. Flertallet har merket seg at det har oppstått en viss tvil om tolkningen av vedtaket. Flertallet vil i den forbindelse vise til følgende klare uttalelse i flertallets merknader i samme innstilling:
|
« Flertallet vil foreslå at kravet om minste garantikapital på 5 mill. kroner erstattes med et minstekrav på 200.000 kroner. Som en ekstra kapitalsikring av de mindre pensjonskassene vil flertallet likevel foreslå at kravet til ansvarlig kapital for kasser med en forvaltningskapital som er lavere enn 10 mill. kroner settes til 10 % av vektet balanse. » |
Flertallet vil i samsvar med dette fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene om pensjonskasser slik at kapitaldekningskravet settes til minst 200.000 kroner og minst 8 % av vektet balanse, dog minst 10 % for pensjonskasser med lavere forvaltningskapital enn 10 mill. kroner. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot flertallets forslag og viser til følgende merknad i B.innst.S.nr.II (1994-1995):
|
« Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at pensjonskasser må ha tilstrekkelige midler for å kunne oppfylle sine pensjonsforpliktelser. Pensjonskasser er pålagt å foreta særskilte forsikringstekniske avsetninger som sikkerhet for dekning av disse forpliktelsene. I tillegg stilles det krav om ansvarlig kapital. Den ansvarlige kapitalen skal utgjøre minst 8 % av forvaltningskapitalen og skal i tillegg være på minst 5 mill. kroner etter en overgangsperiode. Disse medlemmer peker på at det må være regelverkets hovedhensikt å sikre de forsikredes interesser. Målet må være å finne en balanse mellom å minimere den risiko og maksimere den avkastning som ligger i forvaltningen av midlene. Et for lavt nivå på den ansvarlige kapital, og dermed på den totale portefølje, vil slik sett redusere pensjonskassens muligheter til å ivareta de forsikredes interesser. |
|
Disse medlemmer viser til at den ansvarlige kapital, ved siden av å være en sikkerhet for tap, skal tjene som sikkerhet mot ekstraordinære tap i forsikringsvirksomheten dersom det ikke er tilstrekkelige midler i pensjonskassens sikkerhetsfond. |
|
Disse medlemmer viser til at Kredittilsynet bemerker at erfaringene med stedlig tilsyn tilsier at det er en klar fordel med en viss størrelse på forvaltningskapitalen for å kunne oppnå en akseptabel standard knyttet til forhold av avgjørende betydning for en pensjonskasses solvens, herunder hensynet til sikkerhet, risikospredning, avkastning og likviditet ved forvaltningen av pensjonskassens midler. |
|
Disse medlemmer viser til at pensjonskasser etter forskrift av 19. februar 1993 i hovedsak likebehandles med livsforsikringsselskaper, med det unntak at kravene til ansvarlig kapital er noe lempeligere for pensjonskassene. Disse medlemmer mener at en ut fra konkurransemessige forhold må søke å likebehandle pensjonskasser og livsforsikringsselskaper. En lempning av kapitalkravene for private pensjonskasser vil medføre en ytterligere konkurransevridning. Redusert reell konkurranse for pensjonskassen fra alternative tilbydere av slike tjenester kan medføre et dårligere tilbud og økte kostnader for forsikringstakerne. |
|
Disse medlemmer har merket seg at det etter Kredittilsynets vurdering er vanskelig for mindre pensjonskasser å rekruttere kvalifiserte personer til styreverv og til utøvelsen av administrative funksjoner på ulike nivåer. Kredittilsynets erfaringer tyder videre på at internkontrollen ofte er svakere i mindre pensjonskasser, spesielt hva angår kapitalforvaltning. |
|
Disse medlemmer ser det ikke som noe isolert mål å opprettholde et stort antall mindre pensjonskasser. Hovedmålsetting for dette forsikringsmarkedet må være en tilfredsstillende konkurranse, også på lokalt nivå, som samtidig ivaretar hensyn til kundenes sikkerhet. Kravet til ansvarlig kapital slik det er nedfelt i forskriftene og til tilpasningsordninger til gjeldende regelverk som gjelder, vil i stor utstrekning være innen rekkevidde for mange av de pensjonskasser som i dag ikke tilfredsstiller kravet om minimum 5 mill. kroner i ansvarlig kapital. |
|
Disse medlemmer viser til proposisjonen hvor det av Kredittilsynets uttalelser fremgår at det kan anbefales en mer lempelig overgangsordning for oppnåelse av kravet til ansvarlig kapital. Disse medlemmer har merket seg at departementet legger opp til å fastsette nye forskrifter i samsvar med Kredittilsynets tilrådning på dette punkt innen årsskiftet. Disse medlemmer slutter seg til dette prinsippet. |
|
Disse medlemmer ber Regjeringen utarbeide en redegjørelse for forholdet om kapitalkravene for pensjonskassene og premiefondsmidlene og forelegge denne for Stortinget. » |
Komiteen har for øvrig ingen merknader.
