5.1 Sammendrag

5.1.1 Generelt om bedriftenes finansiering

En bedrift er avhengig av tilførsel av kapital til investeringer for å opprettholde eller videreutvikle driften. En bedrift vil normalt stå overfor tre mulige kapitalkilder: Tilbakeholdt overskudd i bedriften, tilførsel av ekstern egenkapital (for eksempel ved aksjeemisjon) eller lånefinansiering.

Det er generelt god tilgang på kapital til næringslivet i Norge i dag. Forbedret lønnsomhet i næringslivet de siste årene har lagt forholdene til rette for at egenkapitalmarkedet fortsatt vil fungere tilfredsstillende.

Den enkelte bedrift kan, selv om det i utgangspunktet ikke er knapphet på kapital i økonomien som helhet, stå overfor problemer med å skaffe tilstrekkelig ekstern kapital. Dette kan skyldes at markedet ikke fungerer perfekt.

5.1.2 Næringspolitikk for effektiv kapitaltilgang

Å stimulere til lønnsomme bedrifter er en hovedoppgave i næringspolitikken. Dette ligger til grunn for utformingen av næringspolitiske rammebetingelser.

Regjeringen legger til grunn at det offentlige finansieringstilbudet skal utfylle det private på områder hvor kapitalmarkedet ikke fungerer godt nok.

Regjeringen legger vekt på å bedre kapitaltilgangen til nyetableringer og små og mellomstore bedrifter for å stimulere til at flere av prosjektene med verdiskapingspotensial realiseres og utvikles.

Finansinstitusjonenes oppgaver er å ta imot sparing fra husholdninger og bedrifter og kanalisere denne sparingen til investeringer ved kredittyting eller egenkapitalplasseringer. Disse institusjonenes valg av plassering er av stor betydning for hvor mye av sparingen som tilflyter egenkapitalmarkedet.

Det offentlige finansieringstilbudet skal utfylle det private kapitalmarkedet. Hensikten er å sikre kapitaltilførselen til samfunnsøkonomisk lønnsomme utvik-lingsprosjekter.

Regjeringen vil på bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 51 (1996-97) og de næringspolitiske utvalgenes anbefalinger videreutvikle SND som myndighetenes sentrale virkemiddel i nærings- og distriktspolitikken.

SND er i dag, sammen med Norges forskningsråd, myndighetenes viktigste virkemiddel for å styrke nyskapingsvirksomheten i Norge.

Regjeringen legger vekt på at SND skal konsentrere sin virksomhet om områder med svikt i det private kapitalmarkedet og til områder hvor det er nødvendig med en særlig innsats for å ivareta samfunnsmessige hensyn i næringsutviklingen. Regjeringen ser at dette særlig gjelder følgende områder:

• – små- og mellomstore bedrifter,

• – nyskaping og

• – distriktsutvikling.

SND forvalter blant annet følgende virkemidler:

• – Bedriftsfinansiering gjennom grunnfinansieringslån til fiskeflåten, lavrisiko- og risikolån, garantier og tilskudd.

• – Investeringer med egenkapital, ansvarlige lån og kapitalinnskudd i ventureselskap.

• – Utviklingsprogrammer og -prosjekter.

• – Investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa.

• – Miljøfond.

For å styrke samhandlingen mellom forskning og næringsliv legger Regjeringen opp til en satsing bestående av to elementer:

• – Prosjektutviklingstilskudd til forskere og nyskapere.

• – Styrking av de regionale såkornfondene.

Selskapet for industrivekst (SIVA) har som formål å bidra til økt verdiskapning og sysselsetting i distriktene. Gjennom drift av næringsparker, bedriftsutvikling og arbeid gjennom risikokapitalselskap, søker SIVA å bygge opp regionale verdiskapningsmiljøer i distriktene. SIVA har i de senere årene gått mer aktivt inn i en utviklerrolle i forhold til næringsutvikling i distriktene.

Gjennom den fireårige fylkesplanen og eventuelt strategisk næringsplan for regionale utviklingsprogram blir den overordnede strategien for næringsutviklingsarbeidet i fylkene lagt.

Målet med kommunale næringsfond er å styrke kommunenes mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid, med utgangspunkt i lokalmiljøenes forutsetninger og muligheter.

