Stortingsrepresentant Roy N Wetterstad har 16. oktober 1996 satt fram følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å forby offentliggjøring av skattelister. »
I begrunnelsen for forslaget vises det til at offentliggjøring av skattelister er hjemlet i ligningsloven § 8-8. Finansdepartementet har gitt forskrifter som bl.a. omfatter masseutlevering av skattelister. Prinsippet om alminnelig ettersyn var ment å skulle bidra til å sikre mulighet til å kontrollere at skatteyterne blir behandlet likt. Bruken av listene har imidlertid utviklet seg til å bli noe helt annet enn det som var intensjonen i loven. Offentliggjøringen av skattelistene blir gjort til ren underholdning. Pressen er ikke underlagt noen form for konsesjonsplikt på dette området og noen trykker til og med komplette skattelister i egne bilag. Det må være en grunn til å stille spørsmål ved om dette kan regnes som journalistisk virksomhet. IT-samfunnet stiller oss også overfor nye utfordringer, som f.eks. utlegging av listene på Internett.
Det er feil å gjøre offentliggjøring av skattelister til et ytringsfrihetsspørsmål slik mange i presse og media har en tendens til. Det dreier seg derimot om personvern. Det kan åpenbart være forbundet med ubehag å få opplysninger om slike private forhold brettet ut i mediene. Inntektsoversiktene kan bli brukt til selektiv markedsføring av kostbare ting som man regner med at bare rike vil kunne ha råd til å kjøpe, kriminelle kan få nyttig informasjon om hvor det kan være noe å hente osv.
Misbruket av skatteopplysninger har nå kommet så langt at faren øker for at folk vil begynne å gjøre taktiske disposisjoner for å komme unna medienes søkelys. Om skattesystemet rammer rettferdig bør det være mulig å finne ut på andre måter enn at svært private opplysninger brettes ut i pressen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, og fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, viser til at dokumentet i brev av 25. oktober 1996 ble oversendt finansministeren til uttalelse. Finansministerens svar av 15. november følger som vedlegg til denne innstillingen.
Flertallet viser til at prinsippet om at skattelistene legges ut til offentlig gjennomsyn har svært lange tradisjoner i Norge. Etter flertallets oppfatning er innsyn i skattelistene på individnivå en viktig forutsetning for tilliten til og oppslutningen om skattesystemet vårt. Det gir et stykke på vei den enkelte anledning til å kontrollere at han eller hun er lignet på samme måte som andre med samme inntekts- og formuesforhold. Innsyn i skattelistene på individnivå er også et viktig med tanke på at skjevheter og urimelige utslag av skattesystemet kan avdekkes og rettes opp.
Flertallet er kjent med at Datatilsynet og andre offentlige organer hvert år får mange henvendelser fra personer som reagerer på at skattelistene helt eller i utdrag gjengis i blant annet dagspressen. Inntekts-, skatte- og formuesforhold oppleves som private opplysninger, og offentliggjøring av dem som en krenkelse av personvernet. Enkelte hevder også at publisering av skattelister og « ti på topp »-utdrag utelukkende har til formål å tilfredsstille « sosiale kikkerbehov ».
Etter flertallets oppfatning er det opplagt at også pressen skal ha tilgang til de opplysninger som legges ut til offentlig gjennomsyn. Pressen kan også ha et sterkt saklig behov for tilgang til disse opplysningene i forbindelse med journalistisk arbeid. Om aviser og andre medier velger å presentere disse opplysningene på en måte som vekker anstøt, er det i utgangspunktet ikke en sak for offentlige myndigheter, men for ledelsen av den enkelte redaksjon, og for forholdet mellom det enkelte presseorgan og publikum.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, legger avgjørende vekt på prinsippet om åpenhet i forhold til offentlighetens adgang til skattelistene. Flertallet viser til at skattelistene gjennom nye informasjonsteknologi og informasjonsmedier kan masseutleveres på nye måter. Flertallet ser at dette kan medføre en uønsket kommersiell bruk av den aktuelle informasjonen. Etter flertallets syn er det imidlertid svært vanskelig å kontrollere hva skattelistene eventuelt kan brukes til. Siden flertallet legger avgjørende vekt på at tradisjonen med offentlig gjennomsyn av skattelistene skal videreføres, vil flertallet på denne bakgrunn ikke nå gå imot at skattelistene kan masseutleveres. Det må presiseres at de tall som legges fram i skattelistene er foreløpige og kan endres.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, mener det ikke på tilsvarende vis er opplagt at rett til innsyn i et offentlig register også skal medføre rett til å få kopi av registeret utlevert, enten det er på maskinlesbart medium eller i form av utskrift på papir. Etter disse medlemmers oppfatning taler tre generelle personvernprinsipper mot dette: For det første er det åpenbart at kvaliteten på opplysningene kan bli svekket, fordi utleverte kopier av registeret ikke blir oppdatert med de rettinger som gjøres i originalregisteret. For det andre er det et generelt prinsipp at opplysninger samlet inn for et formål i minst mulig grad skal brukes til andre formål. Utlevering av kopi av registre vil i stor grad vet inn for. Endelig er det et viktig prinsipp at den enkelte i størst mulig grad skal kunne kontrollere hvordan innsamlede opplysninger om han eller henne brukes og gjenbrukes. Utstrakt masseutlevering av opplysninger fra offentlige registre vil svekke muligheten til slik kontroll.