3.4.5 Fristillingen av UNI Storebrand AS under offentlig administrasjon
Sammendrag
Finansdepartementet satte UNI Storebrand AS under offentlig administrasjon den 25. august 1992. For å stabilisere og beskytte verdiene i konsernet ble så godt som samtlige aktiva i UNI Storebrand AS under en offentlig administrasjon overdratt til et nytt heleiet datterselskap, UNI Storebrand Nye AS. Selskapets forpliktelser ble i all hovedsak ikke overdratt til det nye datterselskapet. Det vises til nærmere omtale av dette i Nasjonalbudsjettet 1993 og St.meld. nr. 45 (1992-1993).
I løpet av sommeren 1993 ble UNI Storebrand-konsernet rekapitalisert.
Løsningen innebar at de eksterne kreditorer fikk fullt oppgjør for sine krav, inklusive vanlig rente i administrasjonsperioden. Salget av Skandia-aksjene innbrakte UNI Storebrand Nye AS i underkant av 1,8 mrd. kroner. Etter rekapitaliseringen hadde morselskapene og datterselskapene alle en kapitaldekning som lå over det lovbestemte minstekrav.
UNI Storebrand AS under offentlig administrasjon ble etter vedtak fattet av Finansdepartementet 8. juli 1993 satt i fri virksomhet med virkning fra 13. juli 1993.
I St.meld. nr. 17 (1993-1994) (Kredittmeldingen 1991 og 1992) er det gjort nærmere rede for fristillingsløsningen og enkelte trekk ved utviklingen fram mot fristillingen.
I et vedlegg til Kredittilsynets årsmelding for 1993 oppsummeres hovedtrekkene i utviklingen som førte frem til vedtaket om å sette UNI Storebrand under offentlig administrasjon. I vedlegget vurderes blant annet også løsningsmodellen, myndighetenes beredskap og den offentlige administrasjonen.
Administrasjonsstyret avga 17. desember 1993 sin sluttrapport. I denne rapporten pekes det på at gjennomføringen av administrasjonsordningen og rekapitaliseringen som førte frem til fristillingen av selskapet var komplisert.
Administrasjonsstyret har i sin rapport pekt på en del erfaringer og problemstillinger som bør gjennomgås nærmere, for eksempel Administrasjonsstyrets kompetanse i henhold til aksjeloven, finansieringsvirksomhetsloven og dekningsloven, samt en rekke andre spørsmål i relasjon til de forskjellige lovområder som kom til anvendelse. Kredittilsynet varsler at det vil komme tilbake til departementet med en del av disse spørsmålene blant annet i forbindelse med utredningen fra Banklovkommisjonen.
Departementet har ikke noe å bemerke til Kredittilsynets og Administrasjonsstyrets vurdering av de modellene som ble anvendt for å håndtere krisen i UNI Storebrand. Departementet avventer eventuelle forslag om regelverksendringer fra Kredittilsynet.
