Samandrag
På post 70 Tilskudd til internasjonale
organisasjoner er det et mindreforbruk på 26mill. kroner
i 1998. Mindreforbruket har i hovedsak sammenheng med at FN i år
har mindre utgifter til fredsbevarende operasjoner enn tidligere
antatt.
Utbetalingen til FNs regulære bidrag
har imidlertid økt, dels som følge av at Norges
andel av budsjettet for 1998 er økt fra 0,560 pst. til
0,605 pst. og dels som følge av utviklingen i dollarkursen.
Også for en del andre organisasjoner er bidraget økt
som følge av valutakursutviklingen.
Regjeringen viser for øvrig til at
Stortinget 13.november 1998 ga sin tilslutning til at Norges økte pliktige
bidrag på 8mill. kroner som følge av operasjonen
i Kosovo dekkes innenfor gitt bevilgning.
Samlet foreslås bevilgningen under
kap. 166 post 70 redusert med 26mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar
seg til framlegget frå Regjeringa.
Samandrag
Under post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske
organisasjoner er det et merbehov på 20mill. kroner i 1998.
Merbehovet har sammenheng med økt tilskudd til EFTA og
EFTA-organer som følge av kursutviklingen på SFR
og ecu. Bevilgningen under kap. 116 post 71 foreslås økt
med 20mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.
Samandrag
På grunn av uforutsatt økning
i tilstrømmingen av flyktninger og asylsøkere
til Norge, er oppholdsutgiftene for flyktninger i Norge økt
betydelig, jf. omtale i St.prp. nr. 26 (1998-99) Om endringer i
statsbudsjettet for 1998 under Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområde.
Den ODA-godkjente andelen av økningen i oppholdsutgiftene
er beregnet til om lag 145mill. kroner. Av dette foreslås
39mill. kroner dekket ved omdisponeringer innenfor bevilgningen
på kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp
(ODA), post 21 Spesielle driftsutgifter som følge av mindre
utgifter til tilbakevending av flyktninger, mens 20mill. kroner
foreslås dekket ved tilleggsbevilgning på ovennevnte
kapittel og post. De resterende utgiftene på 86mill. kroner
foreslås finansiert over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett.
Etter dette utgjør oppholdsutgiftene
til flyktninger i Norge som dekkes over budsjettet for utviklingshjelp
i 1998 til sammen 222,2mill. kroner, tilsvarende 59 pst. av de samlede
ODA-godkjente utgiftene til flyktninger.
Samlet foreslås i samsvar med ovennevnte
en tilleggsbevilgning på kap. 195 post 21 på 20mill.
kroner. Bevilgningsøkningen foreslås dekket ved
tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 157 Næringsutvikling
og økonomisk utvikling, post 74 Tilskudd til parallellfinansiering,
der en finner å frigjøre midler grunnet forsinkelser
i prosjekter, bl.a. i Bosnia.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Det vises til Riksrevisjonens konstitusjonelle
antegnelser til statsregnskapet for 1996, Dokument nr. 1 (1997-98)
under kap. 730/3730 Rikshospitalet. Stortinget har samtykket
i avskrivninger på samlet inntil 30,465mill. kroner for årene
1985-1995 St.prp. nr. 22 (1997-98) og St.prp. nr. 65 (1997-98)).
Med bakgrunn i tidligere antegnelser vedrørende Rikshospitalets
regnskap for perioden 1992-1996, forelegges nå avskrivninger
av uerholdelige fordringer på inntil 5,275mill. kroner
for 1996 for Stortinget, jf. forslag til vedtak IV i proposisjonen.