På generelt grunnlag vil disse medlemmer bemerke at det sterkt økende antall offentlige og private registre som inneholder opplysninger om enkeltpersoner, bør lede til ny gjennomgang av forholdet mellom retten til innsyn i og gjenbruk av registrerte opplysninger på den ene side, og hensynet til personvernet på den andre siden. En rekke registre genereres i dag automatisk som følge av vår bruk av f.eks. elektroniske betalingstjenester eller gjennom dagligdagse gjøremål som bruk av telefon. En del slike registre vil også være i offentlig eie. Bruk av et generelt prinsipp om alminnelig innsyn i og utlevering av slike registre, vil uten tvil svekke personvernet vesentlig.
Når det gjelder skattelistene, kan enhver etter gjeldende forskrift be om å få utlevert skattelistene på papir. Utlevering på maskinbasert medium krever konsesjon fra Datatilsynet. Dags- og ukepressen er unntatt fra konsesjonsplikten. Finansdepartementet uttaler i brev til komiteen den 15. november 1996 at det i dag pågår en omfattende masseutlevering av skatteopplysninger på maskinlesbart medium til bl.a. kredittforetak, banker, kommuner og presse.
Etter disse medlemmers mening vil slik masseutlevering av skatteopplysninger ofte komme i strid med de tre personvernprinsippene som er nevnt ovenfor. Flere hundretusen ligninger blir hvert år rettet etter at skattelistene er lagt ut. Ny teknologi, og nye medier som Internett, vil også gjøre det vanskeligere å kontrollere bruken av utleverte kopier av skattelistene. En skatteliste som legges ut på Internett, vil kunne overføres til brukere som ikke har konsesjon til å bruke listene. Den samme utviklingen gjør det også mindre relevant å skille mellom masseutlevering av skattelistene på papir og på maskinlesbart medium. Med enkel teknologi kan lister på papir omgjøres til elektroniske registre.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil understreke at en lang og viktig tradisjon med offentlig gjennomsyn av skattelistene i seg selv ikke er en tilstrekkelig begrunnelse for at de samme opplysningene bør kunne masseutleveres. Disse medlemmer viser i den forbindelse til forskrift om offentlighetsloven anvendelse på edb-materiale ( forskrift 19. desember 1986 nr. 2202 ) pkt I der det blir slått fast at retten til innsyn gjelder « i en bestemt sak ».
Disse medlemmer mener at manglende kontroll med hva masseutleverte skatteopplysninger brukes til, er et viktig personvernargument for at praksis med masseutlevering av skattelister bør opphøre. Selv om den som får utlevert skattelister behandler disse i samsvar med retningslinjene, kan publisering av de samme opplysningene f.eks. på Internett, gi grunnlag for at slike personopplysninger fra offentlige registre brukes på nytt av andre på en uønsket måte.
Dagens praksis med masseutlevering av skatteopplysninger, enten det er på papir eller på maskinlesbart medium, er stort sett begrunnet i å lette arbeidet for dem som uansett har tilgang til disse opplysningene. Dette hensynet kan imidlertid i dag ivaretas langt bedre ved at kredittopplysningsforetak, banker, presse og andre med saklig behov for disse opplysningene, får online tilgang til et register hos Skattedirektoratet som inneholder skatteopplysningene. En slik løsning bør kunne komme i stedet for masseutlevering av skatteopplysninger, og vil på en langt bedre måte ivareta både personvern- og åpenhetshensyn. Disse medlemmer understreker at ordningen med at skattelistene legges ut til offentlig gjennomsyn i tre uker bør fortsette.