I forbindelse med administrasjonsvedtaket ga Norges Bank, etter samråd med Finansdepartementet, tilsagn om nødvendig likviditetstilførsel til det nye morselskapet. Likviditeten ble ikke utsatt for press under administrasjonsperioden. Det ble aldri behov for å trekke på likviditetsgarantien.
Kredittilsynets arbeid med forsikringsnæringen i første halvår 1993 var sterkt preget av den offentlige administrasjonen av UNI Storebrand. Et stort antall medarbeidere var engasjert i prosessen. Kredittilsynet antar at saken i alt har krevd 5-6 årsverk.
Etter fristillingen hadde UNI Storebrand-konsernet en positiv resultatutvikling. Resultatutviklingen var i 1993 sterkt preget av rentenedgangen og realiserte kursgevinster på verdipapirer.
UNI Storebrand-konsernet hadde et driftsresultat før fordeling til livkundene på 5.968 mill. kroner i 1993. Etter fordeling av overskuddet i livs- og pensjonsforsikring til livkundene fremkommer et konsernoverskudd på 1.397 mill. kroner. De tilsvarende tallene for 1993 var henholdsvis -1.738 mill. kroner og -3.382 mill. kroner.
Konsernet hadde ved utgangen av 1993 en egenkapital på 2.428 mill. kroner, og en kapitaldekning på 8,7 %. Konsernet hadde en kortsiktig gjeld på om lag 3,7 mrd. kroner og en langsiktig gjeld på om lag 2,9 mrd. kroner. Konsernets nettogjeld var på om lag 1,9 mrd. kroner. UNI Storebrand AS, som er konsernets morselskap, hadde samlet en gjeld på om lag 3,5 mrd. kroner, hvorav om lag 1,3 mrd. kroner var konsernintern gjeld. Morselskapet hadde en egenkapital på 2,6 mrd. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
3.4.6 Søknader fra selskaper i UNI Storebrand-konsernet våren 1994
Sammendrag
Det er i meldingen redegjort for overdragelse av Christiania Re Corporation fra UNI Storebrand International Insurance AS til UNI Storebrand AS, tillatelse til at UNI Storebrand Livsforsikring AS og UNI Storebrand Skadeforsikring AS kunne gi morselskapet konsernbidrag for regnskapsåret 1993 og UNI Storebrand International Insurance AS - dispensasjon fra minstekrav til forsikringstekniske avsetninger.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, har ingen merknader.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil understreke at det er grunn til å være ytterst varsom med konsernbidrag fra livselskaper. Livselskapene forvalter kundenes livskvalitet i livskriser. Gevinst skal fortrinnsvis tilbakeføres som bonus til kundene. Å tappe et livselskap i form av konsernbidrag er derfor å forsterke en uønsket utvikling i dårligere tider.
3.4.7 Oppfølging av vilkår av økonomisk art for fusjonen mellom UNI og Storebrand
Sammendrag
25. januar 1991 ga Finansdepartementet tillatelse til fusjon mellom UNI Forsikring AS og Storebrand AS. Det ble stilt vilkår blant annet om kostnadsreduksjoner i samsvar med de forutsetninger som fremgikk av søknaden, dvs. 10 % reduksjon innen utgangen av 1992, om forbud mot kryssubsidiering innen konsernet og om at selskapet skal opprettholde et landsomfattende distribusjonsnett. Selskapet kan ikke føre prisdiskriminering ut fra geografiske kriterier. Det ble også stilt vilkår om at selskapet innenfor rammen av aksje- og andelsplasseringer investerer størstedelen av midlene i norske aksjer, og i rimelig utstrekning bidrar med egenkapital til selskaper i distriktene. Ved brev av 3. juli 1992 til UNI Storebrand AS ba Finansdepartementet om en redegjørelse for selskapets oppfølging av vilkårene.
