Riksrevisjonens oppgaver følger av
Grunnloven § 75 k, lov om statens revisionsvæsen
av 8. februar 1918 og Stortingets instrukser og vedtak. Den overordnede oppgaven
er å føre kontroll med at statens midler brukes
og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte
og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Riksrevisjonen har bl.a. som oppgave å:
– revidere
statsregnskapet og innstille til Stortinget om desisjon (avgjørelse)
– revidere underordnede forvaltningsorganers
regnskaper, statlig forretningsvirksomhet og statlige stiftelser
og fond
– føre kontroll med forvaltningen
av statens interesser i selskaper m.v.
– kontrollere at statlige midler
blir brukt og forvaltet slik det er forutsatt i Stortingets vedtak
– informere Stortinget om større
prinsipielle saker som Riksrevisjonen har behandlet.
I tillegg til revisjons- og kontrolloppgavene
gir Riksrevisjonen veiledning til forvaltningen i spørsmål
som angår regnskap og økonomi, bl.a. for å medvirke
til at regnskapet innrettes på en måte som gir
forvaltningen et godt grunnlag for kontroll og styring av virksomheten.
Riksrevisjonen oversender Stortinget følgende
dokumenter:
– Dokument
nr. 1, antegnelser til statsregnskapet og enkelte andre saker
– Dokument nr. 2, melding om Riksrevisjonens
virksomhet
– Dokument nr. 3, resultatet av
gjennomførte forvaltningsrevisjoner og selskapskontrollen
og enkelte andre saker.
Riksrevisjonens øverste ledelse er
et kollegium bestående av fem riksrevisorer valgt av Stortinget
for en periode av fire år.
Det nåværende kollegium er
valgt for perioden 1. juli 1998 til 30. juni 2002 og har følgende
sammensetning:
Leder: | Bjarne Mørk-Eidem |
Varamedlem: | Åse Klundelien |
| |
Nestleder: | Eivind Eckbo |
Varamedlem: | Arve Lønnum |
| |
Medlem: | Tore Haugen |
Varamedlem: | Eilef A. Mæland |
| |
Medlem: | Helga Haugen |
Varamedlem: | Johan Buttedahl |
| |
Medlem: | Brit Hoel |
Varamedlem: | Nils Totland |
Det er avholdt 11 kollegiemøter i 1999,
og Riksrevisorkollegiet har besøkt Oljedirektoratet, Statoil
og de samlokaliserte revisorene i Stavanger.
I tilknytning til arbeidet med ny strategisk
plan for perioden 1999-2002 ble organisering, ressursbehov og ressursfordeling
i Riksrevisjonen vurdert. Den spesialiserte organisasjonsstrukturen
som ble etablert i 1996 blir videreført. Endringer i forvaltningen
og en viss omfordeling av ressurser og oppgaver har medført
at revisorer har fått nye oppgaver og administrativ tilknytning,
bl. a. er revisjon av Folketrygden tilført ressurser.
Et internasjonalt sekretariat som skal ivareta
koordineringen av Riksrevisjonens internasjonale virksomhet er etablert,
i tillegg er administrasjonsseksjonen delt i en økonomi-
og driftsseksjon og en informasjons- og dokumentasjonsseksjon.
Revisorene i Bergen, Stavanger og Tromsø er
blitt samlokalisert.
Det var budsjettert med 445 årsverk
faste stillinger. Ved årsskiftet var 436 stillinger besatt
(422,5 årsverk), av disse er 85 stillinger lokalisert utenfor
Oslo.
Riksrevisjonen har en god kjønnsfordeling
på de fleste stillingsnivåer. Det er små lønnsmessige
forskjeller mellom kvinner og menn, og forskjellene synes å ha
naturlige forklaringer som kortere tjenesteansiennitet og stillingsnivå.
I Riksrevisjonens toppledergruppe (revisjonsråd/ekspedisjonssjefer)
er kvinneandelen 50 pst.
I 1999 var den totale turnoveren i Riksrevisjonen
på 11,4 pst. Antall tilsatte som har sagt opp, er redusert med
ca. 30 pst. i forhold til i 1998.
Sykefraværet i 1999 var 5,0 pst. (5,1
pst. i 1998).
Andelen medarbeidere med høyere utdanning
har økt i de senere årene. I tillegg til å rekruttere
medarbeidere med god formalkompetanse satses det på intern og
ekstern kompetanseutvikling, spesielt IT-revisjonskompetanse. 32
personer fikk innvilget stipend til videreutdanning i 1999. Videre
underviser medarbeidere i Riksrevisjonen ved flere utdanningsinstitusjoner.
