Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at bensinprisene har steget betydelig etter at statsbudsjettet
for 2000 ble vedtatt. Enkelte plasser er bensinprisen over 12 kroner
pr. liter bensin, det vil si at prisene har steget med opp mot 1,50
kroner pr. liter bensin etter at statsbudsjettet ble vedtatt. Denne prisstigningen rammer
hardt de som er avhengig av bilen.
Disse medlemmer vil hevde at
en prisstigning i dette omfang er unormalt i markedet, noe som fordrer reaksjoner
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000. Disse medlemmer vil
vise til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) hvor
det ble foreslått en reduksjon i bensinavgiften på 2
kroner pr. liter bensin. Disse medlemmer vil vise
til at Revidert nasjonalbudsjett ikke bør være
en arena for omkamp på statsbudsjettet, men en reaksjon på en
ekstraordinær utvikling. Disse medlemmer vil
hevde at en slik ekstraordinær utvikling har funnet sted
etter at statsbudsjettet for 2000 ble vedtatt. Disse medlemmer vil
derfor ikke fremme forslag om omkamp av statsbudsjettet for 2000,
men søke å utligne den prisøkning som
har funnet sted på grunn av høy oljepris. Disse
medlemmer fremmer derfor forslag om at bensinavgiften reduseres
med 1 krone pr. liter fra 1. juli 2000.
Disse medlemmer vil vise til
at den høye verdensmarkedsprisen på olje har ført
til store ekstrainntekter for den norske stat, en avgiftsreduksjon
vil derfor ikke svekke statens inntekter. Disse medlemmer viser
videre for øvrig til sine merknader og forslag i Innst.
S. nr. 170 (1999-2000) og fremmer følgende forslag:
«Kap. 5536 Avgift på motorvogner
m.m. post 76 Avgift på bensin
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende
endring i Stortingets vedtak 26. november 1999 om avgift på bensin for
terminen 2000:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift
betales med følgende beløp pr. liter:
a) For blyholdig
bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 4,13,
b) for blyholdig bensin med blyinnhold
0,05 g/l eller under: kr 3,59,
c) for blyfri bensin: kr 3,34.»
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag til bevilgning under kap. 5536 post 76:
Kap. 5536 | Avgift på motorvogner
m.m.: |
| 76 | Avgift på bensin, nedsettes med
| kr 960 000 000 |
| | fra kr 10 150 000 000 til kr
9 190 000 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning
eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta
helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil
derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte
forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets
politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Disse medlemmer viser imidlertid
til at forslaget som foreligger fra Høyre er helt ut i
samsvar med Fremskrittspartiets politikk, med den forskjell at Fremskrittspartiet
primært vil gå lenger enn Høyre når
det gjelder reduksjon i avgiften. Disse medlemmer viser
videre til at grensehandelsproblematikken er blitt større
i løpet av året, og at det således er
gode grunner til å gjøre noe med det. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn støtte
Høyres forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (1999-2000) avsnitt 4.2,
der disse medlemmer går inn for å redusere
alkoholavgiften med 15 pst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Kap. 5526 Avgift på alkohol post
71 Produktavgift på brennevin m.m.
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende
endring i Stortingets vedtak 26. november 2000 om avgift på alkohol for budsjetterminene
2000:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 og lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til
statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking
av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl m.v.
med følgende beløp:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkoholl; kr 5,98 pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol;
kr 3,10 pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og
under 15 volumprosent alkohol; kr 3,10 pr. volumprosent og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke;
5. til og
med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,58 pr. liter,
6. over 0,7 til og med 2,75 volumprosent
alkohol: kr 2,13 pr. liter,
7. over 2,75 til og med 3,75 volumprosent
alkohol: kr 8,03 pr. liter,
8. over 3,75 til og med 4,75 volumprosent
alkohol: kr 13,91 pr. liter.
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om den avgiftspliktige alkoholstyrken.
Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter
de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf. § 2
bokstav d. Departementet kan bestemme at det også skal
betales avgift på alkoholen også i andre varer
til fortæring m.v. som innføres.
Satsene i avsnittene foran gjelder også varer
som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke
gitt i medhold av alkohollovgivningen.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote.»
