Utformingen av bedriftsskattesystemet har stor betydning
for næringsvirksomhet. Det er viktig at sy-stemet er utformet
slik at kapital kanaliseres til lønnsomme investeringer,
og ikke bindes i uproduktiv virksomhet. Regler for bedriftsbeskatning
generelt, og delingsreglene og formuesskattereglene spesielt må gjenspeile
dette.
Skatter og avgifter fører normalt til
at produsentener og forbrukere foretar andre forbruks- og investeringsbeslutninger
enn de ville har gjort i et system uten skatter.
Skattereformens (1992) hovedprinsipper bidrar
til at kapital blir fordelt på en slik måte at
den samfunnsmessige avkastningen blir størst mulig. Skattereformen
har samtidig bidratt til lavere marginalskatter på arbeid, noe
som trolig innebærer økt effektivitet i arbeidsmarkedet.
Den har også tatt sikte på å forenkle
skattesystemet. Regjeringen stiller seg bak hovedprinsippene i skattereformen,
og ser dagens skattesystem som et viktig bidrag til en effektiv
næringspolitikk.
Overskudd fra næringsvirksomhet skattlegges
som alminnelig inntekt med en flat skattesats på 28 pst.
I næringsvirksomhet som omfattes av delingsreglene må de
aktive eierne i tillegg betale skatt på eventuell positiv
beregnet personinntekt fra selskapet.
Det er ikke formuesskatt på selskaper.
Beskatning av selskapsformue finner sted på aksjonærenes
eller deltagernes hånd.
Overskuddet i aksjeselskaper skattlegges med
28 pst. Selskapet betaler skatt av hele overskuddet uten fradrag
for utdelt aksjeutbytte. Utbytte er i praksis skattefritt på aksjonærens
hånd.
Det er innført særskilte regler
for beskatning av rederivirksomhet som skiller seg fra beskatningen
av øvrig næringsvirksomhet. Rederiselskaper er
fritatt for løpende beskatning av overskudd, bortsett fra
at det er en løpende beskatning av netto finansinntekter
unntatt valutagevinster. I stedet må eierne betale en skatt
på 28 pst. når utbytte tas ut av selskapet. I
tillegg betaler rederiselskapene en tonnasjeskatt beregnet på grunnlag av
fartøyenes nettotonnasje.
Med virkning fra 1. januar 1997 er det innført
felles skatteregler for offentlige og privat eide kraftselskaper. Det
er innført en særskilt grunnrenteskatt til staten
på 27 pst. som kun skal betales av ekstraordinært
overskudd i det enkelte kraftverk.
Petroleumsbeskatningen bygger i utgangspunktet
på reglene for den ordinære bedriftsbeskatningen.
Men også her er det innført viktige særordninger.
I tillegg til ordinær overskuddsskatt må oljeselskapene
betale en særskatt på 50 pst.
I gjeldende skattesystem beskattes arbeids-
og kapitalinntekter med ulike skattesatser. Kapitalinntektene beskattes
med en flat skattesats på 28 pst. uansett hvor de opptjenes,
hvem de tilfaller eller i hvilken form de framkommer. Arbeidsinntekter
beskattes progressivt med en maksimal marginalskatt på 49,5
pst. for lønnstakere og 52,4 pst. for næringsdrivende.
Skattereformens prinsipper fører til
et behov for å skille arbeidsinntekter fra kapitalinntekter
i tilfeller hvor inntektskildene ikke er klart definert (delingsmodellen).
Delingsreglene er også gjort gjeldende
for aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper der eierne som deltar
aktivt i virksomheten eier minst to tredeler av aksjene/andelene
i selskapet, eller har krav på minst to tredeler av overskuddet/utbyttet
i selskapet (aktive eiere).
Regjeringen ser det som viktig at skattereglene
ikke er til hinder for aktivt eierskap, og vil på denne
bakgrunnen fortløpende vurdere delingsreglene ut fra at regelverket
ikke må være unødvendig komplisert eller på annen
måte legge hindringer i veien for aktivt eierskap.
