Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet
1998 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet
og redegjørelse for endringer som hittil i år
er vedtatt eller foreslått på statsbudsjettet.
Tabell 1.1 nedenfor viser statsbudsjettets og
Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner
i 1998. Tabellen viser hvordan nøkkeltallene har utviklet
seg fra vedtatt budsjett til anslag på regnskap ved nysalderingen.
Tabell 1.2 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner
og statsbudsjettets finansieringsbehov.
Tabell 1.1 Statsbudsjettets
og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner
i 1998 (mill. kroner)
| Vedtatt budsjett
1998 | Nysaldert
budsjett 1998, St.prp. nr. 30 | Anslag på
regnskap 1998, St.prp. nr. 30 |
1.
Statsbudsjettet | | | |
A Statsbudsjettets
inntekter i alt | 498 990 | 468 579 | 468 579 |
A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet | 112 240 | 73 020 | 73 020 |
A.2 Inntekter
utenom petroleumsinntekter | 368 750 | 395 559 | 395 559 |
B Statsbudsjettets
utgifter i alt | 430 100 | 438 935 | 439 809 |
B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet | 25 089 | 27 289 | 27 289 |
B.2 Utgifter
utenom petroleumsvirksomhet | 405 011 | 411 646 | 412 520 |
Statsbudsjettets
oljekorrigerte overskudd | | | |
(A.2-B.2) | -18 260 | -16 087 | -16 961 |
+ Overført
fra Statens petroleumsfond | 18 260 | 16 961 | 16 961 |
= Statsbudsjettets
overskudd før lånetransaksjoner | 0 | 874 | 0 |
| | | |
2. Statens
petroleumsfond | | | |
Statsbudsjettets netto
kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1) overføres
til Statens petroleumsfond | 87
151 | 45
731 | 45
731 |
- Overført til
statsbudsjettet | 18 260 | 16 961 | 16 961 |
+ Renteinntekter
og utbytte i fondet | 5 000 | 5 600 | 5 600 |
= Overskudd
i Statens petroleumsfond | 73
891 | 34
370 | 34
370 |
| | | |
3. Statsbudsjettet og Statens
petroleumsfond | | | |
Samlet
overskudd | 73 891 | 35 244 | 34 370 |
Kilde: Finansdepartementet
Tabell 1.2 Statsbudsjettets
lånetransaksjoner og finansieringsbehov 1998 (mill. kroner)
| Vedtatt budsjett 1998 | Nysaldert
budsjett 1998, St.prp. nr. 30 | Anslag på
regnskap 1998, St.prp. nr. 30 |
Utlån, aksjetegning
m.v. | 51 468 | 54 774 | 54 774 |
- Tilbakebetalinger | 44 927 | 45 673 | 45 673 |
- Statsbudsjettets
overskudd | 0 | 874 | 0 |
= Netto
finansieringsbehov | 6 541 | 8 227 | 9 101 |
+ Gjeldsavdrag | 19 557 | 38 754 | 38 754 |
= Statsbudsjettets
brutto finansieringsbehov | 26 098 | 46 981 | 47 855 |
Kilde: Finansdepartementet
Forslag til nysaldert budsjett vises et oljekorrigert underskudd
på 16,1 mrd. kroner som er 2,2 mrd. kroner lavere enn i
vedtatt budsjett.
Inklusive forslag i proposisjonen er det foreslått
eller vedtatt økte inntekter som samlet sett utgjør
8,8 mrd. kroner utenom inntekter fra petroleumsvirksomhet og lån.
Av dette utgjør 10,6 mrd. kroner økte skatte-
og avgiftsinntekter som følge av økte anslag.
Andre inntekter er netto redusert med 1,8 mrd. kroner.
Utgiftene inklusive forslag i proposisjonen,
er vedtatt eller foreslått økt med netto 6,6 mrd.
kroner (eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner). Reserven
for tilleggsbevilgninger er da redusert med 6,5 mrd. kroner, jf.
forslag i proposisjonen.
Anslag for renteutgiftene på statsgjelden
foreslås økt med 726 mill. kroner i denne proposisjonen.
Andre tilleggsbevilgninger, utenom dagpenger, som er vedtatt eller
foreslått i inneværende budsjettår utgjør
13,3 mrd. kroner etter nedsettelsen av reservebevilgningen i forbindelse
med behandlingen av kontantstøtten. Deler av de økte
utgiftene er dekket inn gjennom forslag om motsvarende økte
inntekter, jf. omtale av økte inntekter over. Det vises
også til St.prp. nr. 65 (1997-98) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger
på statsbudsjettet 1998 hvor det bla. fremgår
at utgifter til kjøp av jernbanestrekningen Gardermoen-Eidsvoll
på 1,7 mrd. kroner ikke ble foreslått dekket inn. Årsaken
var at investeringsaktiviteten på denne jernbanestrekningen
i hovedsak har foregått i tidligere år.
Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd foreslås dekket
ved overføringer fra Statens petroleumsfond. I tillegg
foreslås at overføringen fra fondet dekker forventede
netto merutgifter på 874 mill. kroner i forhold til nysaldert
budsjett.
I dette beløpet ligger en merutgift
på 1097 mill. kroner som skyldes overførte bevilgninger
fra 1997 til 1998 som blir regnskapsført i 1998 under budsjettkapitlene
for arbeidsmarkedstiltak. I tillegg kommer et mindreforbruk sammenlignet
med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 82 (1997-98) som ble fremmet
tidligere i år der det ble foreslått bevilget
223 mill. kroner i forbindelse med jødebo-saken. Stortinget
vil ikke behandle dette forslaget i høstsesjonen, men først våren
1999. På bakgrunn av dette vil det ikke bli utbetalt erstatninger
i forbindelse med jødebo-saken i inneværende budsjettår.
I forhold til nysaldert budsjett vil dermed regnskapet vise et tilsvarende
mindreforbruk.
Samlet sett foreslås det derfor tilbakeført
17,0 mrd. kroner fra Statens petroleumsfond for 1998. Nysaldert budsjett
foreslås dermed gjort opp med et overskudd på 874
mill. kroner for 1998.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 45,7
mrd. kroner som er 41,4 mrd. kroner lavere enn i vedtatt budsjett.
Etter at det er overført 17,0 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes
det netto 28,8 mrd. kroner i fondet. Inklusiv fondets renteinntekter
og utbytte anslås fondets overskudd i 1998 til 34,5 mrd.
kroner.
Forslag til nysaldert budsjett viser et brutto
finansieringsbehov på 47,0 mrd. kroner som er 20,9 mrd.
kroner høyere enn i vedtatt budsjett. Det foreslås
derfor at bevilgningen under kap. 5999 Statslånemidler
post 90, økes med 20,9 mrd. kroner.
Fra vedtatt budsjett til nysaldert budsjett
er folketrygdens samlede utgifter økt med nær
5,5 mrd. kroner, mens inntektene er økt med vel 3,3 mrd.
kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt
med vel 2,1 mrd. kroner til 42,1 mrd. kroner i nysaldert budsjett.
Det er tidligere forutsatt at dette beløpet
skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 1998. Det er imidlertid fortsatt
usikkerhet om hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli.
I proposisjonen foreslås derfor i forslaget til vedtak
at folketrygdens regnskapsmessige finansieringsbehov for 1998 dekkes
ved statstilskudd uten angivelse av beløp.
Med utgangspunkt i anslag på regnskap
beregnes den reelle underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet til å bli
på nær 2 pst. fra 1997 til 1998. Det er da korrigert
for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige
og renteutgifter på statsgjelden. I tillegg er det tatt
hensyn til enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold som påvirker
utviklingen i statsbudsjettets utgifter uten at det underliggende
utgiftsnivået blir endret. Med utgangspunkt i anslag på regnskap
for 1998 blir den finanspolitiske innstrammingen om lag 1/2
pst. av BNP for Fastlands-Norge målt ved endringen i det
olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig
Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg,
frå Framstegspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth
Svendsen, frå Høgre, Børge Brende, Per-Kristian Foss
og Kjellaug Nakkim, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm,
leiaren Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, frå Senterpartiet,
Jørgen Holte, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, frå Venstre, Terje Johansen, og frå Tverrpolitisk
Folkevalde, Steinar Bastesen, sluttar seg til forslaget
til vedtak II i denne innstillinga om at folketrygda sitt finansieringsbehov for
1998 dekkast ved statstilskot.
Komiteen viser elles til sine
respektive merknader nedanfor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til den store usikkerheten som er knyttet til inntektene fra petroleumsvirksomheten.
I Regjeringens forslag til ny saldering av 1998-budsjettet går
det fram at statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
er blitt hele 41 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet
for 1998. Disse medlemmer mener dette understreker
betydningen av at den økonomiske politikken må legges
opp i et langsiktig perspektiv, og at det må være
et mål å gjøre vår økonomi
mindre avhengig av oljeinntektene. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn det var galt av regjeringen Bondevik
og de fem borgerlige partiene å øke bruken av
oljepenger i budsjettet for 1998 med hele 5 mrd. kroner i forhold
til forslaget fra regjeringen Jagland.