Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Sigbjørn Johnsen, Ragna Berget Jørgensen og Gunnar Skaug, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, lederen Petter Thomassen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, registrerer at saksmengden for meldingsåret 1996 holder seg noenlunde stabil, men at saksbeholdningen har økt noe i forhold til 1995. Komiteen har merket seg at dette bl.a. skyldes at en del større saker i tillegg til etatens ordinære antall saker er tatt opp av Sivilombudsmannen av eget tiltak, og at antallet av disse er fordoblet i forhold til 1995. Komiteen har videre merket seg at dette har ført til en betydelig merinnsats, men at Sivilombudsmannens erfaringer med dette arbeidet er positive.
Komiteen ser positivt på at Sivilombudsmannen i praksis har fulgt opp komiteens anmodning i innstillingen til årsmeldingen for 1995, om å sende enkeltsaker av prinsipiell karakter over til Stortinget etter hvert, slik at Sivilombudsmannen og Stortinget kan bidra til økt oppmerksomhet omkring Sivilombudsmannens virksomhet. Komiteen konstaterer at dette er gjort bl.a. gjennom særskilte meldinger til Stortinget om undersøkelser om saksbehandlingen i trygdeetaten, og de saker som er knyttet til ulike spørsmål om rett til dokumentinnsyn etter offentlighetsloven. Komiteen er enig med Sivilombudsmannen i at en slik praksis gjør det mulig for Stortinget å gå raskere inn i problemstillingene, og eventuelt ta sakene opp til vurdering hvis grunnlaget for dette skulle være tilstede.
Komiteen ser videre positivt på at Sivilombudsmannen og hans medarbeidere har en utstrakt informasjonsvirksomhet både innenlands og utenlands. Komiteen mener at en slik aktivitet bidrar positivt til å øke kunnskapen om Sivilombudsmannens viktige rolle både nasjonalt og i andre land.
Komiteen har merket seg at Sivilombudsmannen har funnet grunn til å endre praksis m.h.t. større åpenhet ved at anonymisering i sakene er gjennomført i mindre grad enn i tidligere årsmeldinger. Komiteen er enig med Sivilombudsmannen i at en praktisering av mer åpenhet, uten at dette får uheldige konsekvenser for den fortrolighet klagerne har behov for og berettiget krav på, vil kunne bidra positivt for vurderingen av de enkelte saker. Komiteen er videre enig i at forvaltningsorganenes navn bør gjengis i alle saker, med mindre det av hensyn til klageren eller den enkelte tjenestemann er nødvendig å gjøre unntak.
Komiteen har merket seg at et stort antall av klagene i dag gjelder vedtak om trygder, sosialhjelp, tilskudds- og andre støtteordninger, og at denne type saker har økt i betydelig omfang i de seinere år. Komiteen vil derfor understreke viktigheten av at Sivilombudsmannen har de nødvendig ressurser for å følge opp saker av eget tiltak og gjennomføring av undersøkelser i forvaltningen i de ulike saker. Komiteen har videre merket seg at Sivilombudsmannen ønsker å se på ombudsmannens virksomhet i tilknytning til Stortingets konstitusjonelle og parlamentariske kontroll. Komiteen har også merket seg at ombudsmannen i forbindelse med budsjettet for 1998 vil komme med forslag til visse endringer i ombudsmannsordningen.
Komiteen er enig med Sivilombudsmannen i at det er viktig å gjøre ombudsmannsordningen så effektiv som mulig, og at dette bl.a. kan gjøres gjennom endringer i organisasjon og arbeidsordning. Komiteen viser til at Stortinget vil komme tilbake til disse spørsmålene bl.a. i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1998.
Komiteen har merket seg at Sivilombudsmannens kontor pr. 31. desember totalt hadde 38 ansatte, og at det fra 1. januar er opprettet en ny assisterende kontorsjefstilling som bl.a skal gjøre tjeneste som sekretær for Stortingets utvalg for kontroll med EOS-tjenestene samt en ny rådgiverstilling.
Komiteen har videre merket seg at Sivilombudsmannen i 1996 realitetsbehandlet 997 saker og at dette var 87 færre saker enn i 1995. Komiteen registrerer at klagene var jevnt fordelt på alle saksområder, med en viss overvekt av tilsettingssaker, helse-, sosial- og trygdesaker, bygge- og plansaker samt toll og avgiftssaker. Komiteen registrerer videre at 488 saker som ble behandlet ledet til kritikk mot forvaltningen på ett eller flere punkter, hvorav 118 gjaldt selve avgjørelsen i saken, 304 behandlingstiden og 84 forhold vedrørende saksbehandlingen ellers. Komiteen mener at dette antallet bl.a. viser at Sivilombudsmannens funksjon er viktig for å ivareta den enkeltes rettssikkerhet i forhold til vedtak i forvaltningen. Komiteen er enig med Sivilombudsmannen i at det i denne sammenheng er en viktig oppgave å kontrollere at forvaltningslovens og særlovgivningens saksbehandlingsregler lojalt blir etterlevet av forvaltningen. Komiteen er videre enig i at brudd på forvaltningslovens eller særlovgivningens saksbehandlingsregler, svekker tilliten til forvaltningen ikke bare i enkeltsaker men også generelt. Komiteen vil derfor understreke at slike brudd må unngås så langt som mulig, bl.a gjennom at Sivilombudsmannen går inn og ser på sakene og eventuelt ber om ny behandling.