UNI Storebrand oversendte departementet en redegjørelse om oppfølging av vilkårene ved brev 29. september 1992, supplert ved brev 26. april 1993. Redegjørelsen ble sendt Kredittilsynet til uttalelse. Kredittilsynet påpekte seks transaksjoner innen konsernet som etter deres vurdering innebar kryssubsidiering, hovedsakelig i form av manglende renteberegning ved konserninterne lån og manglende provisjonsberegning ved avgitte garantier. Kredittilsynet fant det uklart om vilkåret om egenkapitalbidrag til selskaper i distriktene var oppfylt. For øvrig anså Kredittilsynet vilkårene i fusjonstillatelsen for oppfylt.
Finansdepartementet sluttet seg til Kredittilsynets vurdering om kryssubsidiering i de ovenfor angitte tilfellene. Departementet har i brev 27. oktober 1994 påpekt disse forholdene overfor selskapet, og har bedt Kredittilsynet følge opp saken. Fra departementets brev 27. oktober 1994 hitsettes:
|
« 1. Vilkåret om kostnadsreduksjoner |
|
UNI Storebrand har bedt om departementets godkjennelse av at nærmere angitte driftskostnader av ekstraordinær art, i alt 286 mill. kroner i 1990 og 293 mill. kroner i 1992, holdes utenfor ved beregningen av kostnadsreduksjonene. Kredittilsynet har, etter å ha innhentet en vurdering fra selskapets revisor, tilrådd godkjennelse av at kostnadene holdes utenfor med unntak av 15,6 mill. kroner i 1992 i fusjonskostnader vedrørende Belvedere Corporation. Kredittilsynet begrunner dette med at det årlig pågår omorganiseringer i et så stort konsern, og at fusjonen må anses som en del av ordinær virksomhet. Etter Kredittilsynets beregninger er kostnadsreduksjonen derfor på 10,1 prosent, og ikke 10,5 prosent som angitt av UNI Storebrand. |
|
Departementet anser ut fra en samlet vurdering at vilkåret om kostnadsreduksjoner kan anses for oppfylt. Ved denne vurderingen har departementet tatt i betraktning problemene ved å skille ut de kostnadsreduksjoner som kan henføres til fusjonen. En observert kostnadsreduksjon i en periode hvor en fusjon er gjennomført er således ikke nødvendigvis et nettoresultat av selve fusjonen, da det må antas at betydelige kostnadstilpasninger vil ha funnet sted i hvert av de to selskapene også dersom de ikke var blitt fusjonert.
|
|
2. Forbudet mot kryssubsidiering |
|
Generelt vil departementet understreke behovet for å ha rutiner som innebærer reell prising av interntransaksjoner og systemer som forhindrer, og om nødvendig avdekker kryssubsidiering. I brev av 26. april 1993 har selskapet redegjort for hovedprinsipper for internprising og retningslinjer for konsernmellomværende. Alle interne salg i konsernet i 1991 og 1992 er omtalt, og i vedlegg er samtlige avtaler innen konsernet i samme periode angitt. |
|
Det vises til vedlagt kopi av brev til Kredittilsynet, der departementet ber Kredittilsynet følge opp spørsmålet om kryssubsidiering i et antall nærmere angitte tilfeller.
|
|
3. Opprettholdelse av et landsomfattende distribusjonsnett og forbud mot prisdiskriminering ut fra geografiske kriterier |
|
Det er opplyst at UNI Storebrand Livsforsikring har de samme premietariffer uavhengig av geografiske kriterier. UNI Storebrand Skadeforsikring oppgis å bygge sin prisfastsetting på prinsippet om at høyere risiko tilsier høyere premier, hvilket i følge selskapet tilsier at bykommuner generelt prises høyere enn landkommuner. Selskapet legger imidlertid til grunn at dette ikke kan betegnes som geografisk prisdiskriminering ut fra at det foretas en risikovurdering og at prisdifferensieringen ikke baseres på rene geografiske kriterier. Det oppgis at antall kontorsteder er redusert med nær 4 prosent fra utgangen av 1990 til 1992, i en periode hvor kostnadene opplyses å ha blitt redusert med vel 10 prosent. Kredittilsynets vurdering er dermed at dette punkt i konsesjonsvilkårene er oppfylt Departementet har ikke merknader til dette.