Disse medlemmer viser i denne forbindelse til rapporten en arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet leverte i 1994 om utlevering av masseopplysninger fra skattelistene i maskinlesbar form. I rapporten, som nylig er offentliggjort, konkluderes det med at slik utlevering bør opphøre og erstattes av en ordning med onlinetilgang til skatteopplysningene.
Etter disse medlemmers mening bør spørsmålet om fortsatt masseutlevering av opplysninger fra skattelistene avgjøres av Stortinget, og fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i egnet form legge fram en vurdering av om masseutlevering av opplysninger fra skattelistene fortsatt bør tillates. »
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse synes at det skrives mye dumt i avisene om inntekt, formue og skatt til såkalte « kjendiser ». Det problem som består i at avisene skriver dumme ting om seriøse spørsmål, løses neppe ved den type forbud som fridemokraten Wetterstad nå lanserer. Dette medlem er for så vidt enig med forslagsstilleren i at « Offentliggjøring av skattelistene blir gjort til ren underholdning » i en del aviser. Det er imidlertid grunn til å påpeke at noe av komikken består i at styrtrike og mektige personer framstår som personer uten inntekt og formue og uten skatteevne. Dette medlem vil også peke på at betaling av skatt ikke er en privatsak. Skattebetaling er skattyters innskudd til fellesskapet, slik at samfunnet kan få råd til å oppfylle sine forpliktelser. Det er derfor av allmenn interesse å kunne se at alle som har inntekt og/eller formue, betaler skatt i henhold til gjeldende lover og regler. Når ligningsprotokollene legges fram for allmennheten, er det ikke for å tilfredsstille alminnelig nysgjerrighet - selv om en ikke kan se bort fra at det kan være en drivkraft hos enkelte lesere. Vi skal kunne forsikre oss om at folk må betale sin del av fellesforbruket. Gjennom offentlige ligningsprotokoller er det avdekket at altfor mange rike og velstående personer klarer å unngå beskatning. Det er en viktig opplysning både for folk flest og for politikere som skal vedta rettferdige lover. Etter dette medlems mening er det ikke rettferdig at folk med store inntekter/formuer skal kunne slippe unna bidraget til felleskassen.
Dette medlem er uenig i at hensynet til personvernet brukes i denne sammenhengen, selv om det nok kan være pinlig å bli kjent som « nullskatteyter » eller føles ubehagelig å få økonomiske opplysninger på prent. Slike problemer må håndteres på annen måte. Dette medlem rår Stortinget til å avvise forslaget i Dok.nr.8:08 (1996-1997).
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, anser opplysninger om inntekts-, formues- og skatteforhold for å være sensitiv informasjon om private forhold. Slike opplysninger bør som hovedregel ikke kunne offentliggjøres uten skattyters uttrykkelige samtykke. Dette medlem er enig med forslagsstiller om at allmen offentliggjøring av skattelister bør forbys. Under tvil mener dette medlem det fortsatt bør være adgang for ligningskontorene til å legge ut protokoll for offentlig gjennomsyn. Et forbud bør i første rekke gjelde all uautorisert og kommersiell utnyttelse av opplysningene, samt helt eller delvis gjengivelse i aviser, tidsskrifter, utlegging på Internett og lignende.
Dette medlem ser at de grupper som dyrker misunnelse og lever av å konstruere klassekonflikter, ser seg tjent med å ignorere de sentrale brudd på personvernet som full offentliggjøring representerer. Det får være et politisk valg. Å utlegge offentliggjøring av privat, sensitiv informasjon som et ytringsfrihetsspørsmål, er derimot absurd. Når skattyter oppgir slike opplysninger til myndighetene skal det være i trygghet for at opplysningene ikke misbrukes og gjøres til gjenstand for almen folkeforlystelse.
