NN, født 1944, har søkt om
billighetserstatning på grunn av senskader etter strålebehandling.
Det ble også rettet kritikk mot helsevesenets holdninger.
Søker fikk innvilget kr 75 000 i billighetserstatning.
Det ble klaget over beløpets størrelse.
Statens helsetilsyn sammenliknet saken med senere behandlede
søknader etter stråleskader, og anbefalte at erstatningen
ble satt opp til kr 150 000.
På bakgrunn av de prinsipielle spørsmål
saken reiste, nemlig om etterfølgende økninger
i erstatningsnivået bør gis virkning i klagesaker,
ble saken fremmet for Billighetserstatningsutvalget og ikke som
ordinær klagesak i Stortinget. Justisdepartementet uttalte
at det var uheldig for søker at erstatningsnivået
ble hevet kort tid etter saken ble behandlet, men at det også måtte
anses å være i strid med billighetserstatningsordningens skjønnsmessige
natur å justere erstatningen i ettertid basert på erstatningsnivået
i senere saker.
Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til
Justisdepartementets vurdering når det gjaldt etterfølgende økninger
i erstatningsnivået. På bakgrunn av endrede opplysninger
i saken fant Billighetserstatningsutvalget å bevilge ytterligere
kr 25 000 til søker, slik at den samlede billighetserstatningssummen
ble kr 100 000.
Det klages over erstatningens størrelse.
I klagen vises det til at erstatningsnivået for slike skader
er hevet, og at det ikke bør gjøres forskjell
på søkere.
Statens helsetilsyn viser til at klagen ikke
inneholder nye opplysninger, og opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1934, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av invaliditet i høyre
hånd som følge av påstått feilbehandling
etter håndleddsbrudd.
Statens helsetilsyn konkluderte med at søker
hadde hatt et uheldig møte med helsevesenet. Fordi søknaden tidligere
hadde vært behandlet og avslått av Norsk Pasientskadeerstatning,
ville Helsetilsynet likevel ikke anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet viste til at billighetserstatningsordningen
ikke fungerer som et supplement til andre erstatningsordninger.
Det ble likevel vurdert om saken etter en konkret vurdering kunne
gi grunnlag for en billighetserstatning, men Justisdepartementet
kom til at dette ikke var tilfelle. Billighetserstatningsutvalget
tiltrådte forberedende instansers vurdering, og billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til at søker har
fått en betydelig og varig skade etter håndleddsbrudd.
Statens helsetilsyn opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1950, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av at helsevesenet ikke
har kunnet gi en sikker diagnose eller effektiv behandling av ufrivillige rykninger
i armer og ben. Som ett av flere behandlingsforsøk ble
han lobotomert. Han har mottatt erstatning med kr 100 000 på dette
grunnlag.
Statens helsetilsyn uttalte at det ikke kunne
reises faglig kritikk mot det foretatte vurderingsarbeidet og det
deretter utførte inngrep, og fant ikke grunnlag for å tilrå billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg
til Statens helsetilsyns vurdering, og billighetserstatning ble
ikke tilkjent.
I klagen anføres bl.a. at det ikke
er tillagt tilstrekkelig vekt at inngrepet var meget nedverdigende
for søker.
Statens helsetilsyn opprettholder tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1941, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull undersøkelse
og behandling for tannskade og andre plager ved X sykehus, samt ærekrenkende
adferd fra legenes side.
Helsetilsynet uttalte at det ikke var grunnlag
for å kritisere legene ved fylkessykehuset, og billighetserstatning
ble ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at Billighetserstatningsutvalgets beslutning
bygger på uriktige opplysninger.
Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1928, har søkt om
billighetserstatning med påstand om uberettiget innleggelse
ved Sentralsykehuset i X. Søkers lege hadde tidligere antatt
at hun hadde gjennomgått lungetuberkulose, og da det forelå symptomer
på at søker på ny var i ferd med å få lungetuberkulose
ble hun henvist til Sentralsykehuset i X. Søker mente imidlertid
at hun ikke hadde lungetuberkulose og at hun derfor ikke skulle
vært innlagt.
Statens helsetilsyn påpekte at søkers
symptomer ga grunn til å tro at hun kunne utvikle smitteførende tuberkulose.
Hun måtte anses å ha blitt undersøkt, behandlet
og fulgt opp av primærlege i samsvar med datidens og dagens
prinsipper for pasienter som har gjennomgått lungetuberkulose.
Billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anfører søker i det
vesentlige at vedtaket er fattet på uriktig grunnlag, og
at Statens helsetilsyns uttalelse om at en del misforståelser
kunne ha vært forebygget ved informasjon til henne bør
komme i hennes favør. Hun anfører også at
det er lagt for liten vekt på at hun er blitt stigmatisert
i nærmiljøet etter innleggelsen.
Statens helsetilsyn viser til at klagen ikke
inneholder nye medisinske opplysninger som gir grunnlag for å endre
deres tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1945, har søkt om
billighetserstatning etter påstått skade som følge
av strålebehandling av kreft.
Statens helsetilsyn viste til at en hadde fulgt
datidens og dagens retningslinjer med hensyn til omfang ved strålebehandlingen,
og at de skader søker hadde fått var påregnelige.
Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet
og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen,
og billighetserstatning ble ikke ytet.
I klagen anføres det at hun ble utsatt
for store stråledoser, og at det er årsaken til
hennes plager.
Statens helsetilsyn opprettholder sin tidligere
tilråding i saken.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1961, har søkt om
billighetserstatning på grunn av at han skal ha blitt feilbehandlet
med medikamenter på sykehus. Dette skal ha medført
at han utviklet Parkinsons/Parkinsons liknende sykdom.
Statens helsetilsyn viste til at det vanskelig
kunne reises faglige innvendinger mot bruken av medikamentene og
anbefalte derfor ikke at det ble innvilget billighetserstatning.
Justisdepartementet viste til at skader som faller inn under Norsk
Pasientskadeerstatning ikke blir behandlet etter Billighetserstatningsordningen. Når
det gjaldt perioden 16.04.1991-01.07.1992 var Justisdepartementet
i det vesentlige enige med Helsetilsynets vurdering. For skader
inntruffet etter ovennevnte tidspunkt er det søkt om erstatning
fra Norsk Pasientskadeerstatning.
Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til
forberedende instansers vurdering, og billighetserstatning ble ikke
innvilget.
I klagen anføres det at søker
gjennom behandlingen er blitt utsatt for fysiske skader som kunne
vært unngått dersom helsevesenet hadde gitt ham
en annen behandling.
Helsetilsynet opprettholder sin tidligere vurdering.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1949, har søkt om
billighetserstatning på grunn av komplikasjoner etter en
hjerneblødning forårsaket av hjertebetennelse.
Han kunne verken gå, snakke eller lese. Han har arbeidet
for å gjenvinne flest mulige ferdigheter, men har fortsatt
store funksjonshemninger. Søker mener hjerneblødningen
kunne ha vært unngått om han hadde fått
riktig behandling ved X sykehus.
Statens helsetilsyn uttalte at selv om ikke
noen kunne lastes for hjerneblødningen, måtte
det likevel fastslås at søker hadde kommet uheldig
ut i sitt møte med helsevesenet, og tilsynet anbefalte
billighetserstatning med kr 100 000. Justisdepartementet tiltrådte
Helsetilsynets vurdering, men anbefalte billighetserstatning med
kr 125 000, mens Billighetserstatningsutvalget tilkjente billighetserstatning
med kr 150 000.
Det klages over erstatningsbeløpets
størrelse. Søker påpeker hvordan hjerneblødningen
har snudd opp-ned på hans daglige liv, og at legene som
behandlet ham burde gjort dette på en annen måte.
Statens helsetilsyn opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen anbefaler
etter en helhetsvurdering av saken at erstatningen økes
med kr 50 000 til totalt kr 200 000.
NN, født 1970, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av følgetilstand
etter behandling av muskelsykdom. Søker ble påført
betydelig skade og ble avhengig av rullestol da han fikk Prednisolon
for sin sykdom.
Statens helsetilsyn viste til at behandlingen
med Prednisolon i seg selv ikke var kritikkverdig, men sett hen
til at søker ble rammet av en invalidiserende muskelsykdom
i ung alder, ble billighetserstatning likevel anbefalt med kr 100
000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble tilkjent
med kr 100 000.
Det klages over erstatningsbeløpets
størrelse.
Statens Helsetilsyn opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1951, har søkt billighetserstatning
på grunnlaget av forsinket diagnose ved hjerteinfarkt.
Det søkes også om erstatning for mangelfull orientering
i forbindelse med spontan abort, samt mangelfull behandling ved
neglinfeksjon.