|
|
4. Krav om at selskapet innenfor rammen for plasseringer i aksjer etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-4 skal investere størstedelen av midlene i norske aksjer og i rimelig utstrekning bidra med egenkapital i distriktene |
|
Kredittilsynet viser til at UNI Storebrand i hele perioden siden fusjonen har hatt over 50 prosent i norske aksjer, og anser vilkåret som oppfylt. Pr. utgangen av 2. kvartal 1994 var andelen på 86,12 prosent. |
|
For så vidt gjelder vilkåret om i rimelig utstrekning å bidra med egenkapital i distriktene ses dette vilkåret i sammenheng med kapitalforvaltningsforskriftens krav til forvaltning. UNI Storebrand oppgir at de i 1991 og 1992 vurderte nær 100 prosjekter, men at kvaliteten på prosjektene ofte ikke har tilfredsstilt de bedriftsøkonomiske krav til lønnsomhet som stilles av hensyn til en forsvarlig forvaltning av forsikringstakernes midler, jf. kapitalforvaltningsforskriften. |
|
Departementet legger til grunn at selskapet framover fører en praksis, i samsvar med hva selskapene opplyste forut for fusjonen, hvor prosjekter fra distriktene vurderes særskilt med sikte på egenkapitalmedvirkning. Det bes om en redegjørelse innen 31. mars 1995, hvor det redegjøres for de rutiner som er etablert for å sikre dette og for utviklingen i aksjeinnehavet. Departementet tar sikte på å sluttvurdere spørsmålet om oppfølgingen av vilkåret vedrørende aksjeinnehav når dette brevet foreligger. |
|
Departementet vil videre be Kredittilsynet foreta en vurdering av behovet for videre særskilt oppfølging av at vilkårene stilt ved fusjonstillatelsen overholdes. »
|
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
3.4.8 Klage fra Vital Forsikring AS
Sammendrag
I medhold av forsikringsvirksomhetsloven § 3-7, ga Kredittilsynet 14. mars 1994 Vital Forsikring AS tillatelse til å utstede fondsobligasjoner for inntil USD 50 mill. kroner. Lånet ble godkjent som kjernekapital med blant annet det vilkår at renteutbetalinger på fondsobligasjonene skulle beregnes med utgangspunkt i hovedstolens pålydende. Dersom obligasjonslånet ble nedskrevet, skulle renteutbetalingene beregnes med utgangspunkt i det nedskrevne beløp.
Vital Forsikring AS påklaget 25. mars 1994 dette vilkåret. Klageren anførte at en annen norsk finansinstitusjon tidligere hadde fått tillatelse til å utstede fondsobligasjoner uten at tilsvarende vilkår var blitt stilt, at fondsobligasjoner benyttes i betydelig utstrekning internasjonalt og at det ikke var kjent for selskapet at slike vilkår hadde blitt stillet for slike instrumenter. Klageren viste videre til at selskapets rådgiver mente at vilkåret ville gjøre det vanskelig å selge obligasjonene uten å øke renten vesentlig.
Kredittilsynet opprettholdt vilkåret etter sin behandling av klagen.
13. mai 1994 stadfestet Finansdepartementet Kredittilsynets vedtak 14. mars 1994 om angjeldende vilkår. Finansdepartementet sluttet seg i hovedsak til Kredittilsynets begrunnelse for å opprettholde vilkåret.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
3.5 Finansieringsforetak
Sammendrag
Også finansieringsforetakene er blitt hardt rammet av krisen på finansmarkedet. Finansieringsselskapene har vært preget av nedbygging ved at virksomheten i økende grad er blitt tatt opp i banker som tidligere drev finansieringsvirksomheten gjennom datterselskaper.
Kredittilsynet opplyser at det av ressursmessige hensyn bare er foretatt stedlige inspeksjoner i finansieringsselskaper som inngår i bank- eller forsikringskonsern. Blant kredittforetakene er det bare foretatt stedlig tilsyn i et par selskaper som ikke inngår i et finanskonsern.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
3.6 Verdipapirhandel
Sammendrag
Det ble foretatt stedlig tilsyn i alle de 27 fondsmeglerforetakene i 1993.