I forbindelse med innføringen av lokal
lønnspolitikk har flere medarbeidere fått omgjort
sine stillinger, bl.a. til rådgivere, i tillegg er alle
seksjonslederne omgjort til avdelingsdirektører.
"Faglig forum" har blitt videreført
også i 1999 med ulike aktuelle temamøter.
Et system for elektronisk tilgang til intern
informasjon i Riksrevisjonen (intranett) er tatt i bruk. I tillegg er
etablert en hjemmeside på Internett. Dokumenter som sendes
Stortinget, administrative rapporter og annen viktig informasjon
om Riksrevisjonens virksomhet legges ut på nettet. Videre
er et nytt økonomi- og personaldatasystem (Formula) tatt
i bruk.
Nytt opplegg for medarbeidersamtaler er utviklet
og vedtatt til bruk.
Riksrevisjonen ser det som nødvendig
og hensiktsmessig at det løpende arbeides med revisjonsfaglige utviklingsprosjekter.
Faglige utviklingsprosjekter som det har vært arbeidet
med i 1999, er bl.a. følgende:
Standarder for revisjon i Riksrevisjonen, generelle retningslinjer
og rammevilkår for revisjonsarbeidet, retningslinjer for
regnskapsrevisjonen, retningslinjer for forvaltningsrevisjonen og
retningslinjer for selskapskontrollen er gjort gjeldende for alt
revisjonsarbeid i Riksrevisjonen. Det er nedsatt egne metodeutvalg
for de forskjellige revisjonstyper som skal bidra til lik forståelse
av retningslinjene.
Riksrevisjonen har utarbeidet kravspesifikasjon
for et eget prosessorientert IT-revisjonsverktøy som planlegges
ferdigstilt medio 2001. Arbeidet med å vurdere dataanalyseverktøy
til forvaltningsrevisjon og regnskapsrevisjon er ferdigstilt. Implementering
og opplæring i de valgte systemene videreføres
i 2000.
Det er etablert tekniske løsninger
som i større grad sikrer revisor tilgang til aktuelle data
fra reviderte virksomheter og regnskapssentraler. Arbeidet videreføres
i 2000.
Et nytt plan- og rapportsystem er tatt i bruk.
En elektronisk løsning for det nye systemet er besluttet
utsatt inntil utviklingen av det prosessorienterte IT-revisjonsverktøyet
er kommet lenger.
Det har vært arbeidet videre med forslag
til ny lov og instruks for Riksrevisjonen, noe som har vist seg å være
tidkrevende og omfattende. Utredningen vil bli sendt på ekstern
høring i april 2000. Det har vært foretatt egne
utredninger om offentlighet for Riksrevisjonen og Riksrevisjonens
forhold til forslag til ny lov om behandling av personopplysninger.
Regler om dette vil inngå i ny lov og instruks for Riksrevisjonen.
Revisjonsarbeidet er gjennomgående
basert på en vurdering av risiko og vesentlighet, og revisjonen
er søkt gjennomført på en mest mulig
effektiv og hensiktsmessig måte. På flere områder
er det etablert særskilte faggrupper med kompetanse for å løse
spesielle revisjonsoppgaver.
Riksrevisjonen har hatt en god dialog med reviderte virksomheter
og departementene om de sakene som har vært behandlet.
Regnskapsrevisjonen omfatter statsregnskapet
og ca. 600 underliggende regnskaper som skal revideres og godkjennes
av Riksrevisjonen. Det har stor betydning for en effektiv revisjon
og Riksrevisjonens ressursbruk hvordan regnskapene i forvaltningen
er organisert. Riksrevisjonen har derfor tatt opp disse problemstillingene
med Finansdepartementet, som vil vurdere regnskapsordningen i samråd
med Riksrevisjonen.
Det arbeides med en mer standardisert tilbakemelding
til virksomhetene og i arbeidet med ny lov og instruks utredes også endringer
i rapporteringen til Stortinget.
Regnskapsrevisjonen omfatter også ni
nordiske institusjoner m.v. og 19 statlige stiftelser og en del fond.
Stiftelsene skal avlegge regnskap etter regnskapsloven og revideres
etter revisorloven.
