Regjeringen legger fram en ny melding om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning, jf. Stortingets vedtak 13. oktober 1998. I tråd med Innst. S. nr. 256 (1997-1998) tar departementet her i mindre grad sikte på å gi spesifikke tilrådinger om opp- eller nedbygging av de enkelte utdanningene. Meldingen fokuserer i større grad på prinsipper for framtidig dimensjonering og institusjonenes handlingsrom i møte med nye utfordringer, bl.a. som følge av Kompetansereformen, internasjonalisering og økt konkurranse innenlands og utenlands.
Departementet forutsetter at meldingen ikke skal foregripe Mjøs-utvalgets innstilling, som skal avgis 1. april 2000, og den ordinære behandlingen av denne. Departementet viser også til at Norgesnettrådet, i samarbeid med Universitetsrådet og Høgskolerådet, skal gi anbefalinger om grunnleggende prinsipper for etablering og fordeling av fag og andre forhold knyttet til dimensjonering av høyere utdanning. Departementet viser for øvrig til framleggelsen av en stortingsmelding om forskning og en om rekruttering til læreryrket våren 1999.
Departementet ser det som et overordnet mål at det skal finnes et likeverdig utdanningstilbud i alle landsdeler, som utvikles gjennom samarbeid og arbeidsdeling mellom regioner og institusjoner innenfor Norgesnettet. Det må tas hensyn så vel til behovet for høyt utdannet arbeidskraft som til individuelle ønsker om utdanning. Det må videre stimuleres til en institusjonsutvikling som sikrer kvalitet i utdanning og forskning også i en endringsfase.
Departementet mener det ikke er grunnlag for fortsatt vekst i høyere utdanning. Kapasiteten er i dag høy, og ungdomskullene vil gå ned de kommende årene. Men universiteter og høgskoler skal gi tilbud også til andre befolkningsgrupper. Videre kan søkningen til hovedfag ventes å øke ytterligere. Rekrutteringsbehovene både i forskningssystemet og i arbeids- og næringslivet tilsier at forskeropplæring utvides. Departementet understreker at det er vanskelig å forutsi framtidige utdanningsbehov og utviklingen på arbeidsmarkedet. Framskrivningene om tilbud og etterspørsel er gjort på nasjonalt nivå.
Departementet ser positivt på økningen av norske studenter i utlandet og økningen av studentutveksling. Ordningen med gebyr- og tilleggsstipend blir nå gjennomgått med henblikk på målretting i forhold til innenlandskapasitet.
Departementet går i meldingen nærmere inn på enkelte utdanningsområder. Dette gjelder helse- og sosialfag, lærerutdanningene og teknologiske fag, samt behovet for etter- og videreutdanning.
Økningen i opptaket til helse- og sosialfagutdanninger siden 1990 forventes å dekke behovet for kvalifisert arbeidskraft på en rekke områder. Men innenfor farmasi, psykologi og medisin er det fortsatt behov for å øke kapasiteten. Økningen må vurderes i samarbeid med universitetene. Departementet vil gradvis overføre studieplasser i medisin som er kjøpt i utlandet, til norske universiteter, primært til Tromsø og Trondheim. Kapasiteten innenfor tannlegeutdanning utredes særskilt. Framtidig satsing på rehabilitering tilsier styrket kapasitet til å utdanne ergoterapeuter. Behovet for sykepleiere ventes dekket i løpet av få år. Økning i opptakskapasiteten må vurderes kontinuerlig i forhold til ulike satsingsområder og endringer i tilgang på arbeidskraft fra utlandet.
Departementet går inn for å opprettholde den totale kapasiteten innenfor lærerutdanning. Virkningene av kompetansereformen vil kunne bli betydelige, og departementet vil fortløpende vurdere situasjonen i skole og barnehage, samt annen organisert opplæring, evt. å øke utdanningskapasiteten ved ettårig praktisk-pedagogisk utdanning. Den nye yrkesfaglærerutdanningen som skal være fullt ut utbygd med opptak til alle fagretninger innen år 2006, forutsetter omdisponering av studieplasser og vil stille store krav til høgskolene. Departementet vil ikke foreslå varige endringer i den samlede kapasiteten i ingeniør- og sivilingeniørutdanningene. Arbeidet med å integrere ITK i en rekke fag og utdanninger må fortsette.
