For Norge står det internasjonale arbeidet
innenfor EU/EØS sentralt når det gjelder
utvikling og harmonisering av regelverk for elektronisk handel.
Også innen WTO, som utformer regelverk for internasjonal
handel, vurderes nå endringer i dette regelverket som følge av
elektronisk handel. Innenfor det nordiske samarbeidet og i OECD
utredes mange spørsmål av relevans og betydning
for Norge, og vi har her viktige samarbeids- og diskusjonsarenaer.
Komiteen viser til
EU-kommisjonens initiativ "eEurope" som bl.a. har som målsetning
at EU skal ta igjen USA innenfor internettøkonomien. Initiativet bygger
på en erkjennelse om at de økonomiske forandringene
som følger av e-handel og IKT-utviklingen vil omforme europeisk økonomi
og samfunn allerede i inneværende kommisjonsperiode. Kommisjonens
mål er at gjenværende relevant lovgivning for
elektronisk handel og forretningsdrift skal vedtas av EUs organer innen
utgangen av 2000. Initiativet har bl.a. som målsetning å etablere
et harmonisert rettslig rammeverk for elektronisk handel i Europa
basert på prinsippene for det indre marked. Samtidig er
det en målsetning at alle innbyggere, hver eneste skole
og alle foretak snarest mulig skal ta i bruk Internett. Initiativet
skal behandles på EUs ekstraordinære toppmøte
i Lisboa 23-24. mars og kan få stor betydning for utviklingen
av elektronisk handel og IKT i Norge.
Komiteen legger vekt på at
norsk næringsliv kan forholde seg til det samme regelverket
som konkurrenter i EU-landene og at det ikke oppstår usikkerhet
om og når e-handelsrelevant EU-lovgivning blir gjort gjeldende
i Norge. Komiteen ber derfor Regjeringen sørge
for at Norge er på linje med EU-landene i å implementere
bestemmelsene i relevante direktiver. Komiteen mener
samtidig Norge bør ha ambisjon om å gå foran
EU i å ta i bruk IKT, elektronisk handel og IKT-basert
forvaltning i skoleverk, biblioteker og offentlig forvaltning.
Komiteen har samtidig registrert
den sterke vektleggingen av elektronisk handel i EUs og medlemsstatenes
forsknings- og utviklingsprogrammer. EU-landenes satsing på dette
området må danne minimumsambisjonen for den norske
innsatsen. Samtidig haster det med å utvikle ordninger
som kan stimulere forskings- og utviklingsarbeid i næringslivet. Komiteen har
videre merket seg den amerikanske regjeringens kontinuerlige arbeid
med å gjennomgå eksisterende lov- og regelverk,
for å sikre at bruken av Internett-teknologien ikke blir
belastet med unødige og foreldede reguleringer. Komiteen forventer
at departementet prioriterer et tilsvarende arbeid i Norge. Komiteen har
også merket seg utviklingen i våre naboland både
m.h.t utviklingen av elektronisk handel, men også innenfor
digital nettverksutbygging.
Komiteen ser med bekymring på at
mange norske bedrifter ikke ser verdien av e-handel i fremtiden.
Foruroligende mange ledere i små og mellomstore bedrifter
mener at Internett og bruk av e-handel ikke i særlig grad
vil berøre "deres" bedrift. I en rekke andre land har næringslivet
kommet lengre i å ta i bruk elektronisk handel og forretningsdrift
enn i Norge. Skal norske bedrifter unngå å bli
akterutseilt må de bevisstgjøres de konkurransemessige
utfordringene og mulighetene elektronisk handel byr på. Komiteen viser
til at svenske og amerikanske myndigheter har utviklet strategier
for økt bruk av elektronisk handel i små og mellomstore
bedrifter. Den manglende oppmerksomheten om elektronisk handel i
små og mellomstore bedrifter tilsier at det utmeisles og
iverksettes lignende strategier i Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil samtidig peke på behovet
for å harmonisere skatte- og avgiftsbestemmelser knyttet
til elektronisk handel med USA og EU. Dersom særnorske
skatte-, avgifts- og tollregler hindrer utviklingen av elektronisk
handel kan det få alvorlige konsekvenser for norsk næringsliv.
Komiteen peker på at
det må utformes forutsigbare rettslige og økonomiske
rammebetingelser for den elektroniske handelen som sikrer norske
bedrifters konkurranseevne nasjonalt og internasjonalt. For å sikre
konkurranseevne bør det i utgangspunktet ikke innføres
strengere regelverk i Norge enn i EU-land. Dette må legges
til grunn ved utarbeidelse av forskrifter på området.
Skulle Regjeringen mene at det er nødvendig å innføre
strengere regler for slik virksomhet i Norge, må reglene
forelegges Stortinget til behandling. Komiteen peker
på at stabile og gode rammevilkår er et viktig
kriterium for å sikre investorinteresser i denne bransjen.