Statens helsetilsyn viste til at Norsk Pasientskadeerstatning
behandlet saken om søkers gjentatte neglrotbetennelse,
og dette grunnlaget er derfor ikke behandlet av Helsetilsynet. Hovedgrunnlaget
for søknaden er den forsinkede diagnosen av hjerteinfarkt,
og Helsetilsynet har derfor heller ikke gått inn på søkers
anførsler om den behandling hun fikk ved sykehus X da hun spontanaborterte
sent i svangerskapet. Helsetilsynet uttalte at den forsinkede blodproppoppløsende
behandlingen kan ha gitt hjertemuskelskade av et større omfang
enn om diagnosen var blitt stilt tidligere, men at dette likevel
må kunne registreres som en påregnelig hendelse.
Billighetserstatning ble derfor ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke
innvilget.
I klagen anføres det at da skaden kan
ha blitt større på grunn av forsinket behandling,
bør hun være berettiget til erstatning.
Helsetilsynet opprettholder tidligere vurdering.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1926, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av at hun ble smittet
av gule stafylokokker ved en operasjon for ankelbrudd. Infeksjonen
har blant annet medført at hun har gått glipp
av et yrkesaktivt liv.
Statens helsetilsyn viste til at infeksjon etter
slike operasjoner ikke kan sies å være en helt
uvanlig komplikasjon, og billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg
til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det blant annet til at det ikke
fremgår av vedtaket om man har vurdert sykehusets manglende innsetting
av vindu i gipsen, slik at operasjonssåret kunne vært
tilgjengelig for inspeksjon. Det fremkommer heller ikke om en har
tatt stilling til sykehusets vurdering av eventuelle smittekilder
som fremgår av søknaden.
Statens helsetilsyn opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1946, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av det omsorgsarbeidet
hun har nedlagt for sin sønn som følge av at han
ble CP-skadet etter at han holdt på å drukne.
Søker er nedslitt både fysisk og psykisk, og mottar
i dag uføretrygd.
Statens helsetilsyn viste til at billighetserstatning normalt
bare ytes til den som selv har kommet uheldig ut av sin behandlingssituasjon.
Billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet viste
til at det fulgte av praksis at billighetserstatning ikke tilkjennes
på grunnlag av omsorgsbelastninger, og billighetserstatning
ble derfor ikke anbefalt. Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til forberedende organers vurderinger, og billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til tidligere anførsler.
Statens helsetilsyn mener at klagen ikke inneholder nye
opplysninger av betydning for søknaden om billighetserstatning.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1934, har søkt om
billighetserstatning. Grunnlaget for søknaden er påstått
feilbehandling i forbindelse med tannbehandling. Søknaden
ble i første omgang avslått av Billighetserstatningsutvalget.
Søker anfører i klagen at hennes plager og sykdommer
skyldes tannfyllingsmaterialer og kvikksølvforgiftning. Klagen
ble av Justisdepartementet betraktet som en fornyet søknad.
Statens helsetilsyn viste til at det måtte
ansees sannsynliggjort at det var sammenheng mellom søkers utvikling
av allergiske symptomer og tannbehandlingen, og tilsynet anbefalte
at det ble ytet erstatning med kr 100 000. Justisdepartementet og
Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen,
og billighetserstatning ble ytet med kr 100 000.
Det klages over beløpets størrelse.
Statens helsetilsyn opprettholder sin tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1930, har søkt om
billighetserstatning. Grunnlaget for søknaden er skader
etter strålebehandling.
Statens helsetilsyn uttalte at søker
utvilsomt var blitt sterkt rammet av invalidiserende skader som
følge av strålebehandling, men at disse skadene
er av en uunngåelig og dermed påregnelig karakter.
Helsetilsynet anbefalte ikke at det ble innvilget billighetserstatning. Justisdepartementet
og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen,
og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det bl.a. til de alvorlige komplikasjoner
søker har fått etter behandlingen. Han har mistet synet,
med de problemer dette medfører.
Statens helsetilsyn viser til at klagen ikke
inneholder nye medisinske opplysninger som gir grunnlag for endring
av tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1932, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av feilbehandling i forbindelse
med diagnostiseringen av en løsmiddelskade. Det er tidligere
søkt om billighetserstatning på bl.a. dette grunnlag.
Angjeldende søknad er fremmet på grunnlag av nye
medisinske opplysninger.
Statens helsetilsyn viste til at de medisinske
uttalelsene om at søker hadde en løsemiddelskade
forelå allerede i 1989, og kunne ikke se at det senere
hadde kommet til nye fakta. Billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet
og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen,
og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til at søker fikk
medisiner av spesialister som antok at han måtte lide av
angst og depresjoner på et tidspunkt da løsemiddelskaden
ikke var kjent.
