En bedrift er avhengig av tilførsel
av kapital til investeringer for å opprettholde eller videreutvikle
driften. En bedrift vil normalt stå overfor tre mulige
kapitalkilder: Tilbakeholdt overskudd i bedriften, tilførsel
av ekstern egenkapital (for eksempel ved aksjeemisjon) eller lånefinansiering.
Det er generelt god tilgang på kapital
til næringslivet i Norge i dag. Forbedret lønnsomhet
i næringslivet de siste årene har lagt forholdene
til rette for at egenkapitalmarkedet fortsatt vil fungere tilfredsstillende.
Den enkelte bedrift kan, selv om det i utgangspunktet ikke
er knapphet på kapital i økonomien som helhet, stå overfor
problemer med å skaffe tilstrekkelig ekstern kapital. Dette
kan skyldes at markedet ikke fungerer perfekt.
Å stimulere til lønnsomme
bedrifter er en hovedoppgave i næringspolitikken. Dette
ligger til grunn for utformingen av næringspolitiske rammebetingelser.
Regjeringen legger til grunn at det offentlige
finansieringstilbudet skal utfylle det private på områder hvor
kapitalmarkedet ikke fungerer godt nok.
Regjeringen legger vekt på å bedre
kapitaltilgangen til nyetableringer og små og mellomstore
bedrifter for å stimulere til at flere av prosjektene med
verdiskapingspotensial realiseres og utvikles.
Finansinstitusjonenes oppgaver er å ta
imot sparing fra husholdninger og bedrifter og kanalisere denne
sparingen til investeringer ved kredittyting eller egenkapitalplasseringer.
Disse institusjonenes valg av plassering er av stor betydning for
hvor mye av sparingen som tilflyter egenkapitalmarkedet.
Det offentlige finansieringstilbudet skal utfylle
det private kapitalmarkedet. Hensikten er å sikre kapitaltilførselen
til samfunnsøkonomisk lønnsomme utvik-lingsprosjekter.
Regjeringen vil på bakgrunn av Stortingets
behandling av St.meld. nr. 51 (1996-97) og de næringspolitiske
utvalgenes anbefalinger videreutvikle SND som myndighetenes sentrale
virkemiddel i nærings- og distriktspolitikken.
SND er i dag, sammen med Norges forskningsråd, myndighetenes
viktigste virkemiddel for å styrke nyskapingsvirksomheten
i Norge.
Regjeringen legger vekt på at SND skal
konsentrere sin virksomhet om områder med svikt i det private kapitalmarkedet
og til områder hvor det er nødvendig med en særlig
innsats for å ivareta samfunnsmessige hensyn i næringsutviklingen.
Regjeringen ser at dette særlig gjelder følgende
områder:
SND forvalter blant annet følgende
virkemidler:
– Bedriftsfinansiering
gjennom grunnfinansieringslån til fiskeflåten,
lavrisiko- og risikolån, garantier og tilskudd.
– Investeringer med egenkapital,
ansvarlige lån og kapitalinnskudd i ventureselskap.
– Utviklingsprogrammer og -prosjekter.
– Investeringsfondene for Nordvest-Russland
og Øst-Europa.
– Miljøfond.
For å styrke samhandlingen mellom forskning
og næringsliv legger Regjeringen opp til en satsing bestående
av to elementer:
Selskapet for industrivekst (SIVA) har som formål å bidra
til økt verdiskapning og sysselsetting i distriktene. Gjennom
drift av næringsparker, bedriftsutvikling og arbeid gjennom
risikokapitalselskap, søker SIVA å bygge opp regionale
verdiskapningsmiljøer i distriktene. SIVA har i de senere årene
gått mer aktivt inn i en utviklerrolle i forhold til næringsutvikling
i distriktene.
Gjennom den fireårige fylkesplanen
og eventuelt strategisk næringsplan for regionale utviklingsprogram
blir den overordnede strategien for næringsutviklingsarbeidet
i fylkene lagt.
Målet med kommunale næringsfond
er å styrke kommunenes mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid, med
utgangspunkt i lokalmiljøenes forutsetninger og muligheter.
Formålet med Bygdeutviklingsmidlene
(BU-midlene) er å fremme lønnsom næringsutvikling
på bygdene innenfor og i tilknytning til landbruket.