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71
og 72:
Kap. 5526 | Avgift på alkohol: |
| 71 | Produktavgift på brennevin,
vin m.m., nedsettes med fra kr 4 780 000 000 til kr 4 660 000 000 | kr 120 000 000 |
| 72 | Produktavgift på øl, nedsettes med
fra kr 3 700 000 000 til kr 3 511 000
000 | kr 189 000 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at norske
fjernvarmeprodusenter i dag må betale forbruksavgift på elektrisk kraft,
mens andre miljøvennlige energiprodusenter som energigjenvinningsanlegg er
fritatt for avgift. Flertallet går derfor
inn for at også fjernvarmeprodusenter fritas for forbruksavgift
for på elektrisk kraft
Flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å frita fjernvarmeprodusenter for forbruksavgift
på elektrisk kraft i sammenheng med statsbudsjettet for 2001.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge
frem en tiltaksplan for harmonisering av de samlede skatte- og avgiftsbelastninger
for lastebilnæringen i Norge med Sverige.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
bekymret over den kraftige veksten i el-forbruk i Norge. Med dagens
frie energimarked i Norden fører dette til økt
bruk av kull-, atom- og gasskraft og til et stadig sterkere press
på våre gjenværende fossefall og naturressurser.
Samtidig med den sterke veksten i etterspørsel etter kraft
er kraftprisene på et historisk lavt nivå. Det
er godt dokumentert at prisen på kraft har stor betydning
for forbruket. I et deregulert marked er el-avgiften det eneste
virkemiddel Stortinget har til å påvirke kraftprisene. Dette
medlemforeslår en økning
i el-avgiften på 2 øre fra 1. juli.
Dette medlemfremmer
følgende forslag:
«Kap. 5541 Avgift på elektrisk
kraft post 70 Forbruksavgift
Fra 1. juli 2000 gjøres følgende
endringer i Stortingets vedtak 26. november 1999 om forbruksavgift
på elektrisk kraft
§ 1 første ledd siste setning skal lyde:
Avgiftssatsen er 10,56 øre pr. kWh.»
Dette medlem fremmer følgende
forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70:
Kap. 5541 | Avgift på elektrisk
kraft: |
| 70 | Forbruksavgift,
økes med fra kr
5 500 000 000 til kr 5 790 000 000 | kr 290 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til disse medlemmers merknader
i Budsjett-innst. S. II (1999-2000). Disse medlemmer mener
det er viktig at næringslivets egenkapital blir styrket. Disse medlemmer viser
til at en ordning med fritak for såkalt arbeidende kapital
er gjennomført i Sverige. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen i budsjettproposisjonen for
2001 legge fram forslag om fritak for formuesskatt for næringsaktiva.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen viser
til merknad i kap. 2 i Budsjett-innst. S. II (1999-2000), og mener
at det er en forutsetning for norske investeringer og eierskap at
formuesskatten trappes ned og avvikles, slik det blant annet er
gjort i Danmark, Tyskland og Storbritannia.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
en forpliktende plan for avvikling av formuesskatten, der den første nedtrapping
påbegynnes for budsjettåret 2001.»
Disse medlemmer mener en fjerning
av formuesskatten kun for næringsaktiva vil kunne føre
til avgrensningsproblemer, og at det kan virke urettferdig at f.eks.
bankinnskudd fortsatt skal belastes formuesskatt. Disse medlemmer vil
imidlertid subsidiært støtte forslaget fra sentrumspartiene,
som et første skritt mot full fjerning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser
til egne merknader i innstilling til Utjamningsmeldinga (Innst.
S. nr. 222 (1999-2000)) om innføring av en modell for beskatning
av aksjeutbytte.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til "Forskjellsmeldinga" og til SSBs inntektsundersøkelser
som viser at forskjellene i Norge øker, og at skjevheten
i fordeling av aksjeutbytte er den viktigste enkeltårsak.
Det fremgår blant annet at den tiendedelen av oss med høyest
inntekt mottar 90 pst. av all utbytte. LOs samfunnspolitiske avdeling
har i notat 2/2000 funnet ut at folk med inntekter over
500 000 kroner i snitt mottar årlig aksjeutbytte på 120
000 kroner, mens personer med inntekter mellom 200 og 300 000 kroner
mottar 500 kroner. Her fremgår det også at menn
har langt større aksjeinntekter enn kvinner, middelaldrende
har langt større aksjeinntekter enn unge og eldre og folk
i Oslo-området har langt større aksjeinntekter
enn folk i andre landsdeler. Generelt er det neppe noen inntektsart
som er så ujevnt fordelt mellom ulike grupper. Dette
medlemvil derfor i forbindelse
med revidert budsjett foreslå det enkeltgrep som mest effektivt
kan rette opp inntektsskjevhetene som har oppstått de siste årene. Dette
medlemforeslår derfor å gjeninnføre
beskatning av aksjeutbytte på mottakers hånd med
sats 15 pst. Et slikt forslag kan øke de påløpte
skatteinntektene med 2,5 til 3 mrd. kroner. Dette medlem legger
til grunn en budsjettvirkning på 1 mrd. kroner for budsjettet
for i år i sitt alternative budsjettopplegg.
Dette medlemfremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å endre selskapsskatteloven slik at skatt på aksjeutbytte blir
skattlagt på mottakers hånd fra inntektsåret
2000.»