Det foreslås at følgende restanser
, som alle gjelder 1996, avskrives og ettergis med inntil følgende
beløp:
Gjestepasientoppgjør
| kr 2 256 380 |
Selvbetalende | kr 475 546 |
Trygdekontorer m.m. | kr 864 537 |
Rikstrygdeverket m.fl.
| kr 84 900 |
Sophies Minde ortopeditekniske
verksteder | kr 157 943 |
Ref. svangerskapspermisjon | kr 1 434 777 |
Samlet inntil | kr 5 274 083 |
Det tas forbehold om at en mindre del av beløpet
kan bli innbetalt i 1998 og 1999. Restanser for 1997 og 1998 vil
bli behandlet i forbindelse med statsregnskapet for 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Regjeringen foreslår at bevilgningen
på kap. 947 Tilskudd til sysselsetting til sjøfolk
post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, gjøres overførbar
slik at mindreforbruket i 1998 kan disponeres til utbetaling av refusjoner
i 1999. Det vises til forslag til vedtak V i proposisjonen. Forslaget
innebærer ingen bevilgnings-endringer verken i 1998 eller
1999. Tilsvarende prosedyre ble gjennomført i 1997 da bevilgningen
under kap. 947 post 70 ble gitt stikkordene overslagsbevilgning,
kan overføres, jf. St.prp. nr. 12 (1997-98).
Opprinnelig bevilgning på statsbudsjettet
for 1998 var 251mill. kroner. Ved Stortingets vedtak 12.juni 1998
ble bevilgningen økt med 164,2mill. kroner, jf. St.prp.
nr. 51 (1997-98) og Innst. S. nr. 216 (1997-98).
Mindreforbruket i 1998 skyldes lavere utbetalinger under
ordningen enn forventet etter at ordningen ble omlagt for 2. halvår
1998, jf. St.prp. nr. 51 (1997-98) og Innst. S. nr. 216 (1997-98).
Spesielt har utbetalinger til opplæringsstillinger blitt
lavere enn forventet ettersom det tar tid før rederiene
får besatt disse stillingene.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Samandrag
I Revidert nasjonalbudsjett 1997 vedtok Stortinget salg
av aksjer i Statkorn Holding for 200mill. kroner, jf. Innst. S.
nr. 295 (1996-97). I St.prp. nr. 17 (1997-98) varslet Regjeringen
at en delprivatisering ikke kunne gjennomføres med en så knapp
tidsfrist som innen utgangen av 1997-terminen. Stortinget gjentok
på bakgrunn av dette et budsjettvedtak på 200mill.
kroner for 1998-terminen.
På styremøte den 20.november
1998 foreslo styret å utsette salget av aksjer i selskapet
nå, og arbeide videre med sikte på et rettet salg
i 1999. Bakgrunnen for vedtaket var bl.a. at den vanskelige og ustabile
situasjonen i finansmarkedet med lav tilgang på risikovillig
kapital kombinert med en relativt lav inntjening i Statkorn-gruppen
pr. 3. kvartal 1998, ikke gjorde det mulig å oppnå en
pris som anses forsvarlig sett i relasjon til statens bokførte
egenkapital i morselskapet.
Regjeringen slutter seg til styrets forslag
til utsettelse. Basert på forventninger om høyere
inntjeningsevne i 1999 samt en mulig oppgang i finansmarkedene,
mener Regjeringen det vil være fornuftig å avvente
situasjonen og arbeide videre med delprivatiseringen av Statkorn
Holding ASA i 1999-terminen innenfor rammen av Stortingets tidligere
gitte fullmakter. Regjeringen vil orientere om saken i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 1999.
Regjeringen foreslår på dette
grunnlag å redusere bevilgningen på kap. 5609
post 90 med 200mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Samandrag
Det foreslås å øke
kap. 21 Statsrådet post 01 Driftsutgifter med 890000 kroner
for tilsetting av tre midlertidige politiske rådgivere
samt å kompensere for virkningene av lønnsoppgjøret
pr. 1.mai 1998 for statssekretærer og politiske rådgivere.
I henhold til Stortingets vedtak av 24.november 1998 økes
statsministerens og statsrådenes lønn med til sammen
304000 kroner. Statssekretærenes lønn økes samlet
med 207000 kroner.
