I en situasjon med lav arbeidsledighet og mangel
på enkelte typer arbeidskraft, vil reiselivsnæringenes muligheter
for videre utvikling mer enn noen gang avhenge av økt lønnsomhet.
Forskning og utvikling, kompetansebygging og effektiv anvendelse
av ny teknologi er sentrale næringspolitiske innsatsområder
for å støtte opp om utviklingen av lønnsomme
og framtidsrettede reiselivsnæringer. I meldingen legges
det vekt på at pris- og kostnadsveksten er på et
nivå som ikke bidrar til å svekke reiselivsnæringenes
rammebetingelser i forhold til de landene man konkurrerer med. I
det såkalte Kontaktforum for reiseliv har reiselivsnæringene
hatt anledning til å ta opp aktuelle problemstillinger
med departementet og komme med innspill på gjeldende politikk.
Departementet vil i samarbeid med representantene fra næringene,
vurdere hvordan denne kontakten bør føres videre.
Videre har etableringen av SND-distriktskontorer i alle fylker og
samlingen av de bedriftsrettede virkemidlene representert en betydelig effektivisering
av næringsutviklingsarbeidet.
For at norske reiselivsnæringer skal
være konkurransedyktige i tiden framover, vil evnen til
tidlig å fange opp trender og utviklingstrekk og utvikle
produktet i tråd med dette være sentral. Elementer
i reisemålene må utvikles slik at de framstår
med en klar profil, sammenheng i produkttilbudet og kvalitet i alle
ledd. Det er produkter som supplerer eksisterende tilbud det er behov
for, heller enn produkter som øker kapasiteten i eksisterende
tilbud. Systematisk satsing på f.eks. lokale spesialiteter
og mattradisjoner, vil kunne gi reiselivet i ulike deler av landet
en sterkere profil.
Reiselivet har hatt problemer med å etablere
og finansiere effektive og stabile samarbeidsformer om infrastruktur
og fellestiltak. Som løsning på finansieringsproblemet
har enkelte land innført en såkalt "turistskatt",
der turistene kreves for en mindre avgift som tilbakeføres
til bedriftenes eget fellesarbeid. En slik ordning for norsk reiseliv
har vært drøftet i ulike sammenhenger, uten at
det så langt har vært mulig å få tilstrekkelig
oppslutning om den fra bedriftenes side.
En utfordring framover vil være å bygge
opp om de reisemålene som kan være i stand til å møte
den internasjonale konkurransen. Prosessene rundt den regionale
planleggingen må derfor videreutvikles og styrkes. Dersom
reiselivsnæringenes behov for infrastruktur skal ivaretas,
er det sentralt at representanter for næringen deltar i
planprosessene. For norsk reiseliv, som både direkte og
indirekte avhenger av attraktiv natur og gode miljøkvaliteter,
er forvaltningens prioriteringer i arealbruks- og reguleringsplansammenheng
av vesentlig betydning for utviklingen på lengre sikt.
Et viktig offentlig virkemiddel for internasjonal
profilering og markedsføring av Norge som reisemål
er tilskuddet til norsk reiseliv gjennom NTR. For å utrede problemstillinger
knyttet til internasjonal markedsføring av reiselivet i
Norge ble det våren 1999 nedsatt en arbeidsgruppe ledet
av professor Fred Selnes fra Handelshøyskolen BI. Rapporten
følger som eget vedlegg til meldingen. Departementet mener
at NTR bør bruke en større del av sine ressurser
på overordnet Norgesprofilering og her ta i bruk nye markedsføringsmetoder.
Departementet tar videre sikte på å gjøre
de årlige tilskuddene til internasjonal markedsføring
av reiselivet mer forutsigbare med utgangspunkt i en treårig strategiplan
utarbeidet av NTR.
Det arbeides nå med utvikling av en
helhetlig nasjonal presentasjon av Norge som turistmål
på Internett, en nasjonal inngangsportal for norsk reiseliv.
NTR er tillagt et overordnet ansvar for å utvikle og vedlikeholde
en slik portal. Utviklingen av portalen er kostnadsberegnet til
ca. 20 mill. kroner. Departementet har for budsjettåret
2000 øremerket 8 mill. kroner til dette formålet.