Det har i 1999 vært arbeidet med 51
forvaltningsrevisjonsprosjekter. Av disse ble 12 avsluttede prosjekter oversendt
Stortinget som Dokument nr. 3-saker. Fire er avsluttet med rapporter
i den administrative rapportserien, og åtte er avsluttet
etter foranalysen. Av de påbegynte prosjektene videreføres
27 i 2000.
Selskapskontrollen omfatter 24 heleide og 28
deleide aksjeselskaper, seks statsforetak, 11 virksomheter organisert
ved særskilt lov og 26 studentsamskipnader. Resultatet
av kontrollen rapporteres til Stortinget i Dokument nr. 3-serien.
Riksrevisjonen har som en av sine oppgaver å informere
Stortinget om store og/eller prinsipielle saker som Riksrevisjonen
har behandlet i den løpende regnskapsrevisjonen. I tillegg
informeres Stortinget om resultatet av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon
og selskapskontrollen.
Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet
for 1998 framgår av Dokument nr. 1 (1999-2000). Det ble tatt
opp i alt 43 saker, hvorav 34 er antegnelser og ni er saker til
orientering.
I antegnelsene er det tatt opp mange saker som omhandler
svikt i rutiner for regnskapsføring og økonomiforvaltning.
I noen tilfeller er de så vesentlige at regnskapene ikke
kunne godkjennes, og det kunne derfor foreligge feil i de tallene
som var innrapportert til det sentrale statsregnskapet. Riksrevisjonen
kunne ikke godkjenne regnskapene for 1998 for Statens helsetilsyn,
Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret), Universitetet
i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim
og høgskolen i Stavanger, Østfold, Buskerud og
Akershus. I brev til Statsministerens kontor og Finans- og tolldepartementet
gav Riksrevisjonen uttrykk for at de påpekte forhold knyttet
til regnskapsføring og økonomiforvaltning var
så alvorlige at de må følges opp på overordnet nivå i
forvaltningen.
Riksrevisjonen har hatt et aktivt forhold til
reviderte virksomheter, bl.a. som observatører i aktuelle
prosjekter og ved å gi veiledning i tilknytning til revisjonsarbeidet.
Ordningen med kontaktmøter mellom Riksrevisjonen og departementene/virksomhetene
er videreført.
Riksrevisjonen ser at revisjonsoppdrag i internasjonale
organisasjoner gir økt revisjonskompetanse og nyttig kunnskap
om hvordan slike organisasjoner forvalter de midler medlemslandene
har bevilget.
Riksrevisjonen hadde i 1999 revisjonsoppdraget
for: European Center for Medium Range Weather Forecasts (ECMRWF),
Council of Europe Social Development Fund, EFTA/ESA/EFTA
Court, International Organization of Migration (IOM).
Riksrevisjonen har gitt bistand til utvikling
av Zambias Riksrevisjonen, arrangert et tre måneders opplæringsprogram
for to medarbeidere fra den kinesiske riksrevisjonen og arrangert
et seksmåneders opplæringsprogram for en
revisor fra den danske riksrevisjonen.
Riksrevisjonen er medlem av INTOSAI (The International
Organisation of Supreme Audit Institutions) og den regionale arbeidsgruppen
for Europa, EUROSAI (The European Organisation of Supreme Audit Institutions).
Riksrevisjonen er styremedlem i INTOSAI Governing Board, medlem
av INTOSAI Finance Committee og møter som observatør
til EUROSAI Governing Board. I løpet av 1999 har Riksrevisjonen deltatt
på ett INTOSAI Governing Board møte, fire EUROSAI
Governing Board møter, en EUROSAI kongress og ett møte
med OECD.
Sentrale fora for den faglige utviklingen av
den offentlige revisjon er INTOSAI-komiteene som er etablert for å diskutere
utvalgte problemer av generell interesse for riksrevisjonene. Riksrevisjonen
har siden 1992 vært medlem av INTOSAI Working Group on Environmental
Auditing (miljørevisjon). I løpet av 1999 gikk
Riksrevisjonen inn som nytt medlem i INTOSAI Working Group on Privatisation
(privatisering), INTOSAI Auditing Standards Committee (revisjonsstandarder)
og INTOSAI Standing Committee on EDP Audit (IT-revisjon).
Det er utført oppdrag for OECD/SIGMA
(Support for Improvement in Governance and Management in Central
and Eastern European Countries) i to utviklingsprosjekter
vedrørende Bulgaria og Albanias riksrevisjoner, og det
er gitt bistand til kurs i Estland i regi av SIGMA.