Finansdepartementet har nedsatt et utvalg for å utrede
spørsmål omkring flatere beskatning. Utvalget avga
sin innstilling 15. januar 1999. Innstillingen omfatter vurderinger
av tilnærminger mellom skattenivå for kapitalinntekter
og arbeidsinntekter m.v.
Formuesskatten virker generelt som en skatt
på sparing. Internasjonalt sett er Norge ett av få land
med formuesskatt.
Regjeringen ser det som viktig at det innenfor
et sy-stem med formuesskatt videreføres gunstige verdsettingsregler
for ikke-børsnoterte bedrifter og bedrifter notert på SMB-listen.
En slik rabatt kan stimulere privatpersoner til plassering i aksjer
og dermed til privat eierskap.
Regjeringen vil gjennomgå formuesbeskatningen
i sammenheng med oppfølgingen av utredningen om et flatere
skattesystem og i forbindelse med oppfølgingen av finanskomiteens
retningslinjer for boligbeskatningen.
Det er to grunnleggende prinsipper for inntektsbeskatning
i åpne økonomier; bostedsprinsippet og kildeprinsippet.
En rendyrking av bostedsprinsippet betyr at
kapitalinntekten skattlegges etter skattereglene i skattyters hjemland
uansett hvor kapitalinntekten er opptjent.
Kildeprinsippet i rendyrket forstand betyr at
kapitalavkastningen kun skattlegges etter skattereglene i det landet
hvor inntekten er opptjent og ikke i skatt-yters hjemland.
Det norske skattesystemet, i likhet med i de
fleste andre land, bygger i all hovedsak på bostedsprinsippet.
Den økende internasjonaliseringen av
norsk næringsliv, særlig når det gjelder
kapitalbevegelser og direkteinvesteringer, stiller skattesystemet
overfor nye utfordringer.
Hensynet til skattemessig likebehandling bør
være overordnet for å sikre at investeringene
i minst mulig grad blir påvirket av skattemotiverte hensyn.
Når Regjeringen likevel vil beholde de særskilte
skatte-regler for rederinæringen, har det sitt opphav i
den helt spesielle internasjonale konkurransesituasjonen denne næringen
står overfor.
Regjeringen mener at det er uheldig dersom skatte-reglene
gjør det mer lønnsomt å investere i utlandet enn
i Norge, for eksempel gjennom en potensiell skattekreditt.
Opphevelsen av skatteplikten for utenlandske
eieres virksomhet i Norge er heller ikke aktuelt uten en felles internasjonal
enighet om å gå over til en mer konsekvent globalinntektsbeskatning.
Regjeringen mener at en bør se nærmere
på grunnrentebeskatningen. Innføringen av grunnrenteskatt
i nye næringer må avklares nærmere før
det eventuelt blir aktuelt å foreslå dette.
Regjeringen vil inntil videre ikke legge opp
til vesentlige endringer i skattleggingen av norske kapitalinntekter
i utlandet eller av utlendingers kapitalinntekter i Norge. Regjeringen
mener at slike endringer eventuelt må gjøres i
samarbeid med andre land.
Komiteen peker på at
et effektivt bedriftsskattesystem må utformes slik at kapital
kanaliseres til lønnsomme investeringer og ikke bindes
i uproduktiv virksomhet. Brede skattegrunnlag med færrest
mulig fradragsregler er en viktig forutsetning for å oppnå en stor
grad av sammenfall mellom samfunnsøkonomisk og privatøkonomisk
lønnsomhet.
Komiteen vil peke på betydningen
skatte- og avgiftssystemet har som rammevilkår for en konkurransedyktig
næringsvirksomhet. Den økte internasjonaliseringen
av norsk næringsliv, særlig når det gjelder kapitalbevegelser
og direkteinvesteringer, stiller skattesystemet overfor nye utfordringer.
