Komiteen vil peke på at den rivende teknologiske utviklingen på teleområdet gir oss stadig bedre og flere tilbud. Bruken av telefonen er en helt annen i dag enn bare for kort tid siden, både hva angår omfang og de mange ulike tjenestene. Det er imidlertid svært viktig at man i utviklingen av de nye teletjenestene også sørger for å ivareta personvernhensyn.
Komiteen konstaterer at siden Justisdepartementet gjorde sitt vedtak i klagen fra Televerket om konsesjon til å opprette et samtaleregister - SenTaks - og dette Dok.nr.8:68 (1993-1994) ble innlevert, har teknologien blitt ytterligere utviklet, slik at mulighetene til å ivareta personvernhensyn er bedre. Komiteen viser til vedlagte brev av 23. mars 1995 fra Telenor til Justisdepartementet, som justiskomiteen fikk oversendt fra justisministeren i brev av 24. mars 1995. (Vedlegg 1.)
Komiteen merker seg at Telenor nå har klart å skille ut sensitive/anonyme telefonnumre i en egen gruppe. Det innebærer at Telenor for disse numrene overfører takseringsinformasjonen direkte, B-numre slettes før sikkerhetskopi tas - uten noen form for lagring. Komiteen konstaterer at med dette er behovet for at enkelte telefonnumre forblir helt anonyme på regninger og i dataregistre ivaretatt.
Komiteen understreker at Telenor må anses å være forpliktet til å prioritere høyt videreføring av arbeidet med å redusere kortlagringstiden. Siktemålet må være å ha så kort lagring som det til enhver tid er teknologisk mulig å få til. Komiteen forutsetter at man innen rimelig kort tid reduserer korttidslagringen vesentlig.
Komiteen registrerer at Telenor vil skille mellom privatkunder og bedriftskunder når det gjelder spørsmålet om lagring av samtaledata skal skje utover korttidslagring etter positivt samtykke eller reservasjon. Komiteen mener at personvernhensyn er spesielt viktig for privatkundene. Det går fram av Telenors brev av 23. mars 1995 at for privatkundene vil Telenor i en forsøksordning bruke positivt samtykke før samtaledata lagres utover korttidslagringen. Komiteen forutsetter at dette blir en permanent ordning for privatkundene.
Komiteen understreker at dersom samtaleregisteret brukes til noe annet enn hva det er gitt konsesjon til, er det klare brudd på konsesjonen. Det er viktig av slike eventuelle brudd følges strengt opp.
Komiteen vil også slå fast at det av prinsipielle grunner er ønskelig at de samme reglene og konsesjonsvilkårene gjelder for alle teleoperatørene på det norske telemarkedet. Eventuelle endringer i konsesjonsvilkårene bør gjelde for alle gitte konsesjoner på telemarkedet. Dette må likevel ikke hindre at personverninteressene blir ivaretatt.
Etter dette anser komiteen intensjonene i Dok.nr.8:68 (1993-1994) som i hovedsak ivaretatt, og anbefaler derfor at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at dersom kravene om at kortlagringstiden skal reduseres og at kunden skal gi samtykke til lagring ikke er innfridd innen 2 år, må det vurderes om konsesjonen skal inndras.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader til St.meld. nr. 23 (1994-1995) om Datatilsynets Årsmelding for 1993.