I dag omfattes flere pendlere enn tidligere
beregnet av den nye bolig-, diett- og hjemreiseordningen som ble
innført i 1997. Merutgiftene anslås til 750000
kroner. Videre foreslås det bevilget 200000 kroner til
to konferanser i høst.
Samlet foreslås det å øke
post 01 Driftsutgifter med 2351000 kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Samandrag
I forbindelse med at Kredittilsynet forbereder
overtakelsen av autorisasjonsordningen for regnskapsførere
fra 1.januar 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99), foreslås
det å øke kap. 1602 Kredittilsynet post 01 Driftsutgifter
med 1900000 kroner. Ved avvikling av det nåværende
autorisasjonsstyre for regnskapsførere overtar Kredittilsynet
utstyr og løsøre. Det vises for øvrig
til omtale av kap. 5309.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Samandrag
I forbindelse med at Toll- og avgiftsdirektoratet
i 1994 etablerte avstemmingsrutiner mellom posteringer i datasystemet
for motorvognavgifter (reskontro) og økonomisystemet (hovedbok)
ble det avdekket differanser. Det er utført et omfattende
arbeid for å avdekke feilkilder og korrigere rapporter.
Det anses som praktisk umulig å få avdekket feilposteringene
fullt ut. Den mest sannsynlige årsaken til differansen
er feil avgiftsrapportering fra motorvognavgiftsystemet. Det er inntektsført
motorvognavgift under kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m.
på til sammen ca. 28288000 kroner mer enn det som er innbetalt.
Differansen har trolig bygd seg opp over flere år.
For å kunne etablere lik saldo mellom
de to systemene er differansen ført mot interimskonti.
Differansen kommer frem i direktoratets mellomregnskap med statskassen.
Fra 1995 er systemene avstemt og det er nå etablert et
nytt integrert økonomisystem i Toll- og avgiftsdirektoratet.
I henhold til St.prp. nr. 65 (1997-98), jf.
Innst. S. nr. 252 (1997-98) skal uoppklarte differanser i tidligere års
statsregnskap og feilføringer hos regnskapsførere rettes
over konto for forskyvninger i balansen. Det foreslås derfor å rette
den uoppklarte differansen i regnskapet for toll- og avgiftsetaten
på kr28287635,57 ved postering over konto for forskyvninger
i balansen i inneværende års sentrale statsregnskap,
jf. forslag til vedtak III i proposisjonen.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Samandrag
I forbindelse med behandlingen av Innst. S.
nr. 252 (1997-98), jf. St.prp. nr. 65 (1997-98), vedtok Stortinget
en generell reduksjon under kap. 1618 post 01 på 15mill.
kroner og under kap. 1618 post 45 på 5mill. kroner, til
sammen 20mill. kroner.
Reduksjonen under post 01 Driftsutgifter vil
svekke kontrollaktivitetene og kvaliteten på likningsarbeidet
i skatteetaten.
Det foreslås derfor at hele reduksjonen
tas over post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
ved å utsette kjøp/nyanskaffelser.
Det foreslås å øke
kap. 1618 post 01 med 15mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under
kap. 1616 post 45.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg
til framlegget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Stortingets vedtak om reduksjon av kap. 1618 post 01 med
15 mill. kroner forutsetter en redusert bevilgning til drift, som
betyr at skatteetaten må drive innenfor den ramme Stortinget har
bevilget. Regjeringens forslag om å ta hele denne reduksjonen
over post 45, ved at kjøp og nyanskaffelser utsettes, innebærer
en helt annen realitet.
Disse medlemmer legger til grunn
at skatteetaten skal effektiviseres og mener at det ikke vitner om
særlig kreativitet når Regjeringen ikke en gang makter å iverksette
et reelt kutt på 0,5 pst. av skattedirektoratets budsjett.