Statens helsetilsyn viser til at klagen ikke
inneholder opplysninger som gir grunnlag for å endre tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1937, har søkt billighetserstatning
på grunnlag av feilbehandling for depresjon i 1964. Det ble
anført at hun som følge av elektrosjokkbehandlingen
fikk sterk halvsidig hodepine, stoffskifteproblemer og skader i
ryggen og i kjeven.
Statens helsetilsyn viste til at det medisinske
grunnlaget for elektrosjokkbehandlingen var faglig forsvarlig. Søkers
fysiske plager ble vurdert å ikke ha noen sikker sammenheng
med elektrosjokkbehandlingen, og billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg
til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke gitt.
I klagen anføres bl.a. at antallet
elektrosjokkbehandlinger gitt over kort tid var for høyt.
Statens helsetilsyn opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1925, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av hode- og nakkesmerter
og svimmelhet etter behandling for nakkesmerter med røntgenstråler. Det
ble hevdet at behandlingen var av eksperimentell karakter.
Statens helsetilsyn viste til at røntgenbehandling
ved nakkesmerter var en veletablert behandling. Billighetserstatning
ble ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til Statens helsetilsyns vurdering, og billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
I klagen er det anført at han mistet
kjønnsdriften som følge av behandlingen.
Statens helsetilsyn viser til at det ikke er
kjent i den vitenskapelige litteratur at røntgenbehandling
mot nakkesmerter kan påvirke kjønnsdriften, og
opprettholder derfor sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1953, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av at hun mistet sitt
tredje barn under fødselen i 1985, og at hun i den forbindelse
ble påført sterke smerter og skade.
Helsetilsynet fant at legene ikke gjorde noen
faglige feil da de unnlot å etterkomme ønsket
om keisersnitt. Helsetilsynet fant heller ikke grunn til å bebreide legene
i deres forsøk på en rask forløsning
for å redde barnet. Billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til Helsetilsynets vurderinger, og billighetserstatning ble
ikke tilkjent.
I klagen vises det til ulike fagartikler vedrørende
keisersnitt, overtidig svangerskap og fastsittende skuldre.
Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder
nye opplysninger som gir grunnlag for å forandre deres
tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1969, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull behandling
av hofteskade. Søker fikk en hest over seg og ble innlagt
med store ryggskader. Sykehusets lege oppfattet ryggskaden som det
vesentligste og da røntgenbildene ikke viste noen synlig
skade, ble søker sendt hjem. Hun ble lagt inn igjen etter
noen timer, men operasjonene ble først foretatt ni dager
etter innleggelsen. Søker har i dag nedsatt bevegelighet.
Statens helsetilsyn fant det kritikkverdig at
den første undersøkelsen ikke avslørte
en så betydelig skade som et lårhalsbrudd. Diagnosen
ble imidlertid stilt etter reinnleggelsen, og forsinkelsen måtte
anses uten betydning for den videre utvikling av tilstanden. Helsetilsynet
anbefalte at billighetserstatning ikke ble tilkjent. Justisdepartementet
og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen,
og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til at skaden først
ble oppdaget etter en uke. For øvrig vises det til tidligere
anførsler.
Statens helsetilsyn viser til at det nøyaktige
tidspunktet for diagnosen er uklart, men opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1942, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av betydelige senskader
etter strålebehandling. Søker mener at hvis man
hadde klart å stille riktig diagnose på et tidligere
tidspunkt, ville behandlingen vært annerledes.
Statens helsetilsyn uttalte at det ikke kan
reises kritikk mot diagnosen og den etterfølgende strålebehandling
søker fikk i 1981. Det var først i 1991 en fikk metoder
som kunne avverget feil behandling i dette tilfellet. Helsetilsynet
mente imidlertid at de skadene han hadde fått etter strålebehandlingen
var langt mer alvorlige enn det som kunne karakteriseres som påregnelig, og
anbefalte derfor at det ble innvilget billighetserstatning til søker
med kr 150 000.
Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets
vurdering, men anbefalte billighetserstatning med kr 125 000 under
henvisning til tidligere praksis i liknende saker. Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til Justisdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble
tilkjent med kr 125 000.
Det klages over beløpets størrelse.
Statens Helsetilsyn viser til tidligere uttalelse
og opprettholder sin tilråding på kr 150 000.