Verdipapirfondene, som forvaltes av forvaltningsselskaper, doblet sin forvaltningskapital i 1993. Ved utgangen av året var forvaltningskapitalen i fondene ca 30 mrd. kroner.
Det ble foretatt 13 stedlige tilsyn i forvaltningsselskapene i 1993.
Ved forskrift 17. august 1993 nr. 808 ble verdipapirfond gitt anledning til å delta i opsjons- og terminmarkedet, jf. forskrift 19. februar 1993 nr. 117 og Kredittilsynets rundskriv 28/93. På bakgrunn av at Kredittilsynet mot slutten av året registrerte en økt omsetning av ad hoc opsjoner (opsjoner som ikke er børsnotert), vil Kredittilsynet kartlegge hvilke konsekvenser dette har for fondsmeglerforetakene, samt vurdere hvordan dette markedet eventuelt bør reguleres.
Høsten 1992 fikk departementet oversendt fra Kredittilsynet et utkast til rammeavtale for lån av verdipapirer for market-makere i opsjoner og terminer. Kredittilsynet ba departementet om å vurdere om låneordningen kunne etableres innenfor gjeldende regelverk. Verdipapirlån i henhold til avtalen skulle utelukkende kunne benyttes som et element i sikring av market-makers kursrisiko.
Under forutsetning av at hensyn til sikkerhet, soliditet og tilsyn er tilstrekkelig ivaretatt, har departementet kommet til at etablering av en låneordning for market-makere i opsjoner, ikke vil være i strid med lovens krav til god meglerskikk. Departementet har forutsatt at market-maker ikke kan selge utlånsaksjer før bindende låneavtale er inngått, slik at market-maker disponerer verdipapirene. Departementet har lagt til grunn at market-maker i kraft av bindende låneavtale, kan anses for å ha den rådighet over verdipapirene som kreves etter verdipapirhandelloven § 52.
Ved brev 18. november 1993 ba departementet Kredittilsynet om blant annet å vurdere avtaleutkastet i forhold til verdipapirhandellovens egenhandelsbestemmlser, jf. verdipapirhandelloven § 20 med tilhørende forskrift. Det ble også bedt om presisering av flere punkter i avtaleutkastet.
Ved brev 4. januar 1994 oversendte Kredittilsynet et bearbeidet utkast til rammeavtale basert på departementets merknader. Ved brev 30. juni 1994 ba departementet Kredittilsynet formidle departementets forutsetninger for etablering av en låneordning som foreslått i form av rundskriv til berørte aktører.
Norsk Opsjonssentral (NOS) har søkt Finansdepartementet om samtykke til å opprette et datterselskap for å foreta clearing av kraftfutures i samarbeid med Statnett Marked. Finansdepartementet har ikke funnet å kunne ta stilling til anmodningen før de sentrale spørsmål knyttet til reguleringen av et kraftderivatmarked er nærmere vurdert. Disse spørsmålene er nå til vurdering i Nærings- og energidepartementet samt Kredittilsynet.
I påvente av en nærmere vurdering av reguleringen av et kraftderivatmarked, har Finansdepartementet gitt uttrykk for at det ikke har innsigelser mot at NOS selger konsulenttjenester til Statnett Marked. Statnett Marked vil selv forestå selve clearingsfunksjonen.
Ved kongelig resolusjon 31. januar 1994, ble det oppnevnt et lovutvalg ledet av advokat Anders Chr. Stray Ryssdal som skal vurdere verdipapirhandelloven med sikte på modernisering, samordning og revisjon.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, har ingen merknader.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil understreke at opsjonshandelen er en uting. Opsjoner omsatt som rene papirrettigheter mellom handlende uten annet enn papirinteresser i de berørte selskapene, bidrar til å fjerne realverdier fra selskapene og er til skade både for selskapene og de ansatte.
