6.1 Sammendrag

Utformingen av bedriftsskattesystemet har stor betydning for næringsvirksomhet. Det er viktig at sy-stemet er utformet slik at kapital kanaliseres til lønnsomme investeringer, og ikke bindes i uproduktiv virksomhet. Regler for bedriftsbeskatning generelt, og delingsreglene og formuesskattereglene spesielt må gjenspeile dette.

6.1.1 Prinsipper for beskatning av næringsvirksomhet

Skatter og avgifter fører normalt til at produsentener og forbrukere foretar andre forbruks- og investeringsbeslutninger enn de ville har gjort i et system uten skatter.

Skattereformens (1992) hovedprinsipper bidrar til at kapital blir fordelt på en slik måte at den samfunnsmessige avkastningen blir størst mulig. Skattereformen har samtidig bidratt til lavere marginalskatter på arbeid, noe som trolig innebærer økt effektivitet i arbeidsmarkedet. Den har også tatt sikte på å forenkle skattesystemet. Regjeringen stiller seg bak hovedprinsippene i skattereformen, og ser dagens skattesystem som et viktig bidrag til en effektiv næringspolitikk.

6.1.2 Generelle skatteregler for næringsvirksomhet

Overskudd fra næringsvirksomhet skattlegges som alminnelig inntekt med en flat skattesats på 28 pst. I næringsvirksomhet som omfattes av delingsreglene må de aktive eierne i tillegg betale skatt på eventuell positiv beregnet personinntekt fra selskapet.

Det er ikke formuesskatt på selskaper. Beskatning av selskapsformue finner sted på aksjonærenes eller deltagernes hånd.

Overskuddet i aksjeselskaper skattlegges med 28 pst. Selskapet betaler skatt av hele overskuddet uten fradrag for utdelt aksjeutbytte. Utbytte er i praksis skattefritt på aksjonærens hånd.

Det er innført særskilte regler for beskatning av rederivirksomhet som skiller seg fra beskatningen av øvrig næringsvirksomhet. Rederiselskaper er fritatt for løpende beskatning av overskudd, bortsett fra at det er en løpende beskatning av netto finansinntekter unntatt valutagevinster. I stedet må eierne betale en skatt på 28 pst. når utbytte tas ut av selskapet. I tillegg betaler rederiselskapene en tonnasjeskatt beregnet på grunnlag av fartøyenes nettotonnasje.

Med virkning fra 1. januar 1997 er det innført felles skatteregler for offentlige og privat eide kraftselskaper. Det er innført en særskilt grunnrenteskatt til staten på 27 pst. som kun skal betales av ekstraordinært overskudd i det enkelte kraftverk.

Petroleumsbeskatningen bygger i utgangspunktet på reglene for den ordinære bedriftsbeskatningen. Men også her er det innført viktige særordninger. I tillegg til ordinær overskuddsskatt må oljeselskapene betale en særskatt på 50 pst.

I gjeldende skattesystem beskattes arbeids- og kapitalinntekter med ulike skattesatser. Kapitalinntektene beskattes med en flat skattesats på 28 pst. uansett hvor de opptjenes, hvem de tilfaller eller i hvilken form de framkommer. Arbeidsinntekter beskattes progressivt med en maksimal marginalskatt på 49,5 pst. for lønnstakere og 52,4 pst. for næringsdrivende.

Skattereformens prinsipper fører til et behov for å skille arbeidsinntekter fra kapitalinntekter i tilfeller hvor inntektskildene ikke er klart definert (delingsmodellen).

Delingsreglene er også gjort gjeldende for aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper der eierne som deltar aktivt i virksomheten eier minst to tredeler av aksjene/andelene i selskapet, eller har krav på minst to tredeler av overskuddet/utbyttet i selskapet (aktive eiere).

Regjeringen ser det som viktig at skattereglene ikke er til hinder for aktivt eierskap, og vil på denne bakgrunnen fortløpende vurdere delingsreglene ut fra at regelverket ikke må være unødvendig komplisert eller på annen måte legge hindringer i veien for aktivt eierskap.