Komiteen slutter seg
til Helsetilsynets vurdering og anbefaler at erstatningen i denne
saken økes med kr 25 000 til totalt kr 150 000.
NN, født 1948, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av skade og redusert livskvalitet
etter for sen behandling av påvist malignitet i livmorshalsen
og for intens strålebehandling.
Statens helsetilsyn viste til at søker
ble regelmessig kontrollert frem til kreftdiagnosen ble stilt i
1982. For så vidt gjaldt strålebehandlingen ble
det uttalt at hun ble helbredet for sin kreftsykdom, men at denne
strålebehandlingen har en sjelden, men påregnelig
komplikasjon. Billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet
og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen,
og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen fastholder søker sine tidligere
anførsler.
Statens helsetilsyn opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1933, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av følgetilstand
etter strålebehandling for kreft ved X sykehus.
Statens helsetilsyn uttalte at søker
hadde fått påregnelige komplikasjoner som relativt
sett måtte karakteriseres som moderate. Billighetserstatning
ble derfor ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke
gitt.
I klagen pekes det på hvilke konsekvenser
behandlingen har hatt for søker, og at disse ikke kan betegnes som
moderate.
Statens helsetilsyn viser til at det ved klagen
ikke er kommet nye medisinske opplysninger som gir grunnlag for å fravike
tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1946, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av langvarige plager med
leggsår etter behandling for en alvorlig skade i 1968.
Statens helsetilsyn viste til at det i søkers
tilfelle ble gjort et lite inngrep for at tilgangen til blodårene
skulle bli mer stabil. Man kunne ikke se bort fra at dette kan ha
forårsaket betennelse flere år senere. Helsetilsynet la
imidlertid til grunn at dette måtte anses som en helt påregnelig
komplikasjon, og billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet
og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen,
og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til at Billighetserstatningsutvalget feilaktig
har lagt til grunn at han begynte å arbeide som montør
noen uker etter operasjonen. Søker opplyser at han begynte å jobbe
først etter ett år.
Statens helsetilsyn viser til at klagen ikke
inneholder nye medisinske opplysninger, og opprettholder sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1934, har søkt om
billighetserstatning etter forsinket diagnose av stoffskiftesykdommen
hypothyreose. Hun anfører at den forsinkede diagnosen har påført
henne unødvendige plager.
Statens helsetilsyn viste til at det ut fra
en klinisk og laboratoriemessig bedømmelse ikke var riktig å begynne
behandlingen tidligere. Det ble ikke anbefalt billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg
til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises det i det vesentlige til tidligere
anførsler.
Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder
nye medisinske opplysninger som gir grunnlag for endring av tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1939, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av feildiagnose ved X
sykehus. Han mener feildiagnosen har hatt trygdemessige konsekvenser
for ham. Trygdesaken ble avvist i ankeutvalget for Trygderetten.
Helsetilsynet viste til at en eventuell feildiagnose
har vært uten betydning for søkerens sykdomsforløp
og for den trygdemessige bedømmelsen. Billighetserstatning ble
ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til Helsetilsynets vurderinger, og billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
I klagen vises det til tidligere anførsler,
samt at det er vedlagt en omfattende mengde dokumenter.
Statens helsetilsyn viser til at klagen ikke
inneholder opplysninger av betydning for spørsmålet
om billighetserstatning, og opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1951, har søkt om
billighetserstatning med påstand om mangelfull grunnskoleopplæring
på bakgrunn av at søker var mye borte fra skolen.
Fraværet var grunnet i at han skal ha blitt mobbet på skolen
for sin bakgrunn som omstreifer.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at det fremgikk av dokumentasjonen i saken at søker
hadde fullført syvårig grunnskoleopplæring
med normalt fravær. Billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet
og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen,
og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anfører søker i det
vesentlige at hans liv nærmest er ødelagt på grunn
av den psykiske terroren han ble utsatt for på skolen av
elever og lærere.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at klagen ikke inneholder nye opplysninger som gir grunnlag
for å endre deres tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1947, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Søker er av omstreiferslekt.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at ordinær skolegang langt på vei ble gjennomført,
og fant på denne bakgrunn ikke å kunne anbefale billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg
til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke ytet.
