Riksrevisjonens oppgaver følger av
Grunnloven § 75 k, lov om statens revisionsvæsen
av 8. februar 1918 og Stortingets instrukser og vedtak. Den overordnede oppgaven
er å føre kontroll med at statens midler brukes
og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte
og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Riksrevisjonen har bl.a. som oppgave å:
– revidere
statsregnskapet og innstille til Stortinget om desisjon (avgjørelse)
– revidere underordnede forvaltningsorganers
regnskaper, statlig forretningsvirksomhet og statlige stiftelser
og fond
– føre kontroll med forvaltningen
av statens interesser i selskaper m.v.
– kontrollere at statlige midler
blir brukt og forvaltet slik det er forutsatt i Stortingets vedtak
– informere Stortinget om større
prinsipielle saker som Riksrevisjonen har behandlet.
I tillegg til revisjons- og kontrolloppgavene
gir Riksrevisjonen veiledning til forvaltningen i spørsmål
som angår regnskap og økonomi, bl.a. for å medvirke
til at regnskapet innrettes på en måte som gir
forvaltningen et godt grunnlag for kontroll og styring av virksomheten.
Riksrevisjonen oversender Stortinget følgende
dokumenter:
– Dokument
nr. 1, antegnelser til statsregnskapet og enkelte andre saker
– Dokument nr. 2, melding om Riksrevisjonens
virksomhet
– Dokument nr. 3, resultatet av
gjennomførte forvaltningsrevisjoner og selskapskontrollen
og enkelte andre saker.
Riksrevisjonens øverste ledelse er
et kollegium bestående av fem riksrevisorer valgt av Stortinget
for en periode av fire år.
Det nåværende kollegium er
valgt for perioden 1. juli 1998 til 30. juni 2002 og har følgende
sammensetning:
Leder: | Bjarne Mørk-Eidem |
Varamedlem: | Åse Klundelien |
| |
Nestleder: | Eivind Eckbo |
Varamedlem: | Arve Lønnum |
| |
Medlem: | Tore Haugen |
Varamedlem: | Eilef A. Mæland |
| |
Medlem: | Helga Haugen |
Varamedlem: | Johan Buttedahl |
| |
Medlem: | Brit Hoel |
Varamedlem: | Nils Totland |
Det er avholdt 11 kollegiemøter i 1999,
og Riksrevisorkollegiet har besøkt Oljedirektoratet, Statoil
og de samlokaliserte revisorene i Stavanger.
I tilknytning til arbeidet med ny strategisk
plan for perioden 1999-2002 ble organisering, ressursbehov og ressursfordeling
i Riksrevisjonen vurdert. Den spesialiserte organisasjonsstrukturen
som ble etablert i 1996 blir videreført. Endringer i forvaltningen
og en viss omfordeling av ressurser og oppgaver har medført
at revisorer har fått nye oppgaver og administrativ tilknytning,
bl. a. er revisjon av Folketrygden tilført ressurser.
Et internasjonalt sekretariat som skal ivareta
koordineringen av Riksrevisjonens internasjonale virksomhet er etablert,
i tillegg er administrasjonsseksjonen delt i en økonomi-
og driftsseksjon og en informasjons- og dokumentasjonsseksjon.
Revisorene i Bergen, Stavanger og Tromsø er
blitt samlokalisert.
Det var budsjettert med 445 årsverk
faste stillinger. Ved årsskiftet var 436 stillinger besatt
(422,5 årsverk), av disse er 85 stillinger lokalisert utenfor
Oslo.
Riksrevisjonen har en god kjønnsfordeling
på de fleste stillingsnivåer. Det er små lønnsmessige
forskjeller mellom kvinner og menn, og forskjellene synes å ha
naturlige forklaringer som kortere tjenesteansiennitet og stillingsnivå.
I Riksrevisjonens toppledergruppe (revisjonsråd/ekspedisjonssjefer)
er kvinneandelen 50 pst.
I 1999 var den totale turnoveren i Riksrevisjonen
på 11,4 pst. Antall tilsatte som har sagt opp, er redusert med
ca. 30 pst. i forhold til i 1998.
Sykefraværet i 1999 var 5,0 pst. (5,1
pst. i 1998).
Andelen medarbeidere med høyere utdanning
har økt i de senere årene. I tillegg til å rekruttere
medarbeidere med god formalkompetanse satses det på intern og
ekstern kompetanseutvikling, spesielt IT-revisjonskompetanse. 32
personer fikk innvilget stipend til videreutdanning i 1999. Videre
underviser medarbeidere i Riksrevisjonen ved flere utdanningsinstitusjoner.
I forbindelse med innføringen av lokal
lønnspolitikk har flere medarbeidere fått omgjort
sine stillinger, bl.a. til rådgivere, i tillegg er alle
seksjonslederne omgjort til avdelingsdirektører.
"Faglig forum" har blitt videreført
også i 1999 med ulike aktuelle temamøter.
