Kap. 1320 Vegadministrasjon (jf. kap. 4320)

Administrasjonsbudsjettet 1995

       Samferdselsdepartementet foreslår ein auke på 65 mill. kroner i løyvinga til kap. 1320 Vegadministrasjon. Auken i løyvinga blir foreslått ført på post 01 Lønn og godtgjersle, då det er høve til fri omdisponering mellom post 01 og post 11 Varer og tenester.

       Departementet foreslår at auken dels blir dekka ved ein reduksjon på 33 mill. kroner på kap. 1321 Drift av statens vegar m.v., post 23 Vedlikehald og drift.

       Resterande beløp på 32 mill. kroner blir foreslått dekka gjennom ein reduksjon i løyvinga til kap. 1322 Statens veganlegg, post 30 Riksveganlegg.

       Som bakgrunn for forslaget blir det vist til at ved Stortingets handsaming av statsbudsjettet for 1994 blei kap. 1320 Vegadministrasjon redusert med totalt 50 mill. kroner, utan at oppgåvene som Statens vegvesen er føresett å utføre blei redusert tilsvarande. Ulike forhold gjorde at kap. 1320 likevel måtte tilførast netto 10 mill. kroner hausten 1994.

       Forslag til løyving på kap. 1320 i 1995, jf. St.prp. nr. 1 (1994-1995), var om lag på nivå med den endelege løyvinga til vegadministrasjonen i 1994, men altså vesentleg lågare enn 1993-nivået. Ved Stortingets handsaming av budsjettforslaget blei kap. 1320 redusert med 50 mill. kroner. Samferdselsdepartementet vil peike på at ein så vidt stor reduksjon to år på rad er svært vanskeleg å gjennomføre, utan at det går ut over dei oppgåvene som Statens vegvesen skal gjennomføre og utan at talet på tilsette må reduserast.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, konstaterer at det ikke har latt seg gjøre å redusere budsjettposten til Vegadministrasjon slik stortingsflertallet forutsatte, og at det også foreslås en øking av posten i forhold til departementets budsjettforslag.

       Flertallet har for øvrig ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til budsjettet for 1995 hvor en samlet komité gikk inn for å redusere kap. 1320, post 01 med 40 mill. kroner. I tillegg gikk komiteens flertall, alle unntatt Høyre, inn for en reduksjon på kap. 1320, post 11 med 10 mill. kroner.

       Disse medlemmene finner det bemerkelsesverdig at Regjeringen fem måneder senere ber om at de samme poster styrkes totalt med 65 mill. kroner. Disse medlemmene mener dette viser en manglende oversikt som gir grunn til bekymring. Disse medlemmene viser til at departementet i sin begrunnelse for økte bevilgninger viser til at en med nåværende bevilgning må si opp personer. Disse medlemmene vil peke på at flertallet i B.innst.S.nr.14 (1994-1995) sa seg enig i at Statens vegvesen fikk myndighet til å endre antall stillinger innenfor rammen av gitt bevilgning, med den eneste begrensning at dette ikke førte til store reduksjoner i antall sysselsatte i de enkelte fylker. Disse medlemmene finner av den grunn at de konsekvenser som departementet nå påpeker lå innbakt i flertallets budsjettreduksjon.

       Disse medlemmene vil videre peke på at det fra Høyres side - som begrunnelse for budsjettreduksjonen - ble vist til vedtaket om omorganisering av Statens vegvesen som skulle medføre en effektivisering i forhold til dagens virksomhet.

       Disse medlemmene vil på denne bakgrunn stemme mot forslaget om økte bevilgninger på 65 mill. kroner på kap 1320, post 01.

       Disse medlemmene vil følgelig også stemme mot forslaget om reduksjon på 32 mill. kroner på kap. 1322, post 30.

       Disse medlemmene vil videre foreslå:

Utgifter til vektkontrollen

       Statens vegvesen har i fleire år postert ulike utgifter knytta til vektkontrollen på kap. 1321 Drift av statens vegar m.v. Etter regelverket skulle desse utgiftene blitt postert på kap. 1320 Vegadministrasjon. Samferdselsdepartementet meiner desse utgiftene må bli postert som regelverket fastslår, og har peika på dette for Statens vegvesen.

       Statens vegvesen blir føresett frå 1. januar 1995 å endre posteringspraksis slik at dette blir i tråd med regelverket, og det må difor på 1995-budsjettet teknisk bli overført 21 mill. kroner frå kap. 1321, post 23 Vedlikehald og drift til kap. 1320 Vegadministrasjon, post 11 Varer og tenester.

       Komiteen har ingen merknader.

