Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, frå Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, frå Høgre, leiaren, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, frå Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, frå Kristeleg Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til at partane, staten og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), har kome fram til semje om reindriftsavtala for 1995-96 med ei ramme på 77 mill. kroner, det same som avtalen i fjor.

       Komitéfleirtalet, alle med unntak av medlemen frå Framstegspartiet, ser samisk reindrift som ein berande faktor i samisk kultur, og har også i handsaminga i år lagt vekt på Sametinget sin uttalerett om reindriftsavtalen. Fleirtalet viser til at komiteen har vore representert under samlinga i Sametinget for å styrkje si eiga handsaming av proposisjonen.

       Fleirtalet er positivt til at oppbygginga av proposisjonen om reindriftsavtalen er noko endra. Arbeidet for å gjere denne årlege proposisjonen til ein betre politisk reiskap må vidareførast. Målsettingane om ei berekraftig reindrift fremma i St.meld. nr. 28 (1991-1992), kan fyljast betre opp gjennom årleg rapportering av måldata og ressursbruk i samband med reindriftsavtalen.

       Fleirtalet viser til tala frå totalrekneskapen for reindrifta, som syner ei viss betring i næringa sin økonomi. Det er viktig at omstillingsprogrammet vert vidareført, med ei aktiv omstilling av tidlegare reindriftsutøvarar og utvikling av nye inntektsbringande næringar, bygd på samisk kultur og tradisjon.

       Fleirtalet viser til punkt 1 i sluttprotokollen frå forhandlingane, der det går fram at partane er samde om at det vert igangsett eit prøveprosjekt for reduksjon og tilpassing av reinbestanden i Finnmark gjennom utslakting av produksjonsdyr som ikkje held kvalitetsmål. Fleirtalet er kjend med at det er NRL som har teki initiativet til dette og at det er NRL som skal ha det overordna ansvaret for gjennomføringa.

       Fleirtalet ser positivt på næringa sin vilje til å ta ansvar og koma med konkrete og konstruktive innspill når det gjeld tiltak som kan bidra til å gjera reindrifta i Finnmark økologisk berekraftig. Fleirtalet vil peike på at prosjektet inneber at ein går direkte på årsakstilhøva ved utslakting av dei dyr som belastar eit avgrensa beitegrunnlag utan samstundes å ha ein produksjon som er fagleg og økonomisk tilfredsstillande.

       Fleirtalet vil fylgje prosjektet med interesse med omsyn til dei resultat ein oppnår i dei områda der det er sers dårleg samsvar mellom reintal og beitegrunnlag. Fleirtalet ser det som viktig at det blir gjennomført tiltak i det omfang situasjonen tilseier i det einskilde reinbeitedistriktet. Dersom prosjektet vert vellykka, vil det etter fleirtalet si meining kunne vera aktuelt med ei gjennomføring i breiare skala.

       Fleirtalet har merka seg at partane er samde om at det i åra framover må gjerast noko med den låge inntekta i næringa, og at NRL set ned ei arbeidsgruppe. Gruppa skal gå gjennom områdevis og sjå på høva til å auke inntektene i reindrifta.Fleirtalet ynskjer å framheve at det er svært viktig å trekkja kvinner sterkare inn i reindrifta. Ikkje berre formelt gjennom ansvarstilhøve og det å stå som leiar i driftseininga, men også ved at arbeidstilhøve og arbeidsoppgåver med direkte tilknyting til utøving av drifta vert søkt lagt til rette og utvikla for kvinner.

       Fleirtalet viser til at det er semje mellom avtalepartane om å vidareføre den løyvingspraksisen som er etablert når det gjeld tiltak mot radioaktivitet i reinkjøt. Fleirtalet har merka seg at kostnadene ved tiltak er påverka dels av at tiltaksgrensa vart senka i 1994, og dels av at ein har kome til eit nivå der kostnadene i større grad enn tidlegare er avhengige av beitetilhøve, slaktetidspunkt osv.

       Fleirtalet er kjent med at det pågår eit arbeid i Miljøverndepartementet om nye erstatningsordninger for rein som går tapt pga. rovdyrskade. Fleirtalet reknar med ei avklaring i løpet av året.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ser reindrift som en grunnleggende faktor i samisk kultur, men vil understreke at den må defineres langt videre enn kjøttproduksjon. Disse medlemmene vil understreke at tiltak som ivaretar kultur, språk og duodji må ses på som en integrert del av næringen. Disse medlemmene ser det som ønskelig at reindrift kan utføres i kombinasjon med andre inntektskilder, og mener et virkemiddel for å oppnå en bærekraftig reindrift kan være å se på familiens totalinntekt når produksjonstilskudd beregnes. Disse medlemmene mener situasjonen i dag er preget av at kjøttproduksjon premieres, mens kvinnedominerte tilleggsproduksjoner i liten grad fanges opp av støttesystemet.

       Disse medlemmene viser til at omstillingsprogrammet ser ut til å medvirke til at reintallet går ned, men vil peke på at denne utviklingen lett kan bli motvirket av at de som blir igjen i næringen øker reintallet. Disse medlemmene mener at det med færre rein pr. beiteenhet er mulig å forbedre produktiviteten og inntektene i næringen, og at det derfor bør innføres et tak pr. driftsenhet. Disse medlemmene viser til at det har vært flertall for en slik politikk. I Innst.S.nr.193 (1992-1993) uttalte flertallet som besto av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet følgende:

       Disse medlemmene viser til at statsråd Gunhild Øyangen sluttet seg til dette i Stortinget 1. juni 1993, og at komitéflertallet bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fulgte opp synspunktene i Innst.S.nr.167 (1993-1994).

