I proposisjonen gjennomgås utviklingen
i kommunal tjenesteproduksjon i kommunene og fylkeskommunene i perioden
1980 til 1998, med vekt på 1997. For kommunene vises det
indikatorer over ressursinnsatsen og produksjonen målt
i årsverk, dekningsgrad og antall leverte tjenester for:
For fylkeskommunene vises indikatorer for helsetjenester
og videregående opplæring.
Det vises tall for utviklingen på landsbasis
og for grupper av kommuner og fylkeskommunene. I vedlegg 4 vises
utvalgte tall for enkeltkommuner, der kommunene er gruppert etter økonomiske
rammebetingelser og innbyggertall.
Det generelle inntrykket er at på 90-tallet
har ressursinnsatsen i kommunene økt og de leverer flere
tjenester enn tidligere:
– I 1997
fikk i overkant av 60 pst. av alle barn mellom 1 og 5 år
et barnehagetilbud. Mange plasser ble frigjort da seksåringene
begynte i skolen, og sammenlignet med året før
fikk over 15 000 flere i aldersgruppen et barnehagetilbud. Mest
markant økte tilbudet til ett- og to-åringer der
40 pst. fikk et tilbud i 1997. Det er imidlertid klare forskjeller kommunene
imellom.
– Årsverksinnsatsen i
grunnskolen har vært stabil på om lag 2 årsverk
pr. klasse de siste 6 årene. Samtidig har også klassestørrelsen
på landsbasis vært om lag konstant med gjennomsnittlig
20 elever. Det har vært en årlig vekst i antallet
plasser i skolefritidsordningen. I skoleåret 1998/99
hadde om lag halvparten av 1.-4.-klassingene et tilbud i SFO.
– Som året før
var det også fra 1996 til 1997 en økning i årsverksinnsatsen
innen pleie- og omsorgs-sektoren målt i forhold til befolkningen
i de høyeste aldersgruppene. I 1997 ble det utført
nær 13 årsverk pr. 100 innbyggere over 67 år
og om lag 43 årsverk pr. 100 innbyggere over 80 år.
Antall plasser i alders- og sykehjem har imidlertid gått
ned både relatert til innbyggertallet over 80 år
og i faktisk antall de siste årene. I 1993 fikk 27 pst.
av de eldre over 80 år et tilbud om institusjonsopphold, mens
i 1997 var prosentandelen 24. Samtidig har andelen av de eldre som
mottar hjemmetjenester vært relativt konstant. Over 4 000
flere mottar imidlertid hjemmetjenester i 1997 enn i 1996.
– Fra 1985 til midten på 90-tallet økte
antallet sosialhjelpmottagere med nærmere 80 pst. De siste årene
har imidlertid antallet mottagere årlig blitt redusert.
I 1997 ble det registrert 157 000 mottagere, noe som er det laveste
antallet på nittitallet. Fra og med 1995 har også antallet
langtidsmottagere gått ned. Nedgangen i bruken av økonomisk sosialhjelp
må sees som et resultat av bedring i konjunkturene og økt
sysselsetting.
– Årsverksinnsatsen
i somatiske sykehus har økt gjennom hele nittitallet. I
1997 ble det her utført nærmere 54 000 årsverk
mot om lag 46 000 i 1991. Selv om antallet sengeplasser i sykehusene
er redusert noe i perioden, har både antallet utskrivninger
og antallet polikliniske konsultasjoner økt årlig.
I 1997 ble om lag 660 000 utskrevet fra somatiske sykehus, mot 620 000
i 1992. I samme periode økte antallet polikliniske konsultasjoner med
nesten H million.
– På nittitallet har
det årlig vært en reduksjon i antallet heldøgnsplasser
i psykiatriske institusjoner. I 1997 var det i overkant av 14 plasser
pr. 10 000 innbyggere, mot nærmere 18 plasser pr. 10 000 innbyggere
ved begynnelsen av tiåret. Dette innebærer en
reduksjon på om lag 1 200 plasser. I samme periode har
imidlertid antallet polikliniske konsultasjoner økt sterkt,
og i 1997 ble det foretatt nærmere 600 000 konsultasjoner. Økningen
i antall årsverk i psykiatrien må sees i sammenheng med
den sterke veksten i bruk av poliklinisk behandling.
– I inneværende skoleår
har elevtallet i skoler under lov om videregående opplæring
sunket. Dette har bl.a. sammenheng med mindre ungdomskull. Også omfanget
elever i alt, beregnet i forhold til et gjennomsnittlig avgangskull
i grunnskolen, har blitt redusert og er i inneværende skoleår
350 pst. Dette er det laveste tallet siden gjennomføringen
av Reform 1994, og betyr at antallet elever eldre enn 16-18 år
synker.
Komiteen har merket
seg at det generelle inntrykket på 90-tallet er at ressursinnsatsen
i kommunal virksomhet har økt og at det leveres flere tjenester
enn tidligere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til den stramme økonomiske
situasjonen i kommunesektoren i 1998-99 og at dette spesielt har
gått ut over tjenestetilbudene til barn og unge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at det er forholdsvis store variasjoner
i tjenestetilbudene mellom kommunene og mellom fylkeskommunene.