Et system for elektronisk tilgang til intern
informasjon i Riksrevisjonen (intranett) er tatt i bruk. I tillegg er
etablert en hjemmeside på Internett. Dokumenter som sendes
Stortinget, administrative rapporter og annen viktig informasjon
om Riksrevisjonens virksomhet legges ut på nettet. Videre
er et nytt økonomi- og personaldatasystem (Formula) tatt
i bruk.
Nytt opplegg for medarbeidersamtaler er utviklet
og vedtatt til bruk.
Riksrevisjonen ser det som nødvendig
og hensiktsmessig at det løpende arbeides med revisjonsfaglige utviklingsprosjekter.
Faglige utviklingsprosjekter som det har vært arbeidet
med i 1999, er bl.a. følgende:
Standarder for revisjon i Riksrevisjonen, generelle retningslinjer
og rammevilkår for revisjonsarbeidet, retningslinjer for
regnskapsrevisjonen, retningslinjer for forvaltningsrevisjonen og
retningslinjer for selskapskontrollen er gjort gjeldende for alt
revisjonsarbeid i Riksrevisjonen. Det er nedsatt egne metodeutvalg
for de forskjellige revisjonstyper som skal bidra til lik forståelse
av retningslinjene.
Riksrevisjonen har utarbeidet kravspesifikasjon
for et eget prosessorientert IT-revisjonsverktøy som planlegges
ferdigstilt medio 2001. Arbeidet med å vurdere dataanalyseverktøy
til forvaltningsrevisjon og regnskapsrevisjon er ferdigstilt. Implementering
og opplæring i de valgte systemene videreføres
i 2000.
Det er etablert tekniske løsninger
som i større grad sikrer revisor tilgang til aktuelle data
fra reviderte virksomheter og regnskapssentraler. Arbeidet videreføres
i 2000.
Et nytt plan- og rapportsystem er tatt i bruk.
En elektronisk løsning for det nye systemet er besluttet
utsatt inntil utviklingen av det prosessorienterte IT-revisjonsverktøyet
er kommet lenger.
Det har vært arbeidet videre med forslag
til ny lov og instruks for Riksrevisjonen, noe som har vist seg å være
tidkrevende og omfattende. Utredningen vil bli sendt på ekstern
høring i april 2000. Det har vært foretatt egne
utredninger om offentlighet for Riksrevisjonen og Riksrevisjonens
forhold til forslag til ny lov om behandling av personopplysninger.
Regler om dette vil inngå i ny lov og instruks for Riksrevisjonen.
Revisjonsarbeidet er gjennomgående
basert på en vurdering av risiko og vesentlighet, og revisjonen
er søkt gjennomført på en mest mulig
effektiv og hensiktsmessig måte. På flere områder
er det etablert særskilte faggrupper med kompetanse for å løse
spesielle revisjonsoppgaver.
Riksrevisjonen har hatt en god dialog med reviderte virksomheter
og departementene om de sakene som har vært behandlet.
Regnskapsrevisjonen omfatter statsregnskapet
og ca. 600 underliggende regnskaper som skal revideres og godkjennes
av Riksrevisjonen. Det har stor betydning for en effektiv revisjon
og Riksrevisjonens ressursbruk hvordan regnskapene i forvaltningen
er organisert. Riksrevisjonen har derfor tatt opp disse problemstillingene
med Finansdepartementet, som vil vurdere regnskapsordningen i samråd
med Riksrevisjonen.
Det arbeides med en mer standardisert tilbakemelding
til virksomhetene og i arbeidet med ny lov og instruks utredes også endringer
i rapporteringen til Stortinget.
Regnskapsrevisjonen omfatter også ni
nordiske institusjoner m.v. og 19 statlige stiftelser og en del fond.
Stiftelsene skal avlegge regnskap etter regnskapsloven og revideres
etter revisorloven.
Det har i 1999 vært arbeidet med 51
forvaltningsrevisjonsprosjekter. Av disse ble 12 avsluttede prosjekter oversendt
Stortinget som Dokument nr. 3-saker. Fire er avsluttet med rapporter
i den administrative rapportserien, og åtte er avsluttet
etter foranalysen. Av de påbegynte prosjektene videreføres
27 i 2000.
Selskapskontrollen omfatter 24 heleide og 28
deleide aksjeselskaper, seks statsforetak, 11 virksomheter organisert
ved særskilt lov og 26 studentsamskipnader. Resultatet
av kontrollen rapporteres til Stortinget i Dokument nr. 3-serien.
Riksrevisjonen har som en av sine oppgaver å informere
Stortinget om store og/eller prinsipielle saker som Riksrevisjonen
har behandlet i den løpende regnskapsrevisjonen. I tillegg
informeres Stortinget om resultatet av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon
og selskapskontrollen.
Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet
for 1998 framgår av Dokument nr. 1 (1999-2000). Det ble tatt
opp i alt 43 saker, hvorav 34 er antegnelser og ni er saker til
orientering.
I antegnelsene er det tatt opp mange saker som omhandler
svikt i rutiner for regnskapsføring og økonomiforvaltning.