Utformingen av skattesystemet må ta nødvendige
hensyn til at Norge har en åpen økonomi og at
enkelte skatteobjekter, som for eksempel kapital, relativt enkelt
kan flyttes over landegrensene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er enig med Regjeringen
i at formuesskatt er skatt på sparing, og har merket seg
at Norge er et av de få land som fremdeles har formues-skatt.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen vil gjennomgå formuesbeskatningen i sammenheng
med oppfølgingen av utredningen om et flatere skattesystem
og i forbindelse med oppfølgingen av finanskomiteens retningslinjer
for boligbeskatningen.
Flertallet støtter Regjeringen
i at en innenfor et system med formuesskatt viderefører
gunstige verdsettingsregler for ikke børsnoterte bedrifter
og bedrifter notert på SMB-listen.
Et flatere og enklere skattesystem, samt reduksjon
av forskjellen mellom beskatning av kapitalinntekter og arbeidsinntekter,
kan etter flertallets syn hindre at viktige ressurser
blir bundet opp i skatteplanlegging. Forenkling og oversiktlighet
bidrar også til at det blir enklere å etterleve
og administrere skattebestemmelsene. Likeens må regelverket
omkring de vedtatte personalopsjoner være enkelt og ubyråkratisk
slik at de bidrar til å dempe lønnsglidningen.
Flertallet viser til at skattereformen
av 1992 innebar en skattemessig nøytral behandling av ulike
finansieringsformer. Dermed unngår en uheldige "innelåsingseffekter"
som følge av systemet og kapitalen blir plassert der den
har størst rentabilitet. Nøytralitet i skattesystemet
må tilstrebes også ved kommende skattereformer.
Flertallet er enig i at skattereformen
av 1992 var omfattende og bidro til lavere formelle skattesatser
og et bredere skattegrunnlag. Flertallet viser også til evalueringen
av reformen i 1995-96 da Stortinget foretok en ytterligere opprydding. Flertallet vil
samtidig påpeke at omfattende regelendringer ikke bør
skje for ofte.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet syner
til sine generelle merknader og til tidlegare budsjettinnstillingar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre understreker skatte- og avgiftssystemets
betydning for verdiskaping og lønnsomhet i næringslivet.
Manglende nøytralitet i beskatningen kan føre
til at investeringer og arbeidskraft kanaliseres til næringer
med lavere lønnsomhet. Resultatet er lavere arbeidsinntekt
og mindre avkastning på investert kapital. Det er derfor
et mål å tilstrebe nøytralitet i skatte-
og avgiftspolitikken.
Disse medlemmer peker at sammensmeltningen
av nasjonale markeder og høy kapitalmobilitet medfører
at forskjeller i skattenivået har stor betydning for næringslivets
investerings- og lokaliseringsbeslutninger. Skatte- og avgiftssystemet
er følgelig avgjørende for hvor attraktivt Norge
er som investeringsland. Særnorske skatter- og avgifter
som formues-skatten, arveavgiften og investeringsavgiften fører
til at norske virksomheter har dårligere rammevilkår
og oppnår en lavere avkastning på investert kapital
etter skatt enn konkurrerende virksomhet i utlandet. Resultatet
er at risikovillig kapital og nye ideer kanaliseres andre steder
enn Norge.
Disse medlemmer konstaterer at
dersom Norge skal bli et attraktivt område for næringsvirksomhet
og investeringer må det samlede skatte- og avgiftstrykket på næringslivet
ikke være større enn i våre konkurrentland.
Det betyr at særnorske skatter- og avgifter må fjernes
og andre reduseres. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til de respektive partiers standpunkter ved behandlingen av St.meld.
nr. 40 (1997-98) Om eierskap i næringslivet. Disse
medlemmer peker på at investeringsavgiften er en
særnorsk skatt på investeringer som svekker vekstkraften
i næringslivet. Investeringsavgiften har i dag bare en
ren fiskal begrunnelse. For å sikre næringslivet
konkurransedyktige rammevilkår og gjøre Norge
til et mer attraktivt investeringsland ønsker disse
medlemmer å av-vikle investeringsavgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en nedtrappingsplan for investeringsavgiften med sikte på avvikling
senest i 2002.»
