2. Internasjonal jernbanepolitikk

2.1 Sammendrag

Transportpolitiske utviklingstrekk i Europa

       En rekke europeiske land prioriterer utbygging av jernbanens infrastruktur og investeringer i nytt og raskere materiell. Satsingen på jernbanen bl.a. i EU er i hovedsak begrunnet med store kapasitetsproblemer i luften og på hovedvegnettet og med at veg- og lufttrafikken ønskes begrenset bl.a. ut fra hensyn til miljøet.

       Selv om det legges visse restriksjoner på vegtransporten på kontinentet, har den generelle trenden i de siste tiårene vært økt konkurranse.

       Også norske busselskaper har fått adgang til nye markeder. Liberaliseringen av persontransporten er imidlertid ikke kommet like langt som for godstransporten.

       Målsettingen med økt konkurranse innenfor vegtransporten er å oppnå en mer effektiv vegtransport. Denne utviklingen innebærer at jernbanen også i årene framover må være forberedt på sterkere konkurranse fra vegtransporten.

       Innenfor jernbanesektoren innebærer rådsdirektiv 91/440 en forpliktelse til å åpne EØS-landenes jernbanenett for internasjonal jernbanetransport utført av internasjonale sammenslutninger av jernbaneforetak og foretak som utfører internasjonale kombinerte godstransporter. EU-kommisjonen arbeider også med forslag om ytterligere utvidelse av konkurransen på sporet.

       Det er grunn til å regne med at utviklingen i EU går i retning av ytterligere konkurranse på sporet. Etter Samferdselsdepartementets vurdering er det usikkert i hvilken grad en eventuell utvidelse av adgangen til det norske jernbanenettet vil føre til at andre enn NSB BA vil være interessert i å søke om å drive jernbanetransport i Norge.

EUs jernbanepolitikk og EØS-avtalen

       EUs regelverk for jernbanesektoren tar først og fremst sikte på å lette samarbeidet mellom de nasjonale jernbaneselskapene i EU-landene og å legge grunnlaget for en mer forretningsmessig drift av jernbanene og en bedring av jernbaneselskapenes økonomi. Blant annet er det vedtatt bestemmelser om adgang til de nasjonale jernbanenettene i EU-landene også for andre jernbaneselskaper enn landets egne.

       I kapittel 2.2 i meldingen omtales EØS-avtalens mest sentrale regelverk om jernbane. Dette regelverket er i hovedsak implementert i Norge.

EU-kommisjonens hvitbok om jernbane

       I hvitboken fra juli 1996 har EU-kommisjonen lagt fram forslag til strategier for å revitalisere de europeiske jernbaner, basert på følgende fem typer tiltak:

1. Forbedring av jernbaneselskapenes finansielle situasjon.
2. I sterkere grad innføre konkurranse i jernbanesektoren.
3. Rammebetingelser for offentlige tjenesteytelser med jernbane, bl.a. krav om avtaler basert på forhandlinger og bruk av anbud.
4. Bedre integrasjon og interoperabilitet mellom de enkelte lands jernbanenett.
5. Vurdere bruk av tilskudd fra EU-fond til delvis dekning av kostnader ved overtallighet.

Kombinerte transporter

       EU har gjennom ulike tiltak ønsket å fremme bruken av internasjonale kombinerte godstransporter. Begrepet kombinerte transporter knytter seg i jernbanesammenheng særlig til transporter der lastebiler, eventuelt containere eller tilhengere, blir fraktet med tog på deler av den aktuelle transportstrekningen. EUs begrunnelse for satsingen på kombinerte transporter er særlig knyttet til behovet for å få redusert vegtransportens kapasitets- og miljøproblemer, som er betydelige i mange EU-land.

       Tar man med også kombinasjonen vegbåt, representerer kombinerte transporter betydelige trafikkmengder for Norge, særlig i utenrikshandelen. Det finnes imidlertid ikke offisiell statistikk som gir eksakt omfang og sammensetning av kombinerte transporter i Norge, jf. at det er ulike måter å definere begrepet på.

