Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag
om endrede bevilgninger over statsbudsjettet for 1999, og andre
vedtak for oppfølging, på bakgrunn av jordbruksoppgjøret
i 1999.
I forhandlingsmøte 15. mai kom Norges
Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag fram til enighet med
staten om jordbruksavtale for avtaleperioden 1998-2000, 2. avtaleår.
Den inngåtte avtalen innebærer at avtaleprisene økes
med 330 mill. kroner. Bevilgninger over kap. 1150 økes
med 540 mill. kroner. Kraftfôrkostnadene reduseres med
80 mill. kroner, herav utgjør 67 mill. kroner reduksjon
i avgifter på jordbruksavtalens kap. 4150. Avtalepartene
har videre lagt til grunn at Regjeringen vil fremme forslag om å øke miljøavgiftene
på plantevernmidler med 15 mill. kroner i 2000. Sammen
med Regjeringens forslag i Revidert nasjonalbudsjett om å fjerne
miljøavgiftene på kunstgjødsel, vil dette
gi en netto reduksjon i kostnadene på 150 mill. kroner.
Samlet utgjør dette en økning i jordbrukets inntektsmuligheter
på 1 100 mill. kroner. I tillegg er partene enige om å utbetale
40 mill. kroner av frie midler på avtalen i 1999. Avtalen
har en god distriktsprofil.
For forbrukerne vil prisutslaget av avtalen
bli liten. Økningen i målprisene tilsvarer en økning
i konsumprisindeksen på knapt 0,1 pst., og en økning
i matvareprisindeksen på om lag 1 pst.
Årets jordbruksforhandlinger må ses
i lys av det pågående arbeid med stortingsmeldingen
om landbrukspolitikken som er bebudet i løpet av 1999.
De overordnede retningslinjene for landbrukspolitikken
ble i hovedsak fastlagt gjennom Stortingets behandling av St.prp.
nr. 8 (1992-1993). Departementet har tatt utgangspunkt i at det
er fortsatt bred politisk enighet om at landbrukspolitikken må gi
grunnlag for et aktivt jordbruk i alle deler av landet og derved
bidra til å oppfylle overordnede målsettinger
knyttet til bosetting, miljø og beredskap. Sammen med Norges topografiske
og klimatiske forhold gjør dette et høyt støttenivå nødvendig.
Landbruket og landbrukspolitikken påvirkes av indre og
ytre beskrankninger. WTO-avtalen på landbruksområdet
setter betingelser for den interne landbrukspolitikken både
på kort og lang sikt.
Det fremgår av proposisjonen at det
registrerte arealet har økt med ca. 9 pst. siden 1985. Østlandet
har hatt den laveste arealøkningen. De siste årene
har Agder/Rogaland og Nord-Norge hatt den største
relative økningen i arealet.
Det totale antall bruk i drift i landet har
gått ned i hele perioden fra 1990 til 1998. Gjennomsnittsarealet
pr. bruk var på 135 dekar i 1998. Det økte med
4 dekar både i 1997 og 1998. Andelen leiejord har økt
i hele etterkrigstiden og var 21 pst. i 1998.
Den relative fordelingen av bruk mellom landsdelene er
tilnærmet lik i perioden 1985-98. Produksjonsfordelingen
mellom landsdelene har også vært relativt stabil i
perioden 1985-98. Tallene i proposisjonen viser at Nord-Norge har økt
sin andel av totalproduksjonen for de fleste produksjoner, mens
de har hatt den største nedgangen i antall bruk i drift.
Dette viser at strukturendringen i retning av større bruk
har gått raskest i Nord-Norge.
Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) skal bidra
til å fremme lønnsom næringsutvikling
på bygdene innen og i tilknytning til landbruket. For 1998
ble fylkene tildelt til sammen 330,4 mill. kroner til utviklingstiltak og
180 mill. kroner til investeringer i tradisjonelt jord- og hagebruk.
Evalueringen av BU-ordningen viser positive
resultater. Satsingen på ny næringsutvikling har
bidratt til en bedre utnytting av gårdens samlede ressurser
og til å styrke inntektsgrunnlaget på bruket.
