Regjeringen presenterer i meldingene utviklingen i miljøet og hovedpunktene i Regjeringens miljøpolitikk.

St.meld. nr. 8 (1999-2000) ble lagt fram av regjeringen Bondevik i oktober 1999. Regjeringen Stoltenberg fremmet i mai 2000 en tilleggsmelding til St.meld. nr. 8 (1999-2000), jf. St.meld. nr. 33 (1999-2000). I denne tilleggsmeldingen viser Regjeringen til at St.meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand utgjør et godt grunnlag for miljøvernpolitikken, men det er behov for å styrke innsatsen på enkelte områder. Regjeringen Stoltenberg fremmer derfor tilleggsmeldingen, som utdyper og foreslår å styrke innsatsen når det gjelder det internasjonale miljøvernarbeidet og forvaltningen av villaksen. Tilleggsmeldingen gir også en orientering om Regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak om omgjøring av Naturkrafts utslippstillatelser for gasskraftverkene på Kollsnes og Kårstø.

I denne innstillingen er begge meldingene omtalt som Regjeringens forslag, det er imidlertid presisert hvilke forslag som er fremmet i tilleggsmeldingen, jf. St.meld. nr. 33 (1999-2000).

Regjeringen vil årlig legge fram en stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand i nær tilknytning til framleggelsen av statsbudsjettet. Meldingen vil presentere utviklingen i miljøet og hovedpunktene i Regjeringens miljøvernpolitikk. Den vil bidra til å identifisere avvik mellom vedtatte nasjonale mål i miljøvernpolitikken og den faktiske utviklingen i miljøet. Der det identifiseres avvik, vil Regjeringen legge fram mer grundige drøftelser av hvilke virkemidler Regjeringen vil foreslå for å nå de nasjonale målene.

De sentrale elementer i Regjeringens miljøvernpolitikk som fremheves i St.meld. nr. 8 (1999-2000), er:

• – Å gjøre utfordringene og ambisjonene i miljøvernpolitikken tydelige ved å fastsette miljøvernpolitiske mål,

• – å ansvarliggjøre sektormyndighetene i gjennomføringen av miljøvernpolitikken,

• – gjennom bruk av grønne skatter og andre miljøvernpolitiske virkemidler å utvikle rammevilkår, slik at miljøhensyn blir reelt integrert i økonomien,

• – å sikre allmennheten god tilgang til miljøinformasjon,

• – å invitere til en bred lokal forankring og deltakelse i miljøvernarbeidet.

Regjeringens miljøvernpolitikk bygger på at alle private og offentlige aktører i alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for sin virksomhet. Regjeringen presiserer i St.meld. nr. 8 (1999-2000) klare mål for hva som skal oppnås i miljøpolitikken. Sektorene skal utvikle sektorvise miljø- og handlingsplaner der sektormyndighetene viser hvordan de bidrar til å oppfylle målene, og det skal utvikles et system for resultatrapportering der resultatene fra sektorenes innsats kan vurderes i forhold til utviklingen av miljøtilstanden.

Regjeringen vil styrke miljøovervåkingen ved kontinuerlig overvåking av miljøtilstanden og av forhold som påvirker denne, som vil gi grunnlag for å vurdere graden av måloppnåelse og behovet for endringer i politikken. Videre vil Regjeringen gjennom bruk av grønne skatter og andre miljøvernpolitiske virkemidler utvikle rammevilkår, slik at miljøhensyn reelt blir integrert i økonomien. Regjeringen vil som en del av prosjektet "Et enklere Norge", gjennomgå regelverket på miljøvernområdet for å bedre strukturen og utvikle et mer brukervennlig forskriftsverk. Regjeringen legger vekt på at miljøvernpolitikken må være forankret lokalt og ha legitimitet i befolkningen, og gjennom lokal Agenda 21 vil Regjeringen videreføre og styrke den lokale medvirkningen i miljøvernpolitikken.

Regjeringen vil arbeide for at det internasjonale samarbeidet videreutvikles med sikte på å få fram ambisiøse og rettslig forpliktende avtaler, basert på prinsippene om å være føre var, og om ikke å overskride naturens tålegrense. Avtalene må samtidig sikre en bredest mulig internasjonal deltakelse, samt effektive gjennomføringsmekanismer. For å sikre aktiv deltakelse fra utviklingslandene, vil Regjeringen arbeide for avtaler som også innebærer teknologioverføring og gunstige finansieringsordninger for utviklingslandene, og den vil gå inn for videreutvikling og styrking av den globale miljøfasiliteten (Global Environment Facility - GEF) som et finansieringsinstrument for å nå globale miljømål. Det vil være nødvendig å integrere miljøhensyn fullt ut i det bilaterale samarbeidet med utviklingslandene.

Innenfor rammen av EØS-avtalen vil Regjeringen arbeide aktivt for å påvirke EUs arbeid med nye rettsakter på miljøvernområdet på et tidlig tidspunkt i prosessen, og bidra til at EU legger seg på et høyt ambisjonsnivå der hvor dette av hensyn til norsk vernenivå og miljøtilstand er nødvendig. Regjeringen vil videre legge vekt på å utnytte EØS-avtalens muligheter til samarbeid om viktige internasjonale miljøvernspørsmål, og Regjeringen vil arbeide for at det i kommende EU-direktiver på miljøvernområdet legges større vekt på bruk av økonomiske virkemidler enn hva som er tilfellet i dag.

Regjeringen viser i St.meld. nr. 33 (1999-2000) til at globale og regionale miljøproblemer bare kan løses gjennom forpliktende og ambisiøse internasjonale avtaler, og det er særlig viktig å finne internasjonale løsninger på områdene klimaendringer, langtransporterte luftforurensninger, tap av biologisk mangfold og spredning av kjemikalier.