Nytt innkrevingssystem for E6 Trondheim - Stjørdal

Innleiing og bakgrunn

       Samferdselsdepartementet legg i proposisjonen fram forslag til nytt innkrevingsopplegg for E6 Trondheim - Stjørdal. Som bakgrunn for forslaget blir det vist til at føresetnadene som vart lagt til grunn i inntektsprognosane for bompengeprosjektet E6 Trondheim - Stjørdal, ikkje har slått til. I hovudsak har dette si årsak i manglande trafikkoverføring til den nye E6 frå tidlegare E6, no fylkesveg 950, og lågare generell trafikkvekst enn føresett. Hovudformålet med det nye innkrevingsopplegget er å auke innteninga til prosjektet, slik at bompengeselskapet blir i stand til å handtere gjelda si. I tillegg vil miljø- og trafikktilhøva langs fylkesveg 950 kunne bli betra ved at ein større del av gjennomgangstrafikken enn i dag vil køyre nye E6.

       Stortinget ga i 1988 samtykke til etappevis utbygging av ny E6 mellom Trondheim og Stjørdal og til innkreving av bompengar på anlegget gjennom etablering av ein bomstasjon på Ranheim, jf. St.prp. nr. 124 (1986-1987) og Innst.S.nr.74 (1987-1988). Det var føreset at heile anlegget skulle stå ferdig ved utgangen av 1994. Svikt i bompengeinntektene har gjort at dette ikkje har vore mogleg. I dag er E6 ferdig utbygd på strekninga Rotvoll - Hommelvik. Parsellen Hommelvik - Værnes er under bygging og er planlagt å stå ferdig i løpet av desember 1995. På grunn av svikten i bompengeinntektene blir denne parsellen finansiert berre med statlege løyvingar. Departementet vil komme attende til den vidare utbygginga av E6 (Trondheim-Stjørdal) i samband med kommande revisjonar av Norsk veg- og vegtrafikkplan.

       I St.prp. nr. 124 (1986-1987) var det rekna med at bompengeperioden ville bli om lag 20 år. Etter gjeldande retningslinjer kan bompengeperioden aukast med inntil 5 år i høve til det som var føresett i bompengeproposisjonen. Dette medfører at bompengeperioden for E6 Trondheim - Stjørdal ikkje kan utvidast ut over 2013.

       Trøndelag Bomveiselskap A/S hadde ved utgangen av 1994 ei netto gjeld knytta til E6 Trondheim - Stjørdal på om lag 750 mill. kroner. Med dagens takst- og innkrevingsopplegg vil ikkje bompengeselskapet kunne handtere ei gjeld på meir enn i overkant av 600 mill. kroner innan utløpet av bompengeperioden 2013.

Forslag til nytt innkrevingssystem

       Ulike innkrevingsopplegg for E6 Trondheim - Stjørdal har vore vurdert av Statens vegvesen i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, fylkeskommunane og kommunane for å auke innteninga til prosjektet E6 Trondheim - Stjørdal.

       Forslag i proposisjonen til nytt innkrevingsopplegg omfattar todelt bompengeinnkreving på nye E6 med etablering av ein ny bomstasjon i Hommelvik, i tillegg til eksisterande bomstasjon på Ranheim. Bomstasjonen i Hommelvik blir plassert slik at trafikken på hovudvegen og dei austvende av- og påkøyringsrampene i det nye toplanskrysset skal betale avgift. Opplegget omfattar vidare avgiftsinnkreving av trafikken på dei austvende av- og påkøyringsrampene i Leistadkrysset. På hovudvegen er det føresett avgiftsinnkreving i begge retningar, både i Hommelvik og som før på Ranheim. Eit siktemål med det nye innkrevingsopplegget er at trafikantane tilnærma skal betale for den distansen dei køyrer på nye E6, dvs. eit tilnærma parselldelt system. Nærare detaljar om takstar m.v. går fram av proposisjonen.

       Med nye føresetnader for framtidig trafikk- og rentenivå viser utrekningar frå Vegdirektoratet at det føreslåtte innkrevingsopplegget vil føre til at bompengeselskapet klarer å nedbetale gjelda si innan utløpet av bompengeperioden i 2013.

       På grunn av fare for ytterlegare trafikklekkasje når takstane på nye E6 aukar, viser departementet til at det er knytta stor uvisse til utrekningane. Avgiftsinnkreving på dei austvende rampene i Leistadkrysset, opninga av parsellen Hommelvik - Værnes og dei oppstarta tiltaka for miljøprioritert gjennomkøyring langs fylkesveg 950 vil bidra til å redusere denne moglege trafikkavviklinga.

       Etter departementet sitt syn ligg det ikkje føre tilstrekkeleg lokalpolitisk tilslutnad til å kunne gjennomføre eit meir omfattande innkrevingsopplegg enn det som no er føreslått.