Evalueringen viser også at BU-midlene brukes i samsvar
med forskrifter og retningslinjer. Samtidig viser undersøkelsen behov
for bedre oppfølging av prosjektene etter finansiering.
I 1997 sto jordbruket for 1,1 pst. av BNP, mens
det sto for 2,8 pst. i 1980. Jordbruket sto for 5,1 pst. av samlet
sysselsetting i 1997 målt som utførte timeverk. I
1985 var andelen 7,9 pst. Jordbrukets betydning er klart større
for sysselsettingen enn for BNP.
For å sikre god rekruttering til næringen
må landbruket være attraktivt, slik at ungdom
av begge kjønn velger landbruket som levevei. Befolknings-
og bosettingsutviklingen virker inn på framtidens rekruttering til
næringen. Rekrutteringen til landbruket er spesiell ved
at eiendomsoverdragelse reguleres innenfor familien gjennom odelsloven.
De fleste gårder overtas av personer som har odelsrett.
I proposisjonen beskrives ulike utviklingstrekk
når det gjelder miljøaspektet ved norsk landbruk,
herunder kulturlandskap, erosjon og bruk av plantevernmidler. Det
pekes også på ulike miljøtiltak som er
iverksatt.
Det ble i jordbruksoppgjøret i 1997
bestemt at det skulle utarbeides et system for markedskartlegging
og markedsovervåking av økologiske produkter.
Det har vært en relativt stor økning
i antallet bruk med økologisk drift eller under omlegging
de siste årene. Økologiske arealer og arealer
under omlegging viser også en sterk økning.
Det er ifølge proposisjonen store problemer
med å få solgt den økende mengde økologiske
produkter. Spesielt vanskelig synes det å være å få solgt økologisk
produsert kjøtt.
Meierileveransen av kumelk er redusert fra 1
837 mill. liter i 1990 til 1 672 mill. liter i 1998, eller ca. 9 pst.
Innenlandsk salg av meieriprodukter er også redusert.
Eggsektoren har lenge vært preget av
overproduksjon og overkapasitet. Markedsoverskuddet er redusert fra
5-6 pst. tidlig på 90-tallet til i overkant av 2 pst. i 1996
og 1997.
Det er registrert en klar økning både
i forbruk og produksjon av kjøtt de siste årene.
Arealet av grønnsaker til salgsproduksjon
har over flere år vært forholdsvis stabilt. Fruktarealet
viser imidlertid en nedgang på 10 pst. fra 1989 til 1998. Utviklingen
av potetareal i drift viser en nedadgående trend.
Kraftfôrkostnader og rentekostnadene
er betydelig redusert fra 1990 til 1995 og er hovedårsaken
til at de totale kostnadene i jordbruket er redusert med vel 10 pst.
i denne perioden. Fra 1997 til 1998 økte kostnadene med
1,5 pst.
Landbruksbefolkningen skiller seg ikke vesentlig
fra andre grupper når det gjelder de samlede inntektene
i husholdningen. Nettoinntekten for brukerfamilien var i 1997 kr
347 500. Undersøkelser viser at gårdbrukere som
ikke hadde inntekter utenfor bruket i 1994 hadde en gjennomsnittlig
arbeidsinntekt på kr 155 000, mens gårdbrukere
med hovedyrket utenfor bruket hadde en tilsvarende inntekt på kr
238 000.
Netto overføringer i faste kroner var
høyest i første halvdel av 1980-årene
og er redusert etter dette. Støttenivået til jordbruket
i Norge er høyt i internasjonal sammenheng. OECDs tall
viser at jordbruksstøtten i Norge utgjør 71 pst.
av produksjonsverdien for 1997, sammenlignet med en verdsetting
til verdensmarkedspris. Norge har sammen med Sveits, Japan og Island den
mest omfattende jordbruksstøtten blant OECD-landene.
Foredling og distribusjon av jordbruksvarer
ligger i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Markedsordninger
og handelspolitiske rammebetingelser har imidlertid stor betydning
for næringsmiddelindustri og omsetning.
Primærproduksjonen og foredlings- og
distribusjonsleddene i matvaresektoren påvirker hverandre gjensidig.