BU-ordningen er en del av jordbruksavtalesystemet og
er av den grunn landbrukspolitisk begrunnet.
Regjeringen legger vekt på at tilførselen
av offentlig kapital til næringsvirksomhet skal skje på en
effektiv måte, og at systemet skal være oversiktlig
og lett tilgjengelig for brukerne. Dette krever stor grad av samordning
av de ulike tiltakene og koordinering og samarbeid mellom de ulike
institusjonene som forvalter ulike ordninger.
Etableringen av SNDs distriktskontorer er en
klar styrking av arbeidet med næringsutvikling på regionalt nivå.
Spesielt er det viktig at de nasjonale organene,
SIVA og SND, koordinerer oppgavene sine.
Samordningen av administrasjonen mellom BU og SND
på fylkesnivå, har etter hvert fått en
slik innretning at forvaltningsmessig samordning oppnås.
I 1996 ble det etablert en formell samarbeidsavtale som
skisserer rutiner for samarbeid og arbeidsdeling mellom Norges forskningsråd
og SND.
Regjeringen la samtidig med denne meldingen
fram en egen melding som gjennomgår Regjeringens eierskapspolitikk.
Regjeringen vil blant annet legge vekt på virkemidler som
kan bidra til flere aktive og private eiere i norsk næringsliv.
Dette vil bidra til at det ikke blir for sterk
konsentrasjon av eierskap rundt en eller få eiere.
Regjeringen legger videre vekt på å stimulere
til og ivareta nasjonalt eierskap. Det antas at eiernes nasjonalitet
har betydning blant annet for lokalisering av nøkkelfunksjoner
som ledelse og FoU-aktiviteter.
Det er imidlertid også viktig at norsk
næringsliv er lønnsomt og attraktivt å investere
i for utenlandske investorer.
Det statlige eierskapet bidrar i mange sammenhenger positivt
gjennom langsiktighet og stabilitet i kapitaltilgang. Regjeringen
vil i sin eierskapsstrategi legge vekt på et fortsatt sterkt
offentlig eierengasjement på forretningsområder
som forvalter viktige naturressurser.
Komiteen påpeker
at tilgang av kapital er avgjørende for å realisere
investeringer, næringsutvikling og vekst. Likeledes er
kapitaltilgang viktig for bedrifters konkurranseevne i en situasjon
med liberalisering av kapitalmarkedene. Det er generelt god tilgang
på kapital til næringslivet i Norge i dag, men
likevel ligger det fortsatt utfordringer i å kanalisere
kapital til langsiktige investeringer for å sikre og videreutvikle økonomien på en
effektiv måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som viktig å bedre
kapitaltilgangen til nyetableringer og små og mellomstore bedrifter.
På denne måten vil det åpnes for økt
verdiskapning. Hoveddelen av de offentlige midlene kanaliseres gjennom
SND.
Flertallet påpeker at
en effektiv konkurranse på kapitalmarkedet er nødvendig
for at kapital skal kanaliseres til de investeringer hvor den kaster
mest av seg. Rammebetingelsene for finansmarkedene må sørge
for slik effektiv kapitaltilførsel, samtidig som hensynet
til sikkerhet og soliditet ivaretas.
Flertallet vil også peke
på at økt satsing på kvinner skulle prioriteres
i SNDs virksomhet, deriblant nettverkskredittenheter. Disse, som
ofte gjelder mindre lånebeløp, må tilbys
smidige og fleksible løsninger i forhold til prosjektenes
profitabilitet og sikkerhet.
Flertallet anser det hensiktsmessig
at SND skal være den sentrale organisasjonen for statlig
næringsfinansiering og dermed bidra til å gi næringspolitikken større
tyngde og koordinering. Flertallet innser at mangfoldet
i virkemiddelapparatet krever samordning, og mener at systemet skal
være oversiktlig og lett tilgjengelig for brukerne.
Flertallet har merket seg Regjeringens
syn på hvordan SND skal konsentrere sin virksomhet, med vektlegging
på små og mellomstore bedrifter, nyskaping og
distriktsutvikling. Flertallet vil påpeke
at opprettelsen av såkornfondene har bidratt til øket
risikovillig kapital for næringslivet i distriktene. Flertallet har
også merket seg ordningen for prosjektut-viklingstilskudd
for å stimulere forskere og kunnskapsmiljøer til å kommersialisere
forskningsresultater.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
er enig med Regjeringen i at det offentlige finansieringstilbudet
skal utfylle det private på de områder hvor kapitalmarkedet
ikke fungerer godt nok. Spesielt vil en peke på behovet
for langsiktig og tålmodig kapital.
