6.1 Sammendrag

I proposisjonen gjennomgås utviklingen i kommunal tjenesteproduksjon i kommunene og fylkeskommunene i perioden 1980 til 1998, med vekt på 1997. For kommunene vises det indikatorer over ressursinnsatsen og produksjonen målt i årsverk, dekningsgrad og antall leverte tjenester for:

• – barnehager

• – grunnskolen

• – barnevernet

• – helsetjenestene

• – pleie- og omsorgstjenester

• – økonomisk sosialhjelp.

For fylkeskommunene vises indikatorer for helsetjenester og videregående opplæring.

Det vises tall for utviklingen på landsbasis og for grupper av kommuner og fylkeskommunene. I vedlegg 4 vises utvalgte tall for enkeltkommuner, der kommunene er gruppert etter økonomiske rammebetingelser og innbyggertall.

Kommunale tjenester

Det generelle inntrykket er at på 90-tallet har ressursinnsatsen i kommunene økt og de leverer flere tjenester enn tidligere:

• – I 1997 fikk i overkant av 60 pst. av alle barn mellom 1 og 5 år et barnehagetilbud. Mange plasser ble frigjort da seksåringene begynte i skolen, og sammenlignet med året før fikk over 15 000 flere i aldersgruppen et barnehagetilbud. Mest markant økte tilbudet til ett- og to-åringer der 40 pst. fikk et tilbud i 1997. Det er imidlertid klare forskjeller kommunene imellom.

• – Årsverksinnsatsen i grunnskolen har vært stabil på om lag 2 årsverk pr. klasse de siste 6 årene. Samtidig har også klassestørrelsen på landsbasis vært om lag konstant med gjennomsnittlig 20 elever. Det har vært en årlig vekst i antallet plasser i skolefritidsordningen. I skoleåret 1998/99 hadde om lag halvparten av 1.-4.-klassingene et tilbud i SFO.

• – Som året før var det også fra 1996 til 1997 en økning i årsverksinnsatsen innen pleie- og omsorgs-sektoren målt i forhold til befolkningen i de høyeste aldersgruppene. I 1997 ble det utført nær 13 årsverk pr. 100 innbyggere over 67 år og om lag 43 årsverk pr. 100 innbyggere over 80 år. Antall plasser i alders- og sykehjem har imidlertid gått ned både relatert til innbyggertallet over 80 år og i faktisk antall de siste årene. I 1993 fikk 27 pst. av de eldre over 80 år et tilbud om institusjonsopphold, mens i 1997 var prosentandelen 24. Samtidig har andelen av de eldre som mottar hjemmetjenester vært relativt konstant. Over 4 000 flere mottar imidlertid hjemmetjenester i 1997 enn i 1996.

• – Fra 1985 til midten på 90-tallet økte antallet sosialhjelpmottagere med nærmere 80 pst. De siste årene har imidlertid antallet mottagere årlig blitt redusert. I 1997 ble det registrert 157 000 mottagere, noe som er det laveste antallet på nittitallet. Fra og med 1995 har også antallet langtidsmottagere gått ned. Nedgangen i bruken av økonomisk sosialhjelp må sees som et resultat av bedring i konjunkturene og økt sysselsetting.

Fylkeskommunale tjenester

• – Årsverksinnsatsen i somatiske sykehus har økt gjennom hele nittitallet. I 1997 ble det her utført nærmere 54 000 årsverk mot om lag 46 000 i 1991. Selv om antallet sengeplasser i sykehusene er redusert noe i perioden, har både antallet utskrivninger og antallet polikliniske konsultasjoner økt årlig. I 1997 ble om lag 660 000 utskrevet fra somatiske sykehus, mot 620 000 i 1992. I samme periode økte antallet polikliniske konsultasjoner med nesten H million.

• – På nittitallet har det årlig vært en reduksjon i antallet heldøgnsplasser i psykiatriske institusjoner. I 1997 var det i overkant av 14 plasser pr. 10 000 innbyggere, mot nærmere 18 plasser pr. 10 000 innbyggere ved begynnelsen av tiåret. Dette innebærer en reduksjon på om lag 1 200 plasser. I samme periode har imidlertid antallet polikliniske konsultasjoner økt sterkt, og i 1997 ble det foretatt nærmere 600 000 konsultasjoner. Økningen i antall årsverk i psykiatrien må sees i sammenheng med den sterke veksten i bruk av poliklinisk behandling.

• – I inneværende skoleår har elevtallet i skoler under lov om videregående opplæring sunket. Dette har bl.a. sammenheng med mindre ungdomskull. Også omfanget elever i alt, beregnet i forhold til et gjennomsnittlig avgangskull i grunnskolen, har blitt redusert og er i inneværende skoleår 350 pst. Dette er det laveste tallet siden gjennomføringen av Reform 1994, og betyr at antallet elever eldre enn 16-18 år synker.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at det generelle inntrykket på 90-tallet er at ressursinnsatsen i kommunal virksomhet har økt og at det leveres flere tjenester enn tidligere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den stramme økonomiske situasjonen i kommunesektoren i 1998-99 og at dette spesielt har gått ut over tjenestetilbudene til barn og unge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er forholdsvis store variasjoner i tjenestetilbudene mellom kommunene og mellom fylkeskommunene.