Departementet arbeider med å følge opp kompetansereformen.
Etter- og videreutdanning i regi av universiteter og høgskoler vil også bli behandlet der.
Departementet ser det som viktig at styret for den enkelte utdanningsinstitusjon har stor frihet til å foreta veivalg og finne løsninger i samsvar med egne prioriteringer og faglige valg, innenfor rammen av politiske prioriteringer og institusjonenes plass i Norgesnettet. Departementet vil gjennomgå bestemmelser med sikte på å utvide institusjonenes handlingsrom.
Faglig utvikling og omstilling er en normal del av virksomheten ved høyere utdanningsinstitusjoner. Det samme vil gjelde tilpasning av studiekapasiteten til endrede søkermønstre. Økt kapasitet på prioriterte utdanninger må i all hovedsak oppnås gjennom omdisponering av studieplasser. Departementet er i ferd med å forenkle prosedyre og praksis for å opprette nye fag og studier med sikte på økt delegering av myndighet. Dette vil gi institusjonene mulighet til å framstå som attraktive tilbydere av kompetanse og til å være tilpasningsdyktige i forhold til endret søkning og ny etterspørsel. For stor fagspredning må unngås og kvaliteten på studiene sikres. I tillegg til å evaluere institusjonenes egen kvalitetssikring skal Norgesnettrådet ta initiativ til nasjonal evaluering av utdanninger.
Departementet mener at det ikke er ressursmessig grunnlag for å opprettholde uutnyttet kapasitet ved enkelte institusjoner over lenger tid. Inndragning av studieplasser på grunnlag av søkersvikt eller frafall bør i første rekke gjelde institusjoner som over flere år har svikt i rekrutteringen. Budsjettreduksjoner som følger av at studieplasser blir inndratt, bør imidlertid ikke få full effekt det første året, slik at institusjonene får tid til omstilling og til personalmessige tiltak. Av andre tiltak knyttet til budsjettering nevner departementet nettobudsjettering for universitetene og forslag i forskningsmeldingen om å synliggjøre forskningens andel av de ordinære driftsbevilgningene.
Departementet ønsker å få avklart om det er mulig å etablere en ordning med seniorstipend eller bistilling i kombinasjon med pensjon. Ordningen med særskilte omstillingsmidler ønskes videreført. Departementet vil ta initiativ til en gjennomgang av lov- og forskriftsverk med sikte på at det i større grad enn hittil kan gis tidsbegrenset tilsetting. Dette er særlig aktuelt for personer som har hovedstilling utenfor vedkommende universitet eller høgskole.
Når det gjelder styringsstrukturen ved universiteter og høgskoler, peker departementet på at universitets- og høgskoleloven åpner for ulike løsninger når det gjelder instituttledelse. Institusjonene bør selv vurdere om andre former for instituttledelse skal utprøves slik at en kan få mer stabilitet i den faglige ledelsen og derved styrke evnen til prioritering og omstilling.
Komiteen viser til
at komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti, i Innst. S. nr. 256
(1997-1998) om St.meld. nr. 39 (1997-1998) ønsket en ny stortingsmelding
om dimensjonering.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre er
tilfreds med at St.meld. nr. 36 (1998-1999) fokuserer på prinsipper
for fremtidig dimensjonering og håndtering av nye utfordringer
bl.a. som følge av kompetansereformen, internasjonalisering
og økt konkurranse innenlands og utenlands.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til merknader i Innst. S. nr. 256 (1997-1998):
«Flertallet savner imidlertid Regjeringens egne vurderinger
av situasjonen og anbefalinger av løsninger på de
grunnleggende utdanningspolitiske problemstillinger.»
Disse medlemmer viser til at
Mjøs-utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. april
2000, og forventer at Regjeringen kommer med konkrete forslag og
virkemidler i den stortingsmeldingen som skal legges fram på bakgrunn
av utvalgsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at St.meld. nr. 36 (1998-1999) er en forbedring i forhold til
St.meld. nr. 39 (1997-1998).
Komiteen er kjent
med at utvalget som skal utrede norsk høyere utdanning
etter 2000 (Mjøs-utvalget) vurderer dimensjoneringsspørsmål
i et prinsipielt og langsiktig perspektiv, og understreker at det
er naturlig at mer grunnleggende og langsiktige vurderinger når det
gjelder dimensjonering bør komme etter at dette utvalget
har lagt frem sin innstilling. Komiteen mener samtidig
at de raske endringene som er skjedd i søkningen til ulike
læresteder og studier, samt udekkede behov for arbeidskraft
på sentrale samfunnsområder, tilsier at det er
nødvendig å gjøre noen vurderinger allerede
nå.