Finansdepartementet har nedsatt et utvalg for å utrede spørsmål omkring flatere beskatning. Utvalget avga sin innstilling 15. januar 1999. Innstillingen omfatter vurderinger av tilnærminger mellom skattenivå for kapitalinntekter og arbeidsinntekter m.v.

6.1.3 Formuesskattesystemet

Formuesskatten virker generelt som en skatt på sparing. Internasjonalt sett er Norge ett av få land med formuesskatt.

Regjeringen ser det som viktig at det innenfor et sy-stem med formuesskatt videreføres gunstige verdsettingsregler for ikke-børsnoterte bedrifter og bedrifter notert på SMB-listen. En slik rabatt kan stimulere privatpersoner til plassering i aksjer og dermed til privat eierskap.

Regjeringen vil gjennomgå formuesbeskatningen i sammenheng med oppfølgingen av utredningen om et flatere skattesystem og i forbindelse med oppfølgingen av finanskomiteens retningslinjer for boligbeskatningen.

6.1.4 Beskatning av kapitalinntekter i en liten, åpen økonomi

Det er to grunnleggende prinsipper for inntektsbeskatning i åpne økonomier; bostedsprinsippet og kildeprinsippet.

En rendyrking av bostedsprinsippet betyr at kapitalinntekten skattlegges etter skattereglene i skattyters hjemland uansett hvor kapitalinntekten er opptjent.

Kildeprinsippet i rendyrket forstand betyr at kapitalavkastningen kun skattlegges etter skattereglene i det landet hvor inntekten er opptjent og ikke i skatt-yters hjemland.

Det norske skattesystemet, i likhet med i de fleste andre land, bygger i all hovedsak på bostedsprinsippet.

Den økende internasjonaliseringen av norsk næringsliv, særlig når det gjelder kapitalbevegelser og direkteinvesteringer, stiller skattesystemet overfor nye utfordringer.

Hensynet til skattemessig likebehandling bør være overordnet for å sikre at investeringene i minst mulig grad blir påvirket av skattemotiverte hensyn. Når Regjeringen likevel vil beholde de særskilte skatte-regler for rederinæringen, har det sitt opphav i den helt spesielle internasjonale konkurransesituasjonen denne næringen står overfor.

Regjeringen mener at det er uheldig dersom skatte-reglene gjør det mer lønnsomt å investere i utlandet enn i Norge, for eksempel gjennom en potensiell skattekreditt.

Opphevelsen av skatteplikten for utenlandske eieres virksomhet i Norge er heller ikke aktuelt uten en felles internasjonal enighet om å gå over til en mer konsekvent globalinntektsbeskatning.

Regjeringen mener at en bør se nærmere på grunnrentebeskatningen. Innføringen av grunnrenteskatt i nye næringer må avklares nærmere før det eventuelt blir aktuelt å foreslå dette.

Regjeringen vil inntil videre ikke legge opp til vesentlige endringer i skattleggingen av norske kapitalinntekter i utlandet eller av utlendingers kapitalinntekter i Norge. Regjeringen mener at slike endringer eventuelt må gjøres i samarbeid med andre land.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen peker på at et effektivt bedriftsskattesystem må utformes slik at kapital kanaliseres til lønnsomme investeringer og ikke bindes i uproduktiv virksomhet. Brede skattegrunnlag med færrest mulig fradragsregler er en viktig forutsetning for å oppnå en stor grad av sammenfall mellom samfunnsøkonomisk og privatøkonomisk lønnsomhet.

