Komiteen viser til B.innst.S.nr.12 (1994-1995) og Innst.S.nr.90 (1994-1995), hvor det ble bedt om at en egen sak om privatisteksamen skulle legges frem for Stortinget.
Komiteen viser til at det parallelt med økningen av antall søkere til høyere utdanning de senere år har vært en økning i antall privatister. Komiteen konstaterer at det nå ser ut til å være et noe mindre press for å komme inn ved de høyere utdanningsinstitusjonene og at antall oppmeldinger av privatister til skriftlige, sentralgitte prøver gikk ned fra 1993 til 1994. Komiteen mener det har vært en usunn situasjon at stadig flere har måttet bruke tid på å forbedre sine karakterer fra videregående opplæring for å komme videre med sin utdannelse. Det er allikevel viktig å understreke at de nye forskriftene, som også skal omfatte privatister, må ta utgangspunkt i en normalsituasjon, ikke det som ser ut til å ha vært en ekstraordinær situasjon. Komiteen slutter seg i hovedsak til « Prinsipper for en fremtidig privatistordning » i meldingen, side 7.
Komiteen mener at noen forhold må vurderes nærmere før det eventuelt kan foretas endringer av eksisterende forskrifter og praksis knyttet til privatistene. Komiteen vil derfor be om at gjeldende regler prolongeres for skoleåret 1995-96. Komiteen vil videre be om at det legges frem en egen sak for Stortinget. Saken bes lagt frem så snart som mulig, og slik at Stortinget får tilstrekkelig tid til å behandle denne før eventuelle nye forskrifter skal iverksettes fra skoleåret 1996-97.
Adgang til deleksamener
Komiteen viser til departementets begrunnelse for ikke å foreslå begrensninger i antall ganger en privatist kan gå opp til eksamen i samme fag, og slutter seg til konklusjonen.
Komiteen viser til forslag om å innføre en bestemmelse som utelukker at privatister kan ta eksamen på et lavere nivå i et fag når de har oppnådd bestått karakter i et fag som bygger på dette på et høyere nivå. Komiteen vil komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med den nye saken komiteen ber om.
Utforming og utstedelse av vitnemål
Komiteen vil be om at følgende momenter vurderes nærmere:
| - |
En viktig grunn til den økning som har vært av antall privatister, er problemene med å komme inn ved universiteter og høyskoler. Det bes vurdert hvordan opptakssituasjonen til universiteter og høyskoler vil utvikle seg i årene som kommer. Denne problemstillingen ønskes også vurdert i lys av Reform 94. |
| - |
Forslaget om at det ikke skal være mulig å få fjernet en gammel standpunktkarakter, når en elev tar faget opp på nytt og beviselig viser et høyere kunnskapsnivå, reduserer verdien av en oppnådd kompetansehevning. Det vises til at det kan være ulike forhold som gjør at en elev kan få dårlig standpunktkarakter. Denne problemstillingen ønskes også vurdert i lys av Reform 94 i ett fag eller flere fag. Hvordan vil forslaget kunne slå ut for den gruppe av elever som har svake standpunktkarakterer, men som gjennom en ekstra innsats gjennom privatisteksamen viser at vedkommende har en klart høyere kompetanse? |
| - |
Spørsmål knyttet til muligheten for å stryke karakter oppnådd på lavere nivå, når eleven tar eksamen på høyere nivå som bygger på det lavere nivået, ønskes utredet. Hvordan vil dette slå ut for privatister sammenlignet med elever? |
| - |
Standpunktkarakteren baseres på elevens kunnskaper og utvikling over tid, mens karakteren ved eksamen kun er basert på den ene oppgaven eksamen gir. Hvordan påvirkes standpunktkarakterene som motivasjonsfaktor gjennom utdanningen dersom de senere vil kunne strykes? Det er ønskelig med en nærmere vurdering av standpunktkarakterens betydning for elever; likeledes en vurdering av om standpunktkarakteren bør kunne strykes for alle, både elever og privatister, i de fag det avlegges eksamen. |
| - |
Det kan virke urimelig at voksne privatister, som gikk ut av videregående skole for flere år siden, må trekke med seg standpunktkarakterer fra skoletiden, dersom de gjennom en ny eksamen viser økt kunnskap. |
| - |
Enkelte studiesteder setter krav til spesielle fordypningsfag. Samtidig er det også en realitet at enkelte elever velger fordypningsfag, for senere å oppdage at det ville vært riktigere ut fra elevens evner og interesser å ha valgt andre fag. Hvis det ikke skal være mulig å ta nye fordypningsfag til erstatning for de fag de engang valgte, vil en rekke elever miste muligheten til å komme inn på ønsket studium. |
| - |
Er det mulig å unngå taktiske justeringer av vitnemålet med utgangspunkt i dagens ordning? |
| - |
Det er også ønskelig med en vurdering av hvilke svakheter ved ordningen som vil kunne oppstå dersom elevene ikke har mulighet til å stryke standpunktkarakteren. Det vises bl.a. til faren for at enkelte elever vil finne det mest gunstig å «droppe ut» siste semester i tredje klasse for å unngå en dårlig standpunktkarakter, og isteden gå opp som privatist neste semester. |
Prøveform for privatister i såkalte muntlige fag
Komiteen er i utgangspunktet positiv til forslaget om å innføre en kort, skriftlig prøve i muntlige fag som tradisjonelt har hatt en muntlig eksamensform, men som ikke prøver muntlige ferdigheter. Komiteen mener imidlertid at det er flere uavklarte spørsmål knyttet til dette spørsmålet:
| - |
Vil en slik eksamensform måtte medføre at det innføres kjernepensum? |
| - |
Det er ønskelig med en nærmere vurdering av spørsmålet om likebehandling av privatister og elever, men også likebehandling av ulike privatistgrupper. Bør ordningen med en kort skriftlig prøve i muntlige fag også vurderes innført for elever? |
| - |
Vil en slik eksamensform være mer aktuell og fruktbar i noen fag enn i andre fag? |
Eksaminator ved muntlig eksamen for privatister
Komiteen vil be om at dagens praksis med at eventuell faglærer skal kunne være eksaminator, videreføres. Komiteen vil imidlertid be om en nærmere vurdering av spørsmålet om likebehandling av elever og privatister og ulike privatistgrupper. Komiteen vil imidlertid understreke betydningen av at den muntlige eksamen kvalitetssikres. Dette kan gjøres ved å presisere den eksterne sensors rolle og ansvar ved eksamensavviklingen. Komiteen vil i den sammenheng understreke den eksterne sensors overordnede ansvar for hva eleven/privatisten skal eksamineres i og ansvaret for karaktersettingen.