Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Roger Gudmundseth, Rolf Terje Klungland, Rune Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Terje Riis-Johansen, Eva Lian og Morten Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, viser til at det fra støtteordningen under kap. 551 post 51 gis støtte til fysisk tilrettelegging av kommunale næringsarealer. Gjeldende retningslinjer for tildeling av slike midler opererer med følgende tre hovedkategorier av tiltak og prosjekt som kan gis støtte:

       Flertallet viser også til sine egne merknader i B.innst.S.nr.5 (1995-1996) under kap. 551, post 51 Regionale programmer for næringsutvikling der flertallet i komiteen, alle unntatt Høyres medlemmer « mener det fortsatt er av stor betydning å kunne gi støtte til kommunenes tilrettelegging av næringsareal ». Det samme flertall uttaler videre at det « vil komme tilbake med sin vurdering av bl.a. krav til støtteberettigede prosjekter under denne budsjettpost i forbindelse med Dok.nr.8:05 (1995-1996) ».

       Flertallet har videre merket seg at departementet vil foreta en vurdering og gjennomgang av de bedriftsrettede virkemidlene under SND i forbindelse med den neste regionalmeldinga som blir lagt fram våren 1997, og at man i denne forbindelse også vil se på støtteordningene under kap. 551 post 51 Regionale program for næringsutvikling, herunder de retningslinjer som gjelder for støtte til fysisk tilrettelegging av kommunale næringsarealer.

       Flertallet vil understreke nødvendigheten av at kommunene medvirker til næringsutvikling ved å gå inn med egne midler. Dette vil både være med å understreke seriøsiteten i planlagte prosjekter og sikre at etableringene skjer i samsvar med vedtatte planer og reguleringer.

       Flertallet vil legge vekt på at investeringer som mottar støtte i prinsippet skal være tilgjengelig for alle som ønsker å etablerere seg i et opparbeidet område, men at dette ikke må praktiseres på en måte som hindrer at støtte kan gis til prosjekter hvor bare en interessent har meldt seg eller hvor prosjektets størrelse og/eller karakter tilsier at flere bedrifter ikke kan etableres innenfor området. Det vil etter flertallets mening være uheldig dersom regelverket slik skulle utelukke spesielle typer bedrifter fra å oppnå offentlige grunnlagsinvesteringer.

       Flertallet viser til brev fra kommunal- og arbeidsministeren til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, hvor det opplyses at:

       Flertallet mener det også vil være av betydning at en aktuell interessent gjør seg nytte av andre lokale eller regionale bedrifter som f.eks. underleverandører.

       Flertallet legger også vekt på at regelverket må praktiseres på en slik måte at det totale næringsliv lokalt og regionalt kan bli styrket ved bruk av offentlige midler ved tilrettelegging av næringsarealer.

       Flertallet har også merket seg at departementet videre i sitt brev uttaler:

       Flertallet mener at offentlig medvirkning til næringsrettede grunnlagsinvesteringer gjennom avtale med enkeltbedrifter ikke skal utformes slik at senere interessenter for etablering i samme område avskjæres tilgang for å nyttiggjøre seg grunnlagsinvesteringer som tekniske anlegg, fremført vei o.l.

       Flertallet mener man på denne måte ikke skal medvirke til isolert verdiskaping for enkeltbedrifter.

       Flertallet mener at i vurdering av bruk av slike midler til grunnlagsinvesteringer skal legges betydelig vekt på kommunale reguleringer og næringsstrategier.

       Flertallet mener man på denne bakgrunn gjennom en fleksibel bruk av midlene på kap. 551 post 51 vil kunne oppnå praktiske løsninger for å styrke det lokale næringsliv.

       Flertallet viser videre til at det i brevet fra kommunal- og arbeidsministeren

       Flertallet mener imidlertid at den begrensede operasjonsrammen heller ikke må være til hinder for at det i enkelte tilfeller kan gis støtte til større bedriftsetableringer der disse for øvrig er tilpasset lokale og regionale planer og strategier for næringsutvikling.

       Flertallet foreslår at Dok.nr.8:05 (1995-1996) vedlegges protokollen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig at den statlige innsatsen på dette området er godt tilpasset de behov som dokumenteres gjennom kommunenes søknader og strategiske næringsplaner. Disse medlemmer vil vurdere å foreslå en økning på denne budsjettposten, slik at manglende tilgang på næringsarealer ikke skal hindre nye etableringer.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, viser til Høyres merknad i B.innst.S.nr.5 (1995-1996) under kap. 551. Disse medlemmer anviser her egne løsninger for næringsutvikling i fylker og kommuner. Høyre ønsker færre selektive tiltak og flere generelle tiltak som bedrer næringslivets rammevilkår. En peker spesielt på lettelser i skatte- og avgiftsbyrden, og fjerning av omfattende lover og reguleringer som legger hindringer i veien for nyetableringer i næringslivet.

       Disse medlemmer mener den endring av reglene det nå legges opp til ytterligere vil øke bruken av selektive tiltak, hvilket er imot Høyres forslag til løsning. Disse medlemmer vil ut fra dette gå imot forslaget til endringer. Disse medlemmer foreslår følgende:

       « Dok.nr.8:05 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentantene Morten Lund, Anne Marit Rognes og Øystein Djupedal om regelendring for statsstøtte til kommunale grunnlagsinvesteringer. (Endring av retningslinjene for bruk av støtteordningene under statsbudsjettets kap. 551 post 51 slik at tilrettelegging av næringsareal kan gis støtte i visse tilfeller der bare én bedrift etableres permanent på arealet.) - avvises. »