Norsk primærproduksjon er avhengig av en konkurransedyktig
næringsmiddelindustri som kundebase. På den annen
side er næringsmiddelindustrien avhengig av råvarer
som er konkurransedyktige både med hensyn til pris og kvalitet.
Myndighetene vil kartlegge og overvåke
matvaremarkedene framover. Hovedmålet med arbeidet er å skaffe,
og å vurdere mulighetene for å skaffe, data om prisdannelsen
og prisutviklingen i matvaremarkedet.
I jordbruksavtalen fastsettes målpriser
på engrosnivå for en rekke sentrale jordbruksvarer.
I den siste tiårsperioden har prisene på matvarer
hatt en svakere økning enn konsumprisindeksen.
Matvaresektoren er gjenstand for betydelige
reguleringsinngrep av landbrukspolitiske og matvaresikkerhetsmessige årsaker.
Endrede råvarepriser i Norge og EU vil påvirke
konkurransesituasjonen for norsk næringsmiddelindustri.
Dersom europeiske råvarepriser faller i forhold til norske,
vil norsk næringsmiddelindustri få forverret sine
konkurransevilkår.
Forbrukerkrav setter viktige rammebetingelser
for norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Økt
importkonkurranse krever i økende grad at industrien kan tilby
produkter i tråd med forbrukernes ønsker.
De fire paraplykjedene Norgesgruppen, Hakon Gruppen,
NKL og Reitangruppen har nå til sammen ca. 99 pst. av omsetningen
av dagligvarer gjennom tradisjonelle dagligvarebutikker.
Det vil i tiden framover være behov
for å ha et høyt nivå på næringsmiddelrelatert
forskning finansiert både med private og offentlig midler.
Forskningen må rette seg mot å løse utfordringer
i hele verdiskjeden knyttet bl.a. til forbrukerkrav, marked og kostnadseffektivitet.
Importvernet er ikke gjenstand for forhandlinger
i henhold til jordbruksavtalen og Hovedavtalen. Utformingen av importsystemet
har imidlertid stor betydning for jordbruket. Utformingen av pris-
og markedssystemene i jordbruket må skje innenfor de rammer importvernet
setter. Importvernet er en viktig del av en politikk som skal sette
landbruksnæringen i stand til å ivareta en multifunksjonell
rolle.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-93)
Landbruk i utvikling utformet Stortinget hovedretningslinjer for
norsk landbrukspolitikk. Regjeringen har varslet at den vil komme
med en stortingsmelding om landbrukspolitikken i løpet
av 1999. Tollvernet og internasjonale forhold vil bli behandlet
nærmere i den kommende meldingen.
Gjennom WTO-avtalen ble Norge forpliktet til å legge
om sitt tidligere kvantumsbaserte importregime til ett tollbasert
regime. De tollsatsene som ble beregnet skulle i gjennomsnitt reduseres
med 36 pst. fram til år 2000, og alle tollsatser skulle
minst reduseres med 15 pst.
WTO-avtalen setter klare rammer for norsk landbrukspolitikk
framover. Avtalen innebærer et importsystem som
gir Norge klare rettigheter, men også begrensninger. Regjeringen
viser til at WTO-avtalen setter rammer for norsk landbrukspolitikk
på kort og lang sikt.
Norge har i den forberedende fasen arbeidet
for å påvirke dagsorden og rette fokus på det
multifunksjonelle landbruket både i WTO og OECD. Landbruksdepartementet
har initiert et utredningsprogram om multifunksjonalitet for å kartlegge
og analysere i hvilken grad landbruket er multifunksjonelt, og hvilke
typer virkemidler som er nødvendige for å ivareta
de ikke økonomiske funksjonene i landbruket.
EUs landbrukspolitikk vil indirekte også ha
betydning for Norge framover. EU startet i 1992 en landbruksreform
som innebar at prisene for korn, melk, meieriprodukter og storfekjøtt
ble foreslått senket. Landbruket i EU vil også etter
Agenda 2000 få en betydelig støtte. Prisstøtten
blir redusert og den direkte støtten økes utover
dagens nivå.
Som en del av et samlet virkemiddelsystem ser Regjeringen
det som avgjørende at importsystemet sammen med øvrige
virkemidler er utformet slik at produksjon, foredling og omsetning
av norske jordbruksvarer kan opprettholdes og videreutvikles. Norge har
i likhet med andre industriland et toll-preferansesystem overfor
utviklingslandene (GSP).