Formålet med Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) er å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innenfor og i tilknytning til landbruket.

BU-ordningen er en del av jordbruksavtalesystemet og er av den grunn landbrukspolitisk begrunnet.

5.1.3 Samordning av virkemiddelapparatet

Regjeringen legger vekt på at tilførselen av offentlig kapital til næringsvirksomhet skal skje på en effektiv måte, og at systemet skal være oversiktlig og lett tilgjengelig for brukerne. Dette krever stor grad av samordning av de ulike tiltakene og koordinering og samarbeid mellom de ulike institusjonene som forvalter ulike ordninger.

Etableringen av SNDs distriktskontorer er en klar styrking av arbeidet med næringsutvikling på regionalt nivå.

Spesielt er det viktig at de nasjonale organene, SIVA og SND, koordinerer oppgavene sine.

Samordningen av administrasjonen mellom BU og SND på fylkesnivå, har etter hvert fått en slik innretning at forvaltningsmessig samordning oppnås.

I 1996 ble det etablert en formell samarbeidsavtale som skisserer rutiner for samarbeid og arbeidsdeling mellom Norges forskningsråd og SND.

5.1.4 Kapital og eierskap

Regjeringen la samtidig med denne meldingen fram en egen melding som gjennomgår Regjeringens eierskapspolitikk. Regjeringen vil blant annet legge vekt på virkemidler som kan bidra til flere aktive og private eiere i norsk næringsliv.

Dette vil bidra til at det ikke blir for sterk konsentrasjon av eierskap rundt en eller få eiere.

Regjeringen legger videre vekt på å stimulere til og ivareta nasjonalt eierskap. Det antas at eiernes nasjonalitet har betydning blant annet for lokalisering av nøkkelfunksjoner som ledelse og FoU-aktiviteter.

Det er imidlertid også viktig at norsk næringsliv er lønnsomt og attraktivt å investere i for utenlandske investorer.

Det statlige eierskapet bidrar i mange sammenhenger positivt gjennom langsiktighet og stabilitet i kapitaltilgang. Regjeringen vil i sin eierskapsstrategi legge vekt på et fortsatt sterkt offentlig eierengasjement på forretningsområder som forvalter viktige naturressurser.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen påpeker at tilgang av kapital er avgjørende for å realisere investeringer, næringsutvikling og vekst. Likeledes er kapitaltilgang viktig for bedrifters konkurranseevne i en situasjon med liberalisering av kapitalmarkedene. Det er generelt god tilgang på kapital til næringslivet i Norge i dag, men likevel ligger det fortsatt utfordringer i å kanalisere kapital til langsiktige investeringer for å sikre og videreutvikle økonomien på en effektiv måte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som viktig å bedre kapitaltilgangen til nyetableringer og små og mellomstore bedrifter. På denne måten vil det åpnes for økt verdiskapning. Hoveddelen av de offentlige midlene kanaliseres gjennom SND.

Flertallet påpeker at en effektiv konkurranse på kapitalmarkedet er nødvendig for at kapital skal kanaliseres til de investeringer hvor den kaster mest av seg. Rammebetingelsene for finansmarkedene må sørge for slik effektiv kapitaltilførsel, samtidig som hensynet til sikkerhet og soliditet ivaretas.

Flertallet vil også peke på at økt satsing på kvinner skulle prioriteres i SNDs virksomhet, deriblant nettverkskredittenheter. Disse, som ofte gjelder mindre lånebeløp, må tilbys smidige og fleksible løsninger i forhold til prosjektenes profitabilitet og sikkerhet.

Flertallet anser det hensiktsmessig at SND skal være den sentrale organisasjonen for statlig næringsfinansiering og dermed bidra til å gi næringspolitikken større tyngde og koordinering. Flertallet innser at mangfoldet i virkemiddelapparatet krever samordning, og mener at systemet skal være oversiktlig og lett tilgjengelig for brukerne.