I noen tilfeller er de så vesentlige at regnskapene ikke
kunne godkjennes, og det kunne derfor foreligge feil i de tallene
som var innrapportert til det sentrale statsregnskapet. Riksrevisjonen
kunne ikke godkjenne regnskapene for 1998 for Statens helsetilsyn,
Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret), Universitetet
i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim
og høgskolen i Stavanger, Østfold, Buskerud og
Akershus. I brev til Statsministerens kontor og Finans- og tolldepartementet
gav Riksrevisjonen uttrykk for at de påpekte forhold knyttet
til regnskapsføring og økonomiforvaltning var
så alvorlige at de må følges opp på overordnet nivå i
forvaltningen.
Riksrevisjonen har hatt et aktivt forhold til
reviderte virksomheter, bl.a. som observatører i aktuelle
prosjekter og ved å gi veiledning i tilknytning til revisjonsarbeidet.
Ordningen med kontaktmøter mellom Riksrevisjonen og departementene/virksomhetene
er videreført.
Riksrevisjonen ser at revisjonsoppdrag i internasjonale
organisasjoner gir økt revisjonskompetanse og nyttig kunnskap
om hvordan slike organisasjoner forvalter de midler medlemslandene
har bevilget.
Riksrevisjonen hadde i 1999 revisjonsoppdraget
for: European Center for Medium Range Weather Forecasts (ECMRWF),
Council of Europe Social Development Fund, EFTA/ESA/EFTA
Court, International Organization of Migration (IOM).
Riksrevisjonen har gitt bistand til utvikling
av Zambias Riksrevisjonen, arrangert et tre måneders opplæringsprogram
for to medarbeidere fra den kinesiske riksrevisjonen og arrangert
et seksmåneders opplæringsprogram for en
revisor fra den danske riksrevisjonen.
Riksrevisjonen er medlem av INTOSAI (The International
Organisation of Supreme Audit Institutions) og den regionale arbeidsgruppen
for Europa, EUROSAI (The European Organisation of Supreme Audit Institutions).
Riksrevisjonen er styremedlem i INTOSAI Governing Board, medlem
av INTOSAI Finance Committee og møter som observatør
til EUROSAI Governing Board. I løpet av 1999 har Riksrevisjonen deltatt
på ett INTOSAI Governing Board møte, fire EUROSAI
Governing Board møter, en EUROSAI kongress og ett møte
med OECD.
Sentrale fora for den faglige utviklingen av
den offentlige revisjon er INTOSAI-komiteene som er etablert for å diskutere
utvalgte problemer av generell interesse for riksrevisjonene. Riksrevisjonen
har siden 1992 vært medlem av INTOSAI Working Group on Environmental
Auditing (miljørevisjon). I løpet av 1999 gikk
Riksrevisjonen inn som nytt medlem i INTOSAI Working Group on Privatisation
(privatisering), INTOSAI Auditing Standards Committee (revisjonsstandarder)
og INTOSAI Standing Committee on EDP Audit (IT-revisjon).
Det er utført oppdrag for OECD/SIGMA
(Support for Improvement in Governance and Management in Central
and Eastern European Countries) i to utviklingsprosjekter
vedrørende Bulgaria og Albanias riksrevisjoner, og det
er gitt bistand til kurs i Estland i regi av SIGMA.
Nordisk sjefsmøte fant sted i Island
i august. Årets nordiske kontaktmannsmøte ble
holdt i Danmark i april. Nordisk/baltisk møte
ble gjennomført i Finland i august. Det er etablert samarbeid
på utvalgte revisjonsområder for bl.a. å fremme
kompetanseutvikling mellom landene. Flere medarbeidere har deltatt
på nordiske seminarer og interne kurs i de øvrige
nordiske riksrevisjonene.
IDI-sekretariatet (INTOSAI Development Initiative) fra
Canada ble overtatt, og en stiftelse ble etablert 25. mai 1999.
Sekretariatet ble opprettet, og direktør ble tilsatt fra
16. august 1999. IDI-sekretariatet er samlokalisert med Riksrevisjonen.
Årsmeldingen inneholder en oversikt
over Riksrevisjonens budsjett og regnskap for 1999. Regnskapet er revidert
av statsautorisert revisor Finn Berg Jacobsen, som Stortingets presidentskap
har oppnevnt som revisor. Revisjonsberetning er sendt Stortinget.
I forbindelse med komiteens behandling av dokumentet
ble Riksrevisjonen tilskrevet 15. mai 2000 hvor komiteen bl. a. ønsker
Riksrevisjonens vurderinger av de utfordringer og endrede utviklingstrekk
som skjer i forvaltningen. Komiteen var spesielt interessert i hvorvidt
dette kan få konsekvenser for Riksrevisjonens arbeide.
Komiteen ønsket videre å få en vurdering
av virksomheten i lys av stadig økt bruk av intern revisjon.
I tillegg ønsket komiteen å få vite nærmere
om kriterier og prioriteringer for utvelgelse av saker utover risiko
og vesentlighet. Komiteens brev samt Riksrevisjonens svar av 18.
mai 2000 følger vedlagt.