Komiteen deler departementets
oppfatning om at dimensjonering i mindre grad må skje på grunnlag
av årlige svingninger i studenttall, og i større
grad må baseres på langsiktige vurderinger av
samfunnets behov for kompetanse, studentenes ønsker og
en regional fordeling av utdanningstilbud.
Komiteen oppfatter at departementet
med denne meldingen tar sikte på å finne en balanse
mellom prinsippet om fritt utdanningsvalg og samfunnets behov for
kompetanse. Det bør være sentral styring når
det gjelder etablering av studier samfunnet har spesielt behov for.
Ut over dette, bør prinsippet om størst mulig selvstyre
for institusjonene gjelde.
Komiteen ser denne meldingen
som et skritt i retning mot en mer langsiktig og strategisk tilnærming
til vurdering av studiekapasiteten ved de enkelte institusjonene,
og vil understreke at dette er en utvikling som må fortsette.
Siktemålet må være at institusjonene
får et størst mulig handlingsrom til selv å justere
studietilbud innenfor en nasjonal vurdering av langsiktige kompetansebehov. Komiteen erkjenner
at det kan bli overkapasitet på en del studietilbud og
mener at det er nødvendig å redusere antall studieplasser
der kapasiteten er høy og student- og kandidatveksten har
vært stor de siste årene, slik som ved universitetenes
allmennfakulteter. Komiteen mener at heller ikke
studieplasser ved høyskolene kan skjermes mot reduksjon når
det er ledige studieplasser og kapasiteten på landsbasis
er høy.
Komiteen mener at sterke universitets-
og høyskolemiljøer i fremtiden vil bli stadig
viktigere for utviklingen i nærings- og samfunnsliv. En
stor del av de nye arbeidsplasser som skapes, vil være
basert på høy kompetanse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener det bør være
en balansert regional utvikling av utdannings- og forskningsaktiviteter. Flertallet vil
understreke universitetenes spesielle rolle i grunnforskning og
høyere grads utdanning.
Flertallet understreker viktigheten
av å legge til rette for at det bygges opp sterke regionale
kompetansesentra ut over de etablerte universitetsmiljøene. Flertallet forutsetter
at institusjonene konsentrerer videreutviklingen innenfor sine faglige
kjerneområder slik tanken bak Norgesnettet var. Flertallet er
positiv til at regionale miljøer utvikler seg til nasjonale tyngdepunkt
når de faglige krav til kvalitet er oppfylt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke universitetenes spesielle
rolle i grunnforskning og høyere grads utdanning. Disse
medlemmer vil samtidig understreke at det er viktig å sikre
et kvalitativt godt tilbud om høyere utdannelse over hele
landet. Disse medlemmer mener også det er
viktig at en del miljøer bygger opp spesiell kompetanse
på områder der de har spesielle forutsetninger
eller har fått tildelt et spesielt ansvar, for eksempel
gjennom knutepunktfunksjoner.
Når det gjelder forskningsaktiviteter
ved institusjonene, vil komiteen komme tilbake til
dette i forbindelse med forskningsmeldingen.
Komiteen viser til at lav arbeidsledighet
og synkende ungdomskull har ført til lavere søkning
til høyere utdanning. Gjennom etter- og videreutdanningsreformen
vil flere personer med yrkeserfaring komme til å søke
høyere utdanning. Dette er ofte personer med familie og
som ikke uten videre kan flytte dit studietilbudet finnes. Derfor
er det viktig at det legges til rette for at institusjonene bygger
ut desentraliserte tilbud. Komiteen viser til at
en samlet komité uttalte følgende i Budsjett-innst.
S. nr. 12 (1998-1999):
«Komiteen ser det som en nasjonal oppgave å gi
studietilbud desentralisert, og vil stimulere de høgskoler som
velger å legge ut en del av sine tilbud.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det er den enkelte institusjon som selv må ha
frihet til å justere studietilbudet i forhold til hva som
er formålstjenlig for institusjonens totale drift. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dersom det blir innført
en ny finansieringsmodell for høyere utdanning, så vil
institusjonene selv lettere kunne tilpasse seg og fange opp raske
endringer i studenttallene og ønsker og behov hos studentene.
