Det vises til brev av 16. mars 1999 hvor komiteen
ber om en nærmere redegjørelse vedrørende
behovet for endringene av 30. desember 1998 i konsernforskriften.
Ved endringene av 30. desember 1998 ble det
inntatt en uttrykkelig regel i forskriften om at den ikke gjelder overføring
fra virksomhet undergitt særskatteplikt etter petroleumsskatteloven.
Virksomhet undergitt særskatteplikt
betaler 50 pst særskatt i tillegg til alminnelig skatt
28 pst. Ved anvendelse av konsernforskriften på overføring
av eiendel fra slik virksomhet til et landbasert selskap med alminnelig
skatteplikt, vil det ved videreslag av eiendelen oppstå en
endelig skattebesparelse på 50 pst, dvs differansen mellom
skatteprosenten ved salg fra et selskap som driver landbasert virksomhet
(28 pst) og skatteprosenten ved salg fra særskattepliktig
virksomhet (78 pst).
Departementet fikk i november 1998 kjennskap
til at forskriften var anvendt ved en overføring fra petroleumsskattepliktig
virksomhet. Det dreiet seg om en sak som var oppe for oljeskattenemnda
i oktober 1998, hvor et utvinningsselskap i 1997 overdro en fordring
til et landbasert datterdatterselskap som var undergitt alminnelig
skatteplikt. Fordringens skattemessige inngangsverdi var kr 1.814.596.000.
Pga økt dollarkurs var fordringens virkelige verdi kr 2.062.079.500.
Skattereduksjonen som følge av differansen mellom skatteprosenten
for morselskapet (78 pst) og datterdatterselskapet (28 pst) utgjorde
ca 123 mill. kr. Oljeskatte-nemnda kom med 3 mot 2 stemmer til at
konsernforskriften var anvendelig, slik at selskapet var berettiget til
skattereduksjonen. Både flertallet og mindretallet var
av den oppfatning at anvendelse med virkning for særskatten
klart stred mot forskriftens forutsetning om beskatning ved videresalg
av konsernoverførte eiendeler. Men flertallet kom til at
forskriftens ordlyd ikke var tilstrekkelig klar. Saken er av staten
bragt inn for Klagenemnda.
Saken har skapt usikkerhet om anvendelsesområdet for
forskriften. For å skape klarhet, og for å motvirke anvendelse
av forskriften mellom ulike skatteregimer klart i strid med forskriftens
forutsetning, hastet det med å innta en uttrykkelig regel
i forskriften om at den ikke gjelder overføringer fra særskattepliktig
petroleumsvirksomhet. En opphevelse av denne bestemmelsen nå ville
innebære at den uklare rettstilstanden som opphørte
ved forskriftsendringen av 30. desember 1998 får fortsette
inntil videre, med fare for betydelig utilsiktede skattetap.
Ved endringene av 30. desember 1998 ble skattefritaket
i forskriften gjort betinget av at det mottakende selskap forblir
i konsernet. Det betingede skattefritaket motvirker at forskriften
anvendes for å eliminere den vanlige gevinstbeskatning
som det ikke har vært meningen å lempe på ved
overdragelse av eiendeler i konsernet til nye eierinteresser.
Departementet har i St meld nr 16 (1997-98)
redegjort for behovet for forskriftsendring. Jeg ble oppmerksom
på tilfeller hvor mye tydet på at det dreiet seg om
omgåelse av skattereglene, men hvor den ulovfestede gjennomskjæringsregel
ikke strakk til. Jeg ble også oppmerksom på at
konserner fikk anbefalinger fra advokater om å anvende
forskriften med tanke på fremtidig salg av eiendeler ut
av konsernet. I publikasjonen Næringsjus nr 2 1998 s 2
opplyser en advokat at en "praktisk situasjon er at forskriften
brukes for å legge til rette for fremtidig salg". Slik
anvendelse av forskriften for overføringer ut av konsernet
strider klart mot forskriftens forutsetning om lempning av beskatningen
for overføringer innad i konsernet. Noen kvalifisering
av omfanget er ikke mulig.
Jeg ble også oppmerksom på den
store faren for misbruk av forskriften som forelå mht utbytteutbetalinger uten
korreksjonsskatt. På fagdagene for Norges statsautoriserte
revisorers forening i slutten av november 1998 ble illustrert hvordan
selskaper i konsern kunne anvende konsernforskriften for å oppnå stor økning
i utbytteadgangen uten korreksjonsskatt for sine aksjonærer.
Den ulovfestede gjennomskjæringsregel er heller ikke i
slike tilfeller et tilstrekkelig virkemiddel.
Innføringen av det betingede skattefritaket
var et nødvendig strakstiltak for å motvirke skattehullene.
En opphevelse av det betingede skattefritaket vil innebære at
det åpnes for anvendelse av forskriften klart i strid med
formålet også i 1999.
Departementet vil i vår sende ut et
høringsnotat om endringer i konsernforskriften, hvor bl
a eventuelle behov for korrigeringer/endringer i det betingede
skattefritaket vil bli drøftet. Endelig utforming av reglene finner
sted etter innspill fra høringsinstansene.
Endringene av 30. desember 1998 sammenholdt
med endringen av 12. januar 1999, innebærer at innstramningene
redegjort for i punktene 1 og 2 gjelder for konsernoverføringer
som har funnet sted i 1998 eller senere. Innstramningene gjelder
likevel ikke for overføringer i 1998, dersom også videresalg
ut av konsernet av konsernoverført eiendel eller konsernopphør
for det mottakende selskap også fant sted i 1998. Eventuelle
korrigeringer etter endt høringsprosess i reglene om betinget
skattefritak, som er til gunst for skattyter, vil gjelde fra virkningstidspunktet
for innstramningene av 30. desember 1998.