Det er fortsatt et svært høyt
aktivitetsnivå i kommunesektoren, og veksten i 1999 anslås
til 3,4 pst. I 1998 og 1999 har investeringene i særlig
grad vært knyttet til gjennomføringen av handlingsplanen
for eldreomsorg.
Kommunesektorens løpende utgifter økte
nominelt med 8 pst. i 1999. Lønnskostnadene økte
med 7,2 pst., renteutgiftene økte med 32 pst. i 1999, og
skyldes at renteøkningen i 1998 slo sterkere ut i lånerentene
i 1998 enn i 1999. Investeringsutgiftene m.m. økte med om
lag 11 pst. i 1999 eller i underkant av 2,5 mrd. kroner. Det høye
investeringsnivået har sammenheng med investeringer i sykehjemsplasser
og omsorgsboliger knyttet til handlingsplanen for eldre.
Nominelt økte kommunesektorens løpende
inntekter med 6,5 pst. i 1999. Rammeoverføringene økte
med 5,4 pst., mens de øremerkede overføringene
innenfor kommuneopplegget økte med 18,2 pst. Omlegging
til delvis innsatsstyrt finansiering av sykehusene og opptrapping
av handlingsplanen for eldre forklarer mye av den sterke veksten
i de øremerkede overføringene. Reelt økte
inntektene i det samlede kommuneopplegget med 1,2 pst. i 1999. De
frie inntektene anslås å gå ned med reelt
0,4 pst. fra 1999.
Foreløpige tall for kommunene viser
at netto driftsresultat utgjorde 2,2 pst. av driftsinntektene i
1999. Dette er om lag det samme som for 1998. Beregningene er gjort
på grunnlag av 393 kommuner, og viser at kommunenes netto
driftsresultat fortsatt ligger svært lavt.
Den økonomiske handlefriheten for fylkeskommunene
ble ytterligere forverret i 1999. Samlet hadde fylkeskommunene et
netto driftsresultat som utgjorde -0,8 pst. av driftsinntektene
i 1999. Dette er en nedgang på 1,2 prosentenheter fra året
før. Nedgangen har sammenheng med en sterkere vekst i driftsutgiftene
enn i driftsinntektene.
Også investeringsutgiftene økte
i 1999. Fylkeskommunenes likviditet ble dårligere i 1999,
samtidig som disposisjonsfondene ble redusert, noe som gjør
fylkeskommunene mer sårbare overfor uforutsette endringer. Antall
fylkeskommuner med akkumulerte underskudd økte fra fem
i 1998 til ni i 1999. Fylkeskommunenes langsiktige lånegjeld økte
i 1999, og bryter med den positive trenden vi har hatt de siste årene
med en nedgang i den langsiktige gjelda sett i forhold til driftsinntektene.
Foreløpige regnskapstall for 1999 viser
et underskudd før lånetransaksjoner på 11
mrd. kroner. Til sammenligning var underskuddet 6,2 mrd. kroner
i 1998. Økningen i underskuddet kan forklares med at aktiviteten økte
med 3,4 pst. i 1999, mens inntektene reelt økte med 1,7
pst. En betydelig økning i investeringene bidrar til økningen
i underskuddet. I tillegg bidrar økt sysselsetting og utgifter
til produktinnsats.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
aktiviteten økte mer enn inntektene i kommunesektoren i
1999. Dette understreker behovet for et bedre samsvar mellom inntekter
og de oppgaver som kommunesektoren er satt til å løse.