Ut fra disse prinsippene bør man ha minst mulig nasjonal
styring av studietilbud.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at IKT i det vesentlige bør erstatte den desentraliserte
høyere utdanning. Disse medlemmer ber derfor
om at det blir vurdert hvordan teknologien kan erstatte et tradisjonelt
desentralisert utdanningstilbud.
Mer fleksible institusjoner
Meldingen peker på flere trekk i samfunnsutviklingen,
blant annet økt internasjonalisering, økt konkurranse
om studenter og forskere, samt skiftende etterspørsel etter
utdanningstilbud, som vil være en utfordring for utdanningsinstitusjonene
fremover. Komiteen understreker at den enkelte institusjon
må få nødvendig frihet til å møte
disse utfordringene, og ser positivt på at departementet
legger opp til en slik utvikling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, vil understreke behovet for økt omstillingsevne ved
universitetene og høyskolene og peker i den sammenheng
på at det er behov for økt bruk av tidsavgrensede
tilsettinger, slik meldingen legger opp til. Timelærere
og ansatte i II-stilling med hovedstilling ved andre institusjoner,
og fra andre deler av arbeidslivet, vil kunne gi positivt tilskudd
til universitetene og høyskolenes kompetanse. Flertallet slutter
seg derfor til intensjonen om å legge bedre til rette for
tidsavgrensede ansettelser, og at alle midlertidig ansatte kommer under
samme lov. Flertallet vil samtidig understreke at
det er nødvendig at utdannings- og forsk-ningspersonale
med hovedstilling ved universiteter og høyskoler må ha
gode vilkår - for å sikre rekrutteringen til disse
institusjonene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti er enig med departementet i
at institusjonene i større grad enn nå må kunne benytte
tidsbegrenset ansettelse gjennom II-stillinger, dvs. ansatte som
har hovedstilling utenfor vedkommende institusjon. Disse
medlemmer er samtidig skeptiske til at man i dagens situasjon
skal åpne for midlertidig ansatte i hel stilling, også fordi
en slik praksis vil gjøre en allerede vanskelig rekrutteringssituasjon
enda vanskeligere i mange fag.
Komiteen vil understreke
den enkeltes rett til å ta eksamen som privatist. Privatistordningen
ble opprettet for å sikre at personer skal ha muligheten
til å få prøvd og dokumentert sin kompetanse.
Ordningen har vært viktig for dem som ønsker å lese
på egen hånd kombinert med arbeid, eller som bare
har ønsket å få dokumentert sin realkompetanse.
Etter at det også er innført fulle rettigheter
for studiefinansiering til denne gruppen, er skillet mellom ordinære
studenter og privatister blitt mer utvisket.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at
dette har ført til at det, særlig ved universitetene,
har vært vanskelig å planlegge studenttallet på de
enkelte institusjoner og fag. I forbindelse med etter- og videreutdanningsreformen
blir det innført en rett til permisjon fra arbeid for å ta
utdanning, samtidig som realkompetanse blir viktigere. Flertallet mener
at de nye ordningene som kommer for støtte til livsopphold
for voksne som er på etter- og videreutdanning, kan dekke
noen av de samme behovene som privatistenes studiefinansiering. Flertallet vil
derfor be om at dette blir sett i sammenheng.
Komiteen merker seg
at meldingen problematiserer hvordan plutselige nedjusteringer av
studieplasser, med tilsvarende umiddelbare kutt i bevilgningene,
kan føre til forringelse av studie- og forskningskvalitet. Komiteen understreker
at institusjonene må ha gode rammebetingelser under omstilling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener derfor det
er viktig, slik meldingen legger opp til, at ordningen med omstillingsmidler
videreføres, og at kutt i studenttall ikke umiddelbart
medfører tilsvarende budsjettreduksjoner.