Disse medlemmer forventer at
Regjeringen utviser handlekraft og makter effektivisering på 5 promille,
og kan følgelig ikke støtte forslaget om å utsette
kjøp og nyanskaffelser.
Samandrag
Det foreslås å øke
kap. 1620 post 21 Spesielle driftsutgifter med kr17000000 som følge
av økte eksterne oppdrag mot tilsvarende merinntekt, jf.
kap. 4620.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Samandrag
Arbeidet med forberedelsene av folke- og boligtellingen
i 1998 er blitt noe mindre enn tidligere forventet. Det foreslås
derfor å redusere bevilgningen under kap. 1620 Statistisk
sentralbyrå post 22 Folke- og boligtelling i år
2000 med 1mill. kroner. Samlet kostnadsramme for tellingen er uendret.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Samandrag
Bevilgningen foreslås økt
med 736 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1998. Denne
justeringen skyldes i hovedsak en oppjustering av renteutgiftene
på statens obligasjonsgjeld med 559 mill. kroner, en nedjustering
av renteutgiftene på statens sertifikatgjeld med 32 mill.
kroner og en oppjustering av renteutgiftene på kontolån
til staten med 209 mill. kroner.
Oppjusteringen av renteutgiftene på statens
obligasjonsgjeld skyldes at staten har kjøpt
tilbake obligasjoner for 9,2 mrd. kroner. Oppjusteringen av renteutgiftene
på kontolån til staten skyldes i hovedsak at Folketrygdfondet
førtidig har innfridd i et langsiktig kontolån
med forfall i 1999. Førtidig tilbakekjøp av gamle
statsobligasjoner og Folketrygdfondets førtidige innfrielser
medfører at påløpt rente som var budsjettert i
1999 blir betalt i 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Samandrag
Bevilgningen vedrørende avdrag på statens
innenlandske gjeld foreslås økt med 19983 mill.
kroner i forhold til vedtatt budsjett. Økningen skyldes
førtidig tilbakekjøp av statsobligasjoner på til
sammen pålydende 9,2 mrd. kroner og førtidig innfrielse
i Folketrygdfondets langsiktige kontolån med 10,8 mrd. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Samandrag
Bevilgningen foreslås redusert med
10 mill. kroner som følge av nye anslag basert på ny
informasjon om avdragsinngangen i år.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Samandrag
Bevilgningen til renter på utenlandsk
statsgjeld foreslås redusert med 10 mill. kroner i forhold
til vedtatt budsjett for 1998. Valutakursene har i gjennomsnitt vært
lavere på betalingstidspunktet enn de kursene som lå til
grunn for vedtatt budsjett.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Samandrag
Avdrag på statens utenlandsgjeld foreslås
redusert med 776 mill. kroner som følge av at valutaene
staten har betalt avdrag i jevnt over har vært svakere
på omvekslingstidspunktene enn de anslag som lå til grunn
for vedtatt budsjett.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
I forbindelse med Stortingets behandling av
St.prp. nr. 75 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 240 (1997-98) ble bevilgningen
under kap. 2315 øket med 1493,3 mill. kroner til dekning
av utgifter ved lønnsreguleringen for offentlige tjenestemenn
m.fl. Nye og mer nøyaktige beregninger viser at de budsjettmessige
virkningene av lønnsoppgjøret for 1998 er lavere
enn antatt. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap.
2315 reduseres med 138,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Samandrag
Som følge av økte eksterne
oppdrag foreslås det å øke inntektene
under kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 02 Spesialoppdrag
med 17,0 mill. kroner. Utgiftene økes tilsvarende under
kap. 1620.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Samandrag
I Ot.prp. nr. 1 (1998-99) foreslås
det å legge autorisasjonsordningen for regnskapsførere
direkte under Kredittilsynet fra og med 1.januar 1999. Nåværende autorisasjonsstyre
for regnskapsførere vil ha forventet likvide midler pr.