Det er en forutsetning at bedriftene selv støtter opp om
og bidrar til utvikling av portalen.
En bedre koordinering og samordning av de ulike utdanningstilbudene
innen reiseliv vil kreve et aktivt og målrettet engasjement
fra reiselivsnæringene for å formidle framtidige
kompetansebehov. I regi av Norges forskningsråd er det
opprettet et nytt program for reiselivsforskning for perioden 1998-2002.
Tema som prioriteres i det nye reiselivsprogrammet, er forbrukeratferd,
markedsorientert produktutvikling, eierskap, struktur og lønnsomhet
og samfunnsmessige og økonomiske virkninger.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
hovedmål i næringspolitikken om å legge
til rette for økt verdiskapning og lønnsomme og
konkurransedyktige bedrifter.
For reiselivsnæringen vil komiteen
fremheve kompetanseheving og bedre markedsføring som de
tre viktigste satsingsområdene.
Komiteen mener det må legges
større vekt på kunnskap og forskning, for å styrke
bransjen i deres møte med sterk internasjonal konkurranse.
Innenfor høyere utdanning er det i dag 6 høyskoler
som gir undervisning i reiselivsfag. Komiteen har
merket seg at en bedre koordinering og samordning av disse utdanningstilbudene
fortsatt er en utfordring. Komiteen vil derfor understreke
at det må utvikles et forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og
reiselivsnæringene for alle typer av offentlig tilrettelegging
for kompetanse. Komiteen mener reiselivsutdanning
egner seg godt som fjernundervisning og desentraliserte tilbud.
Komiteen mener det er en betydelig
utfordring å øke internasjonaliseringen innenfor
norsk reiselivsutdanning. Det vises til at Norsk Hotellhøyskole
deltar i studentutvekslingsprogram som gir norske reiselivstudenter
muligheter til å studere ved internasjonalt anerkjente
læresteder. Til nå har imidlertid kravet om at undervisningen
må foregå på norsk gjort det vanskelig å hente
inn utenlandske lærekrefter til undervisningen i Norge. Komiteen viser
til at Mjøs-utvalget legger opp til større fleksibilitet
på dette området og ber om at Regjeringen følger
opp dette forslaget.
Komiteen er bekymret for tendensen
til at stadig færre elever innenfor reiselivsfag går
ut i lære i kokke- og servitørfag etter Videregående
Kurs 1. Dette har bl.a. ført til at det utdannes færre
fagarbeidere og at det er et skrikende behov for lærlinger
i bransjen. For å motvirke dette mener komiteen at
fagutdanningen bør markedsføres på et
tidligere tidspunkt. Det vises i denne sammenheng bl.a. til NHOs
såkalte partnerskapsprosjekt mellom skole og næringsliv
der næringslivet trekkes inn i undervisningen både
på grunnkurs og i grunnskolen med informasjon og muligheter
for elevutplasseringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at økt
adgang til å hente inn arbeidskraft utenfor EØS-området
er et viktig virkemiddel for å skaffe næringen
tilgang på kvalifisert arbeidskraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det samtidig er behov for oppmyking
av stivbeinte norske arbeidsmarkedsbestemmelser. Økt adgang
til frivillig overtid og adgang til å foreta midlertidige
ansettelser kan avhjelpe mangelen på arbeidskraft i hektiske
perioder og gi norske reiselivsbedrifter økt fleksibilitet
til bl.a. å takle sesongsvingninger.
Komiteen er kjent
med at det i regi av Norges forsk-ningsråd er opprettet
et program for reiselivsforsk-ning for perioden 1998-2000. Dette
programmet vil utdanne 4-5 doktorstipendiater. Komiteen ser
det som svært viktig å øke tilgangen
på personer med høy kompetanse om reiselivsnæringene.
Komiteen la i sin innstilling
om norsk landbruk og matproduksjon (Innst. S. nr. 167 (1999-2000))
vekt på at norsk matproduksjon gjennom verdiskapningsprogrammet
skulle bli et nytt satsningsområde.
