1.1 Sammendrag

       Den 21. desember 1996 fattet Stortinget følgende vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringen i et egnet dokument legge fram en årlig orientering om departementets praksis når det gjelder saker behandlet med hjemmel i omdannelsesloven. »

       Vedtaket ble fattet på bakgrunn av finanskomiteens forslag i Innst.O.nr.36 (1996-1997) om skatteregler for fusjon og fisjon av selskaper, jf. Ot.prp. nr. 71 (1995-1996) .

       Regjeringen legger fram en orientering i St.meld. nr. 16 (1997-1998) om praksis vedrørende lov av 9. juni 1961 nr. 16 om tillegg til skatteloven (omdanningsloven). Egen stortingsmelding er valgt fordi denne første orienteringen gjelder mange års praksis og har en mer grunnleggende karakter. Senere, ettårige orienteringer vil være mer begrenset, og vil kunne tas inn i et dertil egnet budsjettdokument.

       I meldingen er det gjort rede for lovens bakgrunn og historie bl.a. ved en gjennomgang av følgende vedtak m.v.:

       Gjennomgangen i meldingen viser bl.a. at saker etter lovens avsnitt II første til tredje ledd er den klart største kategori saker etter omdanningsloven. Av i alt 310 innvilgede søknader i perioden 1974 til og med 1996, utgjorde sakene etter avsnitt II i første til tredje ledd 230 saker eller 74,2 %. Av det totale antall saker i oversikten (361) utgjorde disse sakene 273 eller 75,6 %. Sakene etter avsnitt II er også klart de mest arbeidskrevende.

       Fullmakten av 6. februar 1976 gjelder kun saker etter lovens avsnitt II. Vedtakshjemmelen i lovens avsnitt I § 2 ble lagt direkte til Finansdepartementet.

       Det framgår av oversikten at fullmakten er blitt benyttet i stadig større utstrekning. I de siste 10 år fra 1987 til og med 1996 ble bare 5 av i alt 120 innvilgede søknadsretter lovens avsnitt II i første til tredje ledd samt fjerde ledd, avgjort ved kgl.res. I de første 10 år etter fullmakten ble gitt, det vil si i årene 1976 til og med 1986, ble tilsvarende 45 av i alt 110 innvilgede søknader, avgjort ved kgl.res. Et ikke ubetydelig antall av de saker som ikke har vært avgjort ved kgl.res, har imidlertid vært forelagt den politiske ledelse.

       Utviklingen i praksis på dette punkt har antakelig sammenheng med omleggingen av bl.a. aksjegevinstbeskatningen som ble gjennomført ved skattereformen i 1992. Det gis ikke lenger skattelempe i form av endelige skattefritak ved nedsettelse av skattesatser. Lempning gis i dag i form av utsettelse av beskatningen. For søkerne får lempningsvedtakene omtrent samme effekt som det som følger av de generelle regler om skattefri konserninterne overføringer, omdanning, fusjon og fisjon som er vedtatt de senere år.

       I samsvar med den praksis som har utviklet seg, antar en at avgjørelsesmyndigheten på dette område formelt bør legges til Finansdepartementet. Dette vil gi en noe enklere behandlingsform og beslutningsprosessen vil fortsatt være under full politisk kontroll. Ved en regelmessig redegjørelse til Stortinget om departementets praksis, vil det også bli parlamentarisk kontroll med praksis.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Gard Folkvord, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, tar redegjørelsen til etterretning. Komiteen slutter seg til departementets vurdering om at fullmakten til å innvilge skattelempning i medhold av omdanningsloven avsnitt II formelt bør legges til Finansdepartementet.