Komiteen vil understreke at utøvelse av skjønnsmessig myndighet, uten for detaljerte regler, gir den respektive forvaltningsmyndighet et særskilt ansvar m.h.t. å sørge for at forvaltningslovens og særlovgivningens saksbehandlingsregler blir lojalt fulgt opp. Eventuelle brudd på dette vil etter komiteens oppfatning kunne føre til svekket tillit til forvaltningen generelt. Komiteen vil videre understreke forvaltningens plikt til å informere partene om rettigheter i forbindelse med klageadgang o.l. Komiteen har merket seg at klagesakene viser at rutinene for underretning om disse forhold ikke alltid er tilfredsstillende, og ser med bekymring på dette.
Komiteen har merket seg at det i mange saker viser seg at forvaltningstjenestemenn har vært inhabile ved behandlingen av saker. Komiteen vil vise til at man har klare habilitetsregler, og at disse må følges både av dem som tilrettelegger grunnlaget for avgjørelsen og av dem som treffer avgjørelsen. Komiteen er derfor enig med Sivilombudsmannen i at habilitetsspørsmål i saksbehandlingen avklares så tidlig som mulig i en sak. Komiteen er også enig med Sivilombudsmannen i at eventuelle forsøk på å holde opplysninger om mulige inhabilitetsforhold tilbake, er et alvorlig brudd på gjeldende lov- og regelverk på dette området. Dette må etter komiteens mening ikke under noen omstendighet forekomme.
Komiteen har merket seg at Sivilombudsmannen har behandlet forholdsvis mange klager etter offentlighetsloven, og at det kan være grunn til å påpeke at disse sakene har foranlediget kritikk i relativt flere tilfeller en det som er vanlig på andre saksområder. Komiteen ser alvorlig på dette og vil understreke at intensjonene i offentlighetsloven må følges og at eventuelle klager på innsynsnekt blir behandlet så raskt at klager kan benytte seg av et eventuelt medhold mens saken fremdeles er aktuell.
Komiteen viser til Sivilombudsmannens merknad om at til tross for at offentlighetsloven har vært lovfestet i mer enn 25 år, så har man ennå ikke maktet å skape den holdningsendring i forvaltningen som innføringen av prinsippet tok sikte på. Komiteen vil i denne sammenheng vise til at Stortinget nå vil få oversendt en egen stortingsmelding som omhandler offentlighetsprinsippet. Komiteen regner i denne sammenheng med at aktuelle og prinsipielle spørsmål, også de Sivilombudsmannen har reist er omtalt i meldingen og at dette vil bli gjenstand for separat behandling i Stortinget. Når det gjelder ombudsmannens merknader om en evt. grunnlovsfesting av offentlighetsprinsippets betydning i norsk forvaltning viser komiteen til at Stortinget vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av Dok.nr.12 (1995-1996) forslag nr. 9 fra Lars Sponheim til ny § 100 i Grunnloven (Offentlighetsprinsippet).
Komiteen ser positivt på Sivilombudsmannens økte fokusering på menneskerettighetsspørsmål i de seinere år. Komiteen er enig i at en slik fokusering vil bidra til en økt bevisstgjøring i forvaltningen rundt dette spørsmålet. Komiteen har merket seg at Sivilombudsmannen har funnet grunn til å påpeke betydningen av våre forfatningsregler og internasjonale konvensjoner til beskyttelse av menneskerettighetene. Komiteen har videre merket seg Sivilombudsmannens oppfatning om at en innarbeiding av de sentrale konvensjonsbeskyttende menneskerettighetene i norsk lov, slik det er foreslått i NOU 1993:18 , vil kunne bidra til en ytterligere bevisstgjøring om betydningene av menneskerettighetene i forvaltningen og hos publikum.
Når det gjelder Sivilombudsmannens anmerkninger vedrørende påviste mangler ved lover, forskrifter, praksis m.v., viser komiteen til at det i meldingen fremgår at de fleste saker har blitt fulgt opp av ansvarlig forvaltningsorgan slik at eventuelle feil og mangler har blitt rettet opp. I de saker Sivilombudsmannens merknader ennå ikke er fulgt opp, forutsetter komiteen at dette blir gjort av ansvarlig forvaltningsorgan i nær fremtid.