Dette medlem slutter seg til den beskrivelse forslagsstiller gir av forholdene omkring offentliggjøring av skattelister og vil på den bakgrunn ta opp følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å forby offentliggjøring av skattelister. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at skattelistene kan gi et misvisende inntrykk av at det er blitt betalt skatt av aksjeutbytte ut over den skatt selskapet har betalt av overskuddet (selskapsskatten). Flertallet ber på denne bakgrunn Regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av at betalt selskapsskatt fremstilles som om den er betalt både av selskapet og eier og legge vurderingen med eventuelle forslag fram for Stortinget på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine prinsipielle synspunkter i Innst.S.nr.80 (1990-1991) hvor disse medlemmer var imot å innføre den såkalte godtgjørelsesmetoden.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener det er en viktig målsetting at offentlig tilgjengelige skattelister i størst mulig grad gjenspeiler den faktiske økonomiske situasjonen til den enkelte skatteyter. Disse medlemmer mener derfor at skatt som er beregnet av selskapers overskudd ikke bør fremstilles som betalt skatt gjennom ligningene til aksjonærene. Disse medlemmer viser til at skattereformen av 1992 avskaffet den såkalte dobbeltbeskatningen av aksjeutbytte - mot Sosialistisk Venstrepartis stemmer. På denne bakgrunn er det etter disse medlemmers vurdering urimelig at utlignet skatt framstilles som dobbel skattlegging gjennom oppføring både på oppgaven for selskapet og for aksjonærene.
Etter ligningsloven § 8-8 nr. 2 skal skattelistene blant annet inneholde « den fastsatte nettoformue, nettoinntekt og klasse samt skatter og avgifter. » Departementet er gitt hjemmel til å gi forskrift om skattelistenes innhold.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen i egnet form legge fram en vurdering av om masseutlevering av opplysninger fra skattelistene fortsatt bør tillates.
Forslag fra representanten Stephen Bråthen:
Forslag 2
Dok.nr.8:08 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentant Roy N Wetterstad om å forby offentliggjøring av skattelister - bifalles.
Komiteen viser til dokumentet og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dok.nr.8:08 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentant Roy N Wetterstad om å forby offentliggjøring av skattelister - avvises.
|
Oslo, i finanskomiteen, den 6. februar 1997.
|
| Bjørnar Olsen, |
Lars Sponheim, |
Per-Kristian Foss, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |
Brev fra finansdepartementet til finanskomiteen v/Lars Sponheim, datert 15. november 1996:
SPØRSMÅL VEDRØRENDE DOK.NR.8:08 (1996-1997) - FORSLAG OM Å FORBY OFFENTLIGGJØRING AV SKATTELISTER
I
De ber i Deres brev om min kommentar til forslaget i Dok.nr.8:08 (1996-1997), som går ut på at « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å forby offentliggjøring av skattelister ».
Finansdepartementet har ved flere anledninger uttalt seg om hvorvidt skattelister med opplysninger om enkeltpersoners inntekts- og skatteforhold bør være offentlige. Departementet uttaler følgende i Ot.prp. nr. 22 (1993-1994) s 11:
|
« Offentliggjøring av skattelistene har lange tradisjoner i Norge. Ordningen ble generelt gjennomgått av departementet i Ot.prp. nr. 29 (1978-1979) om ligningsloven. Etter departementets oppfatning er det fortsatt viktig at offentligheten har innsyn i resultatene av skattesystemet og skatteforvaltningens virksomhet, også på individnivå. Departementet mener det vil få uheldige virkninger om ordningen opphører slik at det ikke foreligger adgang til å gjøre seg kjent med fastsettingene. Eventuell fullstendig hemmeligholdelse ville kunne skape grunnlag for spekulasjoner omkring ligningsarbeidet i sin alminnelighet og om fastsettingene for enkeltpersoner eller grupper av skattytere. Det kan også trekkes fram at offentlig utlegging av skattelisten har vært praktisert i Norge iallefall siden 1863. Det pekes i Ot.prp. nr. 29 (1978-1979) også på at det kan være av interesse at det kommer fram forhold som avdekker uoverensstemmelser mellom det virkelige og det skattemessige forhold. Blant annet kan det på dette grunnlag tas opp spørsmål om endringer av skjeve forhold i regelverket. Departementet er inneforstått med at hensynet til enkeltskattytere kan trekke i motsatt retning. Ut fra en samlet vurdering finner en imidlertid ikke å ville ta initiativ til å endre dagens praksis mht. offentlighet omkring skattelistene. » |
Jeg er enig i de synspunkter som fremkommer i Ot.prp. nr. 22 (1993-1994) , og den avveining og vurdering som foretas der. Jeg finner ikke at skattepolitiske hensyn taler for å endre de gjeldende regler om skattelistenes offentlighet. Etter min oppfatning bør skattelistene fremdeles være offentlige.