Flertallet mener at krav til
langsiktighet må ligge i forutsetningene for et nytt finansieringssystem
for høyskoler og universiteter. Flertallet vil
understreke viktigheten av å finne fram til et system som både
sikrer samfunnets behov, stimulerer kvalitetsfremmende tiltak og
sikrer studieeffektivitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at en bør unngå et
system hvor pengene ensidig følger den enkelte students ønske
om utdanning og valg av studiested. I et slikt system mister en
muligheten for politisk styring av sektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dagens finansieringssystem innenfor høyere utdanning
er feil og gir utdanningsinstitusjonene en for liten grad av fleksibilitet. Disse medlemmer mener
at det må innføres et finansieringssystem basert
på stykkprisfinansiering, hvor hver enkelt student får
en verdisjekk fra det offentlige og selv velger den utdanningsinstitusjon
som tilfredsstiller eget behov. I en slik modell må selve
utdanningsdelen og forskningsdelen skilles, slik at disse finansieres separat. Disse
medlemmer tror at dersom man innfører et slikt
system og får et velfungerende utdanningsmarked med tilstrekkelig
konkurranse, så vil problemene med dimensjonering løse
seg selv.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme
sak med forslag til et alternativt finansieringssystem innen høyere
utdanning, der pengene følger studenten.»
Komiteen mener det er viktig
at norske studenter har anledning til å ta hele eller deler
av sin utdanning i utlandet, både for å gi den
enkelte størst mulig frihet til å velge utdanning,
men også for samfunnet. De som har studert i andre land
kan bidra til å gi faglige og kulturelle impulser tilbake.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker betydningen
av at ordningene for utenlandsstudentene bygger opp under målet
om geografisk spredning, jf. Innst. S. nr. 173 (1996-1997).
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til vedtak om fullstipendiering av to tur/returreiser
som ble fattet i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 173 (1996-1997). Dette
flertallet viser til behandlingen av statsbudsjettet for
2000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en økende grad av internasjonalisering innenfor høyere
utdanning er nødvendig, og disse medlemmer ser
derfor svært positivt på at et økende
antall av norske studenter velger å ta hele eller deler
av sin utdanning i utlandet. En slik utvikling er ønskelig
fordi det bidrar til å styrke norsk næringslivs konkurranseevne
innenfor internasjonal konkurranse, samt for rekrutteringen til
norske forskningsmiljøer. I denne sammenheng vil disse
medlemmer vise til det arbeidet som foregår med
forskningsmeldingen og Mjøs-utvalgets kommende innstilling. Disse
medlemmer vil ytterligere ta for seg disse problemstillingene
i arbeidet med disse meldingene. Disse medlemmer mener
at myndighetene ved finansierings-ordninger må legge til
rette for at flere vil ta hele eller deler av sin utdanning i utlandet,
uavhengig av kapasiteten på studier her hjemme. Slike ordninger
må gi studentene en nødvendig forutsigbarhet i
forhold til hvordan et studieløp skal finansieres, samt å gi
studentene en stor grad av frihet til selv å velge studium
ut fra egne behov og ønsker.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om å endre
reglene for gebyrstipend slik at stipendet dekker 80 pst. av skolepengene
ved studier i utlandet.»
Disse medlemmer vil
også vise til behovet for en godt fungerende ordning med
fullstipendierte hjemreiser, og vil i denne sammenheng vise til
at Stortingets ønsker på dette feltet ikke er
tilstrekkelig fulgt opp.
Disse medlemmer viser til sine
standpunkter ved budsjettbehandlingen 1998-1999. Det er fortsatt etter disse
medlemmers syn viktig å prioritere fullstipendiering
av reiser.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det i Høyres alternative budsjett for 2000 er lagt
inn midler til slik fullstipendiering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ for 2000.
Komiteen understreker
betydningen av utvekslingsprogram, som EU-programmene og Nordplus, samt
egne samarbeidsavtaler mellom enkeltinstitusjoner. Disse bidrar
på en god måte til at studenter får muligheter
til å reise ut, men også til internasjonalisering
av norske utdanningsinstitusjoner. Det er viktig at universitetene
stimulerer sine studenter til å reise ut også utenfor
slike utvekslingsprogrammer og lar studieopphold i utlandet gå inn
som en del av et norsk utdanningsløp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er uenig i Regjeringens forslag om at
man bør "Målrette gebyr- og tilleggsstipend slik at
disse virkemidlene nyttes på de områder der utdannelseskapasiteten
i Norge ikke dekker behovet for arbeidskraft.". Disse medlemmer mener
at dette forslaget tyder på at Regjeringen fortsatt henger
fast i en foreldet tankegang når det gjelder en prinsipiell holdning
til utenlandsstudier.
