3.21.1 Avgift på bensin

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at bensinprisene har steget betydelig etter at statsbudsjettet for 2000 ble vedtatt. Enkelte plasser er bensinprisen over 12 kroner pr. liter bensin, det vil si at prisene har steget med opp mot 1,50 kroner pr. liter bensin etter at statsbudsjettet ble vedtatt. Denne prisstigningen rammer hardt de som er avhengig av bilen.

Disse medlemmer vil hevde at en prisstigning i dette omfang er unormalt i markedet, noe som fordrer reaksjoner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000. Disse medlemmer vil vise til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) hvor det ble foreslått en reduksjon i bensinavgiften på 2 kroner pr. liter bensin. Disse medlemmer vil vise til at Revidert nasjonalbudsjett ikke bør være en arena for omkamp på statsbudsjettet, men en reaksjon på en ekstraordinær utvikling. Disse medlemmer vil hevde at en slik ekstraordinær utvikling har funnet sted etter at statsbudsjettet for 2000 ble vedtatt. Disse medlemmer vil derfor ikke fremme forslag om omkamp av statsbudsjettet for 2000, men søke å utligne den prisøkning som har funnet sted på grunn av høy oljepris. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at bensinavgiften reduseres med 1 krone pr. liter fra 1. juli 2000.

Disse medlemmer vil vise til at den høye verdensmarkedsprisen på olje har ført til store ekstrainntekter for den norske stat, en avgiftsreduksjon vil derfor ikke svekke statens inntekter. Disse medlemmer viser videre for øvrig til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 170 (1999-2000) og fremmer følgende forslag:

«Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m. post 76 Avgift på bensin

Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak 26. november 1999 om avgift på bensin for terminen 2000:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 4,13,

• b) for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr 3,59,

• c) for blyfri bensin: kr 3,34.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag til bevilgning under kap. 5536 post 76:

3.21.2 Avgift på alkohol

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige justeringer i årets budsjett.

Disse medlemmer viser imidlertid til at forslaget som foreligger fra Høyre er helt ut i samsvar med Fremskrittspartiets politikk, med den forskjell at Fremskrittspartiet primært vil gå lenger enn Høyre når det gjelder reduksjon i avgiften. Disse medlemmer viser videre til at grensehandelsproblematikken er blitt større i løpet av året, og at det således er gode grunner til å gjøre noe med det. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte Høyres forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (1999-2000) avsnitt 4.2, der disse medlemmer går inn for å redusere alkoholavgiften med 15 pst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Kap. 5526 Avgift på alkohol post 71 Produktavgift på brennevin m.m.

Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak 26. november 2000 om avgift på alkohol for budsjetterminene 2000:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 og lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl m.v. med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkoholl; kr 5,98 pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol; kr 3,10 pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol; kr 3,10 pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke;

• 5. til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,58 pr. liter,

• 6. over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,13 pr. liter,

• 7. over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 8,03 pr. liter,

• 8. over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 13,91 pr. liter.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om den avgiftspliktige alkoholstyrken.

Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf. § 2 bokstav d. Departementet kan bestemme at det også skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring m.v. som innføres.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71 og 72:

3.21.3 Fritak for forbruksavgift for varmegjenvinning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at norske fjernvarmeprodusenter i dag må betale forbruksavgift på elektrisk kraft, mens andre miljøvennlige energiprodusenter som energigjenvinningsanlegg er fritatt for avgift. Flertallet går derfor inn for at også fjernvarmeprodusenter fritas for forbruksavgift for på elektrisk kraft

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å frita fjernvarmeprodusenter for forbruksavgift på elektrisk kraft i sammenheng med statsbudsjettet for 2001.»

3.21.4 Konkurranseforhold lastebilnæringen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en tiltaksplan for harmonisering av de samlede skatte- og avgiftsbelastninger for lastebilnæringen i Norge med Sverige.»