Komiteen vil peke på betydningen skatte- og avgiftssystemet har som rammevilkår for en konkurransedyktig næringsvirksomhet. Den økte internasjonaliseringen av norsk næringsliv, særlig når det gjelder kapitalbevegelser og direkteinvesteringer, stiller skattesystemet overfor nye utfordringer. Utformingen av skattesystemet må ta nødvendige hensyn til at Norge har en åpen økonomi og at enkelte skatteobjekter, som for eksempel kapital, relativt enkelt kan flyttes over landegrensene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er enig med Regjeringen i at formuesskatt er skatt på sparing, og har merket seg at Norge er et av de få land som fremdeles har formues-skatt.

Flertallet har merket seg at Regjeringen vil gjennomgå formuesbeskatningen i sammenheng med oppfølgingen av utredningen om et flatere skattesystem og i forbindelse med oppfølgingen av finanskomiteens retningslinjer for boligbeskatningen.

Flertallet støtter Regjeringen i at en innenfor et system med formuesskatt viderefører gunstige verdsettingsregler for ikke børsnoterte bedrifter og bedrifter notert på SMB-listen.

Et flatere og enklere skattesystem, samt reduksjon av forskjellen mellom beskatning av kapitalinntekter og arbeidsinntekter, kan etter flertallets syn hindre at viktige ressurser blir bundet opp i skatteplanlegging. Forenkling og oversiktlighet bidrar også til at det blir enklere å etterleve og administrere skattebestemmelsene. Likeens må regelverket omkring de vedtatte personalopsjoner være enkelt og ubyråkratisk slik at de bidrar til å dempe lønnsglidningen.

Flertallet viser til at skattereformen av 1992 innebar en skattemessig nøytral behandling av ulike finansieringsformer. Dermed unngår en uheldige "innelåsingseffekter" som følge av systemet og kapitalen blir plassert der den har størst rentabilitet. Nøytralitet i skattesystemet må tilstrebes også ved kommende skattereformer.

Flertallet er enig i at skattereformen av 1992 var omfattende og bidro til lavere formelle skattesatser og et bredere skattegrunnlag. Flertallet viser også til evalueringen av reformen i 1995-96 da Stortinget foretok en ytterligere opprydding. Flertallet vil samtidig påpeke at omfattende regelendringer ikke bør skje for ofte.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet syner til sine generelle merknader og til tidlegare budsjettinnstillingar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker skatte- og avgiftssystemets betydning for verdiskaping og lønnsomhet i næringslivet. Manglende nøytralitet i beskatningen kan føre til at investeringer og arbeidskraft kanaliseres til næringer med lavere lønnsomhet. Resultatet er lavere arbeidsinntekt og mindre avkastning på investert kapital. Det er derfor et mål å tilstrebe nøytralitet i skatte- og avgiftspolitikken.

Disse medlemmer peker at sammensmeltningen av nasjonale markeder og høy kapitalmobilitet medfører at forskjeller i skattenivået har stor betydning for næringslivets investerings- og lokaliseringsbeslutninger. Skatte- og avgiftssystemet er følgelig avgjørende for hvor attraktivt Norge er som investeringsland. Særnorske skatter- og avgifter som formues-skatten, arveavgiften og investeringsavgiften fører til at norske virksomheter har dårligere rammevilkår og oppnår en lavere avkastning på investert kapital etter skatt enn konkurrerende virksomhet i utlandet. Resultatet er at risikovillig kapital og nye ideer kanaliseres andre steder enn Norge.

Disse medlemmer konstaterer at dersom Norge skal bli et attraktivt område for næringsvirksomhet og investeringer må det samlede skatte- og avgiftstrykket på næringslivet ikke være større enn i våre konkurrentland. Det betyr at særnorske skatter- og avgifter må fjernes og andre reduseres. Disse medlemmer viser i den forbindelse til de respektive partiers standpunkter ved behandlingen av St.meld. nr. 40 (1997-98) Om eierskap i næringslivet. Disse medlemmer peker på at investeringsavgiften er en særnorsk skatt på investeringer som svekker vekstkraften i næringslivet. Investeringsavgiften har i dag bare en ren fiskal begrunnelse. For å sikre næringslivet konkurransedyktige rammevilkår og gjøre Norge til et mer attraktivt investeringsland ønsker disse medlemmer å av-vikle investeringsavgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nedtrappingsplan for investeringsavgiften med sikte på avvikling senest i 2002.»

