1. Samandrag

Regjeringa legg i proposisjonen fram reindriftsavtalen for 1995-96 og gjer framlegg om dekning av kostnader når det gjeld radioaktivitet i reinkjøt.

       Forhandlingar om ny reindriftsavtale vart innleidde 1. desember 1994. Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) la da fram sitt krav til ramme og fordeling. Staten fremma sitt tilbod 18. januar 1995. Etter tingingar kom partane fram til avtale 23. februar 1995.

       I forhandlingane la partane som tidlegare vekt på å følgje opp St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift. Det vart særskild lagt vekt på å tilpasse budsjett og regelverk for dei ulike ordningane under reindriftsavtalen i høve til utviklinga i næringa.

       I tillegg til dei økonomiske krava fremma NRL igjen krav om rettshjelpsfond for reindrifta og gjennomgang av skatte- og avgiftsmessige tilhøve. NRL kravde òg forhandlingar om ny reinbeitekonvensjon mellom Noreg og Sverige.

       Avtalen har ei ordinær ramme på 77,0 mill. kroner. Det er det same som avtalen for 1994-95.

       Drifts- og beitetilhøva i 1993 vart rekna som relativt normale utan store problem. Beitekartleggjing med satelittbilete er vidareført. Det vert arbeidd med å kome fram til metoder for å rekne ut beitekapasiteten. Det vil ta tid før ein har nok data til å sjå trendar i utviklinga.

       Reintalet har gått ned dei seinare åra. Dei verkemidla som er sette inn gjennom reindriftsavtalen har såleis hatt positiv og ynskt effekt. Det er likevel framleis nødvendig å redusere reintalet i sentrale område i Finnmark for å sikre ei langsiktig berekraftig utvikling. I Finnmark låg reintalet 1. april 1994 på 147.400 dyr, som er 13.000 lågare enn fastsett øvre reintal. Tidlegslaktetilskotet har verka slik at vinterslaktinga nesten er borte. For å spare beita ytterlegare, må ein nå forskyve slaktinga frå sein haust til tidleg haust.

       Totalrekneskapen for reindrifta for 1993 og budsjett for 1994 viser hovudtrekka i utviklinga i næringa. Slakteuttaket var 86.900 dyr. Det er ein reduksjon på 10.700 dyr frå 1993. Størsteparten av reduksjon er grunna forskyving mot slakting tidleg i sesongen, og dermed lågt slakteuttak fyrste halvår. Også det totale slaktekvantumet gjekk ned. Likevel auka dei totale inntektene frå kjøt- og biprodukt med 4,2 %. Prisane har auka samstundes med at gjennomsnittsvekta på slaktedyra har auka. Auka etterspurnad i marknaden gjorde at gjennomsnittsprisen for heile landet auka med 8,4 % frå 1992 til 1993.

       Dei samla kostnadene i næringa var i 1993 nær uendra frå 1992. I førebels rekneskap for 1994 er det rekna med svak nedgang i både inntekter og kostnader.

       Nettoproduktet, som viste klar betring frå 1991 til 1992, har enno større betring frå 1992 til 1993. Resultatmåla « vederlag for arbeid og kapital » og « vederlag på arbeid og eigenkapital » viser òg ein markert auke frå 1992 til 1993. Det heng saman med både auke i produksjonsinntektene og statstilskot, og at kostnadsnivået er om lag det same som året før.

       Arbeidsforbruket i reindrifta viser fortsatt ein svak tilbakegang, men som tidlegare år er det store skilnader mellom område når det gjeld arbeidsforbruk.

       Den økonomiske og sosiale situasjonen for reineigarar i delar av Finnmark er framleis vanskeleg. Det går fram av totalrekneskapen at dei økonomiske resultata er dårlege. Det er vanskeleg å finne alternativ inntekt og sysselsetjing i regionen, og dette forsterkar vanskane. Det er risiko for ny overetablering i næringa før problema med påkjenning på beita er løyst. Partane er samde om å setje ned ei arbeidsgruppe som skal gå gjennom områdevis om det er mogleg å auke inntektene i reindrifta (punkt 2 i sluttprotokollen). Det skal særleg leggjast vekt på å gjere kvinnene si nyskaping synleg og å betre kvinnene sine inntekter.

       For å sikre ei berekraftig utvikling i reindrifta er det nødvendig at dei omleggingane som er sette i verk, held fram gjennom dei økonomiske verkemidla som skal gi høgt slakteuttak, tidlegare gjennomføring av slaktinga og satsing på utviklings- og investeringstiltak.

       Marknaden for reinkjøt er lett, og kvaliteten på kjøtet vert stadig betre. Det synest henge saman med betra beitesituasjon og reduksjon i reintal.

       Som ledd i Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark var totalt 52 driftseiningar avvikla til utgangen av 1994. Det representerer eit reintal på 12.226 dyr. Sjølv om ordninga med omstillingsløn har medverka til å redusere reintalet i Finnmark, førte det absolutte kravet om endeleg avvikling til at oppslutnaden ikkje vart enno betre. Reglane er derfor endra frå august 1994.

       Innspel frå styret for Omstillingsprogrammet er fulgt opp av partane ved at det er semje om å opprette eit arbeidsmiljøsenter og bedriftshelsetjeneste for reindrifta (punkt 3 i sluttprotokollen).

       Ressursstyring og tilpassing av reintalet til beiteressursane har vore sentralt tema i reindriftstingingane dei seinare åra. Det har òg vore eit avgjerande spørsmål i Stortinget si handsaming av reindriftsavtala. Nedgangen i reintal og forskyving til haustslakting i Finnmark har ført til ein reduksjon i presset på vinterbeitene med om lag 30 % gjennom dei siste fem åra.