3.7 Eiendomsmegling
Sammendrag
Det var en klar tendens til stigning i boligprisene i 1993. Sammen med eiendomsmeglerlovens regler om fri prisfastsettelse på meglertjenester, har dette ført til en bedret inntjening for eiendomsmeglerforetakene. Andelen av foretak med negativ egenkapital sank i løpet av året fra 15 % til 7 %. Kredittilsynet vektlegger likevel foretakenes soliditet i tilsynsarbeidet.
Det var på samme tid ca 900 advokater som stillet garanti for eiendomsmeglervirksomhet. Det var i 1993 en viss økning i antallet foretak som driver eiendomsmegling.
Det er foretatt 45 stedlige tilsyn i 1993, og mye av Kredittilsynets ressurser innen dette området har gått med til å undersøke saker vedrørende ulovlig megling.
Ved lov 24. juni 1994 nr. 28 ble eiendomsmeglerloven § 1-1 endret. Endringen innebærer at enhver som driver inn- og utleievirksomhet med det formål å formidle feste- eller leiekontrakt til fast eiendom skal regnes som mellommann i eiendomsmeglerlovens forstand. Videre innebærer endringen at formidling av hytter, rom og lignende til fritidsformål ikke omfattes av loven.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
3.8 Inkassovirksomhet
Sammendrag
Det var i 1993 en viss økning i andelen av fordringer til inkasso som ble innkassert. Samtidig var det en fortsatt økning i antallet innleverte inkassooppdrag sammenlignet med foregående år.
I 1993 ble det gjennomført 36 stedlige tilsyn i inkassoforetak. Det ble lagt vekt på behandlingen av innkasserte midler, foretakenes soliditet og saksbehandling overfor skyldnerne. En inkassobevilling ble inndratt i perioden.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
3.9 Låne- og garantiformidlere
Sammendrag
Etter § 4-1 i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner skal enhver som driver låneformidling, melde fra om virksomheten til Kredittilsynet. Forretningsbanker, sparebanker og finansieringsforetak er unntatt fra denne meldeplikten. Etter forskrifter fastsatt av Finansdepartementet 14. september 1990, skal registrerte låne- og garantiformidlere stille sikkerhet for virksomheten for 25 mill. kroner.
Ved utgangen av 1993 var det i alt 13 foretak som drev låneformidlingsvirksomhet. Av disse var 5 foretak rene låneformidlingsforetak, mens 8 var fondsmeglerforetak som også drev låneformidlingsvirksomhet. Kredittilsynet gjennomførte stedlig tilsyn i 3 låneformidlingsforetak i 1993.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
3.10 Regnskap og revisjon
Sammendrag
I 1993 har regelverksarbeidet vært preget av gjennomføringen av EØS-avtalen og av en samlet gjennomgåelse av regnskapsreglene for finansinstitusjonene.
I 1993 ble det behandlet 65 saker om revisorers yrkesutøvelse: 10 revisorer ble fratatt sin bevilling, eller frivillig å melde seg ut av revisorregisteret i forbindelse med kontroll. Det ble reagert med streng irettesettelse overfor 12 revisorer, og med ordinær irettesettelse eller kritikk overfor 21 revisorer. I 22 saker fant Kredittilsynet ikke grunn til å reagere.
Ved kongelig resolusjon 4. november 1993 ble det oppnevnt nytt revisorråd.
Regnskapslovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 16. mars 1990 for å vurdere regnskapslovgivningen. Utvalget la frem en delutredning i NOU 1993:2 , om differensierte krav til årsoppgjør, konsernoppgjør og revisjonsplikt. Utvalget tar sikte på å legge frem sin endelige utredning i løpet av høsten 1994.
Det ble ved kongelig resolusjon 28. januar 1994 nedsatt et lovutvalg til å gjennomgå sider ved revisjonslovgivningen.
I henhold til mandatet skal utvalget avgi rapport til Finansdepartementet innen 15. februar 1995.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.