1.1 Bakgrunn
I Dok.nr.8:28 (1993-1994) fremmet stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss, Jan P Syse og Erna Solberg på vegne av Høyre forslag om å heve grensen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs til kr 2.500, og at fordelen settes til forskjellen mellom antatt salgsverdi, redusert med 25 % og det den ansatte har betalt for aksjen, dog slik at reduksjonene ikke overstiger kr 2.500.
I Innst.S.nr.134 (1993-1994) fikk dette forslaget støtte fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen.
Bakgrunnen for forslaget var å stimulere til sterkere medeierskap i egen arbeidsplass som et bidrag til sterkere spredning av eierskap i norske bedrifter. Det ble videre vist til følgende tre positive virkninger av at flere ansatte kjøper aksjer i egen bedrift:
| - |
Utvider den ansattes påvirkningsmulighet over egen arbeidsplass gjennom eiermessig medbestemmelse. |
| - |
Øker spredning og omfanget av privateide aksjer, og bidrar til å sikre norsk eierskap i norsk næringsliv. |
| - |
Bedre forståelse for økonomisk verdiskapning og styrke interessen for aksjer som spareform. |
Dagens beløpsgrense på maksimalt kr 1.000 i ubeskattet fordel ved slikt aksjekjøp har stått uendret siden 1984. Det er derfor naturlig å øke beløpsgrensen nå.
Ved behandlingen av Innst.S.nr.134 (1993-1994) gikk Arbeiderpartiets representanter prinsipielt imot å bruke skattesystemet til denne typen stimuleringer, og påpekte at spredning av eierskap i norske bedrifter i dag blir stimulert gjennom AMS-ordningen og gjennom tilrettelegging for ordinær aksjehandel i regi av ulike private finansinstitusjoner og Oslo Børs.
I løpet av stortingsperioden fra 1993 til i dag er det blitt gjort to endringer i skattelovgivningen som har svekket medarbeidernes muligheter til å bli medeiere i egne bedrifter. I 1993 ble den såkalte deponiordningen opphevet, og våren 1996 ble opsjonsbeskatningsreglene endret slik at opsjoner som virkemiddel for å bli medeiere i egen bedrift i praksis vil opphøre.
1.2 Nytt syn fra Arbeiderpartiet på medarbeideraksjer
I den pågående debatt om eierskap i norsk næringsliv ser det ut til at Arbeiderpartiet har foretatt et linjeskifte, og man ønsker å oppmuntre til at ansatte i større grad kjøper egne aksjer. Torsdag 30. mai 1996 uttalte Thorbjørn Jagland følgende på NRK P2s Politiske kvarter:
|
« Jeg tar også utgangspunkt i det som er en virkelighet i dag, nemlig at ganske mange ansatte kjøper aksjer i egen bedrift i stedet for f.eks. å ta ut lønnsøkninger. Det styrker eierskapet i bedriftene, og jeg håper ikke at noen er imot at det faktisk skjer. Men mitt spørsmål er om man ikke kunne se om dette kunne skje i noe større omfang, slik at man faktisk får en slags tredeling i en del bedrifter. » |
På bakgrunn av dette linjeskiftet i Arbeiderpartiets syn på ansatte som medeiere i egen bedrift finner forslagsstillerne tiden moden for på ny å fremme forslag om å utvide beløpet og stimulansen for medarbeideraksjer i norske selskap. Et slikt forslag vil imøtekomme arbeiderpartilederens uttrykte ønske om at man i større omfang kunne få ansatte til å kjøpe aksjer i egne bedrifter.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å heve grensen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs til kr 2.500, og at fordelen settes til forskjellen mellom antatt salgsverdi, redusert med 25 % og det den ansatte har betalt for aksjen, dog slik at reduksjonen ikke overstiger kr 2.500. »