Regjeringen presenterer i meldingene utviklingen i miljøet og hovedpunktene i Regjeringens miljøpolitikk.
St.meld. nr. 8 (1999-2000) ble lagt fram av regjeringen Bondevik i oktober 1999. Regjeringen Stoltenberg fremmet i mai 2000 en tilleggsmelding til St.meld. nr. 8 (1999-2000), jf. St.meld. nr. 33 (1999-2000). I denne tilleggsmeldingen viser Regjeringen til at St.meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand utgjør et godt grunnlag for miljøvernpolitikken, men det er behov for å styrke innsatsen på enkelte områder. Regjeringen Stoltenberg fremmer derfor tilleggsmeldingen, som utdyper og foreslår å styrke innsatsen når det gjelder det internasjonale miljøvernarbeidet og forvaltningen av villaksen. Tilleggsmeldingen gir også en orientering om Regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak om omgjøring av Naturkrafts utslippstillatelser for gasskraftverkene på Kollsnes og Kårstø.
I denne innstillingen er begge meldingene omtalt som Regjeringens forslag, det er imidlertid presisert hvilke forslag som er fremmet i tilleggsmeldingen, jf. St.meld. nr. 33 (1999-2000).
Regjeringen vil årlig legge fram en stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand i nær tilknytning til framleggelsen av statsbudsjettet. Meldingen vil presentere utviklingen i miljøet og hovedpunktene i Regjeringens miljøvernpolitikk. Den vil bidra til å identifisere avvik mellom vedtatte nasjonale mål i miljøvernpolitikken og den faktiske utviklingen i miljøet. Der det identifiseres avvik, vil Regjeringen legge fram mer grundige drøftelser av hvilke virkemidler Regjeringen vil foreslå for å nå de nasjonale målene.
De sentrale elementer i Regjeringens miljøvernpolitikk som fremheves i St.meld. nr. 8 (1999-2000), er:
-
– Å gjøre utfordringene og ambisjonene i miljøvernpolitikken tydelige ved å fastsette miljøvernpolitiske mål,
-
– å ansvarliggjøre sektormyndighetene i gjennomføringen av miljøvernpolitikken,
-
– gjennom bruk av grønne skatter og andre miljøvernpolitiske virkemidler å utvikle rammevilkår, slik at miljøhensyn blir reelt integrert i økonomien,
-
– å sikre allmennheten god tilgang til miljøinformasjon,
-
– å invitere til en bred lokal forankring og deltakelse i miljøvernarbeidet.
Regjeringens miljøvernpolitikk bygger på at alle private og offentlige aktører i alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for sin virksomhet. Regjeringen presiserer i St.meld. nr. 8 (1999-2000) klare mål for hva som skal oppnås i miljøpolitikken. Sektorene skal utvikle sektorvise miljø- og handlingsplaner der sektormyndighetene viser hvordan de bidrar til å oppfylle målene, og det skal utvikles et system for resultatrapportering der resultatene fra sektorenes innsats kan vurderes i forhold til utviklingen av miljøtilstanden.
Regjeringen vil styrke miljøovervåkingen ved kontinuerlig overvåking av miljøtilstanden og av forhold som påvirker denne, som vil gi grunnlag for å vurdere graden av måloppnåelse og behovet for endringer i politikken. Videre vil Regjeringen gjennom bruk av grønne skatter og andre miljøvernpolitiske virkemidler utvikle rammevilkår, slik at miljøhensyn reelt blir integrert i økonomien. Regjeringen vil som en del av prosjektet "Et enklere Norge", gjennomgå regelverket på miljøvernområdet for å bedre strukturen og utvikle et mer brukervennlig forskriftsverk. Regjeringen legger vekt på at miljøvernpolitikken må være forankret lokalt og ha legitimitet i befolkningen, og gjennom lokal Agenda 21 vil Regjeringen videreføre og styrke den lokale medvirkningen i miljøvernpolitikken.
Regjeringen vil arbeide for at det internasjonale samarbeidet videreutvikles med sikte på å få fram ambisiøse og rettslig forpliktende avtaler, basert på prinsippene om å være føre var, og om ikke å overskride naturens tålegrense. Avtalene må samtidig sikre en bredest mulig internasjonal deltakelse, samt effektive gjennomføringsmekanismer. For å sikre aktiv deltakelse fra utviklingslandene, vil Regjeringen arbeide for avtaler som også innebærer teknologioverføring og gunstige finansieringsordninger for utviklingslandene, og den vil gå inn for videreutvikling og styrking av den globale miljøfasiliteten (Global Environment Facility - GEF) som et finansieringsinstrument for å nå globale miljømål. Det vil være nødvendig å integrere miljøhensyn fullt ut i det bilaterale samarbeidet med utviklingslandene.