Med bakgrunn i dette vil komiteen understreke
at reiselivsnæringa selger opplevelser, hvor maten utgjør en
sentral og naturlig del av totalopplevelsen. Komiteen mener
at mat og matkultur er et område med utviklingsmuligheter
som bør få en sentral og naturlig plass i markedsføringen
av reiselivsnæringen. Mange små og mellomstore
bedrifter bruker maten og matopplevelser som et av sine konkurransefortrinn.
Innenfor bygdeturismen som ofte er knyttet til landbruket, er bl.a.
dette utbredt. Komiteen mener potensialet trolig
er større, og økt produksjon av lokale spesialiteter og
nisjeprodukter kan gi økt verdiskapning gjennom å utnytte
turismens etterspørsel etter slike produkt.
Komiteen vil understreke viktigheten
i å utnytte dette potensialet gjennom et samarbeid mellom
reiselivsnæringen, primærprodusenter og næringsmiddelindustrien.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at flere trender vil
føre til økt etterspørsel etter reiselivstjenester. Disse
medlemmer er klar over at økt masseturisme kan
representere en kraftig miljøbelastning og en trussel mot
lokale kulturer. Disse medlemmer er derfor tilfreds
med at "den grønne bølge", som etterspør
mer opplevelse av natur og autentisk kultur, synes å være
i favør av norsk reiseliv. Tilgang til natur og kulturmiljøer
vil utvikle reiselivet og bidra med lønnsom og verdiskapende
virksomhet.
Disse medlemmer mener norsk reiseliv
må skje innen rammen av en forsvarlig og bærekraftig
forvaltning av naturmiljøet og respekt for det lokale kulturmiljøet.
Dette må ligge til grunn for all offentlig innsats gjennom
virkemiddelapparatet og tilrette-leggingen av reiselivstilbud. Kompetanseoppbyggingen
i reiselivet må også legge vekt på kulturell
kompetanse.
Komiteen vil peke på at
felles merkebygging av Norge som reisemål er en forutsetning
for å øke lønnsomhet og verdiskaping
i reiselivsnæringene, og slutter seg til at det skal prioriteres
midler til dette formålet fra det offentliges side.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om en felles inngangsportal til Norge som turistmål
på Internett. Komiteen er enig i at NTR
får tillagt ansvaret for dette arbeidet.
Komiteen er videre enig i at
NTR skal konsentrere seg mer mot profilering og merkebygging av
norske reiselivsprodukter.
Komiteen mener at den tiltagende
konkurransen og endring i behov og kjøpeadferd hos forbruker,
medfører behov for å vurdere bruk av nye og mer
effektive metoder, samt å konsentrere innsatsen mer om
utvalgte markeder og nisjer. Komiteen slutter seg
til at NTR på faglig grunnlag skal vurdere hvordan oppgavene knyttet
til profilering og merkebygging bør ivaretas og hvilke
markeder man bør konsentrere innsatsen mot. Komiteen forutsetter
at bedriftene selv også skal bidra i profileringen framover.
Komiteen er opptatt av at profileringsinnsatsen
til NTR innrettes helhetlig, og i tråd med reiselivsbedriftenes
prioriteringer. Komiteen forutsetter at NTR samarbeider
nært med alle deler av norsk reiseliv i hele landet for å sikre
at profileringen er i samsvar med næringens ønsker. Komiteen mener
også at denne markedsføringen skal bygge opp under
hensynet til natur- og miljøkvaliteter.
Komiteen vil også peke
på NTRs ansvar for formidling av kunnskap om preferanser,
trender og markedets oppfatning av norske reiselivsprodukter tilbake til
bedriftene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er enig i at formidling av kunnskaper
om preferanser, trender og markedets oppfatninger av norske reiselivsprodukter
tilbake til bedriftene er viktig som grunnlag for markedstilpasset produktutvikling
og kvalitetsforbedring. Disse medlemmer understreker
imidlertid at NTR i dag mangler kompetanse til å oppfylle
denne funksjonen. Disse medlemmer legger derfor stor
vekt på å utvikle et slikt kompetansemiljø enten
i regi av NTR eller et annet faglig miljø.