31.desember 1998 på 1,9 mill. kroner. Det foreslås
at disse midlene tilføres statskassen, kap. 5309 Tilfeldige
inntekter, post 29 Ymse. Utgifter til forberedelse av tilsynsordningen
foreslås bevilget under kap. 1602, jf. foran.
Under dette kapitlet inntektsføres
uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre
under andre kapitler. Regnskapet pr. 30. september 1998 viser en
merinntekt i forhold til bevilgningen på 28 mill. kroner.
På bakgrunn av denne merinntekten og for å dekke
uforutsette inntekter i 4. kvartal foreslås bevilgningen økt
med 50 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Samandrag
Bevilgningen foreslås redusert med
15 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett som følge
av større førtidige avdrag i 1997 enn lagt til
grunn i vedtatt budsjett.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa om å auke løyvingane under
kap. 5341 post 91 med 249000 kroner.
Samandrag
Det forventes ikke at DnB-aksjer eid av Statens Banksikringsfond
blir solgt i 1998, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99). Det foreslås
derfor å sette ned bevilgningen under kap. 5350 Tilbakeføring
av midler fra Statens Banksikringsfond, post 50 Overføring
med kr3 366972000.
Det foreslås videre å inntektsføre
382 mill. kroner som Statens Banksikringsfond har mottatt i utbytte
på aksjene i 1997 og 1998 på egen post under kap.
5350 post 51 Overført utbytte og rente m.v.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiets
og Høyres holdning til avhending av aksjer er knyttet
til en prinsipiell holdning til statlig eierskap, og det forutsettes
at Regjeringen avhender aksjene i DnB i 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at Regjeringen ikke har maktet å avhende aksjer i DnB og
vil understreke at disse medlemmers holdning til
avhending av statlig forretningsvirksomhet og finansieringsvirksomhet
slett ikke er avhengig av at staten oppnår noe i retning
av «all time high» ved sine aksjesalg. Det er selvfølgelig
heller ikke ønskelig at staten dumper sine eierandeler.
Samandrag
Ifølge retningslinjer for Norges Banks årsoppgjørsdisposisjoner
skal eventuelt overskudd etter avsetninger til kursreguleringsfond
m.v. avsettes til et overføringsfond. Ved hvert årsoppgjør
foretas det en overføring fra overføringsfondet
til statskassen som tilsvarer gjennomsnittet av bruttoavsetninger
til fondet ved de tre siste årsoppgjørene. I 1994
og 1995 ble det avsatt henholdsvis kr6714498000 og kr4718453000
til fondet, mens det i 1996 ikke ble avsatt midler til overføringsfondet.
Beløpet som skal overføres til statskassen i 1998
blir således kr3810984000. Dette er kr16000 lavere enn
tidligere vedtatt. Bevilgningen foreslås satt ned med kr16000.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Samandrag
Posten omfatter statens bankinnskudd til bruk
på utestasjonene. Som følge av høyere
innestående bankinnskudd, foreslås posten oppjustert
med 3 mill. kroner til 5mill. kroner i 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Samandrag
Statens innenlandske verdipapirer omfatter bl.a.
verdipapirer i offentlige fond forvaltet av Norges Bank. Det er
nå kjent at det i 1998 vil bli innbetalt kr127000 under
denne posten som er kr27000 mer enn i vedtatt budsjett.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Samandrag
Posten omfatter bl.a. renteinntekter av statens
regnskapsføreres innskudd i Norges Bank. Etter hvert som statens
regnskapsførere blir med i statens konsernkontoordning,
vil renteinntektene under posten falle bort. Post 83 foreslås
på denne bakgrunn redusert med 150 mill. kroner til 200
mill. kroner i 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Samandrag
Under post 84 inntektsføres renter
av driftskreditter gitt av statskassen til statsbedrifter. Driftskreditter
fra statskassen er ikke blitt benyttet i 1998, og posten foreslås
derfor redusert med kr600000 og oppført med null i nysaldert
budsjett for 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Samandrag
Renteinntekter under post 86 foreslås
nedjustert med 435,6 mill. kroner for 1998 i forhold til vedtatt
budsjett. Nedjusteringen må ses i sammenheng med at anslått
overskudd på statsbudsjettet før overføring
til petroleumsfondet vil bli betydelig lavere enn lagt til grunn
i vedtatt budsjett. Dette medfører at også gjennomsnittlig
innestående på statens foliokonti i Norges Bank
blir lavere.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
Samandrag
Posten foreslås redusert med 3 mill.