I klagen anføres det at søker
ikke fikk tilstrekkelig undervisning til tross for at han har fullført
syv års skolegang.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding i saken.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1931, har søkt om
billighetserstatning som følge av manglende grunnskoleopplæring
på grunn av 2. verdenskrig.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at det etter lang og fast praksis i Billighetserstatningsutvalget
ikke ytes billighetserstatning for forhold som skyldes krigssituasjon,
og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighets-erstatningsutvalget
sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen anføres at søker
på grunn av store eksem-plager i barndommen måtte
utsette skolestart ett år, og at han derigjennom tapte
ett års skolegang også før krigen.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1934, har søkt om
billighetserstatning på grunn av tapt skolegang under 2.
verdenskrig.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til lang og fast praksis i Stortinget for at tap eller skade som
følge av krigstilstand ikke kan gi grunnlag for billighetserstatning,
og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen anføres det at Kirke-, utdannings-
og forsk-ningsdepartementet i sin vurdering har lagt til grunn at søker
har fått to år lengre skolegang enn hva som faktisk
er tilfellet.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding i saken.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1945, har søkt staten
om billighetserstatning med påstand om mangelfull grunnskoleopplæring,
plassering på hjelpeskole og manglende ettervern.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
fant at overføringen til spesialskolen var forsvarlig ut
fra datidens vurderinger. Departementet fant det kritikkverdig at
det ikke fantes elevjournaler som beskrev søkers utvikling,
men ut fra en totalvurdering fant man ikke grunnlag for at hennes
opplæringssituasjon var spesielt dårlig sammenliknet
med det skoletilbudet som eksisterte på den tiden. Billighetserstatning
ble ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen anføres at spesialskolen ble
oppfattet som en skole for åndssvake, og at søkeren
opplevet oppholdet som stigmatiserende. Hun mener at det ikke ble
gitt god nok oppfølging av hennes skrive- og lesevansker. Videre
anføres det at manglende dokumentasjon for oppfølgingen
av søker på spesialskolen underbygger påstanden
om at hun ikke ble tilstrekkelig fulgt opp.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1968, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Søker lider av dysleksi og hevder at han ikke har fått
tilfredsstillende tilrettelagt undervisning i skolen.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at han søkte bistand hos PP-tjenesten da han måtte
gå første klasse om igjen. Han fikk etter dette spesialundervisning.
På bakgrunn av ovennevnte fant departementet ikke grunnlag
for å anbefale billighetserstatning. Justisdepartementet
og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen,
og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at søker
hadde de største vanskelighetene med å lese og
skrive etter gjennomført grunnskole.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at man ikke kan se at skolen eller kommunen har forsømt
sine plikter, og tidligere tilråding opprettholdes.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1954, har søkt om
billighetserstatning på grunn av feilplassering i hjelpeklasse
gjennom hele folkeskolen, samt den mobbing som fulgte av dette.
Barne- og familiedepartementet fant ikke grunnlag for å rette
kritikk mot barnevernet i denne saken, og billighetserstatning ble
ikke anbefalt.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at søker fra starten på folkeskolen, som et
prøveprosjekt, ble plassert i hjelpeklasse uten individuell begrunnelse,
og uten at lovens fremgangsmåte for slik plassering ble
fulgt. Prosjektet vedvarte helt frem til søkers overgang
til ungdomsskole, uten faglig evaluering og godkjennelse. Departementet
fant på denne bakgrunn at søker burde ytes billighetserstatning
med kr 80 000.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til fagdepartementenes vurderinger, og billighetserstatning
ble ytet med kr 80 000.
Det klages over erstatningsbeløpet
under henvisning til de plager søker har hatt livet gjennom.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at klagen ikke inneholder nye opplysninger som tilsier en endring
av deres tidligere tilråding i saken.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1928, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Søker skal ha blitt skrevet ut av fjerde klasse etter bare
seks års skolegang.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at søkers skolegang måtte anses for å være
lite tilfredsstillende, men en slik skolegang var ikke uvanlig på slutten
av 30-årene og i krigstiden. Billighetserstatning ble ikke
anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at det må være
rimelig å tilkjenne søker billighetserstatning
basert på en helhetsvurdering.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1937, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull grunnskoleopplæring.
Søker er av omstreiferslekt.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at det ikke fantes dokumentasjon for søkers grunnskoleopplæring,
og la til grunn at hun ikke hadde fått den skolegang hun
hadde krav på. Billighetserstatning ble anbefalt med kr
60 000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til dette, og billighetserstatning ble tilkjent med kr 60 000.
