Innføring av regler om bindende forhåndstilsagn
i skattesaker vil gi næringsdrivende og andre skattytere mulighet
til å innhente forhåndstilsagn i forbindelse med
disposisjoner som har vesentlige skattemessige konsekvenser. Som
eksempler kan nevnes omstrukturering, kapitalutvidelser, endringer
i eierskap og generasjonsskifte. Et slikt system kan også gjøre
ligningsbehandlingen enklere, bidra til mer likhet i behandlingen
og gi færre klager.
Det er stort behov for denne typen regler. Dagens praksis
med ikke-bindende uttalelser fra ligningsforvaltningen er ikke tilpasset
brukernes behov - spesielt ikke i lys av skattereglenes kompleksitet
og eventuelle økonomiske konsekvenser for den enkelte f.eks.
i forbindelse med feiltolkninger.
Forhåndstilsagn er for lengst innført
i Sverige, Finland og Danmark, foruten i vår egen petroleumssektor. Erfaringene
viser at ordningene benyttes i begrenset omfang og at belastningen
for ligningsetaten derfor ikke vil bli urimelig stor. Tiden er derfor
inne til å gjøre en ordning med bindende forhåndsbeskjed
til et ledd i en stadig bedret informasjonsservice fra skattemyndighetenes
side.
Skattytere har et sterkt og forståelig
behov for på forhånd å få klarhet
i til dels kompliserte skattevirkninger av disposisjoner som overveies,
men ennå ikke er foretatt. I enkelte land, bl.a. Sverige
og USA, har skattyterne krav på bindende forhåndsuttalelse,
og behovet for en slik ordning i Norge har vært fremholdt.
Behovet for forutberegnelighet er særlig stort i forbindelse
med omstrukturering av virksomhet. Også for tilfeller som faller
utenfor omdannelsesloven av 9. juni 1961 kan skattyter ha behov
for å få avklart de skattemessige konsekvenser
av disposisjoner på forhånd.
Bindende forhåndstilsagn vil også være
aktuelt å benytte i forbindelse med generasjonsskifte,
hvor det ofte dukker opp spørsmål av skattemessig
art. Enkelte skattemessige sider ved fusjon/fisjon er regulert
i selskapsskatteloven. Men også her kan det være
forhold som bør avklares før en transaksjon gjennomføres.
En ordning med forhåndstilsagn vil redusere usikkerheten knyttet
til slike disposisjoner. Transaksjonene vil ofte medføre
store investeringer av betydning for den enkelte. Dette først
og fremst for å oppnå forutberegnelighet for skattytere
og skadevirkningene av en planlagt disposisjon, som ikke fremgår
klart av lov og praksis.
Dagens praksis med ikke-bindende tilsagn fra
ligningsforvaltningen dekker ikke behovene til brukerne, og er derfor
lite tilfredsstillende. De viktigste grunnene til dette er at det
er svært varierende hvor mye slike tilsagn blir gitt fra
det enkelte ligningskontor, og hvilken kvalitet det er på dem.
Videre kan det være spesielt vanskelig for enkeltskattytere/små skattytere å få tilsagn.
Det er altså usikkert for skattyterne både om
de får, og eventuelt når de kan vente å få tilsagn.
Grunnlaget for denne forskjellsbehandlingen ligger i systemet i
dagens ligningslov. Kombinasjonen av et desentralisert ligningssystem
og få lovreguleringer på området tilsagn/rettledninger
gjør at det har utviklet seg svært ulik praksis
fra kontor til kontor. Dette gjør at rettstilstanden er
svært ulikt for skattyterne i dag. Dette er alene et sterkt
argument for å endre regelverket.
Forskjellsbehandlingen av næringsdrivende
blir i tillegg understreket av at enkelte skattytere blir lignet
fra Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS), andre fra sitt
lokale ligningskontor. SFS gir et bedre tilbud til sine skattytere
enn hva de lokale kontorene kan greie, noe som gjør at
de fleste bedriftene i dag reelt har et dårligere tilbud
enn storbedriftene. I tillegg kommer det at det i dag er en tendens
til at det er de store selskapene som lettest får tilgang
til vurderinger fra sentrale styresmakter, særlig Finansdepartementet.
Også mindre bedrifter kan ha svært kompliserte
skattesaker, saker som for dem kan ha store økonomiske
konsekvenser. Det er derfor klart at både store og små næringsdrivende
har behov for slike regler.
For utenlandske bedrifter som skal etablere
seg i Norge vil det være en fordel i gitte tilfeller å få klarlagt på forhånd
de skattemessige konsekvensene av bestemte handlinger. Dette ikke
minst fordi en del av dem vil være vant med slikt fra hjemlandet.