       Departementet har godt håp om at det nye innkrevingsopplegget for E6 Trondheim - Stjørdal er tilstrekkeleg for å løyse innteningsproblema til prosjektet, men vil understreke at i motsett fall vil det ikkje vere aktuelt å gå inn med ytterlegare endringar av innkrevingsopplegget. Departementet vil vidare streke under at det heller ikkje er aktuelt med statleg tilskot for å løyse innteningsproblema til prosjektet. Sidan dei to bompengeprosjekta E6 Trondheim - Stjørdal og Trondheimspakken er lagt inn under same aksjeselskap, impliserer norsk konkurs- og dekningsrett at innteningsproblema då vil måtte løysast ved at inntekter frå Trondheimsringen går til å handtere gjelda til E6 Trondheim - Stjørdal. Alternativt kan garantistane velje å gå inn med gjeldssanering.

Komiteens merknader

       Komiteen konstaterer at det har vært foretatt en gjennomgang av flere innkrevingsopplegg for E6 Trondheim - Stjørdal.

       Komiteen en enig i at det ikke igangsettes innkreving på fylkesveg 950.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til det foreslåtte innkrevingsopplegget.

       Flertallet vil streke under at det ikke blir aktuelt med ytterligere statlige tilskudd for å sanere prosjektets gjeld. Flertallet vil peke på at bare et signal om en slik mulig vilje, vil kunne ha konsekvenser utover dette prosjektet.

       Flertallet vil vise til at det er gitt kommunale og fylkeskommunale garantier til dette prosjektet og at disse garantiene fortsatt står ved lag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser en stor usikkerhet i om det foreslåtte innkrevingsopplegget for E6 er tilstrekkelig til å betjene gjelda.

       Dette medlemmet har merket seg at departementet understreker at det ikke er aktuelt med ytterligere endringer av innkrevingsopplegget eller statlige tilskudd, men viser til at ytterligere økonomiske problem må løses gjennom å bruke inntekter fra Trondheimsringen til å handtere gjelda på E6 Trondheim - Stjørdal.

       Dette medlemmet ser det som lite ønskelig at midler som kan nyttes til kollektiv- og miljøløsninger i Trondheim skal nyttes til å betjene gjelda på E6. Dersom det nye innkrevingsopplegget ikke er tilstrekkelig til å betjene gjelda, bør det vurderes å stille i bero nye investeringer i fylket, og nytte planlagte investeringsmidler for å dekke inn deler av gjelda.

Nedlegging eller nedklassifisering av riksveg

       Etter veglova § 7 første ledd gjer Samferdselsdepartementet framlegg om at enkelte riksvegar blir nedlagt eller nedklassifisert, jf. spesifikasjon i tilråding til vedtak. For samtlege forslag er det semje mellom lokale instansar og Samferdselsdepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det etter framlegging av proposisjonen er blitt enighet mellom vegsjef, fylke og kommune vedr. nedklassifisering av rv 714 Jøstenøy ferjeleie - ny rv 714, og har således ingen ytterligere merknader.

Effektivisering av ferjedrifta

       Samferdselsdepartementet viser til omtale i St.prp. nr. 1 (1994-1995) om effektivisering i ferjedrifta. Det blir no gitt ei førebels orientering om statleg disponeringsrett over ferjemateriell, forsøk med tilbod, og om redningsutstyr og bemanning. Departementet tar sikte på å gi ei nærare orientering i budsjettproposisjonen for 1996.

       Departementet tek sikte på å avklare spørsmål om verkemiddel for styring av ferjeflåten slik at det kan få verknad i 1996.

       Vegdirektoratet gir no uttrykk for at ein tidlegast kan kome i gang med forsøk med tilbod i ferjedrifta 1. januar 1996.

       Redningsmiddelutvalget har kome med ein delrapport. Ein annan delrapport som skal omhandle moglege innsparingar som konsekvens av oppgradert redningsutstyr/arrangement, skal etter planen liggje føre i juli 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at departementet vil komme tilbake med ei nærmere orientering om effektivisering av ferjedrifta i forbindelse med budsjettproposisjonen for 1996.

       Komiteen viser til sin tidligere anmodning om at departementet skal komme med forslag som kan sikre en disponering av ferjemateriell som gir en optimal utnyttelse til fordel for trafikantene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke behovet for en rask avklaring hva angår anbud i ferjetrafikken. Disse medlemmene mener det også her - som i busstrafikken - kan være muligheter for betydelig økonomisk gevinst for samfunnet.

       Disse medlemmene mener anbudsregimet må få en utforming som åpner for kreativitet fra anbydernes side hva angår så vel drift som anskaffelse.