Nordisk sjefsmøte fant sted i Island
i august. Årets nordiske kontaktmannsmøte ble
holdt i Danmark i april. Nordisk/baltisk møte
ble gjennomført i Finland i august. Det er etablert samarbeid
på utvalgte revisjonsområder for bl.a. å fremme
kompetanseutvikling mellom landene. Flere medarbeidere har deltatt
på nordiske seminarer og interne kurs i de øvrige
nordiske riksrevisjonene.
IDI-sekretariatet (INTOSAI Development Initiative) fra
Canada ble overtatt, og en stiftelse ble etablert 25. mai 1999.
Sekretariatet ble opprettet, og direktør ble tilsatt fra
16. august 1999. IDI-sekretariatet er samlokalisert med Riksrevisjonen.
Årsmeldingen inneholder en oversikt
over Riksrevisjonens budsjett og regnskap for 1999. Regnskapet er revidert
av statsautorisert revisor Finn Berg Jacobsen, som Stortingets presidentskap
har oppnevnt som revisor. Revisjonsberetning er sendt Stortinget.
I forbindelse med komiteens behandling av dokumentet
ble Riksrevisjonen tilskrevet 15. mai 2000 hvor komiteen bl. a. ønsker
Riksrevisjonens vurderinger av de utfordringer og endrede utviklingstrekk
som skjer i forvaltningen. Komiteen var spesielt interessert i hvorvidt
dette kan få konsekvenser for Riksrevisjonens arbeide.
Komiteen ønsket videre å få en vurdering
av virksomheten i lys av stadig økt bruk av intern revisjon.
I tillegg ønsket komiteen å få vite nærmere
om kriterier og prioriteringer for utvelgelse av saker utover risiko
og vesentlighet. Komiteens brev samt Riksrevisjonens svar av 18.
mai 2000 følger vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigurd Grytten, Inger Lise Husøy, Laila Kaland og lederen
Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe,
fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Oddbjørn Hanssen,
fra Høyre, Svein Ludvigsen og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kristin Halvorsen, viser til at Riksrevisjonens oppgaver
er nedfelt i Grunnloven, og at lov og instruks er gitt av Stortinget. Komiteen understreker
betydningen av å føre kontroll med at statens
midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig
måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Komiteen har gjennomgått
Riksrevisjonens melding om virksomheten i 1999. Komiteen viser
til at det i 1999 har vært arbeidet med 51 forvaltningsrevisjonsprosjekter.
Av disse ble 12 avsluttede prosjekter sendt Stortinget som Dokument
nr. 3-saker. Fire er avsluttet med rapporter i den administrative
rapportserien, åtte er avsluttet etter foranalysen. Av
de påbegynte prosjektene videreføres 27 i 2000.
I Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet er det tatt opp
43 saker, hvorav 34 er antegnelser og ni saker er til orientering. Komiteen ønsker
for framtidige meldinger at det framgår en kort omtale
av saker som avsluttes etter foranalysen.
Når det gjelder de dokumenter som er
blitt oversendt Stortinget til behandling i 1999, viser komiteen til sine
merknader og Stortingets vedtak i de ulike sakene.
Komiteen er godt fornøyd med at det
er små lønnsmessige forskjeller mellom kvinner
og menn og at det i toppledergruppen er en kvinneandel på 50
pst. Komiteen er også fornøyd med
turnoveren og regner med at det betyr at Riksrevisjonen har mindre
problemer enn tidligere med å beholde kvalifisert og etterspurt
arbeidskraft.
Komiteen har merket seg at det
er tatt i bruk nytt økonomi- og personaldatasystem. Komiteen har videre
merket seg at det arbeides løpende med revisjonsfaglige
utviklingsprosjekter og er enige med Riksrevisjonen i betydningen
av dette. Komiteen vil understreke betydningen av
at Riksrevisjonen har et aktivt forhold til reviderte virksomheter,
bl.a. for å gi veiledning i tilknytning til revisjonsarbeidet.
Komiteen har videre merket seg
at det gjennom flere år har vært arbeidet med
forslag til ny lov og instruks for Riksrevisjonen. Komiteen mener
det er viktig at dette blir lagt fram for Stortinget for behandling
i inneværende stortingsperiode.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
har tatt opp hvordan regnskapene i forvaltningen er organisert med
Finansdepartementet for å få en mer effektiv revisjon. Komiteen er
enig i dette og viser for øvrig til merknader i fjorårets
komitéinnstilling.