II
De ber i Deres brev videre om at jeg innhenter Datatilsynets kommentarer til forslaget i Dok.nr.8:08 (1996-1997). Datatilsynet har i brev av 29. oktober 1996 til Finansdepartementet gitt fyldige kommentarer til forslaget. Kopi av brevet følger som vedlegg.
Datatilsynet går i utgangspunktet ikke imot at skattelistene legges ut til offentlig gjennomsyn i den tre ukers perioden som er nedfelt i ligningsloven § 8-8, men mener at dette bør ses som en uttømmende regulering av krav om innsyn. Innsynsretten som er lovfestet i ligningsloven § 8-8 vil etter Datatilsynets oppfatning ikke automatisk lede til et krav om at opplysningene skal kunne massedistribueres. Dersom det fremdeles skal settes likhetstegn mellom offentlighet og massedistribusjon av skattelistene, er Datatilsynets oppfatning at skatteopplysninger bør unntas fra offentlighet.
Datatilsynet peker på at det er uheldig at opplysninger som med hjemmel i lov er innsamlet til ett formål anvendes til helt andre formål, og viser i den forbindelse til bestemmelser i EU-direktivet om personvern og Europarådskonvensjonen om personvern. Mot dette syn kan innvendes at det ligger innenfor beskatningens formål å gi befolkningen tilbakemelding om resultatet også på individnivå, fordi slik tilbakemelding bidrar til forståelse av skattesystemet.
Datatilsynet er av den oppfatning at en on-line løsning vil være å foretrekke fremfor massedistribusjon av ligningsopplysninger. For å ivareta personvernhensyn vil Datatilsynet gå inn for at on-line brukere av registeret begrenses til private og offentlige virksomheter som enten har hjemmel i lov til å innhente opplysningen, eller som har et saklig behov for opplysningene i sin virksomhet.
Jeg legger til grunn at de personvernhensyn og eventuelle tiltak for restriksjoner på elektronisk massespredning, bør vurderes av justisministeren som ansvarlig for datatilsynets virksomhet og regelverk. Saken er derfor tatt opp med Justisdepartementet i brev av idag herfra. Kopi er vedlagt.
III
De stiller i Deres brev også flere konkrete spørsmål vedrørende masseutlevering av skattelister m.v. Jeg finner det mest hensiktsmessig å besvare spørsmålene hver for seg. Spørsmål 1 og 2 henger likevel så nært sammen at jeg besvarer disse under ett.
Spørsmål 1 og 2:
Hvor omfattende er masseutlevering av skattelister til media?
I hvilken grad masseutleveres slike opplysninger til kommersielle formål?
Skattedirektoratet har for inntektsåret 1995 avtale med NOVIT AS og NIT AS om masseutlevering av skattelister. Jeg har fått opplyst fra Skattedirektoratet at NOVIT AS årlig mottar ca 800 bestillinger av skattelistene. Omtrent 20 prosent av alle bestillingene kommer fra massemedia, mens kommunene og gruppen banker, finansieringsforetak og idrettslag hver står for ca 40 prosent av bestillingene.
Jeg har videre fått opplyst fra Skattedirektoratet at NIT AS pr. 28. oktober 1996 har mottatt 110 bestillinger av skattelister for inntektsåret 1995. Bestillingene fordeler seg med 24 bestillinger fra massemedia, 27 bestillinger fra banker, finansieringsforetak eller idrettslag og 59 bestillinger fra kommuner.
Spørsmål 3:
Hvor stor del av ligningsopplysningene endres etter utlegging som følge av klagebehandling og oppretting av feil?
Jeg har fått opplyst fra Skattedirektoratet at det pr. 28. oktober 1996 i ligningsfastsettelsen for forskuddsskattepliktige er registrert 397.000 endringer for inntektsåret 1993, 275.000 endringer for inntektsåret 1994 og 126.000 endringer for inntektsåret 1995. Endringene er følger av klagebehandling og oppretting av feil ved ligningsbehandlingen.
Jeg finner imidlertid grunn til å presisere at tallene også omfatter endringer som ikke medfører endringer i ligningsansettelser; eksempelvis er også skattetrekk overført mellom kommunene inkludert i tallene. Jeg vil også peke på at endringssaker blir registrert på alle familiemedlemmer, selv om ligningsansettelsene bare blir endret for ett familiemedlem.