Det klages over beløpets størrelse.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1929, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
under 2. verdenskrig.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at søker ikke kunne sies å ha kommet vesentlig verre
ut enn andre som gikk på skole under krigen, og billighetserstatning
ble ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til dette, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at en del av søkers
tapte skolegang skriver seg fra et tidsrom forut for krigen hvor norske
militære myndigheter overtok skolen i forbindelse med norske
soldaters nøytralitetsvakt.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1977, har søkt om
billighetserstatning fordi han ikke har fått den spesialundervisning
på barne- og ungdomstrinnet som han mener han hadde krav
på.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at det ikke fantes tungtveiende grunner til å reise
kritikk mot skoleverket. Skoleverket hadde ivaretatt søkers
interesser og rettigheter, og det ble ikke anbefalt å yte
billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen anføres det at kvaliteten
og rammene rundt den tilpassede undervisningen overhodet ikke var
tilfredsstillende og at disse forhold ikke kan avhjelpes av at den
er gitt i et stort omfang.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at det i klagen ikke fremkommer nye opplysninger som gir grunnlag
for å endre tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1936, har søkt om
billighetserstatning på bakgrunn av den vanskelige livssituasjonen
han har kommet i som følge av dysleksi og tilsvarende problemer
med tall.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
fant ut fra foreliggende materiale, ikke grunnlag for at den undervisningen
søkeren fikk var feil eller mangelfull. Justisdepartementet
viste til at søknader om billighetserstatning blir vurdert
i forhold til det som var faglig og politisk akseptert på den
tid da den påståtte skade eller ulempe oppstod,
og sluttet seg til faginstansens vurdering. Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til forberedende instansers vurdering, og billighetserstatning ble
ikke tilkjent.
I klagen anføres det at mangelfulle
arkiver og dokumentasjon vedrørende søkers skolegang
ikke kan veie til ugunst for ham. Det påpekes videre at
de rapporter som foreligger fra skolegangen må bygge på feilvurderinger
av hans intellektuelle evner. I klagen er det også vedlagt
en uttalelse fra spesialist i klinisk psykologi som konstaterer
at søker gjennom mange år har slitt med dysleksi.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bestrider
ikke at søker med stor sannsynlighet led av dysleksi, men
det bemerkes at fenomenet var ukjent i fagmiljøet på den
tid søkeren var i skolepliktig alder. Fagdepartementet
finner således ikke grunnlag for å endre sin tidligere
tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1931, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
under 2. verdenskrig.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at søker fikk, med unntak av 17 dager som følge
av mobiliseringen i 1940, normal skolegang frem til hun ble utskrevet
fra skolen i 1945. Billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet
og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen,
og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anføres det at vedtaket er
fattet på feil faktisk grunnlag og at det ikke var spesiell
skolegang ved X skole i årene 1943-1945.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
legger på bakgrunn av ny dokumentasjon til grunn at søker
hadde tapt skolegang under krigen. Departementet opprettholder likevel
tidligere tilråding idet tapt skolegang på grunn
av krigstilstand etter fast praksis ikke kan gi grunnlag for billighetserstatning.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1972, har søkt om
billighetserstatning med påstand om mangelfull oppfølgning
fra skolens side i forhold til hennes hørselsproblemer.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at søkers hørselsproblemer tilsa at hun hadde behov
for hjelpeundervisning på skolen. I mangel av opplysninger
om det motsatte, måtte en gå ut fra at søker
hadde hatt undervisning med resten av klassen uten at denne var
tilrettelagt for henne, slik hun hadde behov for og etter lovverket
hadde krav på. Det ble anbefalt billighetserstatning med
kr 75 000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble tilkjent
med kr 75 000.
Det klages over beløpets størrelse.
I klagen anfører søker at til tross for at lærerne
var kjent med hennes hørselsproblem, ble dette ikke tatt
hensyn til i undervisningen.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at klagen ikke inneholder nye opplysninger som gir grunnlag
for å endre deres tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1959, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av feilplassering på spesialskole
og mangelfull oppfølging av dysleksi.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at hovedbegrunnelsen for å plassere søker
på spesialskole var at han hadde problemer med kriminalitet.