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til
at Høyre under behandlingen av meldingen om studier i utlandet
våren 1997 gikk inn for en generell ordning med gebyrstipend
som dekker 75 pst. av skolepengene ved studier i utlandet (jf. Innst.
S. nr. 173 (1996-1997)). Et slikt gebyrstipend vil både
sikre studentenes frihet til å velge studium og lærested,
og samtidig gi betydelig større forutsigbarhet når
det gjelder den enkeltes behov for egenfinansiering.
Komiteens flertall�
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener også det
er viktig å fortsatt legge til rette for at utenlandske
studenter kan studere her, både gjennom de eksisterende
kvotesystem, og med det mål at flere utenlandske studenter
velger et norsk studiested uavhengig av slike programmer. Departementet
må også ta hensyn til dette ved dimensjonering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at kostnadene for utenlandsstudenter i Norge i
større grad må dekkes av den enkelte utenlandsstudent
via dennes nasjonale studiefinansiering på lik linje med
norske studenter i utlandet.
Komiteen registrerer
at elevene i større grad enn tidligere velger fysikk og
matematikk i videregående skole, og at dette kan bedre
situasjonen for rekruttering innen teknologiske fag. Komiteen vil
likevel understreke at det er viktig å fortsette arbeidet
med å styrke realfagene i grunnskolen og videregående
opplæring. Komiteen viser i den sammenheng
til planer om etablering av vitensentre i Bergen, Tromsø og
Oslo, i tillegg til det eksisterende i Trondheim.
Norge må være internasjonalt
konkurransedyktig med en fremtidsrettet kunnskaps- og teknologibasert næringsstruktur.
I et samfunn der utviklingen av teknologi så sterkt preger
den enkeltes liv, er det også viktig at befolkningen har
god innsikt i grunnlaget for denne teknologien.
Komiteen vil også peke
på sammenhengen mellom basiskunnskap i realfag og utviklingen
av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Studiekapasitet innen
ingeniør- og realfag må vurderes i et slikt perspektiv. Komiteen er
også positiv til at departementet ønsker å styrke
IKT som en integrert del av en rekke fag og utdanninger, ikke bare
de rent teknologiske.
Komiteen understreker at utdanningstilbudet
må reflektere behovet for nyskaping i næringslivet.
Design generelt og industridesign spesielt er viktige fagområder
i så måte, og Norge ligger langt etter andre land
når det gjelder kapasitet innenfor disse studiene. Komiteen ber
departementet vurdere å øke antall studieplasser
innenfor disse fagområdene som et virkemiddel for å nå målet
om et mer aktivt og nyskapende Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, mener det med samme begrunnelse
er viktig å styrke kompetansen innenfor nye medier, så som
elektronisk publisering og multimedieteknikk.
Komiteen viser til departementets
vurderinger når det gjelder kapasitetsbehov for helse-
og sosialpersonell. Komiteen vil sterkt understreke
behovet for å øke kapasiteten for ergoterapeuter,
både mht. at denne yrkesgruppen er viktig for å følge
opp helseplaner, og fordi det er behov for å dekke behovet
i noen regioner som er underdekket. Komiteen vil
i den sammenheng peke på planene for å starte
opp med ergoterapiutdanning i Rogaland og mulighetene for å starte
opp med desentraliserte utdanninger på dette fagfeltet.
Komiteen vil understreke at det
er viktig å øke kapasiteten for å følge
opp de nylig vedtatte planene innenfor kreftomsorg, spesielt gjelder
dette radiografutdanning og utdanning innen stråleterapi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, vil i den sammenheng peke på mulighetene
for desentraliserte utdanninger der sykehus har fått kreftenheter
for å utnytte praksismulighetene ved disse sykehusene.
Komiteen har registrert problemer
knyttet til praksis i sykepleierutdanningen, og at sterk økning
i opptaket til utdanningen de siste årene har skapt knapphet
på praksisplasser. Komiteen er bekymret
for at kvaliteten i den praktiske delen av sykepleierutdanningen svekkes
av tidspress og små ressurser til oppfølging og veiledning
av studentene i praksis. Komiteen er kjent med at
et eget utvalg, Mekki-utvalget, har vurdert ulike tiltak for å styrke
praksisopplæringen i sykepleierutdanningen. Komiteen mener
det er nødvendig at Regjeringen snarest følger
opp med konkrete løsninger som kan bidra til å bedre
situasjonen mht. praksisplasser og sikre faglig god veiledning av
sykepleierstudenter i praksis. Komiteen forutsetter
at ny rammeplan for sykepleierutdanningen gjennomføres
fra studieåret 2000-2001, og at det tilføres ressurser
til å gjennomføre utvidet praksis, slik tilfellet
var ved innføringen av ny lærerutdanning høsten
1998.