Plansamarbeid med Sverige

       I juni 1993 besluttet den norske samferdselsministeren og den svenske kommunikasjonsministeren å opprette en felles samordningsgruppe mellom de to departementene for investeringer i veg og jernbane.

       Arbeidet i gruppen har vist at det er et behov for å samordne planleggingen av investeringer mellom Norge og Sverige, og det legges derfor opp til å videreføre samarbeidet i planperioden 1998-2007.

Jernbane Kirkenes-Nikel

       Regjeringen har gjennom handlingsprogrammet for Øst-Europa bl.a. bidratt med økonomisk støtte til en transportanalyse/forstudie av en mulig jernbaneforbindelse Kirkenes-Nikel.

       Ut fra de analyser som foreligger, mener departementet at en eventuell utbygging av jernbane fra Kirkenes til Nikel (og videre til Murmansk) primært må betraktes som et industriprosjekt. I dag vil bygging av en slik jernbane neppe kunne forsvares med mindre industrielle interesser trekkes direkte inn i prosjektet.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg det internasjonale perspektivets sterke betydning for godstransportens rolle og konkurranseevne.

       Komiteen vil oppfordre Regjeringen til å gjøre sin innflytelse gjeldende i alle EU-fora av betydning for transport for å bedre forholdene for den jernbanebaserte godstransportens grenseoverskridende trafikk og fjerne tidsødende hindringer ved grensene.

       Komiteen vil også be departementet om å ta initiativ til en drøfting av transittavgifter i jernbaneland i Europa i regi av Den internasjonale jernbaneunion og Fellesskapet av europeiske jernbaner.

       Komiteen er meget tilfreds med hvordan Arctic Rail Express (ARE)-konseptet har utviklet seg i samarbeid mellom NSB BA og Statens Järnvägar (SJ). Det er etter komiteens vurdering grunnlag for i sterkere grad enn til nå å se jernbanenettene i Norge og Sverige i sammenheng. Komiteen mener det er kommet lite konkret ut av den samordningsgruppen som ble nedsatt i 1993.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke det potensialet som ligger i en videreutvikling av ARE-prosjektet både rettet mot EU og mot Finland/Russland, noe som også kan aktualisere Narvik som transitthavn.

       Flertallet viser til at jernbanedrift i økende grad preges av internasjonalisering. Dette både for å møte transportmarkedets behov og fordi økt standardisering og optimal materiellutnyttelse i samarbeid mellom naboland kan gi grunnlag for reduserte kostnader. I flere regioner er det i tillegg et politisk ønske om nærmere samarbeid på tvers av grensene.

       Flertallet peker på at en sterkere integrering av det norske og svenske jernbanenettet vil kunne utløse stordriftsfordeler på bl.a. materiellutnyttelsen, både i person- og godstrafikken. Utviklingen av gjennomgående trafikk og felles rasjonell materiellutnyttelse hemmes imidlertid av ulike driftsformer på svensk og norsk side.

       Flertallet imøteser et sterkere engasjement i Norge/Sverige-relasjonen både hva trafikk og infrastruktur angår i neste planperiode.

       Når det gjelder jernbaneforbindelse mellom Kirkenes og Nikel, er flertallet kjent med at SINTEF på oppdrag fra Finnmark fylkeskommune har gjennomført en forstudie av nevnte jernbaneforbindelse og foreslår at det bør utføres en mer detaljert markeds- og lønnsomhetsstudie.

       Flertallet er enig i at arbeidet med en mer detaljert markeds- og lønnsomhetsstudie videreføres slik at en får et best mulig grunnlag for å vurdere om det bør arbeides videre med dette jernbaneprosjektet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til EU-kommisjonens hvitbok om jernbane som i sterkere grad vil innføre konkurranse på sporet. En sunn konkurranse innen jernbanepolitikken vil bidra til et bedret tilbud til publikum samt lavere priser. Disse medlemmer støtter en slik politikk og viser til at det allerede i dag er åpnet for slik adgang, jf. bl.a. behandlingen av St.prp. nr. 64 (1995-1996) / Innst.S.nr.278 (1995-1996).