Jeg gjengir i det følgende også tallmateriale hentet fra fylkesskattekontorenes årsrapport til Skattedirektoratet, som viser antall endringer i ligningsfastsettelsen etter utlegging av skattelistene. Jeg gjør oppmerksom på at tallmaterialet også inneholder saker hvor ligningen blir fastholdt uforandret.
| Inntektsår |
1995 |
1994 |
| Kontorendringer |
119.614 |
153.613 |
| Endringer i nemdene |
68.213 |
57.699 |
| Endringer pga. bokettersyn |
13.794 |
13.363 |
| Endringer totalt |
201.621 |
224.675 |
Jeg finner grunn til å presisere at det gjengitte tallmaterialet kan gi et noe misvisende bilde av hvor mange ligningsansettelser for det enkelte inntektsår som faktisk har blitt endret, jf det som er sagt ovenfor. Det har imidlertid ikke vært mulig å fremskaffe mer presise opplysninger om disse forhold.
Spørsmål 4:
I hvilken grad setter dagens lovverk hindringer for at skattelistene distribueres ukontrollert gjennom nye medier som Internett?
Etter lov av 13. juni 1980 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 8-8 skal ligningskontoret hvert år når ligningen er ferdig legge ut en liste over alle det er foretatt ligningsfastsettelse for. Det følger av offentlighetsloven og Finansdepartementet retningslinjer av 8. august 1991 for innsyn i og utlevering og skattelister at skattelisten i papirbasert form kan utleveres til enhver som ber om dette. Utlevering av skattelister på maskinlesbart medium forutsetter imidlertid etter Finansdepartementets retningslinjer at rekvirenten har konsesjon fra Datatilsynet, eller er fritatt fra konsesjonsplikt for lagring av skattelister. Dags- og ukepressen er etter personvernforskriften av 21. desember 1979 nr. 22 § 2-14 fritatt fra konsesjonsplikt, og kan således få skattelistene utlevert på maskinlesbart medium.
Etter min oppfatning er verken ligningsloven eller Finansdepartementets retningslinjer til hinder for at fysiske eller juridiske personer som er fritatt fra konsesjon, eller som har fått konsesjon fra datatilsynet til å motta skattelister på maskinlesbart medium, legger disse ut på Internett. Jeg finner det noe usikkert om personregisterloven med forskrifter inneholder hjemmel til å forby utleggelse av skattelister på Internett. Problemstillingen kan muligens ikke besvares generelt. Konsesjonsfriheten er betinget av at registeret kan brukes til bestemte formål, jf. personregisterforskriften § 2-1. For dags- og ukepressen oppstiller forskriften § 2-14 et vilkår om at registeret brukes i journalistisk virksomhet. det kan i denne sammenheng ha en viss betydning om det materialet som legges ut er bearbeidet eller ikke, og om det presenteres som ledd i ordinær nyhetsformidling eller ikke. Jeg antar imidlertid at mye taler for at selv en ubearbeidet liste kan legges ut på Internett, såfremt dette gjøres i tilknytning til øvrig nyhetsformidling.
Spørsmål 5:
Tatt i betraktning de senere års endringer i skattesystemet, hvordan vurderer Finansdepartementet inntekts-, skatte- og formuesforholdene som oppgis i skattelistene som en fremdeles treffende beskrivelse av en persons inntekts- og skattemessige forhold?
Etter ligningsloven § 8-8 nr. 2 skal skattelistene bl.a. inneholde « den fastsatte nettoformue, nettoinntekt og klasse samt skatter og avgifter ». Departementet er gitt hjemmel til å gi forskrift om skattelistenes innhold. Slik forskrift er ikke gitt.
Etter mitt syn er det viktig at skattelistene reflekterer de inntekts- og formuesbegreper som ligger til grunn for beskatningen. Det er i denne sammenhengen likevel viktig å være klar over at skattelistene uansett bare kan gi et forenklet bilde av den enkelte skattyters reelle inntekts- og formuesforhold.
Et viktig siktemål med skattereformen var at skattepliktige inntekter i større grad bør reflektere faktiske inntekter. Bortfall av f.eks. fribeløp for renteinntekter m.v., skatteplikt for aksjegevinster uavhengig av hvor lenge aksjene er eid og avskrivningssatser mer i samsvar med faktisk verdifall, er eksempler på at alminnelig inntekt i større grad reflekterer faktisk inntekt. Jeg er således av den oppfatning at skattelistene i dag i større grad enn tidligere gir en treffende beskrivelse av den enkelte skattyters inntekts-, formues- og skatteforhold.
Kopi av dette brev er sendt Justisministeren.