Disse medlemmer mener det er
spesielt viktig å forbedre rammevilkårene til
små bedrifter. Gjennom delingsmodellen skattlegges aktive
eieres inntekt delvis som lønnsinntekt og delvis som kapitalavkastning. For å forbedre
rammebetingelsene for aktivt privat eierskap i Norge mener disse
medlemmer taket for beregnet personinntekt bør
reduseres og egenopparbeidet goodwill inkluderes i kapitalavkastningsgrunnlaget.
Disse medlemmer viser til at
budsjettforliket for 1999 medførte at opsjoner i arbeidsforhold
for inntil 600000 kroner kan skattlegges ved realisering og ikke
som før ved tildeling. Opsjoner er et viktig virkemiddel
som gjør det mulig for små kunnskapsbedrifter i
vekstfasen å konkurrere om og holde på nøkkelpersoner. Disse
medlemmer er på denne bakgrunn bekymret over de
restriksjonene Regjeringen ønsker å legge på ordningen.
Skal ordningen fungere etter hensikten må den enkelte bedrift
ha frihet til å velge hvem, hvor mange ordningen skal omfatte
og hvor ofte den skal benyttes.
Disse medlemmer viser til partienes
primære standpunkt og ønsker ut fra dette syn å fjerne
formuesbeskatningen, noe som vil bety et vesentlig bidrag for å styrke
norsk privat eierskap i næringslivet. Som et skritt i riktig
retning vil disse medlemmer ta til orde for at det
innføres et system der næringskapital blir fritatt
for formuesbeskatning, slik det bl.a. er i land som Belgia, Storbritannia,
Tyskland og Danmark.
Disse medlemmer mener at det
innenfor dagens system med fortsatt formuesskatt vil være
fornuftig å gå tilbake til den gamle "rabattordningen".
Dette vil bety at ikke-børsnoterte aksjer blir verdsatt
til 30pst. av skattemessig verdi pr. 1.januar før ligningsåret
og at børsnoterte aksjer blir verdsatt til 75pst. av kursverdien
pr. 1.januar i ligningsåret.
Disse medlemmer viser videre
til sine merk-nader i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen
om eierskap.
Disse medlemmer har merket seg
Regjeringens mål om en skatteomlegging fra røde
til grønne skatter. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til sine merknader ved behandlingen av St.prp.
nr. 54 (1997-98) Grønne skatter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at skatte- og avgiftssystemet er en bremsekloss for utviklingen
av et stabilt og lønnsomt privat næringsliv. For
høye skatter og avgifter, særlige særavgifter,
påvirker både forbrukeradferden og tilbudssiden
i økonomien slik at markedsmekanismen svekkes og gir resultater
som verken er tilsiktet eller samlet sett er bedre enn en fri markedsøkonomi.
Disse medlemmer ønsker
en beskatningsform som sporer til innsatsvilje både hos
personer og bedrifter, virker sparestimulerende og som gjør
sitt til at alle blir interessert i en best mulig utnyttelse av
ressursene.
Disse medlemmer vil vise til
Fremskrittspartiets primære standpunkt når det
gjelder bedriftsbeskatning, og går derfor imot at aksjeselskaper
skal forskjellsbehandles, og tar derfor sterk avstand fra skattereformens
delingsmodell, da den legger ekstra-skatt på aksjeselskaper
med "aktive" eiere.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet ønsker å bygge beskatningen
på skillet mellom bedriftsinntekt og personinntekt. Dette
bør gjøres ved at man rendyrker bedriftsbeskatningen
slik at det i personlig eide bedrifter innføres et skille
mellom den delen av bedriftens overskudd som beholdes i bedriften og
den delen som tas ut av eierne til privat forbruk eller investering
i andre bedrifter.
Disse medlemmer vil derfor gå inn
for at personskatt bare skal betales dersom eierne tar midler ut av
bedriften, altså etter en uttaksmodell.
Disse medlemmer finner det ut
fra dagens situa-sjon naturlig med en tilpasning av avgiftssystemet
til det europeiske marked.