Komiteen er kjent med at Riksrevisjonen
har tatt opp flere saker som omhandler til dels betydelig svikt i
rutiner for regnskapsføring og økonomiforvaltning.
I noen tilfeller var manglene så vesentlige at regnskapene
ikke kunne godkjennes av Riksrevisjonen. Komiteen har
merket seg at det kunne synes som om feil og mangler i hovedsak
var knyttet til de regnskapssystemene som var valgt, og til manglende
regnskapskompetanse i virksomhetene. I noen tilfeller var heller ikke
tilstrekkelige ressurser til økonomifunksjoner prioritert. Komiteen er
enig med Riksrevisjonen at det her påpekes meget alvorlige
og kritikkverdige forhold og at de må følges opp
av overordnet nivå i forvaltningen. Komiteen mener
det var riktig og nødvendig av Riksrevisjonen å ta
disse forholdene opp med Statsministerens kontor og Finans- og tolldepartementet,
jf. Riksrevisjonens brev av 3. september 1999 samt Finansdepartementets
svar av 3. desember 1999. Forholdene er også omtalt i Gul
bok 2000, pkt. 7.1.1. Komiteen viser for øvrig
til at disse forholdene også ble tatt opp i forbindelse
med komiteens behandling av Dokument nr. 1 (1999-2000), jf. komiteens
generelle merknader i Innst. S. nr. 107 (1999-2000).
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens
internasjonale aktiviteter og er tilfreds med det aktivitetsnivå det
vises til. Komiteen viser videre til at IDI-sekretariatet
ble etablert som en stiftelse og opprettet 16. august 1999.
Komiteen er godt fornøyd
med Riksrevisjonens arbeid. Komiteen ønsker
for framtidige meldinger en redegjørelse for Riksrevisjonens
strategiske planer og utvelgelse av saker. Komiteen ønsker
også en revisjonsfaglig vurdering av aktuelle utviklingstrekk og
problemområder i forvaltningen i de årlige meldingene. Komiteen ber
Riksrevisjonen vurdere hvorvidt den revisjonsfaglige begrunnelsen
for risiko og vesentlighet, framlegges sammen med rapportene. Komiteen viser
for øvrig til de forhold som er tatt opp i komiteens brev
av 15. mai 2000 samt Riksrevisjonens svar av 18. mai 2000 som følger
som vedlegg.
Komiteen viser til
dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 2 (1999-2000) - Riksrevisjonens
melding om virksomheten i 1999 – vedlegges protokollen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen vil som kjent
23. mai 2000 avgi innstilling vedrørende Dokument
nr 2 (1999-2000)- Riksrevisjonens melding om virksomheten i 1999.
Komiteen ønsker i denne forbindelse
Riksrevisjonens vurderinger av de utfordringer og endrede utviklingstrekk
som skjer i forvaltningen. Komiteen er spesielt interessert i hvorvidt
dette kan få konsekvenser for Riksrevisjonens arbeide.
Komiteen viser i denne forbindelse til Riksrevisjonens
Dokument nr 2 for 1998 hvor det bl. a. uttales at:
"Gjennom mål- og resultatstyring er
forvaltningens rammebetingelser gradvis blitt endret, bl. a. ved
mindre detaljregulering og større grad av frihet til å velge virkemidler,
men med skjerpet krav til resultatoppfølging.
Styringsmodellen er nedfelt i nytt økonomireglement
for staten.
Styringsmodellen øker behovet for forvaltningsrevisjon,
fordi det i større grad enn tidligere stilles krav om mål-
og resultatoppnåelse. Forvaltningens økte frihet til å velge
virkemidler har også økt kravet til kritisk kontroll
med bruken av bevilgningene."
Komiteen ønsker videre å få en
vurdering av virksomheten i lys av stadig økt bruk av intern
revisjon. I tillegg ønsker komiteen å få vite
nærmere om kriterier og prioriteringer for utvelgelse av
saker utover risiko og vesentlighet.
Vi viser til komiteens brev av 15. mai d.å.
I 1999 har det ikke skjedd spesielle endringer
i forvaltningen eller de statlige styringssystemer som har konsekvenser
for Riksrevisjonens arbeide, utover de utviklingstrekk som er omtalt
i de senere års meldinger. Utviklingstrekk i forvaltningen
er derfor ikke spesielt omtalt i årets melding.