       Disse medlemmene viser også til flertallsmerknaden i Innst.S.nr.167 (1993-1994) der flertallet i næringskomiteen, alle med unntak av medlemmet fra Fremskrittspartiet, viste til at reindrifta må likestilles med andre næringer når det gjelder fradrag for faktiske kostnader i næring, og at departementet og næringsorganisasjonene måtte arbeide videre med dette spørsmålet for å finne løsninger som ivaretar både næringa og miljøet.

       Disse medlemmene viser også til Sosialistisk Venstrepartis merknad i samme innstilling om regulering av antall snøskutere og endringer i avgiftspolitikken.

       Disse medlemmene støtter arbeidet som er i gang med å få snøskuter godkjent som driftsmiddel i reindrifta.

       Komitémedlemene frå Senterpartiet meiner det er viktig at ein får kartlagt beitegrunnlaget for derved å ha betre grunnlag for å fastsetje reintalet i dei einskilde reinbeitedistrikta. Ut frå dette bør det leggjast større vekt på beitegransking og beitekartlegging.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at signalene om øvre tak for rein pr. driftsenhet ikke er fulgt opp, og viser til at det ifølge tall fra Reindriftsadministrasjonen finnes enheter med offentlig kontrollert reintall opptil 2.500 rein. Etter dette medlems vurdering er utslag av denne typen en vesentlig årsak til reindriftsnæringens problemer.

       Dette medlem viser til at alle slaktetallene fra sesongen 1994/95 ennå ikke er klare, men tendensen viser at det er slaktet mindre enn forrige sesong. Dette viser etter dette medlems vurdering at økonomiske virkemidler ikke er tilstrekkelige når det gjelder regulering av reintallet.

       Dette medlem viser til tidligere merknader, blant annet i Innst.S.nr.167 (1993-1994), Innst.S.nr.167 (1991-1992) og Innst.S.nr.193 (1992-1993), der det uttrykkes sterk skepsis til den sterke mekaniseringen og omfattende gjerdebyggingen i reindriftsnæringen. Dette medlem vil understreke at bruken av snøskuter, barmarkskjøretøy og helikopter må begrenses. Dette medlem mener en ensidig fokusering på kjøttproduksjon vil føre til at reindrift i for stor grad blir et motorisert yrke for mannen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener rammevilkårene i reindriftsnæringen ikke skal skille seg vesentlig fra det som er vanlig i andre næringer. Videre bør den fungere friest mulig uten skadelige reguleringer som kan hindre næringens utviklingsmuligheter i en mer konkurranseutsatt fremtid.

       Dette medlem vil peke på at reindriftsnæringens statssubsidierte natur gjør at naturlige begrensninger satt av markedet ikke fungerer. Tilskudds- og reguleringsordningene er uheldige virkemidler som motvirker en helt nødvendig strukturrasjonalisering av reindriften. Ved å basere seg på forretningsmessige prinsipper, og dermed signalisere at dagens driftsmønster må endres, kan det oppnås et varig skifte og en tilfredsstillende tilpasning til markedet.

       Dette medlem konstaterer at antallet yrkesutøvere og dyr fortsatt er for høyt i forhold til beitegrunnlaget. Videre er arealforbruket i reindriftsnæringen, relatert til produksjonen, ekstremt høyt.

       Dette medlem vil hevde at en overgang til et markedsstyrt system vil sikre en nødvendig flokkreduksjon i forhold til tilgjengelige beiteresurser. Samtidig vil de gjenværende yrkesutøvere kunne bygge opp sikrere arbeidsplasser uten basis i offentlige støtteordninger. Dette medlem vil vise til de økonomiske virkemidler som skal bidra til et høyt slakteuttak, tidligere gjennomføring av slaktingen og satsingen på utviklings- og investeringstiltak m.v.

       Dette medlem mener at en overgang fra slike planøkonomisk styrte tiltak og over til et marked med reelle priser vil gi en positiv effekt inntektsmessig og være mindre konfliktfylt enn tvangstiltak.

       Dette medlem finner ikke at reindriftsnæringen er av avgjørende betydning for utviklingen av samisk kultur. En sammenblanding av kulturstøtte og næringssubsidier rettet mot en del av den samisktalende befolkning, svekker mulighetene for en generell, positiv utvikling av hele det området som har tyngden av landets samisktalende befolkning.

       Dette medlem registrerer at det fortsatt avsettes betydelige beløp fordi reinsdyr som inneholder mer enn 3.000 Bq/kg skal omfattes av tiltak som reduserer radioaktiviteten. Fremskrittspartiet har ved flere anledninger stilt spørsmålstegn ved om man er i ferd med å innføre en ny subsidieordning i form av et becquerel tilskudd kamuflert som et virkemiddel mot radioaktivitet.

       Dette medlem vil vise til uttalelser fra forskningsmiljøene om at det ikke finnes faglig grunnlag for å bruke store beløp på tiltak etter Tsjernobyl-ulykken.

       Dette medlem viser for øvrig til tidligere merknader og forslag knyttet til St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift.

       Dette medlem er ut fra ovenstående grunnleggende uenig i den politikk som føres overfor reindriftsnæringen og går imot den foreslåtte økt bevilgning og omdisponering som følge av reindriftsavtalen.