1. Sammendrag

Regjeringen legger fram en ny melding om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning, jf. Stortingets vedtak 13. oktober 1998. I tråd med Innst. S. nr. 256 (1997-1998) tar departementet her i mindre grad sikte på å gi spesifikke tilrådinger om opp- eller nedbygging av de enkelte utdanningene. Meldingen fokuserer i større grad på prinsipper for framtidig dimensjonering og institusjonenes handlingsrom i møte med nye utfordringer, bl.a. som følge av Kompetansereformen, internasjonalisering og økt konkurranse innenlands og utenlands.

Departementet forutsetter at meldingen ikke skal foregripe Mjøs-utvalgets innstilling, som skal avgis 1. april 2000, og den ordinære behandlingen av denne. Departementet viser også til at Norgesnettrådet, i samarbeid med Universitetsrådet og Høgskolerådet, skal gi anbefalinger om grunnleggende prinsipper for etablering og fordeling av fag og andre forhold knyttet til dimensjonering av høyere utdanning. Departementet viser for øvrig til framleggelsen av en stortingsmelding om forskning og en om rekruttering til læreryrket våren 1999.

Departementet ser det som et overordnet mål at det skal finnes et likeverdig utdanningstilbud i alle landsdeler, som utvikles gjennom samarbeid og arbeidsdeling mellom regioner og institusjoner innenfor Norgesnettet. Det må tas hensyn så vel til behovet for høyt utdannet arbeidskraft som til individuelle ønsker om utdanning. Det må videre stimuleres til en institusjonsutvikling som sikrer kvalitet i utdanning og forskning også i en endringsfase.

Departementet mener det ikke er grunnlag for fortsatt vekst i høyere utdanning. Kapasiteten er i dag høy, og ungdomskullene vil gå ned de kommende årene. Men universiteter og høgskoler skal gi tilbud også til andre befolkningsgrupper. Videre kan søkningen til hovedfag ventes å øke ytterligere. Rekrutteringsbehovene både i forskningssystemet og i arbeids- og næringslivet tilsier at forskeropplæring utvides. Departementet understreker at det er vanskelig å forutsi framtidige utdanningsbehov og utviklingen på arbeidsmarkedet. Framskrivningene om tilbud og etterspørsel er gjort på nasjonalt nivå.

Departementet ser positivt på økningen av norske studenter i utlandet og økningen av studentutveksling. Ordningen med gebyr- og tilleggsstipend blir nå gjennomgått med henblikk på målretting i forhold til innenlandskapasitet.

Departementet går i meldingen nærmere inn på enkelte utdanningsområder. Dette gjelder helse- og sosialfag, lærerutdanningene og teknologiske fag, samt behovet for etter- og videreutdanning.

Økningen i opptaket til helse- og sosialfagutdanninger siden 1990 forventes å dekke behovet for kvalifisert arbeidskraft på en rekke områder. Men innenfor farmasi, psykologi og medisin er det fortsatt behov for å øke kapasiteten. Økningen må vurderes i samarbeid med universitetene. Departementet vil gradvis overføre studieplasser i medisin som er kjøpt i utlandet, til norske universiteter, primært til Tromsø og Trondheim. Kapasiteten innenfor tannlegeutdanning utredes særskilt. Framtidig satsing på rehabilitering tilsier styrket kapasitet til å utdanne ergoterapeuter. Behovet for sykepleiere ventes dekket i løpet av få år. Økning i opptakskapasiteten må vurderes kontinuerlig i forhold til ulike satsingsområder og endringer i tilgang på arbeidskraft fra utlandet.

Departementet går inn for å opprettholde den totale kapasiteten innenfor lærerutdanning. Virkningene av kompetansereformen vil kunne bli betydelige, og departementet vil fortløpende vurdere situasjonen i skole og barnehage, samt annen organisert opplæring, evt. å øke utdanningskapasiteten ved ettårig praktisk-pedagogisk utdanning. Den nye yrkesfaglærerutdanningen som skal være fullt ut utbygd med opptak til alle fagretninger innen år 2006, forutsetter omdisponering av studieplasser og vil stille store krav til høgskolene. Departementet vil ikke foreslå varige endringer i den samlede kapasiteten i ingeniør- og sivilingeniørutdanningene. Arbeidet med å integrere ITK i en rekke fag og utdanninger må fortsette.

Departementet arbeider med å følge opp kompetansereformen.

Etter- og videreutdanning i regi av universiteter og høgskoler vil også bli behandlet der.

Departementet ser det som viktig at styret for den enkelte utdanningsinstitusjon har stor frihet til å foreta veivalg og finne løsninger i samsvar med egne prioriteringer og faglige valg, innenfor rammen av politiske prioriteringer og institusjonenes plass i Norgesnettet. Departementet vil gjennomgå bestemmelser med sikte på å utvide institusjonenes handlingsrom.

Faglig utvikling og omstilling er en normal del av virksomheten ved høyere utdanningsinstitusjoner. Det samme vil gjelde tilpasning av studiekapasiteten til endrede søkermønstre. Økt kapasitet på prioriterte utdanninger må i all hovedsak oppnås gjennom omdisponering av studieplasser. Departementet er i ferd med å forenkle prosedyre og praksis for å opprette nye fag og studier med sikte på økt delegering av myndighet. Dette vil gi institusjonene mulighet til å framstå som attraktive tilbydere av kompetanse og til å være tilpasningsdyktige i forhold til endret søkning og ny etterspørsel. For stor fagspredning må unngås og kvaliteten på studiene sikres. I tillegg til å evaluere institusjonenes egen kvalitetssikring skal Norgesnettrådet ta initiativ til nasjonal evaluering av utdanninger.

Departementet mener at det ikke er ressursmessig grunnlag for å opprettholde uutnyttet kapasitet ved enkelte institusjoner over lenger tid. Inndragning av studieplasser på grunnlag av søkersvikt eller frafall bør i første rekke gjelde institusjoner som over flere år har svikt i rekrutteringen. Budsjettreduksjoner som følger av at studieplasser blir inndratt, bør imidlertid ikke få full effekt det første året, slik at institusjonene får tid til omstilling og til personalmessige tiltak. Av andre tiltak knyttet til budsjettering nevner departementet nettobudsjettering for universitetene og forslag i forskningsmeldingen om å synliggjøre forskningens andel av de ordinære driftsbevilgningene.

Departementet ønsker å få avklart om det er mulig å etablere en ordning med seniorstipend eller bistilling i kombinasjon med pensjon. Ordningen med særskilte omstillingsmidler ønskes videreført. Departementet vil ta initiativ til en gjennomgang av lov- og forskriftsverk med sikte på at det i større grad enn hittil kan gis tidsbegrenset tilsetting. Dette er særlig aktuelt for personer som har hovedstilling utenfor vedkommende universitet eller høgskole.

Når det gjelder styringsstrukturen ved universiteter og høgskoler, peker departementet på at universitets- og høgskoleloven åpner for ulike løsninger når det gjelder instituttledelse. Institusjonene bør selv vurdere om andre former for instituttledelse skal utprøves slik at en kan få mer stabilitet i den faglige ledelsen og derved styrke evnen til prioritering og omstilling.