Det synes som om de fleste land det er naturlig å sammenligne seg
med har denne ordningen. Dette er i seg selv et argument for å innføre
ordningen.
Det er et klart behov for å innføre
en ordning med bindende forhåndstilsagn. Det er hevdet
at det vil føre til store kostnader for etaten. Men basert
på erfaringene fra våre nordiske naboland viser
det seg at ordningen vil bli brukt i et begrenset antall saker.
Dette gjør at ressursbruken for ligningsetaten ikke vil
bli urimelig høy. Systemet vil også gi andre fordeler
som bl.a. bedre og raskere prejudikatsutvikling, enklere ligningsbehandling,
redusert omfang av klagesaker og større likebehandling
av skattyterne. Systemet i ligningsforvaltningen er heller ikke
til hinder for en slik ordning.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett fremme forslag som åpner
for bindende forhåndstilsagn i skattesaker.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig
Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg,
fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen,
fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars
Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge
Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet,
Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og fra Tverrpolitisk Folkevalgte,
Steinar Bastesen, viser til at finansministeren i brev 13.
april 1999, etter anmodning fra saksordfører 23. mars 1999,
har avgitt uttalelse til dokumentet. Finansministerens brev følger
som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at finansministeren
i sitt brev 13. april 1999 uttaler at han ser det er behov for å få i stand
en ordning med bindende forhåndstilsagn i skattesaker. Komiteen tar
til etterretning at det er nødvendig med ytterligere utredningsarbeid
før en kan ta endelig standpunkt til hvordan en slik ordning
eventuelt kan utformes. Komiteen antar bl.a. at tilpasninger
må foretas på ulike nivåer innen ligningsforvaltningen
for å legge til rette for et system med forhåndstilsagn.
Komiteen legger også vekt
på at det bl.a. på særlige områder
(storbedrifter og petroleumsvirksomhet) allerede synes å foreligge
en viss praksis når det gjelder forhåndsuttalelser
og veiledning fra myndighetenes side.
Komiteen viser til at finansministeren
tar sikte på å komme tilbake til saken i forbindelse
med Nasjonalbudsjettet for 2000, eventuelt tidlig neste år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
imøteser en omtale av saken i forbindelse med Nasjonalbudsjettet
for 2000 med sikte på at det kan fremmes lovforslag våren
2000. Flertallet går på denne bakgrunn
inn for at Dokument nr. 8:39 (1998-99) vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at forslaget om forhåndstilsagn
i skattesaker er grundig utredet av Næringslovutvalget
og at slik ordning allerede praktiseres i enkelte saker. På denne
bakgrunn mener disse medlemmer at det bør
være mulig for finansministeren å legge lovforslag
frem for Stortinget høsten 1999.
Komiteen viser til
dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:39 (1998-99) - Forslag fra stortingsrepresentantene
Per-Kristian Foss og Børge Brende om innføring
av bindende forhåndstilsagn i skattesaker – vedlegges
protokollen.
Jeg viser til Deres brev av 23. mars 1999 med
spørsmål vedrørende Dokument nr 8:39
(1998-99) om innføring av bindende forhåndstilsagn
i skattesaker.
Næringslovutvalget la 17. desember
1998 fram forslag om innføring av bindende forhåndstilsagn
innenfor skatte- og merverdiavgiftsretten. Skatteetaten og Finansdepartementet
deltok ikke i dette arbeidet. Utvalgets forslag skal nå sendes
på høring herfra. Komiteen vil på vanlig
måte få kopi av høringsuttalelsen.
Jeg ser det er behov for å få i
stand en ordning med bindende forhåndstilsagn i skattesaker,
men det er nødvendig med ytterligere utredningsarbeid før
en kan ta endelig standpunkt til hvordan en slik ordning eventuelt
kan utformes. En ording med bindende forhåndstilsagn vil
innebære et betydelig lovarbeid. Videre må de budsjettmessige
og organisatoriske spørsmål avklares.
På bakgrunn av den forestående
høring og det omfattende arbeidet saken vil kreve, er det
ikke mulig for departementet å fremlegge et forslag nå i
vår. Finansdepartementet vil arbeide videre med denne saken,
slik at den bringes fram til et endelig standpunkt. Jeg tar sikte
på å komme tilbake til saken i forbindelse med nasjonalbudsjettet
for år 2000, eventuelt tidlig neste år.
Etter dette skulle det ikke være nødvendig
for Stortinget å be om et forslag fra Regjeringen på dette
området. Det vil for øvrig være arbeidsmessig
umulig å fremme forslag i Revidert Nasjonalbudsjett 1999.
Oslo, i finanskomiteen, den 20. april 1999.
Lars Gunnar Lie,
leder. |
Terje Johansen,
ordfører. |
Siv Jensen,
sekretær. |