I Revidert nasjonalbudsjett 1999 legges det
opp til å gjennomføre en ekstern utredning for å belyse
ulike sider ved importen av kjøtt fra de minst utviklede
landene (MUL). Det vil bli utredet en auksjonsordning for importkvoten
av storfekjøtt fra MUL-land på 2 700 tonn i år
2000.
Departementet peker på at Norges topografiske
og klimatiske forhold, politiske målsettinger om bosetting og
aktiv jordbruksdrift over hele landet, samt miljøhensyn,
gjør et høyt støttenivå i landbruket
nødvendig. Innenfor disse rammene må det imidlertid
søkes etter bedre og mer effektive virkemidler i politikken.
Ved Stortingets behandling av fjorårets jordbruksoppgjør, ble
det gitt tilslutning til dette.
For å sikre at retningslinjene og målsettingen
som er satt følges opp, er det fortsatt nødvendig
med omstillinger i norsk landbruk. Et kostnadseffektivt investeringsnivå,
en effektiv bruk av arbeidskraften, reduserte driftskostnader, tilpassing
av produksjonen til markedet og en konkurransedyktig norsk næringsmiddelindustri
er en forutsetning for å få til en ønsket
inntektsutvikling i landbruket.
Landbruksdepartementet har iverksatt et forprosjekt i
samarbeid med aktørene i produksjons- og distribusjonskjeden
for å kartlegge priser og prisdannelsen i matvarekjeden.
Regjeringen vil legge betydelig vekt på at markeds- og
konkurranseforholdene gjennom hele matvarekjeden skal gi en kostnadseffektiv
produksjon og distribusjon, og vil følge med i utviklingen
i de ulike kjedene i matvarebransjen.
Regjeringen vil videre stimulere til produksjon
og foredling som i større grad utnytter lokale produktvarianter
og nisjer i markedet og til produksjon av andre varer og tjenester
med utgangspunkt i brukerfamiliens og brukets samlede ressurser.
Regjeringen legger stor vekt på å videreføre
forbrukerorienteringen av landbrukspolitikken. I den bebudede stortingsmeldingen
vil det bli vurdert å utforme en særskilt handlingsplan
for oppfølging av disse spørsmålene.
Den inngåtte avtalen for avtaleåret
1999-2000 legges det til rette for at jordbruket skal kunne følge
med i den generelle inntektsutviklingen i samfunnet. Elementene
som inngår i rammen vil gi økte inntektsmuligheter
i jordbruket på i alt 1 100 mill. kroner for avtaleåret
1999-2000. I tillegg er partene enige om å utbetale 40
mill. kroner av frie midler på avtalen i 1999. Til sammen
blir dette 1 140 mill. kroner.
I tabellen nedenfor er hovedtallene i avtalen
gjengitt:
Tabell: Disponering av midler og endring i jordbrukets
inntektsmuligheter
| Virkning i 1999 | Full virkning |
Avtaleprisendringer, mill.
kr | 215 | 330 |
Bevilgningsendring, kap.
1150, mill. kr | 270 | 540 |
Redusert kraftfôrkostnad
(4150 og toll, mill. kr | 40 | 80 |
Engangsutbetaling av frie
midler, mill. kr | 40 | |
Avgiftsendringer gjødsel
og plantevern, mill. kr1 | 01) | 150 |
SUM mill. kr | 565 | 1
100 |
Reduserte kostnader kornhåndtering,
mill. kr | 15 | |
Årsverk | 80 600 | 80 600 |
Inntektsvirkning i kroner
pr. årsverk | 7 200 | 14 000 |
Beregnet inntektsendring
før oppgjør 98-99 | - 3 300 | |
Inntektsutvikling 98-99,
etter oppgjør | 3 900 | |
Inntektsutvikling, prosent
| 2,8 pst. | 10 pst.2 |
1) Fjerning av kunstgjødselavgiften
er ikke medregnet i inntektsvirkningen for 1999.
Halvt utslag i 1999 tilsvarer et tillegg på 0,7 pst.
i ekstra inntektsutvikling fra 1998 til 1999.
