Stortinget har tidligare vedteke å leggje ned Lista flystasjon frå 1. juli 1996, jf. St.prp. nr. 27 (1993-1994) og Innst.S.nr.141 (1993-1994). Grunnlaget for Stortinget sitt vedtak var at det ikkje lenger er militært behov for Lista flystasjon, korkje nasjonalt eller i høve til våre allierte.
I samband med nedleggingsvedtaket ba forsvarskomiteen departementet om å kome attende til Stortinget med ei nærare utgreiing om bruk i framtida av eksisterande flystripe, bygningar og Marka skyte- og sprengningsfelt i løpet av vårsesjonen 1995.
Departementet har i samarbeid med Forsvarets overkommando nøye vurdert alle forhold knytta til ei eventuell avvikling av installasjonane ved Lista flystasjon og Marka skyte- og sprengningsfelt. Fem alternativ er vurdert, inkludert det såkalla « møllposealternativet ».
På grunnlag av dette tilrår departementet at ein beheld Marka skyte- og sprengningsfelt, og at ein søkjer å utnytte flyplassen og dei best eigna bygningane ved flystasjonen til sivile føremål. Dette inneber at ein i inntil 10 år vedlikeheld dei delar av etablissementet Lista flystasjon som kan nyttast til næringsføremål og legg tilhøva til rette for best mogleg bruk.
Under vedlikehaldperioden bør det gjennomførast ei opprusting/oppgradering av dreneringsanlegga, og det bør setjast i verk fleire undersøkingar av deponia.
Dette alternativet vil over ein tiårsbolk koste ca 50 mill. kroner, noko som vil seie ei reell innsparing på 108 mill. kroner i forhold til drifta slik ho er i dag. Framlegget vil difor i stor grad vere i samsvar med utrekninga som låg til grunn for St.prp. nr. 27, nemleg ei innsparing etter noverdimodellen på ca 110 mill. kroner over 10 år.
Komiteens merknader
Komiteen viser til tidligere vedtak der det er lagt til grunn at det ikke lenger er et militært behov for Lista flystasjon, hverken nasjonalt eller i forhold til våre allierte. Komiteen gir sin tilslutning til Regjeringens forslag om at en beholder Marka skyte- og sprengningsfelt og at en forsøker å utnytte flyplassen og de best egna bygningene ved flystasjonen til sivile og eventuelt militære formål.
Komiteen ber Regjeringa komme tilbake med økonomiske og administrative konsekvenser ved forslagene i denne proposisjonen. Komiteen ber også om at departementet i samarbeid med de berørte kommunene som er eller vil bli berørte av omorganiseringstiltakene, drøfter omfang og vilkår for avhending av bygg og anlegg til næringsformål.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, henviser til flertallets merknader i Innst.S.nr.141 (1993-1994) hvor det heter:
|
« Flertallet vil peke på den usikkerhet som er knyttet til en eventuell avvikling av eksisterende flystripe, bygninger og Marka skyte- og spregningsfelt. Flertallet har merket seg at departementet tar sikte på et samarbeid med Farsund kommune når det gjelder disse forholdene. Flertallet ber departementet vurdere disse forholdene nøye, herunder « møllposealternativet », og forutsetter at departementet kommer tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse om dette i løpet av 1. halvår 1995. » |
Flertallet konstaterer at disse merknadene nå blir innfridd.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader og forslag i Innst.S.nr.141 (1993-1994) der det ble lagt vekt på å få en konsekvensanalyse der de forsvarsmessige, økonomiske og samfunnsmessige forhold vedrørende nedlegging og avhending av Lista flystasjon ble klargjort før et eventuelt nedleggingsvedtak ble fattet.
Disse medlemmer viser videre til at departementet i orienteringssak 6 har endret standpunkt i forhold til St.prp. nr. 27 (1993-1994) både når det gjelder bruk av Marka skyte- og sprengningsfelt og andre anlegg og etablissement ved Lista flystasjon.
Disse medlemmer har merket seg at Forsvaret nå har et behov for Marka skyte- og sprengningsfelt som et verktøy innenfor krisehåndtering.