Komiteen understreker
at formålet med å satse på merkebygging
er å oppnå økt turiststrøm til
landet, noe som kan komme alle reiselivsbedrifter til gode. På den måten
kan man bidra til å bedre inntektsgrunnlaget også i
det distriktsbaserte reiselivet, som de siste årene har
opplevd svikt i tilstrømning og lønnsomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at den internasjonale markedsføringen i fremtiden i større
grad vil påvirke turisten direkte gjennom merkebygging
og informasjon og i mindre grad påvirke turisten gjennom
mellomleddene. Den internasjonale markedsføringen er ikke
tilstrekkelig målrettet mot bygging av merkevare. Dårlig
koordinering i næringen gir dårlig utnyttelse
av investerte midler til markedsføring.
Disse medlemmer mener at det
ikke bedrives tilstrekkelige profileringsframstøt, ei heller
tyngre merkevarebygging av Norge som turistmål. Internasjonal
markedsføring av reisemål krever imidlertid en langsiktig
relasjonsbygging både mot reisebransje og forbruker. Det
er hard kamp om markedsandelene i verdens største næring,
og manglende satsing gjør at Norge i fremtiden vil sakke
akterut i en stadig tiltagende internasjonal konkurranse.
Komiteen slutter seg
til meldingens målsetninger om økt satsing på merkevarebygging. Økt
fokus på produktspektre som Vinterlandet og Kyst-Norge
kan gi økt oppmerksomhet om Norge som reiseland. Dette bør
likevel ikke gå på bekostning av det mangfoldet som
finnes innenfor reiseliv. Natur- og opplevelsesferier i innlandet
og kurs og konferanseopplegg utgjør viktige deler av norsk
reiseliv.
Komiteen påpeker at
varierte naturopplevelser er Norges viktigste merkevare og at dette
bør vektlegges i den internasjonale markedsføringen. Komiteen mener
samtidig Norge som fredsnasjon med vekt på Norge som vertsland
for Nobels fredspris og Norges internasjonale fredsengasjement er
et spennende reiselivskonsept som bør vies betydelig oppmerksomhet
i tiden fremover.
Komiteen viser videre til de
mulighetene som ligger i et samspill mellom reiselivet og andre
eksportnæringer. Dette er samspill som en del andre land
er flinke til å utnytte. For Norges del kan profilering
av ren og livskraftig natur knyttes til eksport av ren og sunn mat som
fisk og enkelte jordbruksvarer.
Komiteen er samtidig skeptiske
til å bygge opp et nytt byråkrati knyttet til
den såkalte "franchisemodellen". Erfaringene tilsier at
organisatoriske modeller staten har forsøkt å implementere
i reiselivet ofte har vært feilslåtte. Komiteen har
tillit til at reiselivs-bedriftene i samarbeid med NTR selv er best
egnet til å finne fram til de mest hensiktsmessige måtene å organisere
fellesinnsatsen på.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, er bekymret for konsekvensene av at Norge står
utenfor EUs reiselivssamarbeid. Innenfor EU drives det i dag et
aktivt informasjonsarbeid om reisemål i medlemslandene.
Dette fører til at Sverige, Finland, Skottland og Irland
får stor oppmerksomhet om sine reiselivstilbud. Dette er
tilbud som ofte konkurrerer på det samme markedet som norsk
reiselivsnæring. Resultatet er at norske reiselivsbedrifter
for ofte taper i kampen om kunder fra EU-området. Flertallet ber
Regjeringen undersøke mulighetene for å markere
Norge som reisemål sterkere gjennom EØS-samarbeidet.
Situasjonen krever samtidig økt innsats både offentlig
og privat for markedsføring av Norge i EU-området.
Komiteen viser til at det skal
legges fram en egen stortingsmelding om merverdiavgift. Komiteen regner
med at avgiftsvilkårene for reiselivsnæringen
vil bli drøftet nærmere i denne sammenheng.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
har merket seg at selv om det blant bedriftene er enighet om behovet
for samarbeidstiltak og samarbeidsform, viser erfaringer at tilgang
til finansiering ofte er mangelfull og ustabil. Som løsning
på dette finansieringsproblemet har enkelte land innført
"turistskatt".