Dette flertallet viser til St.meld.
nr. 51 (1996-97) Om Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds forslag
til endringer for SNDs virksomhet. Dette flertallet viser
til at nedleggelsen av grunnfinansieringsordningen ble erstattet
med en ordning som tar større risiko enn bankene. Dette
støtter opp under at det offentlige finansieringstilbudet
skal gå ut over det private.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til partiet sine merknader om investerings- og teknologifondet,
jf. Innst. S. nr. 77 (1998-99) til eigarskapsmeldinga.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets prinsipielle syn om at kapitalmarkedet må være
fritt med reelle priser, slik at kapitalen går dit hvor
den gjør størst nytte for seg. Private finansieringsinstitusjoner
skal sikre næringslivet og borgerne nødvendig
kapital. Videre ønsker Fremskrittspartiet å privatisere
statsbankene for å fremme konkurranse og sikre alle brukere
likeverdige tilbud og behandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at rammebetingelsene til finansieringen har stor betydning for
næringslivets tilgang på kapital. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til Budsjett-innst. S. I (1998-99) der stortingsflertallet
ba Regjeringen foreta oppmykninger i krysseierbestemmelsene for finansselskaper
tidlig i 1999. Disse medlemmer viser dere til at
Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
for 1998 ba Regjeringen om i løpet av 1999 å innføre
skattemessig like-behandling av innskuddsbasert og ytelsesbasert
tjenestepensjon.
Disse medlemmer understreker
at private investorer og det ordinære bankvesenet må være
den viktigste finansieringskilden for norsk næringsliv.
For å unngå uheldige konkurransevridninger og
unngå at ressurser bindes opp i ulønnsomme prosjekter,
er det viktig at SND ikke gir varige subsidier til bedrifter i form
av tilskudd og rimelige lån. Bedrifter som er i konsolideringsfasen
av sin utvikling bør derfor ikke motta støtte
fra SND. Risikolåneordningen og lavrisikolåneordningen
er virkemidler som i stor grad knytter seg til denne fasen, og er
tilbud som bedre ivaretas av det ordinære kredittmarkedet. Disse
medlemmer mener derfor disse ordningene bør avvikles.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen avvikle
SNDs risikolåneordning, lavrisikolåneordning
og SND Invest AS.»
Disse medlemmer mener det særlig
er i nyskapings- og kommersialiseringsfasen av bedriftenes utvikling
at offentlig støtte kan bidra til å realisere gode
prosjekter. Virkemidler som er innrettet mot disse fasene bør
derfor styrkes. Disse medlemmer peker i den forbindelse
på utviklingstilskudd og ansvarlige lån der offentlige
og private investorer deler risiko, som særlig egnede virkemidler.
Det nyopprettede prosjektutviklingstilskuddet og såkornfondene
er eksempler på slike virkemidler. Gjennom såkornfondene
kan det offentlige avlaste risiko i utviklingsprosjekter og bidra
til å realisere nyskapingsprosjekter, særlig i
distriktene. Disse medlemmer mener SNDs fokus bør
vris fra å avhjelpe en avtagende markedssvikt i kapitalmarkedet
og i retning av å kompensere for en mer reell markedssvikt
i kompetansemarkedet.
Disse medlemmer ønsker
en gjennomgang av hvordan de nye oppgaver som SND er blitt tildelt,
og som SND blir tildelt, er organisert og hvordan de fungerer. Disse
medlemmer mener det er behov for en større konsentrasjon
av de distriktspolitiske virkemidler, og ser gjerne SND som en hovedaktør
i denne sammenheng. Disse medlemmer ønsker å nedlegge
SND Invest AS. Disse medlemmer mener at SNDs hovedoppgave
må være å bidra til risikoavlastning
for bedrifter i utviklings- og etableringsfasen, og vil peke på at
de regionale såkornfond er velegnede virkemidler i denne
sammenheng. SND må i større grad bistå bedrifter
i utviklingsfasen med kompetanse. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til
omorganisering, eventuelt nedlegging av SND Invest AS.