14.1 Sammendrag

Det er fortsatt et svært høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren, og veksten i 1999 anslås til 3,4 pst. I 1998 og 1999 har investeringene i særlig grad vært knyttet til gjennomføringen av handlingsplanen for eldreomsorg.

Kommunesektorens løpende utgifter økte nominelt med 8 pst. i 1999. Lønnskostnadene økte med 7,2 pst., renteutgiftene økte med 32 pst. i 1999, og skyldes at renteøkningen i 1998 slo sterkere ut i lånerentene i 1998 enn i 1999. Investeringsutgiftene m.m. økte med om lag 11 pst. i 1999 eller i underkant av 2,5 mrd. kroner. Det høye investeringsnivået har sammenheng med investeringer i sykehjemsplasser og omsorgsboliger knyttet til handlingsplanen for eldre.

Nominelt økte kommunesektorens løpende inntekter med 6,5 pst. i 1999. Rammeoverføringene økte med 5,4 pst., mens de øremerkede overføringene innenfor kommuneopplegget økte med 18,2 pst. Omlegging til delvis innsatsstyrt finansiering av sykehusene og opptrapping av handlingsplanen for eldre forklarer mye av den sterke veksten i de øremerkede overføringene. Reelt økte inntektene i det samlede kommuneopplegget med 1,2 pst. i 1999. De frie inntektene anslås å gå ned med reelt 0,4 pst. fra 1999.

Foreløpige tall for kommunene viser at netto driftsresultat utgjorde 2,2 pst. av driftsinntektene i 1999. Dette er om lag det samme som for 1998. Beregningene er gjort på grunnlag av 393 kommuner, og viser at kommunenes netto driftsresultat fortsatt ligger svært lavt.

Den økonomiske handlefriheten for fylkeskommunene ble ytterligere forverret i 1999. Samlet hadde fylkeskommunene et netto driftsresultat som utgjorde -0,8 pst. av driftsinntektene i 1999. Dette er en nedgang på 1,2 prosentenheter fra året før. Nedgangen har sammenheng med en sterkere vekst i driftsutgiftene enn i driftsinntektene.

Også investeringsutgiftene økte i 1999. Fylkeskommunenes likviditet ble dårligere i 1999, samtidig som disposisjonsfondene ble redusert, noe som gjør fylkeskommunene mer sårbare overfor uforutsette endringer. Antall fylkeskommuner med akkumulerte underskudd økte fra fem i 1998 til ni i 1999. Fylkeskommunenes langsiktige lånegjeld økte i 1999, og bryter med den positive trenden vi har hatt de siste årene med en nedgang i den langsiktige gjelda sett i forhold til driftsinntektene.

Foreløpige regnskapstall for 1999 viser et underskudd før lånetransaksjoner på 11 mrd. kroner. Til sammenligning var underskuddet 6,2 mrd. kroner i 1998. Økningen i underskuddet kan forklares med at aktiviteten økte med 3,4 pst. i 1999, mens inntektene reelt økte med 1,7 pst. En betydelig økning i investeringene bidrar til økningen i underskuddet. I tillegg bidrar økt sysselsetting og utgifter til produktinnsats.

14.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at aktiviteten økte mer enn inntektene i kommunesektoren i 1999. Dette understreker behovet for et bedre samsvar mellom inntekter og de oppgaver som kommunesektoren er satt til å løse.