Flertallet er kjent med at finansiering
av fellesgoder knyttet til reisemålsutvikling er et gjennomgående problem
i næringen, og at det de siste årene har pågått forsøksarbeid
flere steder i landet for å utvikle gode modeller for slik
finansiering. Flertallet er også kjent med
at enkelte land har innført en "turistskatt", ved at en
mindre avgift på omsetningen tilbakeføres til fellesarbeid
for bedriftene. Flertallet vil i den forbindelse
vise til at et lignende system allerede finnes også i Norge
innenfor fiskerinæringen, og at dette har vært
et svært vellykket tiltak i denne næringen.
Flertallet vil på denne
bakgrunn understreke behovet for å finne fram til modeller
som gir slagkraftig finansiering av fellesgoder, og ber Regjeringen raskt å bidra
til å vurdere og videreutvikle en ordning med "turistskatt"
dersom reiselivsnæringene samlet tar et slikt initiativ.
Flertallet har merket seg at
reiselivsnæringen i Nord-Norge har vist initiativ for å prøve
ut en regional skatt. Flertallet ber Nærings-
og handelsdepartementet bidra til å utrede dette nærmere. Flertallet vil
understreke at en forutsetning for dette er at ordningen er selvfinansierende
og forvaltes av næringen selv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at stortingsmeldingen om merverdiavgift må slå fast
at innføring av merverdiavgift på reiselivstjenester
er et uegnet virkemiddel dersom man ønsker at denne næringen
skal være et stort satsningsområde i årene
som kommer. En eventuell momsreform vil kunne representere en alvorlig økonomisk belastning
for svært mange reiselivsbedrifter.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at særlig bedrifter i distriktene og grisgrendte strøk
vil rammes hardere enn de lønnsomme bedriftene i sentrale strøk.
Disse medlemmer mener at med
130 000 årsverk og en betydelig andel av BNP er reiselivet
en viktig bidragsyter i finansieringen av velferdsstaten. Disse
medlemmer mener at Regjeringen ikke beskriver det politiske
handlingsrommet for en slik viktig næring. Meldingen bærer
preg av at man ikke helt ut tar næringen på alvor,
og derfor ikke evner å formulere en politikk av de utfordringer
næringen har og kan komme til å stå overfor
fremover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener en hovedårsak til den lave inntjeningen
i næringen de siste årene er dårlige
norske rammebetingelser og konkurransevilkår. Reiselivsnæringen
i Norge har hatt markert lavere vekst enn ellers i Europa. Det samlede
skatte- og avgiftsnivået er høyt i Norge og rammer
reiselivsnæringen særlig hardt. Høye
drivstoffavgifter svekker norske transportselskapers konkurransekraft
og truer med å undergrave kundegrunnlaget for viktige deler
av norsk reiselivsnæring. En reduksjon i dieselavgiften
på 20 øre per liter er bare første skritt
i en nødvendig tilnærming i avgiftsnivået
mellom Norge og andre nordiske land. Disse medlemmer peker
videre på at norske flyavgifter er de høyeste
i Europa. Mens avgiftenes andel av billettprisen utgjør
mellom 15 og 20 pst. i andre europeiske land er den gjennomsnittlige
andelen i Norge ca. 30 pst. Siden en økende del av persontransporten
og adkomsten til norske reisemål skjer med fly får
de høye norske avgiftene store konsekvenser for norsk reiselivs konkurransekraft.
Disse medlemmer er kjent med
at spørsmålet om merverdiavgift på tjenester
skal vurderes i forbindelse med den varslede gjennomgangen av merverdiavgiftssystemet
i statsbudsjettet for 2001. Disse medlemmer advarer
kraftig mot å ilegge merverdiavgift på overnattingstjenester
og persontransport. Merverdiavgift på disse tjenestene
vil føre til en betydelig svekkelse av reiselivsnæringens
konkurransekraft. Samme med det fra før høye norske
kostnadsnivået kan resultatet mange steder bli nedleggelse
av virksomheten.