Disse medlemmer mener det er spesielt viktig å forbedre rammevilkårene til små bedrifter. Gjennom delingsmodellen skattlegges aktive eieres inntekt delvis som lønnsinntekt og delvis som kapitalavkastning. For å forbedre rammebetingelsene for aktivt privat eierskap i Norge mener disse medlemmer taket for beregnet personinntekt bør reduseres og egenopparbeidet goodwill inkluderes i kapitalavkastningsgrunnlaget.

Disse medlemmer viser til at budsjettforliket for 1999 medførte at opsjoner i arbeidsforhold for inntil 600000 kroner kan skattlegges ved realisering og ikke som før ved tildeling. Opsjoner er et viktig virkemiddel som gjør det mulig for små kunnskapsbedrifter i vekstfasen å konkurrere om og holde på nøkkelpersoner. Disse medlemmer er på denne bakgrunn bekymret over de restriksjonene Regjeringen ønsker å legge på ordningen. Skal ordningen fungere etter hensikten må den enkelte bedrift ha frihet til å velge hvem, hvor mange ordningen skal omfatte og hvor ofte den skal benyttes.

Disse medlemmer viser til partienes primære standpunkt og ønsker ut fra dette syn å fjerne formuesbeskatningen, noe som vil bety et vesentlig bidrag for å styrke norsk privat eierskap i næringslivet. Som et skritt i riktig retning vil disse medlemmer ta til orde for at det innføres et system der næringskapital blir fritatt for formuesbeskatning, slik det bl.a. er i land som Belgia, Storbritannia, Tyskland og Danmark.

Disse medlemmer mener at det innenfor dagens system med fortsatt formuesskatt vil være fornuftig å gå tilbake til den gamle "rabattordningen". Dette vil bety at ikke-børsnoterte aksjer blir verdsatt til 30pst. av skattemessig verdi pr. 1.januar før ligningsåret og at børsnoterte aksjer blir verdsatt til 75pst. av kursverdien pr. 1.januar i ligningsåret.

Disse medlemmer viser videre til sine merk-nader i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om eierskap.

Disse medlemmer har merket seg Regjeringens mål om en skatteomlegging fra røde til grønne skatter. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine merknader ved behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at skatte- og avgiftssystemet er en bremsekloss for utviklingen av et stabilt og lønnsomt privat næringsliv. For høye skatter og avgifter, særlige særavgifter, påvirker både forbrukeradferden og tilbudssiden i økonomien slik at markedsmekanismen svekkes og gir resultater som verken er tilsiktet eller samlet sett er bedre enn en fri markedsøkonomi.

Disse medlemmer ønsker en beskatningsform som sporer til innsatsvilje både hos personer og bedrifter, virker sparestimulerende og som gjør sitt til at alle blir interessert i en best mulig utnyttelse av ressursene.

Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets primære standpunkt når det gjelder bedriftsbeskatning, og går derfor imot at aksjeselskaper skal forskjellsbehandles, og tar derfor sterk avstand fra skattereformens delingsmodell, da den legger ekstra-skatt på aksjeselskaper med "aktive" eiere.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å bygge beskatningen på skillet mellom bedriftsinntekt og personinntekt. Dette bør gjøres ved at man rendyrker bedriftsbeskatningen slik at det i personlig eide bedrifter innføres et skille mellom den delen av bedriftens overskudd som beholdes i bedriften og den delen som tas ut av eierne til privat forbruk eller investering i andre bedrifter.

Disse medlemmer vil derfor gå inn for at personskatt bare skal betales dersom eierne tar midler ut av bedriften, altså etter en uttaksmodell.

Disse medlemmer finner det ut fra dagens situa-sjon naturlig med en tilpasning av avgiftssystemet til det europeiske marked.