2) Full virkning regnet i forhold til 1999,
før oppgjør.
Med dette opplegget legger Regjeringen til grunn
at jordbruket, i avtaleperioden samlet, skal ha forutsetninger for å få en
inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet.
Isolert sett tilsvarer økningen i målprisene
en økning i konsumprisindeksen på knapt 0,1 pst.
og en økning i matvareprisindeksen på knapt 1
pst. Markedssituasjonen gjør at det vil være krevende å ta
ut målprisøkningene i markedet.
I jordbruksavtalen er partene enige om at det
er viktig at tilskuddene går til aktive brukere. En utvikling mot
at eiendommer drives av andre enn de som mottar tilskudd, er ikke ønskelig.
Etablering av en ordning med tidligpensjon for
jordbrukere for å lette generasjonsoverganger i næringen og
styrkingen av de øvrige velferdsordningene i landbruket
er viktige prioriteringer i Regjeringens arbeid for å sikre
den langsiktige rekrutteringen til næringa.
Det er ikke bare pris på råvarene
som har betydning for den jordbruksbaserte næringsmiddelindustriens konkurranseevne.
Det er også svært viktig med utvikling av nye
produkter og nye kostnadsbesparende produksjonsmetoder.
Utformingen av landbrukspolitikken har etter
departementets mening konsekvenser for helse- og ernæringstilstanden
i samfunnet. Partene er enige om å øke avsetningen
til frukt og grønt i skolen fra 1,5 mill. kroner til 7
mill. kroner.
Stortinget har vedtatt at Statens Kornforretning (SKF),
Omsetningsrådet, Fraktkontoret for slakt og deler av Statens
Landbruksbank (SLB) skal samordnes, jf. Innst. S. nr. 89 (1998-99).
Landbruksdepartementet legger opp til at den
nye virksomheten blir et statlig forvaltningsorgan underlagt Landbruksdepartementet
og budsjetteres på statsbudsjettet på ordinær
måte med en 01-post. Det tas sikte på å iverksette
omorganiseringen fra 1. juli 2000.
Stortinget behandlet 18. februar 1999 Innst.
S. nr. 89 (1998-99) vedrørende St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
6 (1998-99) og besluttet bl.a. at Statens landbruksbank avvikles som
egen virksomhet og at de økonomiske virkemidlene knyttet
til finansiering av tradisjonelt landbruk og nye næringer,
som i dag ivaretas av Statens landbruksbank og Landbrukets utviklingsfond,
overføres til SND. Departementet redegjør i proposisjonen
hvordan Stortingets vedtak blir fulgt opp.
Det vil bli fremmet en egen odelstingsproposisjon høsten
1999 om opphevelse av lov om Statens landbruksbank og andre nødvendige
lovendringer i forbindelse med overføringen til SND. Budsjettmessige
forhold vil bli fremmet i St.prp. nr. 1 eller en tilleggsproposisjon
til denne, høsten 1999.
BU-midlene er det sentrale virkemiddelet for å fremme
lønnsom næringsutvikling innen og i tilknytning
til landbruket. Størstedelen av midlene til utviklingstiltak
innvilges på fylkesnivået. De sentrale BU-midlene
nyttes til prosjektvirksomhet og tiltak av landsomfattende og fylkesovergripende
karakter.
Rapporter fra fylkene viser at etterspørselen
etter støttemidler til investeringer i tradisjonelt jord-
og hagebruk er langt større enn det rammene gir rom for. På bakgrunn
av dette er rammen for investeringsstøtte til tradisjonelt
jord- og hagebruk foreslått økt i budsjettet for år
2000.
Det er behov for å redusere det totale
melkevolumet som produseres. Dette tilsier at all melkekvote som
blir innmeldt for salg i 1999 blir trukket inn. Det er et markedsmessig
behov for å redusere produksjonen med ca. 50-60 mill. liter
i løpet av 1999.
Samdrifter som driftsform gir økt fleksibilitet
og økt mulighet til å ta ut ferie og fritid for
deltakerne. Det har vært en betydelig økning i
antall samdrifter i melkeproduksjon. Ved sammenslåing av
bruk eller kjøp av kvote er det satt en øvre grense
ved 130 000 liter.
