I kap. 4.1 i meldingen gis det en oversikt over økonomiske
nøkkeltall for NSB BA.
NSB har i samarbeid med de ansattes organisasjoner satt
i verk et arbeid for å se på den mest effektive
organiseringen av konsernet. Ifølge NSBs vedtekter skal saker
som gjelder utskilling av basisvirksomhet og vesentlige støttefunksjoner
forelegges generalforsamlingen. Generelt er Samferdselsdepartementet
av den oppfatning at begrepet vesentlige støttefunksjoner
i utgangspunktet må omfatte den aktivitet som er nødvendig
for NSB å eie selv for å kunne nå den
visjon og de mål som er satt for basisvirksomheten. Samferdselsdepartementet
legger derfor opp til at bare større organisasjonsmessige
endringer i selve togdriften og de virksomheter som er nødvendig
for denne, må forelegges generalforsamlingen.
I forbindelse med vurderingene av den framtidige organisasjonsstrukturen
er det spesielt satt fokus på deler av vedlikeholdssektoren,
IT-funksjonen og reisebyråvirksomheten. Det er i den forbindelse,
i samarbeid med de ansattes organisasjoner, satt i verk en prosess
internt i bedriften for å få avklart framtidig
strategi for å sikre konkurransedyktige tjenester.
Som følge av delingen av forvaltningsbedriften
NSB i 1996 og Malmtransport AS’ overtagelse av malmtrafikken
på Ofotbanen, leverer enkelte av selskapets verksteder
i betydelig grad tjenester eksternt. Bl.a. utfører verkstedene
oppgaver som gjelder salg av jernbanetjenester til enheter utenfor
NSBs egen virksomhet, og kan ikke karakteriseres som nødvendige
støttefunksjoner til konsernets kjernevirksomhet.
Departementet er av den oppfatning at det er
styrets ansvar å finne fram til den mest hensiktsmessige økonomiske
organiseringen av disse verkstedtjenestene.
NSBs IT-funksjon og renhold av stasjoner og
bygninger er virksomhetsområder som ikke er direkte jernbanespesifikke.
Departementet er derfor av den oppfatning at det er styrets oppgave å avgjøre
organiseringen av disse enhetene ut fra en vurdering av hva som
vil være mest ressurseffektivt for konsernet.
Departementet betrakter ikke reisebyråvirksomheten som
en del av konsernets basisvirksomhet eller som en nødvendig
støttefunksjon, og ser det som en del av styrets ansvar å avgjøre
reisebyråvirksomhetens framtid i NSB-konsernet.
I løpet av 1996, 1997 og 1998 ble det
over statsbudsjettet bevilget til sammen 870 mill. kroner som tilskudd
til selskapet i forbindelse med gjennomføringen av en tiltakspakke
som skulle gi en årlig resultatforbedring i driftsopplegget
på 600 mill. kroner (omstillingsprogrammet "Effekt 600").
Målet var å redusere driften med ca. 1 000 årsverk
innen utgangen av 1998. Fra desember 1996 til juli 1998 ble antallet årsverk redusert
med ca. 700. I desember 1996 var det 7 389 årsverk knyttet
til morselskapet NSB, hvorav 220 årsverk var tilknyttet
selskapets personalsenter. Ved utgangen av 1997 var tallet redusert
til 7 169 årsverk, hvorav 277 var tilknyttet personalsenteret.
Ved utgangen av juli 1998 var 6 778 årsverk knyttet til
driften i morselskapet, hvorav 325 var tilknyttet personalsenteret.
Omstillingen av vedlikeholdssektoren har tatt lengre tid enn planlagt
bl.a. som følge av at levering av nytt materiell har tatt
lengre tid enn opprinnelig antatt og at produksjonen har vært
høyere enn det som tidligere var lagt til grunn.
For at selskapet på lang sikt skal
kunne oppnå en forsvarlig avkastning på kapitalen
vil det være behov for å gjennomføre
effektiviseringstiltak utover dette. Overtalligheten vil fram til
og med 1999 bli løst gjennom ordningen med personalsenteret
og førtidspensjon. NSB legger opp til at også eventuelle
behov for bemanningsreduksjon etter 1999 i størst mulig
grad skal løses ved frivillig avgang.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til behandlingen av St.prp.
nr. 2 (1996-97) Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs
trafikkdel m.m., jf. Innst. S. nr. 31 (1996-97), hvor et flertall
bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti uttalte:
«Flertallet ser det som svært viktig med
en oversiktlig og kontrollerbar organisasjonsstruktur. Det forutsettes
at oppsplitting eller utskilling av basistjenester i selskapene
og vesentlige støttefunksjoner ikke skal kunne gjennomføres
uten en forutgående behandling i Stortinget.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti står fast ved denne
flertallsmerknaden og de tolkninger som lå til grunn i
Innst. S. nr. 31 (1996-97).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til kap. 2.2 angående behovet
for å bedre NSB BA sin konkurranseevne. Dette for å sikre
bedriften i en åpen konkurranse. Det er derfor med bekymring disse
medlemmer har merket seg at NSB BA ikke har nådd
de effektivitetsmål som Stortinget sluttet seg til ved
gjennomføringen av omstillingsprogrammet "Effekt 600".
Disse medlemmer vil på nytt
understreke behovet for en effektivisering av NSB og ber departementet følge
utviklingen nøye.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til sitt forslag om å gjøre bedriften
om til et AS.
Disse medlemmer konstaterer at
NSB BA sannsynligvis lettere kunne ha nådd de definerte
mål om selskapet hadde vært et aksjeselskap.
Disse medlemmer viser til forslaget
om å omgjøre selskapet til AS under pkt. 3.2.
Disse medlemmer vil understreke
at NSB BA må stå fritt til å vurdere
om tjenester skal produseres i egenregi eller om de skal kjøpes
eksternt. NSB BA må også stå fritt til å organisere
egenproduksjon.