Komiteen vil understreke behovet
for medisinsk personell i tiden fremover. Når det gjelder
ordningen med å kjøpe studieplasser innenfor medisin,
viser komiteen til sin merknad i Budsjett-innst.
S. nr. 12 (1998-1999) der "komiteen understreker at målsettingen
er å avvikle ordningen med kjøp av studieplasser
i utlandet".
Komiteen viser også til
merknad om legeutdanning i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999):
«Komiteen mener at det er nødvendig å gjennomføre tiltak
for å bedre legesituasjonen i Nord-Norge. Komiteen ser
ingen motsetning mellom dette målet og reetablering av
medisinerutdanningen ved Sentralsykehuset i Akershus. Komiteen forutsetter
at medisinerutdanningen ved Sentralsykehuset i Akershus ikke får
negative konsekvenser for medisinerutdanningen i andre deler av
landet.
Komiteen ber om at en ny stortingsmelding
om dimensjoneringen av høgre utdanning inneholder tiltak for å øke
kapasiteten til legeutdanningen i de ulike regionene.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, fremmer følgende forslag
til vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om tiltak for å øke kapasiteten til legeutdanningen
og legge de nye studieplassene til Bergen, Trondheim og Tromsø.»
Flertallet viser også til
at norske studenter tar medisinerutdanning i utlandet ut over de
plassene som i dag kjøpes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det de siste årene
har funnet sted en betydelig økning av antall norske medisinerstudenter
i utlandet, langt ut over de studieplasser som er kjøpt
opp av staten. Disse medlemmer forutsetter at departementet
følger utviklingen nøye og tar hensyn til dette
i sin vurdering av behovet for å øke utdanningskapasiteten
for leger innenlands.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide
en vurdering av det samlede behov for nyutdannede leger de neste
15-20 årene og på det grunnlag å legge
frem forslag om nødvendige tiltak for å øke
kapasiteten ved de norske utdanningsinstitusjonene.»
Komiteen er kjent med at det
foreligger en utredning om tannlegeutdanning. Komiteen forutsetter
at denne blir behandlet i forbindelse med Mjøs-utvalgets arbeid.
Når det gjelder rekruttering til læreryrket
og dimensjonering av lærerutdanning viser komiteen til
den forestående behandlingen av St.meld. nr. 12 (1999-2000).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at meldingen legger frem en rekke interessante
tanker hva gjelder å bruke høyere utdannelse som
et sterkere distriktspolitisk virkemiddel. Disse medlemmer er
mer opptatt av kvalitet innen høyere utdanning enn å nødvendiggjøre en
bevisst regional institusjonsutbygging for derigjennom å sikre
distriktene studentrekruttering og arbeidsplasser av en mer prestisjetung
type. Etter disse medlemmers syn må studentrekruttering
skje på bakgrunn av studentens kvalifikasjoner og ikke
på bakgrunn av geografi. Disse medlemmer ser
klart at det kan være fristende å forsterke et ønsket
bosettingsprinsipp via små høyere utdanningsinstitusjoner,
men kan ikke bifalle denne politikken da kvaliteten på utdanningen
og det brede faglige miljø må få avgjørende
betydning.
Disse medlemmer viser til at
Mjøs-utvalget er i gang med å vurdere bl.a. dimensjonering
av høyere utdannelse i et prinsipielt og langsiktig perspektiv.
Vi er derfor etter disse medlemmers syn anmodet om å behandle
en rent midlertidig melding. Det er positivt at departementet ikke
har funnet det nødvendig å avvente Mjøs-utvalget
når det gjelder spørsmål knyttet til
variasjoner i søkertall og behovsanalyser basert på SSB.