For nyetablering av samdrifter i melkeproduksjon settes
det en grense på maksimalt 3 medlemmer pr. samdrift med
virkning for søknader etter 15. mai 1999. Øvrige
spørsmål knyttet til samdrifter vil bli behandlet i
stortingsmeldingen om landbrukspolitikken.
Omsetningsrådet har vedtatt at TINEs
forsyningsplikt ved nyetableringer skal begrenses til 50 pst. av råvarebehovet,
og maksimalt 17,5 mill. liter årlig i de tre første
driftsårene.
Den nye markedsordningen for melk har nå virket
i 2 år. Selv om ordningen i hovedsak har virket etter hensikten, ønsker
departementet å foreta en gjennomgang av pris- og utjevningssystemet
i ordningen og vurdere noen endringer.
Selv om det ble gjennomført enkelte
justeringer av virkemidlene i markedsordningen for korn etter jordbruksoppgjøret
i 1998, finner Landbruksdepartementet at markedsordningen for korn
fortsatt ikke fungerer tilfredsstillende på flere områder.
Det er etter Landbruksdepartementets mening
nødvendig å vurdere tiltak for å redusere
kostnadsnivået når det gjelder omsetning og foredling
av korn og kraftfôr. Det bør legges stor vekt
på at nye tiltak utformes med sikte på at målsetningene
i korn- og kraftfôrpolitikken ivaretas, herunder hensynet
til å sikre et tilstrekkelig importvern for norskprodusert
korn.
Partene har ved årets jordbruksavtale
utformet en bred strategi for videreføring og styrking
av miljøinnsatsen i jordbruket. Denne strategien omfatter
både kortsiktige og langsiktige tiltak. Det er forutsatt
at de langsiktige virkemidlene følges opp i landbruksmeldingen.
Regjeringen vil bidra til videre utvikling av
forebyggende tiltak rettet mot sau- og reindriftsnæringen. Regjeringen
legger vekt på dialog og medvirkning i forhold til de som
bor og har næringsinteresser i områder med rovvilt.
En legger videre stor vekt på målrettet og differensiert
forvaltning av de store rovdyrene.
Økologisk landbruk vil bli gitt en
bred behandling i den kommende stortingsmeldingen om landbrukspolitikken.
Omfanget av økologisk landbruk og omsetting av økologiske
produkter vil bli vurdert i denne meldingen.
Erfaringen viser at omleggingen til økologisk
produksjon øker sterkt, samtidig er det en betydelig nedgang
i andelen av produkter som omsettes som økologisk i markedet
(under 20 pst. av den økologiske kjøttproduksjonen
og bare en tredjedel av melkeproduksjonen kommer fram til forbrukerne
som økologisk merkede varer). Partene peker derfor på at
det nå er nødvendig å konsentrere innsatsen
om å øke etterspørsel og omsetting av
allerede eksisterende kjøtt- og melkeproduksjon. Samtidig
er det nødvendig å arbeide for å øke åpenåkerproduksjonen
for å dekke etterspørselen etter korn, kraftfôr,
grønnsaker og poteter.
Partene ser behovet for en felles strategi for å utvikle etterutdanningstilbud
som retter seg mot jordbrukere som selvstendig næringsdrivende
og er enige om å arbeide videre med dette.
I stortingsproposisjonen foreslås endringer
i statsbudsjettet for 1999 som følger av de bestemmelser
som inngår i den inngåtte jordbruksavtalen for
avtaleperioden 1998-2000, 2. avtaleår. Utslagene for budsjettet
er beskrevet nedenfor:
Bruttobevilgningene i 1999 for kap. 1150 Til
gjennomføring av jordbruksavtalen, vil bli økt
med:
269 668 000 kroner fra 12 437 992 000 kroner til
12 707 660 000 kroner.
Brutto inntektsbevilgning for kap. 4150, post
80 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m., vil bli
redusert med: 33 695 000 kroner fra 109 800 000 kroner til 76 105
000 kroner.
I tillegg foreslås at det på kap.
4150 opprettes en ny post 70 Tilbakeføringer fra Fondet
for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m., som bevilges med
20 000 000 kroner.