10. Internasjonalt samarbeid

10.1 Sammendrag

For Norge står det internasjonale arbeidet innenfor EU/EØS sentralt når det gjelder utvikling og harmonisering av regelverk for elektronisk handel. Også innen WTO, som utformer regelverk for internasjonal handel, vurderes nå endringer i dette regelverket som følge av elektronisk handel. Innenfor det nordiske samarbeidet og i OECD utredes mange spørsmål av relevans og betydning for Norge, og vi har her viktige samarbeids- og diskusjonsarenaer.

10.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til EU-kommisjonens initiativ "eEurope" som bl.a. har som målsetning at EU skal ta igjen USA innenfor internettøkonomien. Initiativet bygger på en erkjennelse om at de økonomiske forandringene som følger av e-handel og IKT-utviklingen vil omforme europeisk økonomi og samfunn allerede i inneværende kommisjonsperiode. Kommisjonens mål er at gjenværende relevant lovgivning for elektronisk handel og forretningsdrift skal vedtas av EUs organer innen utgangen av 2000. Initiativet har bl.a. som målsetning å etablere et harmonisert rettslig rammeverk for elektronisk handel i Europa basert på prinsippene for det indre marked. Samtidig er det en målsetning at alle innbyggere, hver eneste skole og alle foretak snarest mulig skal ta i bruk Internett. Initiativet skal behandles på EUs ekstraordinære toppmøte i Lisboa 23-24. mars og kan få stor betydning for utviklingen av elektronisk handel og IKT i Norge.

Komiteen legger vekt på at norsk næringsliv kan forholde seg til det samme regelverket som konkurrenter i EU-landene og at det ikke oppstår usikkerhet om og når e-handelsrelevant EU-lovgivning blir gjort gjeldende i Norge. Komiteen ber derfor Regjeringen sørge for at Norge er på linje med EU-landene i å implementere bestemmelsene i relevante direktiver. Komiteen mener samtidig Norge bør ha ambisjon om å gå foran EU i å ta i bruk IKT, elektronisk handel og IKT-basert forvaltning i skoleverk, biblioteker og offentlig forvaltning.

Komiteen har samtidig registrert den sterke vektleggingen av elektronisk handel i EUs og medlemsstatenes forsknings- og utviklingsprogrammer. EU-landenes satsing på dette området må danne minimumsambisjonen for den norske innsatsen. Samtidig haster det med å utvikle ordninger som kan stimulere forskings- og utviklingsarbeid i næringslivet. Komiteen har videre merket seg den amerikanske regjeringens kontinuerlige arbeid med å gjennomgå eksisterende lov- og regelverk, for å sikre at bruken av Internett-teknologien ikke blir belastet med unødige og foreldede reguleringer. Komiteen forventer at departementet prioriterer et tilsvarende arbeid i Norge. Komiteen har også merket seg utviklingen i våre naboland både m.h.t utviklingen av elektronisk handel, men også innenfor digital nettverksutbygging.

Komiteen ser med bekymring på at mange norske bedrifter ikke ser verdien av e-handel i fremtiden. Foruroligende mange ledere i små og mellomstore bedrifter mener at Internett og bruk av e-handel ikke i særlig grad vil berøre "deres" bedrift. I en rekke andre land har næringslivet kommet lengre i å ta i bruk elektronisk handel og forretningsdrift enn i Norge. Skal norske bedrifter unngå å bli akterutseilt må de bevisstgjøres de konkurransemessige utfordringene og mulighetene elektronisk handel byr på. Komiteen viser til at svenske og amerikanske myndigheter har utviklet strategier for økt bruk av elektronisk handel i små og mellomstore bedrifter. Den manglende oppmerksomheten om elektronisk handel i små og mellomstore bedrifter tilsier at det utmeisles og iverksettes lignende strategier i Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil samtidig peke på behovet for å harmonisere skatte- og avgiftsbestemmelser knyttet til elektronisk handel med USA og EU. Dersom særnorske skatte-, avgifts- og tollregler hindrer utviklingen av elektronisk handel kan det få alvorlige konsekvenser for norsk næringsliv.

Komiteen peker på at det må utformes forutsigbare rettslige og økonomiske rammebetingelser for den elektroniske handelen som sikrer norske bedrifters konkurranseevne nasjonalt og internasjonalt. For å sikre konkurranseevne bør det i utgangspunktet ikke innføres strengere regelverk i Norge enn i EU-land. Dette må legges til grunn ved utarbeidelse av forskrifter på området. Skulle Regjeringen mene at det er nødvendig å innføre strengere regler for slik virksomhet i Norge, må reglene forelegges Stortinget til behandling. Komiteen peker på at stabile og gode rammevilkår er et viktig kriterium for å sikre investorinteresser i denne bransjen.