Den samlede aktivitetsveksten i kommunesektoren
i 1998 anslås til i underkant av 2 pst. Dette er om lag samme
aktivitetsvekst som i 1995 og 1996, men en betydelig lavere vekst
enn i 1997. Årsaken til den sterke aktivitetsveksten i
1997 var først og fremst investeringer i skolebygg. I 1998
var investeringer knyttet til grunnskolereformen stort sett gjennomført, men
først og fremst høye investeringer i sykehjemsplasser
og omsorgsboliger har opprettholdt aktivitetsnivået. En
fortsatt vekst i antall årsverk på om lag 8 100
bidrar også til aktivitetsøkningen.
Kommunesektorens løpende utgifter økte
nominelt med 8,1 pst. eller om lag 14 mrd. kroner i 1998. I all hovedsak
skyldes utgiftsveksten at lønnskostnadene økte
med 9,6 pst., både på grunn av lønnsvekst, økte pensjonspremier
og økt sysselsetting. Blant annet som følge av økningen
i rentenivået økte renteutgiftene med i overkant
av 9 pst. Dette utgjør en utgiftsøkning for kommunene
på om lag 400 mill. kroner.
Investeringsutgiftene m.m. økte nominelt
med om lag 4 pst. eller om lag 1 mrd. kroner fra 1997 til 1998. Dette
tilsvarer en reell nedgang på om lag 1 pst., men investeringsnivået
er fortsatt høyt. Dette har sammenheng med investeringer
i sykehjemsplasser og omsorgsboliger knyttet til handlingsplanen
for eldre i 1998.
I 1998 økte de løpende inntektene
i kommunesektoren med 5,6 pst. eller om lag 11 mrd. kroner. Inntektsveksten
skyldes både økte overføringer og skattevekst. Dette
innebærer en reell vekst i kommunesektorens inntekter på om
lag 0,1 pst. Korrigert for endringer i sektorens oppgaver er realveksten
om lag H pst.
Foreløpige regnskapstall for 1998 viser
et underskudd før lånetransaksjoner på om
lag 5 mrd. kroner. Til sammenligning var underskuddet 1,8 mrd. kroner
i 1997.
Underskuddet i 1998 medfører at netto
gjeld, målt som andel av inntektene, øker noe
i forhold til 1997. Gjeldsandelen i 1998 var 30,8 pst.
Den økonomiske handlefriheten for fylkeskommunene
ble redusert i 1998. For netto driftsresultat for fylkeskommunene
samlet er det anslått en nedgang fra 2,6 pst. i 1997 til
0,4 pst. i 1998. Den sterke nedgangen har sammenheng med en betydelig
vekst i driftsutgiftene som følge av økte lønns-
og pensjonsutgifter.
Foreløpige regnskapstall for 1998 for
kommunene vil bli presentert i junirapporten fra Det tekniske beregningsutvalget
for kommunal og fylkeskommunal økonomi.
Komiteen har merket
seg at det også i 1998 var et høyt aktivitetsnivå i
kommunesektoren. Komiteen har merket seg at investeringsnivået
i kommunesektoren fortsatt er høyt selv om Regjeringens
beregninger viser en reell nedgang på 1 pst. Komiteen har
videre merket seg at de løpende inntektene økte
med 5,6 pst. Denne inntektsveksten skyldes i hovedsak økte
overføringer og skattevekst.
Komiteen har også merket
seg at den økonomiske handlefriheten for fylkeskommunene
ble redusert i 1998 bl.a. som følge av vekst i driftsutgifter
og økte lønns- og pensjonsutgifter.