kroner i forhold til vedtatt budsjett. Dette skyldes at Kommunalbanken har
betalt mer i førtidig avdrag i 1997 enn lagt til grunn i
vedtatt budsjett for 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
I vedtatt budsjett for 1998 er det under kap.
2309 post 1 bevilget 7301 mill. kroner. Bevilgningen står
som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser i løpet
av budsjetterminen.
I St.prp. nr. 54 (1997-98) Innføring
av kontantstøtte til småbarnsforeldre ble reserven
for tilleggsbevilgninger redusert med 760 mill. kroner som motpost
for bevilgningsøkningene i denne stortingsproposisjonen. Etter
dette gjenstår 6541,7 mill. kroner på kap. 2309.
Det er pr. 30. september 1998 regnskapsført
utgifter på til sammen 12,1 mill. kroner på dette
kapitlet. I tillegg er det ved Finansdepartementets samtykke eller ved
kongelig resolusjon gitt adgang til netto overskridelser på diverse
poster på knapt 20 mill. kroner hittil i år. Det
er generelt vanskelig å anslå hvor mye som vil
bli regnskapsført på dette kapitlet i de tre siste månedene
i 1998. Medregnet behovet for ytterligere overskridelser i resten
av terminen, bør det på denne bakgrunn gjenstå om
lag 50 mill. kroner under kap. 2309.
Bevilgningen foreslås derfor redusert
med 6492,1 mill. kroner til 50 mill. kroner. Denne reduksjonen blir stående
som motpost mot de utgiftsøkninger Stortinget allerede
har vedtatt vedrørende lønnsoppgjør,
trygdeoppgjør og andre tilleggsbevilgninger.
Komiteen sluttar seg til framlegget
frå Regjeringa.
I vedtatt budsjett for 1998 ble det under kap.
2800 post 50 bevilget 87151 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen
er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet,
som ut fra bevilgningsforslagene i denne proposisjonen, fastsettes
til 45,7 mrd. kroner. Overføringen til Statens petroleumsfond
foreslås derfor redusert med 41,4 mrd. kroner tilsvarende nedgangen
i den budsjetterte netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomhet.
Overføringen til Statens petroleumsfond
vil først bli endelig fastsatt i forbindelse med avleggelsen
av regnskapet for 1998 basert på regnskapsførte
inntekter fra petroleumsvirksomheten. Regnskapet pr. 30. september
1998 viser 33 mill. kroner i utgifter til fjerning av innretninger
på norsk kontinentalsokkel som er 33 mill. kroner høyere
enn bevilget for 1998. Denne merutgiften dekkes ved overførte
bevilgninger fra 1997. Denne merutgiften vil i regnskapet isolert
sett gi en tilsvarende redusert overføring til Statens
petroleumsfond i forhold til bevilgningsforslaget i denne proposisjonen.
Under kap. 5800 post 50 ble det som overføring
fra Statens petroleumsfond bevilget 18260 mill. kroner for å dekke
det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Nysaldert
budsjett viser nå et oljekorrigert underskudd på 16087
mill. kroner som er 2173 mill. kroner lavere enn i vedtatt budsjett.
Regnskapet forventes imidlertid å gi en netto merutgift
på 874 mill. kroner i forhold til nysaldert budsjett. Det
foreslås at det tilbakeføres nok midler fra Statens
petroleumsfond for å dekke både det oljekorrigerte
underskuddet og de anslåtte merutgiftene. Samlet sett foreslås
derfor overføringer fra Statens petroleumsfond redusert
med 1299 mill. kroner i denne proposisjonen.