Det arbeides med utviklingen av et sentralt
skatteregnskap som skal erstatte de kommunevise regnskapene. Planlagt
ferdigstillelse er 2004. Riksrevisjonen vil komme tilbake til eventuelle
konsekvenser for revisjonen i senere meldinger om virksomheten.
Generelt sett må Riksrevisjonen hensynta de endringer som skjer
i forvaltningen fortløpende og i nødvendig utstrekning
omdisponere ressurser.
I de virksomheter Riksrevisjonen reviderer er
det i beskjeden utstrekning etablert internrevisjoner, og det er
i liten grad etablert nye internrevisjoner i de senere år,
med unntak av i Skattedirektoratet hvor det i 1999 ble etablert
en internrevisjon med fem stillinger. I flere virksomheter med internrevisjon
brukes det lite ressurser til oppgaven.
Internrevisjon er primært et styringsverktøy
for ledelsen for å etablere en best mulig internkontroll
og internrevisjonene bruker derfor i hovedsak sine ressurser på operasjonell
revisjon og i liten grad finansiell revisjon. Internrevisjonens
arbeid vil derfor primært ha betydning for Riksrevisjonens
vurdering av internkontrollen i virksomhetene. Det avholdes jevnlige
møter med aktuelle internrevisjoner, og Riksrevisjonen
har tilgang til internrevisjonenes planer og rapporter slik at dette
i størst mulig grad kan hensyntas i planleggingen av revisjonsarbeidet.
Som det fremgår har imidlertid internrevisjonen i statlige
virksomheter så langt hatt begrenset betydning for Riksrevisjonens
arbeid, både på grunn av omfang og oppgaver.
Alt revisjonsarbeid i Riksrevisjonen planlegges
og gjennomføres basert på en vurdering av vesentlighet og
risiko. For regnskapsrevisjon vil det si at det foretas slike vurderinger
i forhold til den enkelte virksomhet/regnskap og for forvaltningsrevisjon
foretas slike vurderinger for aktuelle forvaltningsområder.
Også selskapskontrollen er basert på vurdering
av vesentlighet og risiko i forhold til det enkelte selskap.
Ved vurdering av vesentlighet er finansielle
størrelser sentralt, dvs. størrelsen på utgifter
og inntekter, eventuelt eiendeler og gjeld.
For regnskapsrevisjonen er særlig vurdering
av kontrollrisiko viktig, dvs. en vurdering av virksomhetenes internkontroll,
men også iboende risiko som f.eks. komplisert regelverk,
gjennomføring av aktuelle stortingsvedtak, kvaliteten på økonomi-
og regnskapssystemer m.m. vurderes.
For forvaltningsrevisjon vil også politisk
aktualitet være en del av vesentlighetsvurderingen, dvs.
identifisering av politiske satsingsområder der Stortinget
har fattet vedtak hvor det forutsettes bestemte resultater etter
endringer. Vurdering av risiko for forvaltningsrevisjon vil særlig
være knyttet til vurdering av sannsynligheten for avvik
og styringsmessige svakheter. Ofte er det f.eks. problemer med likebehandling
og formidling av overordnede styringssignaler i organisasjoner med
landsdekkende funksjoner. På sektorer med store IT-systemer
vil det f.eks. være risiko ifm utviklingen av nye systemer.
For selskapskontrollen vil vurdering av risiko
særlig være knyttet til gjennomføringen
av aktuelle stortingsvedtak på området, selskapsstruktur,
selskapets ledelse, den driftsmessige situasjon og eventuelle merknader
fra selskapets revisor.
Som det fremgår er de prioriteringer
som gjøres basert på en vurdering av flere ulike
kriterier, men alle vurderingskriterier er knyttet til en vurdering
av vesentlighet og risiko. For forvaltningsrevisjon er i tillegg
gjennomførbarhet et kriterium, dvs. en vurdering av om
det er mulig å fremskaffe aktuelle data for evalueringsformål
og om Forvaltningsrevisjonsavdelingen har tilstrekkelig kompetanse
på området, eventuelt om det er nødvendig
kompetanse i andre avdelinger i Riksrevisjonen eller om spisskompetanse
kan kjøpes eksternt.
Vi håper ovennevnte er tilstrekkelig
til å belyse de problemstillinger kontroll- og konstitusjonskomiteen har
tatt opp.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 23. mai 2000
Gunnar Skaug
leder |
Inger Lise Husøy
ordfører |
Svein Ludvigsen
sekretær |