3.21.5 Forbruksavgift på elektrisk kraft

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret over den kraftige veksten i el-forbruk i Norge. Med dagens frie energimarked i Norden fører dette til økt bruk av kull-, atom- og gasskraft og til et stadig sterkere press på våre gjenværende fossefall og naturressurser. Samtidig med den sterke veksten i etterspørsel etter kraft er kraftprisene på et historisk lavt nivå. Det er godt dokumentert at prisen på kraft har stor betydning for forbruket. I et deregulert marked er el-avgiften det eneste virkemiddel Stortinget har til å påvirke kraftprisene. Dette medlemforeslår en økning i el-avgiften på 2 øre fra 1. juli.

Dette medlemfremmer følgende forslag:

«Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft post 70 Forbruksavgift

Fra 1. juli 2000 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 26. november 1999 om forbruksavgift på elektrisk kraft

§ 1 første ledd siste setning skal lyde:

Avgiftssatsen er 10,56 øre pr. kWh.»

Dette medlem fremmer følgende forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70:

3.21.6 Fritak for formuesskatt

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til disse medlemmers merknader i Budsjett-innst. S. II (1999-2000). Disse medlemmer mener det er viktig at næringslivets egenkapital blir styrket. Disse medlemmer viser til at en ordning med fritak for såkalt arbeidende kapital er gjennomført i Sverige. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i budsjettproposisjonen for 2001 legge fram forslag om fritak for formuesskatt for næringsaktiva.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til merknad i kap. 2 i Budsjett-innst. S. II (1999-2000), og mener at det er en forutsetning for norske investeringer og eierskap at formuesskatten trappes ned og avvikles, slik det blant annet er gjort i Danmark, Tyskland og Storbritannia.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme en forpliktende plan for avvikling av formuesskatten, der den første nedtrapping påbegynnes for budsjettåret 2001.»

Disse medlemmer mener en fjerning av formuesskatten kun for næringsaktiva vil kunne føre til avgrensningsproblemer, og at det kan virke urettferdig at f.eks. bankinnskudd fortsatt skal belastes formuesskatt. Disse medlemmer vil imidlertid subsidiært støtte forslaget fra sentrumspartiene, som et første skritt mot full fjerning.

3.21.7 Skatt av aksjeutbytte på mottakers hånd

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til egne merknader i innstilling til Utjamningsmeldinga (Innst. S. nr. 222 (1999-2000)) om innføring av en modell for beskatning av aksjeutbytte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til "Forskjellsmeldinga" og til SSBs inntektsundersøkelser som viser at forskjellene i Norge øker, og at skjevheten i fordeling av aksjeutbytte er den viktigste enkeltårsak. Det fremgår blant annet at den tiendedelen av oss med høyest inntekt mottar 90 pst. av all utbytte. LOs samfunnspolitiske avdeling har i notat 2/2000 funnet ut at folk med inntekter over 500 000 kroner i snitt mottar årlig aksjeutbytte på 120 000 kroner, mens personer med inntekter mellom 200 og 300 000 kroner mottar 500 kroner. Her fremgår det også at menn har langt større aksjeinntekter enn kvinner, middelaldrende har langt større aksjeinntekter enn unge og eldre og folk i Oslo-området har langt større aksjeinntekter enn folk i andre landsdeler. Generelt er det neppe noen inntektsart som er så ujevnt fordelt mellom ulike grupper. Dette medlemvil derfor i forbindelse med revidert budsjett foreslå det enkeltgrep som mest effektivt kan rette opp inntektsskjevhetene som har oppstått de siste årene. Dette medlemforeslår derfor å gjeninnføre beskatning av aksjeutbytte på mottakers hånd med sats 15 pst. Et slikt forslag kan øke de påløpte skatteinntektene med 2,5 til 3 mrd. kroner. Dette medlem legger til grunn en budsjettvirkning på 1 mrd. kroner for budsjettet for i år i sitt alternative budsjettopplegg.

Dette medlemfremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre selskapsskatteloven slik at skatt på aksjeutbytte blir skattlagt på mottakers hånd fra inntektsåret 2000.»