       I ein protokoll til reindriftsavtalen for 1994-95 var partane samde om å be reindriftssjefen om ein grundig gjennomgang og vurdering av konsekvensane av eit øvre reintal for kvar driftseining som verkemiddel for å redusere reintalet i Finnmark. Utgreiinga, som låg føre 1. juni 1994, viser avgrensa effekt av eit generelt øvre reintal om dette ikkje vert kombinert med kvoteregulering, t.d. basert på eit historisk grunnlag for dei som har mindre rein enn øvre reintal. Reindriftssjefen skisserer som mogleg løysing at det totale reintalet vert regulert ved kvoteregulering av den einskilde driftseininga sitt reintal.

       NRL er samd i at reintalet må reduserast, men ikkje fastsetjing av eit øvre reintal for kvar driftseining. I staden gjorde NRL framlegg om eit eige program for Indre Finnmark med slakting av rein som ikkje har utvikla seg tilfredsstillande vektmessig grunna overbelasta beite. Partane er samde om å gjennomføre dette som eit prøveprosjekt i nokre distrikt (punkt 1 i sluttprotokollen). NRL skal utarbeide program for prosjektet og ha det overordna ansvaret for gjennomføringa. Ei fagleg leiing skal oppnemnast. Nokre utvalde reinbeitedistrikt skal gjere bindande avtale om registrering og veging av reinflokkar og slakting av produksjonsdyr under ei avtalt vekt.

       Etter omlegging til progressive slaktekrav, oppnår berre om lag halvparten av driftseiningane i Finnmark tilskot. Departementet meiner ein må inn med andre tiltak enn å skjerpe slaktekrava for å oppnå ytterlegare reduksjon i reintalet. Fleirtalet av reinbeitedistrikta i Finnmark har redusert reintalet til eit akseptabelt nivå, men ein del store reinbeitedistrikt overskrid grensene. Her må områdestyret/reindriftsstyret gjere vedtak om reduksjon i reintalet, og det kan verte aktuelt med tvangstiltak. Dei nye verkemidla som ligg i framlegget til revidert reindriftslov kan gi eit verdfullt supplement i slik samanheng.

       Det er framlegg om ei løyving til marknadsfremjande tiltak på 2,3 mill. kroner mot 2,5 mill. kroner i avtalen i fjor.

       Det er vidare framlegg om å setje av 32,2 mill. kroner til Reindriftens Utviklingsfond. Det gir rom for fortsatt sterk satsing på utvikling og investeringar i næringa. 5,5 mill. kroner av midlane vert sett av til forsking og rettleiing.

       Løyvingane til medlemsavgift til folketrygda og sjukepengeordninga vert vidareført uendra med 1,2 mill. respektive 0,6 mill. kroner. Løyvinga til distriktstilskot vert sett ned til 8,2 mill. kroner. Til tilskotsordninga til driftseiningar og tamreinlag, som omfattar produksjonstilskot og kalveslakttilskot, vert det sett av 15,0 mill. kroner. Det er ein auke på 0,3 mill. kroner i høve til avtalen for 1994-95. Produksjonstilskotet vert auka frå 29.000 kroner til 35.000 kroner pr. driftseining, og det vert delt likt mellom ektefeller/sambuarar som driv felles reindrift. Ordninga med progressive slaktekrav vert vidareført uendra. Det vert sett av 7,0 mill. kroner til tidlegslaktetilskot for Troms og Finnmark.

       Under frakttilskot skal tilskot til transport av levande rein avviklast så snart det er mogleg å slakte utan levande transport. Marknadsutvalet skal vurdere konsekvensar og tilpassingar ved å avvikle alle frakttilskot.

       I sluttprotokollen frå drøftingane omhandlar punkt 4 kostnadene ved tiltak mot radioaktiv forureining som følgje av Tsjernobyl-ulukka. Staten dekkjer kostnadene som følgje av radioaktivt nedfall. Det prinsipielle utgangspunktet er vedtaket om økonomisk skadeløyse som regjeringa fatta 31. juli 1986.

       Endeleg dekking av kostnadene har vore gjort etterskotsvis. Dei siste åra har det vore gitt ei disposisjonsløyving for å gi førebels dekking for tiltaka. Samla kostnader for slaktesesongen 1994-95 er venta å verte 7,5 mill. kroner. Det står vel 4,8 mill. kroner til disposisjon når det ikkje er teke med at det er mogleg å omdisponere 1,0 mill. kroner frå kap. 1151 post 80. Det er såleis behov for 2,7 mill. kroner til endeleg finansiering av slaktesesongen 1994-95.

       Departementet gjer framlegg om at det vert avsett 5,0 mill. kroner til å finansiere iverksetting av ei tiltakspakke for slaktesesongen 1995-96, svarande til dei tiltak som har vore iverksett tidlegare år. Av dette er 3,0 mill. kroner ei disposisjonsløyving etter mønster frå tidlegare, medan 2,0 mill. kroner vert overført frå kap. 1151 post 80.

       Reindriftsavtalen for 1995-96 fører til ein auke i budsjettpostane på kap. 1151 på 0,1 mill. kroner i 1995. I tillegg er det framlegg om at løyvinga til å dekkje kostnader som følgje av Tsjernobyl-ulykka for slaktesesongen 1994-95, samt førebels tiltak for sesongen 1995-96, vert sett til 3,0 mill. kroner.