Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C. Weberg, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, er fornøyd med den pådriverrollen som norske myndigheter har i sikkerhetsarbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer. Norge har arbeidet aktivt med å få etablert et internasjonalt regelverk.

       Flertallet mener at sikkerhetskrav til frakt med tankskip, også innenfor 12 nautiske mil, bør bygge på internasjonale avtaler.

       Flertallet er oppmerksom på at de aller fleste ulykker og havarier skyldes menneskelige feil. En meget viktig forbedring av operasjonelle prosedyrer vil være innføring av ISM-koden. Denne omfatter blant annet ledelsessystemer om bord, kvalifikasjonskrav og gjennomgripende kvalitetssikring for driftssystemer i rederiets organisasjon.

       Tilstrekkelig taubåtkapasitet og nye tekniske løsninger for nødslep er nøkkelfaktorer for å unngå at uhell blir forurensningsulykker av stort omfang. Videre er også de nye losforskriftene, utbygging av trafikksentraler og samarbeid mellom de forskjellige instanser med på å sikre alle skipsoperasjoner. Andre viktige faktorer er bruk av eskortefartøy ved terminalanløp, som allerede er et krav ved Mongstad, bruk av eskortetaubåter og utbygging av trafikksentraler.

       Oljevernberedskapen i Norge må på internasjonal basis vurderes som meget god. Det er et utstrakt samarbeid mellom ulike offentlige og private enheter for å begrense faren for utslipp ved uhell, samt å begrense konsekvensene ved et eventuelt utslipp.

       Forslaget om å innføre en øvre tonnasjegrense på 180.000 tonn dødvekt vil medføre en høyere anløpsfrekvens. Dette kan få negative konsekvenser risikomessig. En begrensing vil kun ha effekt ved et totalhavari i lastet tilstand.

       Flertallet har merket seg at utenlandske skip som seiler i norsk farvann har blitt bedre fra 1994 til 1995. Antall skip som holdes tilbake av sikkerhetsmessige grunner er gått ned fra 37 til 22.

       Norge kontrollerer nå ca 30 % av skipene som anløper norske havner. Dette er et ledd i en europeisk ordning « The Paris Memorandum of Understanding ». Avtalen er mellom 16 europeiske land, USA og Japan. Sikkerhetskontrollen utføres på utvalgte skip etter alder, type og kollisjonshistorie. Dette er faktorer som utgjør en risiko for tryggheten og miljøet til sjøs. Disse opplysningene finnes på internasjonale databaser. Dette gjør det lite attraktivt å sende dårlige skip til Norge.

       På denne bakgrunn vil et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, avvise forslaget.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, og frå Sosialistisk Venstreparti, Kari Meløy, syner til at norskekysten er svært sårbar for forureining. Transport av farleg og forureinande last utanfor kysten har auka dei siste åra. Dette skuldast ikkje minst auka frakt av olje. På tross av at kysten er så utsett for forureining, skjer ein stor del av oljefraktene i dag med enkelt skrog.

       Desse medlemene vil særleg peika på at det har skjedd havari langs norskekysten av skip med låg standard og av slep der tryggleiken ikkje har vore godt nok ivareteken. Dette har resultert i både forureining og i skjemmande vrak.

       Desse medlemene vil understreka at oljevernberedskap berre i større eller mindre grad kan bøta på tidlegare ulukker. Derimot kan strenge krav til tryggleik hindra at slike ulukker skjer. Å kunna dokumentera god sikkerhetsstandard vil også vera ein konkurransefordel for norske skip internasjonalt.

       Desse medlemene ser det som viktig at Norge har ei pådrivarrolle i tryggleiksspørsmål i IMO og andre internasjonale fora der slike spørsmål vert handsama. Norge må også ut frå situasjonen vurdera innføring av strengare nasjonale vedtak, åleine eller i samarbeid med andre land, når ein ser det som viktig for tryggleik og miljø for våre skip og kysten vår.

       Avgjerslene om bruk av los må endrast slik at det er krav om å kunne norsk eller eit anna skandinavisk språk for å få utskrive farvannsbevis på norskekysten. I tillegg må ein til ei kvar tid sikra at losordningane er gode nok.

       Med denne bakgrunnen vert fylgjande forslag fremja:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide et regelverk for frakt av olje langs norskekysten som sikrer miljøhensyn. Regelverket må blant annet inneholde:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslagene som er fremmet i Dok.nr.8:54 (1995-1996). Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har fremmet forslag om å bedre kontrollen med skip som går i norsk farvann og norske skip i utenriksfart. Det vises blant annet til Dok.nr.8:14 (1991-1992). Dette medlem er ikke fornøyd med den rollen som norske myndigheter har spilt i internasjonalt sikkerhetsarbeid - blant annet gjennom IMO - så lenge norske skip gjennom NIS seiler på andre hav i dårlig stand. Konsekvensene av NIS har vist seg å være alvorlige for Norge som flaggnasjon og for norske sjømenn. Dette gjør det etter dette medlems vurdering vanskelig for Norge å skjerpe sine kontrollrutiner overfor andre flaggnasjoner. Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme forslag om at det utarbeides et regelverk for frakt av olje langs norskekysten som sikrer miljøhensyn ved at skip som seiler under bekvemmelighetsflagg ikke tillates innenfor en grense på 12 nautiske mil fra norskekysten.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide et regelverk for frakt av olje langs norskekysten som sikrer miljøhensyn. Regelverket skal bl.a. inneholde forbud mot skip, som transporterer olje, kjemikalier eller farlig last, og som seiler under bekvemmelighetsflagg innenfor en grense på 12 nautiske mil fra norskekysten. »

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti vil understreke at det er naudsynt for norske styresmakter å legge til grunn eit « føre-var »-prinsipp i arbeidet med regelverk for frakt av olje. Denne medlemen er merksam på at Noreg er folkerettsleg forplikta til å ha fri ferdsel for gjennomfart innanfor økonomisk sone. Denne medlemen meiner likevel det er viktig at Regjeringa vurderer tiltak for å minske risikoen for forureining frå frakt av olje i norske farvatn. Denne medlemen ser på IMO sitt regelverk om doble skrog som eit slikt tiltak, og vil be Regjeringa sjå om det er mogeleg å flytta innføringsdatoen for dette regelverket framover. Denne medlemen vil fremje framlegg i tråd med det.

       Denne medlemen vil også peike på at Noreg som havnestat har høve til å stille krav til skip som skal til norske havner og vil be departementet vurdere tiltak som ivaretek miljøinteressene i ein slik samanheng.

       Denne medlemen meiner fullføring av det elektroniske kartverket for hovedleiene også vil vere eit viktig tiltak for å sikre skipstrafikken langs kysten vår. Denne medlemen vil medverke til raskare framdrift av dette arbeidet.

       Denne medlemen ser på påbod om doble skrog innan år 2000 og ei øvre grense for tonnasje på 180.000 t.dw. for tankskip innanfor ei grense på 12 nautiske mil frå norskekysten som ynskjeleg, men vanskeleg å få gjennomført, m.a. pga. folkerettslege forpliktelsar Noreg har teke på seg. Denne medlemen kan derfor ikkje stø framlegga i Dok.nr.8:54 (1995-1996).

       Denne medlemen fremjer fylgjande framlegg:

       « Stortinget ber Regjeringa vurdere tiltak for å minske risikoen for forureining frå frakt av olje i norske farvatn, m.a. framskunding av innføringsdato for IMO sitt regelverk om doble skrog. »