Hovedendringene i lov og forskrifter som tilpasser regelverket
til den nye regulatoriske situasjonen i telesektoren er fastlagt
gjennom behandling i Stortinget.
Samferdselsdepartementet har imidlertid forpliktet seg
til å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av
enkelte teleregulatoriske spørsmål.
I forbindelse med forarbeidet til stortingsmeldingen om
enkelte regulatoriske spørsmål i telesektoren avholdt
Samferdselsdepartementet et høringsmøte 7. oktober
1998. Departementet holdt da en kort orientering om hvilke teleregulatoriske
spørsmål stortingsmeldingen skal omhandle, og
berørte parter fikk muligheten til å uttale seg
om disse spørsmålene. Berørte parter
ble også oppfordret til å komme med skriftlige
innspill, noe enkelte gjorde. Merknadene er delvis innarbeidet i
meldingen.
Stortinget har ved behandlingen av St.meld.
nr. 17 (1997-98) Om Telenor AS si verksemd (Innst. S. nr. 123 (1997-98))
bedt Regjeringen gi en oversikt over eksisterende nettressurser
inklusive teknologiske løsninger og hvordan disse kan utnyttes
og videreutvikles for å sikre tilgang til nye tjenester
i alle deler av landet. I dette antas å ligge både
kommersielt basert videreutvikling og en vurdering av behovet for
utbygging utover dette. En slik redegjørelse er gitt i
meldingen.
Brukernes mulighet for valg av tilbyder er et
viktig element i konkurransen på telemarkedet. Aktørene
er i dag pålagt å tilby en funksjonalitet som
innebærer at sluttbruker kan velge tilbyder av teletjeneste
pr. samtale ved å bruke et prefiks (firesifret kode) foran
det ordinære telefonnummeret. I henhold til gjeldende regelverk
er det også bestemt at aktørene skal pålegges å tilby
en funksjonalitet som innebærer at bruker kan inngå avtale
om at alle samtaler eller alle samtaler av en viss type (f.eks.
utenlandssamtaler) skal besørges av en annen tilbyder enn
den vedkommende ellers har abonnement hos. Dette gjøres
ved avtale om forhåndsprogrammering for ruting av denne
type samtaler (fast operatørforvalg). Samferdselsdepartementet
redegjør i meldingen for når og hvordan fast operatørforvalg
vil bli innført. Det redegjøres også for
vedtaket om innføring av nummerportabilitet.
1. januar 1997 ble det innført en maksimalprisordning
for taletelefoni og leide samband. Det ble lagt til grunn at ordningen
skulle vurderes med jevne mellomrom, og på bakgrunn av
det har departementet gjennomført en slik vurdering i 1998.
Telenor AS er pålagt landsdekkende
leveringsplikt av offentlig taletelefoni, leide samband og tilknytning til
digitalt nett for å sikre husstander og bedrifter over hele
landet grunnleggende tjenester. Telemyndigheten har hjemmel til å innføre
en ordning som innebærer at nettokostnadene forbundet med
levering av offentlig taletelefoni over hele landet fordeles mellom
aktørene i markedet. Ifølge Ot.prp. nr. 31 (1997-98)
og Innst. O. nr. 33 (1997-98) skal behovet for å innføre
en kostnadsfordelingsordning for de pålagte landsdekkende taletelefontjenestene
vurderes i løpet av 1998. Samferdselsdepartementet redegjør
i meldingen for behovet for en slik kostnadsfordelingsordning og
en mulig utforming.
I denne forbindelse har Samferdselsdepartementet også vurdert
om det er hensiktsmessig å pålegge Telenor AS å leie
ut faste aksesslinjer til konkurrerende aktører. Telenor
er allerede i dag forpliktet til å la andre operatører
benytte selskapets faste aksessnett. Ved de fleste eksisterende
aksessproduktene vil brukerne fortsatt måtte ha et kundeforhold
til Telenor, i tillegg til eventuelle andre operatører.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigrun Eng, Eirin Faldet, Sverre Myrli, Gunn Olsen, Ola Røtvei
og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Fremskrittspartiet,
Thore Aksel Nistad og Christo-pher Stensaker, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor
Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ellen Gjerpe Hansen
og lederen Oddvard Nilsen, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra
Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Venstre, Thorbjørn
Merkesdal, vil understreke at Stortinget ved behandlingen
av St.meld. nr. 24 (1998-99) legger viktige premisser for utviklingen
av telesektoren i Norge. Nye produkter blir stadig utviklet og forbruket av
teletjenester øker, det fører til behov for større
kapasitet og raskere overføringsteknologi. De teknologiske og
markedsmessige endringene som stadig raskere finner sted innen telesektoren,
krever en kontinuerlig vurdering av om lov- og forskriftsverk er
tilpasset de utfordringene man står overfor.
Komiteen vil understreke betydningen
av at det finnes godt tjenestetilbud over hele landet. Dette er
av avgjørende betydning for utdanning, forskning og næringsliv.
Dersom en ikke i hele landet til enhver tid kan tilby moderne og
gode teletjenester, er det en trussel mot sysselsettingen, velferden
og bosettingen. For å oppnå en slik målsetting
er det etter komiteens oppfatning avgjørende
at hele landet har et telenett med tilbud om bredbåndstjenester
til en rimelig pris.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, mener hensynet til forbrukerne
har hatt høy prioritet i telepolitikken. Blant annet vil
en peke på at teleprisene er blant de laveste i Europa,
tross spredt bosetting og spesiell topografi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at brukerinteressene har hatt for
lav prioritet i norsk telepolitikk fram til i dag. En viktig forutsetning
for å oppnå gode tjenester til lave priser er
at det er reell konkurranse i telemarkedet. Det krever at husholdningenes
og bedriftenes behov settes i sentrum, også i lov- og forskriftsverket.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til behandling av St.prp. nr. 58 (1998-99) Om sammenslåing
av Telenor AS og Telia AB, jf. Innst. S. nr. 197 (1998-99), og at
det er åpenbart at det vil bli et flertall for avtalen,
samt at Stortingets flertall avviser Dokument nr. 8:42 (1998-99)
Om utskilling av Telenors nett, og etablering av et selskap for
forvaltning av statlige telenett, jf. Innst. S. nr. 196 (1998-99).
Med bakgrunn i dette vil dette medlem i
merknader i denne innstilling foreta en subsidiær vurdering
av hvilke regulatoriske tiltak som er ønskelig i den aktuelle
telepolitiske situasjon. Dette medlem viser i den
sammenheng spesielt til pkt. 2.2 i avsnittet om teknologiutvikling
hvor vi forutsetter at det ikke er etablert et eget statlig nettselskap.