Ved årsskiftet 1998-99 vil 11 av landene
i EU ta i bruk den nye fellesvalutaen euro, som skal erstatte de nasjonale
valutaene. Endringen gjør det nødvendig med omlegginger
i bl.a. datasystemene til fond og andre som har større
investeringer i de berørte valutaene. For den norske stats
del er Statens petroleumsfond blant de mest berørte. I
Nasjonalbudsjettet 1999 skrev Regjeringen følgende:
«Ifølge Norges Bank vil overgangen
til euro 1.januar 1999 medføre et betydelig press på systemkapasiteten
i banken mot slutten av 1998. Norges Bank har derfor anmodet om
at avsetningsbeløpet i petroleumsfondet ved utgangen av
1998 begrenses. Finansdepartementet tar på denne bakgrunn
sikte på at avsetningen i fjerde kvartal i år
gjøres i to omganger, første gang 30. november
og det resterende beløpet ved utgangen av desember.»
Norges Bank har anbefalt at mest mulig av avsetningen
til petroleumsfondet i 4. kvartal i år skjer den 30.november.
Dette begrunnes med press på kapasiteten ved nyttår
både internt i banken og hos oppgjørsinstitusjonen
for fondet, og med at eventuell handel med verdipapirer i markedet
kan være ugunstig på grunn av liten omsetning
ved tidspunktet for innføring av euro.
På denne bakgrunn ble det overført
11,0 mrd. kroner til petroleumsfondet den 30.november. Tidligere
i år er fondet blitt tilført til sammen 21,8 mrd.
kroner ved de to overføringene 30.juni og 30.september.
Dette inkluderer 1,8 mrd. kroner som var en mellomregning med statsregnskapet
fra 1997 som følge av at kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten
i 1997 ble større enn lagt til grunn ved avsetningen av
fondet i fjor. De øvrige 20 mrd. kroner av årets
to første overføringer og overføringen
30.november utgjør således til sammen 31,0 mrd.
kroner. Dette svarte til anslaget for netto avsetning i petroleumsfondet
i årets statsbudsjett på det tidspunktet størrelsen
på overføringen 30.november ble fastsatt.
Anslaget for netto avsetning i petroleumsfondet
i 1998 er på 28,8 mrd. kroner som er 2,2 mrd. kroner lavere
enn samlet overføring hittil i år. Det vil imidlertid
ikke bli tilbakeført midler fra fondet 31.desember 1998.
I tråd med den praksis en la opp til ved innføringen
av kvartalsvise overføringer til fondet, jf. omtale i Nasjonalbudsjettet
1998, vil eventuelle avvik mellom statsregnskapet for 1998 og samlet
avsetning i petroleumsfondet i 1998 bli korrigert for ved en tilsvarende opp-
eller nedjustering av avsetningsbeløpet for 1. kvartal
1999.
Komiteen viser til merknader
under kapittel 5 i denne innstillinga der det går fram
at løyvinga under kap. 5800 post 50 vert redusert med 73,5
mill. kroner i høve til framlegget i proposisjonen, d.v.s.
med 1225,8 mill. kroner til 17034,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at behovet for overføring fra petroleumsfondet til statsbudsjettet
er redusert, og finner dette isolert sett gledelig. Det er imidlertid
lite som tyder på at en oljeavhengighet tilsvarende den budsjetterte
ville ha noen som helst innvirkning på viktige makroøkonomiske
størrelser sett i forhold til den oljeavhengighet som åpenbarer
seg i nysalderingen. Behandlingen av nysalderingen er et klart eksempel
på at finjustering av makroøkonomien ved å jekke opp
og ned på budsjettstørrelser i området +/-10
mrd. kroner, har lite for seg.