Flertallet har merket seg Regjeringens syn på hvordan SND skal konsentrere sin virksomhet, med vektlegging på små og mellomstore bedrifter, nyskaping og distriktsutvikling. Flertallet vil påpeke at opprettelsen av såkornfondene har bidratt til øket risikovillig kapital for næringslivet i distriktene. Flertallet har også merket seg ordningen for prosjektut-viklingstilskudd for å stimulere forskere og kunnskapsmiljøer til å kommersialisere forskningsresultater.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig med Regjeringen i at det offentlige finansieringstilbudet skal utfylle det private på de områder hvor kapitalmarkedet ikke fungerer godt nok. Spesielt vil en peke på behovet for langsiktig og tålmodig kapital.

Dette flertallet viser til St.meld. nr. 51 (1996-97) Om Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds forslag til endringer for SNDs virksomhet. Dette flertallet viser til at nedleggelsen av grunnfinansieringsordningen ble erstattet med en ordning som tar større risiko enn bankene. Dette støtter opp under at det offentlige finansieringstilbudet skal gå ut over det private.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til partiet sine merknader om investerings- og teknologifondet, jf. Innst. S. nr. 77 (1998-99) til eigarskapsmeldinga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets prinsipielle syn om at kapitalmarkedet må være fritt med reelle priser, slik at kapitalen går dit hvor den gjør størst nytte for seg. Private finansieringsinstitusjoner skal sikre næringslivet og borgerne nødvendig kapital. Videre ønsker Fremskrittspartiet å privatisere statsbankene for å fremme konkurranse og sikre alle brukere likeverdige tilbud og behandling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at rammebetingelsene til finansieringen har stor betydning for næringslivets tilgang på kapital. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Budsjett-innst. S. I (1998-99) der stortingsflertallet ba Regjeringen foreta oppmykninger i krysseierbestemmelsene for finansselskaper tidlig i 1999. Disse medlemmer viser dere til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1998 ba Regjeringen om i løpet av 1999 å innføre skattemessig like-behandling av innskuddsbasert og ytelsesbasert tjenestepensjon.

Disse medlemmer understreker at private investorer og det ordinære bankvesenet må være den viktigste finansieringskilden for norsk næringsliv. For å unngå uheldige konkurransevridninger og unngå at ressurser bindes opp i ulønnsomme prosjekter, er det viktig at SND ikke gir varige subsidier til bedrifter i form av tilskudd og rimelige lån. Bedrifter som er i konsolideringsfasen av sin utvikling bør derfor ikke motta støtte fra SND. Risikolåneordningen og lavrisikolåneordningen er virkemidler som i stor grad knytter seg til denne fasen, og er tilbud som bedre ivaretas av det ordinære kredittmarkedet. Disse medlemmer mener derfor disse ordningene bør avvikles.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen avvikle SNDs risikolåneordning, lavrisikolåneordning og SND Invest AS.»

Disse medlemmer mener det særlig er i nyskapings- og kommersialiseringsfasen av bedriftenes utvikling at offentlig støtte kan bidra til å realisere gode prosjekter. Virkemidler som er innrettet mot disse fasene bør derfor styrkes. Disse medlemmer peker i den forbindelse på utviklingstilskudd og ansvarlige lån der offentlige og private investorer deler risiko, som særlig egnede virkemidler. Det nyopprettede prosjektutviklingstilskuddet og såkornfondene er eksempler på slike virkemidler. Gjennom såkornfondene kan det offentlige avlaste risiko i utviklingsprosjekter og bidra til å realisere nyskapingsprosjekter, særlig i distriktene. Disse medlemmer mener SNDs fokus bør vris fra å avhjelpe en avtagende markedssvikt i kapitalmarkedet og i retning av å kompensere for en mer reell markedssvikt i kompetansemarkedet.

Disse medlemmer ønsker en gjennomgang av hvordan de nye oppgaver som SND er blitt tildelt, og som SND blir tildelt, er organisert og hvordan de fungerer. Disse medlemmer mener det er behov for en større konsentrasjon av de distriktspolitiske virkemidler, og ser gjerne SND som en hovedaktør i denne sammenheng. Disse medlemmer ønsker å nedlegge SND Invest AS. Disse medlemmer mener at SNDs hovedoppgave må være å bidra til risikoavlastning for bedrifter i utviklings- og etableringsfasen, og vil peke på at de regionale såkornfond er velegnede virkemidler i denne sammenheng. SND må i større grad bistå bedrifter i utviklingsfasen med kompetanse. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til omorganisering, eventuelt nedlegging av SND Invest AS.