Disse medlemmer advarer mot forslaget
om å innføre en egen turistskatt. All erfaring
tilsier at denne typen særskatter kommer i tillegg til
eksisterende skatter og avgifter. Innføring av turistskatt
vil derfor påføre næringen et varig høyere
skatte- og avgiftsnivå. Frivillig samarbeid mellom ulike
aktører i næringen, kombinert med en omlegging
av offentlige virkemidler i retning av flere fellestiltak av næringen
er en bedre løsning. Disse medlemmer mener
offentlig innsats må konsentrere seg om å forbedre
"reiselivets infrastruktur" som felles markedsføring, turistinformasjon,
merking av turiststeder, severdigheter, veier og stier. Samtidig
er det viktig at myndighetene bl.a. gjennom skatte- og avgiftsregler
legger forholdene til rette for bevaring og utnyttelse av kulturminner.
Aktiv bruk av kulturminnene er avgjørende i presentasjonen
av norsk identitet, kultur og historie og gjør det mulig
for reiselivet å gi et bredt tilbud.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke
betydningen av at reiselivsbedriftene utnytter informasjonsteknologiens
muligheter. Ved bruk av IKT vil mange av ulempene ved å være
liten bedrift bli kompensert. Det er spesielt på infrastruktursiden
at myndighetene kan bidra til å fremme effektiv bruk av
ny teknologi. Flertallet mener utbygging av bredbåndsnett
i hele Norge er en grunnleggende forutsetning i IKT-politikken.
Flertallet viser til at Regjeringen
legger opp til en helhetlig drøfting av samferdsels- og
transportpolitikken i en egen melding om Nasjonal Transportplan. Uten å gå inn
i denne drøftingen, ønsker flertallet å peke
på turistenes og reiselivsnæringens behov for
et forutsigbart samferdselstilbud.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre er av den oppfatning at sentrale
myndigheter sammen med lokale myndigheter bør bistå med
utvikling av reiselivsmessig infrastruktur på en planmessig
måte. Lokale kraftsentra for strategisk planlegging og
ledelse av destinasjoner er med å utvikle markedsorienterte
reisemål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det offentlige har et overordnet
ansvar for å sikre reiselivsnæringen gode kommunikasjoner.
Manglende veisatsing fører til dårlig fremkommelighet
og unødig lange og dyre reiseveier. Disse medlemmer har
merket seg at det i meldingen vises til at samferdselsløsningene
skal behandles i forbindelse med Nasjonal Transportplan til høsten. Disse
medlemmer mener det burde vært rom for en mer utførlig
drøfting av den betydning gode samferdselsløsninger
har for reiselivet, og at det allerede i reiselivsmeldingen burde
vært formulert klare målsetninger på dette
området. Disse medlemmer viser til at de
gjentatte ganger har foreslått betydelige midler til økte
vei-investeringer. Ekspressbussene er viktige forbindelseslinjer
for norsk reiseliv. Disse medlemmer konstaterer imidlertid
at stortingsflertallet insisterer på å opprettholde
konsesjonsregler som gjør det vanskelig å etablere
nye ekspressbussruter. Disse medlemmer vil innføre
full etableringsfrihet på dette området, noe som
vil være av stor betydning for reiselivet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) må ha
en viktig funksjon når det gjelder å stimulere
til utvikling av lønnsomme bedrifter i norsk næringsliv.
Flertallet har merket seg at
det i enkelte høringsuttalelser blir hevdet at SND ikke
i tilstrekkelig grad er villig til å bidra til å ta
den risiko som svært ofte følger med en satsing
innen reiselivet. Dette gjelder i særlig grad i distrikter
der bedriftene møter store svingninger i besøket
gjennom året. Flertallet er enig med Regjeringen
i at det må stilles samme krav til lønnsomhet
og for bruk av offentlige midler til reiseliv som for andre næringer,
men vil likevel be om at risikospørsmålet knyttet
til reiselivssektoren blir vurdert spesielt ved den forestående
evalueringen av SND.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre peker på at selv om opprettelsen av
regionale SND-kontorer har ført til større nærhet
til brukerne, har desentraliseringen av virkemiddelapparatet også medført
at den faglige kompetansen innenfor reiseliv er spredt relativt
tynt utover hele landet. Resultatet er at det finnes få sterke
faglige miljøer. Disse medlemmer mener derfor
det er en sentral utfordring å styrke den faglige kompetansen
i virkemiddelapparatet, særlig innenfor IKT- og miljøspørsmål.