Innenfor rammen av EØS-avtalen vil Regjeringen arbeide aktivt for å påvirke EUs arbeid med nye rettsakter på miljøvernområdet på et tidlig tidspunkt i prosessen, og bidra til at EU legger seg på et høyt ambisjonsnivå der hvor dette av hensyn til norsk vernenivå og miljøtilstand er nødvendig. Regjeringen vil videre legge vekt på å utnytte EØS-avtalens muligheter til samarbeid om viktige internasjonale miljøvernspørsmål, og Regjeringen vil arbeide for at det i kommende EU-direktiver på miljøvernområdet legges større vekt på bruk av økonomiske virkemidler enn hva som er tilfellet i dag.
Regjeringen viser i St.meld. nr. 33 (1999-2000) til at globale og regionale miljøproblemer bare kan løses gjennom forpliktende og ambisiøse internasjonale avtaler, og det er særlig viktig å finne internasjonale løsninger på områdene klimaendringer, langtransporterte luftforurensninger, tap av biologisk mangfold og spredning av kjemikalier.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Aud Blattmann, Kai Ekanger, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, lederen Tore
Nordtun og Torny Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Hilde
Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Høyre, Bent Høie
og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk
Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim,
er positiv til at Regjeringen årlig vil legge fram en melding
for Stortinget om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets
miljøtilstand. Det gir så vel regjering som storting
god informasjon og oversikt over miljøtilstanden i landet,
samt mulighet til å peke ut retningen for hvordan miljøproblemene
skal bekjempes framover. Denne førsteutgaven har mange positive
elementer og er et viktig første skritt, samtidig som det
er nødvendig å utvikle meldingen til å bli
mer presis i beskrivelse av så vel miljøtilstand,
som mål og virkemidler for Regjeringens miljøvernpolitikk.
Komiteen følger samme
utgangspunkt som St.meld. nr. 8 (1999-2000) og St.meld. nr. 33 (1999-2000)
ved å vektlegge ulike tema ulikt. Komiteen gjør
dette ved å fokusere spesielt på enkelte områder, bl.a.
gjennom høringsrunder og drøftinger og ved å fremme
innstilling på disse, og samtidig behandle andre områder
mindre grundig. Dette altså med tanke på ulik
fokus fra år til år.
Komiteen viser også til
St.meld. nr. 58 (1996-1997) og til Innst. S. nr. 150 (1997-1998)
hvor de fleste saksområder, som er omtalt i St.meld. nr.
8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets
miljøtilstand, ble fremlagt av regjeringen Bondevik og behandlet
av dette storting.
Komiteen mener at St.meld. nr.
8 (1999-2000) og St.meld. nr. 33 (1999-2000) peker på og
fremhever viktige elementer i nasjonale mål i miljøvernpolitikken, og
at de fleste av disse kan være gode og retningsgivende
for en bedring av rikets miljøtilstand.
Komiteen er opptatt av at det
arbeides for en langsiktig og forsvarlig forvaltning av miljøet
og naturressursene både lokalt, nasjonalt og internasjonalt,
og innenfor alle samfunnsområder. Produksjon, transport og
forbruk av varer og tjenester må tilpasses økologiske
rammer, mennesket må ikke sette seg ut over de grensene
naturen setter. Komiteen viser til at en ikke ensidig
kan se på naturen som noe som står til fri disposisjon
for menneskene, naturen har en egenverdi ut over dette. I det nære
og livsviktige samspillet mellom menneske og natur, bør
vi utvise aktsomhet. Vi har et felles forvalteransvar. Komiteen mener
vi skal høste av det naturen gir på en måte
som gjør at vi etterlater oss et livsmiljø i minst
like bra stand som vi overtok det.
Komiteen er opptatt av at staten
og offentlig sektor selv må være i tet når
det gjelder å vise miljøriktig atferd. Det er
derfor positivt at arbeidet med sektorvise miljøhandlingsplaner
er kommet i gang. Dette arbeidet og de konkrete resultatene av dette
må komme fram på en lettfattelig måte
i den årlige meldingen til Stortinget om rikets miljøtilstand.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at selv
om det finnes gode handlingsplaner, er det ikke alltid at resultatene står
i forhold til disse.
Nylig avdekket en rapport fra Miljøsenteret
GRIP at miljøspørsmål ikke var av særlig
betydning ved innkjøp til norske sykehus. Det samme ble
avdekket da ledersjiktet i staten fikk spørsmål
om miljøhensyn ved innkjøp. Dette til tross for
det pågående prosjektet Grønn stat, jf.
arbeids- og administrasjonsministerens svar på dette i
spørretimen 12. januar 2000 (nr. 23 fra Hallgeir H. Langeland). Flertallet mener
at tilliten til miljøpolitikken forutsetter at det offentlige
følger opp i praksis. Flertallet ønsker
at neste melding til Stortinget om rikets miljøtilstand
bør tilbakemelde om hva som er gjort.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre mener at Økokrim bør videreutvikle
sin spesialkompetanse på å etterforske brudd på miljøvernlovgivningen. Denne
kompetansen bør stilles til rådighet for lokale politikamre
og bør organiseres etter mønster av Kripos.