Disse medlemmer vil peke på at
hensikten med høyere utdanning for den enkelte er å tilfredsstille
eget ønske om arbeide for fremtiden. Det som imidlertid vanskeliggjør
dette er den til enhver tid relativt store svingningen på arbeidsmarkedet
og konjunkturene som sådanne. En sterk offentlig styring
av dimensjonering innen de forskjellige fag vil være tilnærmet
umulig siden vi her opererer med inntil 6-7 års normert studietid
for enkelte lengre studier. Disse medlemmer påpeker
at et ønske om politisk detaljstyring av dimensjonering
til høyere utdannelse ikke kan sies å være
hensiktsmessig. Som et eksempel vil disse medlemmer vise
til en ikke spesielt vellykket politisk styring av for eksempel
legestudiet gjennom de siste 25 - 30 år.
Det som utkrystalliserer seg som høyeste
prioritet for disse medlemmer er at alle skal ha
en likeverdig mulighet til å søke og gjennomføre
et høyere utdanningsløp. Dette betyr imidlertid
ikke at nasjonen trenger et forskningsbasert lærested i
enhver avkrok. Videre vil det etter disse medlemmers syn
bety at de regionale høyskoler ikke kan forvente en sterkere skjerming
enn universitetene og de vitenskapelige høyskolene med
tanke på eventuelle lavere søkertall til deres
respektive utdannelser.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til at for å oppnå en målsetting
for nasjonen om et høyt internasjonalt nivå må det
være en lik tilgang til utdanningsinstitusjonene for studenter
med et bredt og høyt kvalitetsnivå. Dette kan
gjennomføres med endring av finansieringsmodellen og at
hver institusjon har et ansvarlig driftsstyre og blir kontrollert
av for eksempel vekttallsproduksjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer
at Mjøs-utvalget skal vurdere dimensjonering av høyere
utdannelse i et prinsipielt og langsiktig perspektiv. Behandlingen
av den foreliggende melding vil derfor nødvendigvis få en
foreløpig karakter, men disse medlemmer vil
allikevel gi uttrykk for tilfredshet med at det i meldingen slås
fast at dimensjoneringsspørsmålene ikke må knyttes
til kortsiktige endringer i søkertall og/eller
behovsanalyser. Vi har dessverre meget klare - og også relativt
ferske - eksempler på at kortsiktige vurderinger og tiltak
har skapt store vanskeligheter både for institusjonene
og for studentene. Disse vanskelighetene har ikke bare negative konsekvenser
for studiekvalitet og forskning, men bidrar også til å forstørre
omstillingsproblemene og gjøre det vanskeligere å håndtere
dem på en fornuftig måte. Disse medlemmer henviser
til at det i Høyres alternative budsjett for 2000 er lagt
inn økede midler til omstillingstiltak.
Disse medlemmer vil for øvrig
understreke at dimensjoneringen av høyere utdannelse aldri
kan fastlegges en gang for alle, men må være en
kontinuerlig prosess.
Det er bred enighet om at det er viktig å sikre
tilbud om høyere utdannelse over hele landet. Denne enigheten
har bl.a. ført til at Norge har et nokså enestående nett
av regionale høyskoler, ofte med relativt små institusjoner. Disse
medlemmer mener at studietilbudene ved de regionale høyskoler
ikke kan skjermes mot kapasitetsnedbygging i de tilfeller hvor det
over tid viser seg vanskelig å opprettholde søkertallet
på et forsvarlig nivå. Det er etter disse
medlemmers mening grunn til å regne med at en videre
utbygging av desentraliserte tilbud innenfor høyere utdannelse
vil bli en langt viktigere faktor enn i dag når det gjelder å skaffe
studietilbud over hele landet.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en vurdering av det samlede behov for nyutdannede leger de neste 15-20 årene og på det grunnlag å legge frem forslag om nødvendige tiltak for å øke kapasiteten ved de norske utdanningsinstitusjonene.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen om å fremme sak med forslag til et alternativt finansieringssystem innen høyere utdanning, der pengene følger studenten.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen om å endre reglene for gebyrstipend slik at stipendet dekker 80 pst. av skolepengene ved studier i utlandet.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tiltak for å øke kapasiteten til legeutdanningen og legge de nye studieplassene til Bergen, Trondheim og Tromsø.
II
St.meld. nr. 36 (1998-1999) – om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning - vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 2. desember 1999
Grete Knudsen
leder |
Helene Falch Fladmark
ordfører |
Rune E. Kristiansen
sekretær |