Når det gjaldt mangelfull oppfølging som følge
av dysleksi, pekte departementet på at det forelå sparsomme
opplysninger, men at det ikke var grunn til å undersøke
dette nærmere siden det var feilplassering ved spesialskole
som var grunnlaget for søknaden. Justisdepartementet og
Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen,
og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen vises til ulike psykologutredninger
fra X landsfengsel gitt på bakgrunn av søkers
hyperaktivitet og at testresultatene gir en forklaring på hans
ustabile væremåte og de problemene han har hatt.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at de tester som søker har gjennomgått var ukjent
i fagmiljøet på den tid da han var i opplæringspliktig
alder, og opprettholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1946, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Søker er av omstreiferslekt.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at søker har gjennomført sjuårig
folkeskoleopplæring og at klasselistene viste at hun hadde
svært lite fravær. Mobbing gir etter fast praksis
ikke grunnlag for billighetserstatning. Billighetserstatning ble
ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til dette, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
I klagen anfører søker at
hennes skolegang var et mareritt, og for øvrig vises til
tidligere anførsler.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født i 1926, har søkt
om billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang.
Søker er av omstreiferslekt.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at den skolegang som var dokumentert var noe mindre enn det
søker selv hevdet å ha hatt. Det ble ansett som
sannsynlig at hun til sammen hadde hatt et halvt års grunnskoleopplæring.
Departementet anbefalte billighetserstatning med kr 60 000. Justisdepartementet
og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til fagdepartementets
vurdering, og billighetserstatning ble tilkjent med kr 60 000.
Det klages over billighetserstatningens størrelse. Søker
hevder at beløpet er for lavt både i forhold til
det tap hun har lidt ved ikke å ha hatt skolegang i barndommen,
og i forhold til hva hun kjenner til at andre i tilsvarende situasjon
er innvilget.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at billighetserstatningens størrelse er i samsvar med
det Stortinget har vedtatt, og finner ikke grunnlag for å endre
tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1932, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull grunnskoleopplæring.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
la til grunn at søker ikke hadde fått den grunnskoleopplæring
som han hadde krav på, og anbefalte billighetserstatning
med kr 60 000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til denne vurderingen, og det ble innvilget billighetserstatning med
kr 60 000.
I klagen anføres det at det innvilgede
beløp er for lite i forhold til de problemer den mangelfulle
skolegangen har påført søker.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser
til at departementets tilråding er i samsvar med det Stortinget
har besluttet i tidligere saker. På denne bakgrunn opprettholdes
den tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1951, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang,
mangelfull oppfølgning fra barnevernet og seksuelle overgrep
og mobbing på X skole. Det ble anført at søker
ble en kasteball i spesialskolesystemet.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at skoleverket ikke maktet å dekke søkers behov
for opplæring. Dette var imidlertid en situasjon som rammet
betydelige elevgrupper, og billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Barne- og familiedepartementet viste til at
påstanden om at søker ble utsatt for mobbing og
seksuelle overgrep under oppholdet på X skole ikke er dokumentert, men
samsvarer med opplysninger departementet har fått i forbindelse
med behandling av liknende saker. Departementet la til grunn at
eventuelle overgrep som har skjedd på denne skolen ikke
kan være barnevernsmyndighetenes ansvar, og billighetserstatning
ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til forberedende organers vurderinger, og billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
Det klages over avslaget for så vidt
gjelder anførselen om seksuelle overgrep. Det vises til
at dokumentasjon av de ovennevnte overgrep synes vanskelig å fremskaffe
mer enn 30 år etter hendelsen.
Barne- og familiedepartementet uttaler at det
ikke var uvanlig med tilsvarende beskrivelser som søkers
i søknader om billighetserstatning, uten at disse kan dokumenteres.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet finner ikke grunnlag
for å endre den tidligere tilråding i saken.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1936, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av tapt skolegang og vanskelig
oppvekst på barnehjem.
Barne- og familiedepartementet fant at barnevernets håndtering
av søker synes å ha fungert tilfredsstillende og
at barnevernsmyndighetene ikke kunne bebreides for hans vanskelige
oppvekst. Departementet anbefalte ikke erstatning.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste
til at plasseringen av søker i spesialskole etter datidens
lovgivning neppe kunne ansees lovstridig. I forhold til andre skoleelever
på denne tiden har søker hatt en relativt lang
skolegang. Departementet anbefalte ikke billighetserstatning.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til forberedende instansers vurderinger.
I klagen anføres at feilaktige og mangelfulle
opplysninger er lagt til grunn for avgjørelsen uten at
dette presiseres nærmere. Det anføres videre,
som nytt grunnlag, at søker over lengre tid har vært
utsatt for omfattende mobbing.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor (som er
tildelegert Barne- og familiedepartementets kompetanse i billighetserstatningssaker)
og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder
tidligere tilråding i saken.
Justisdepartementet bemerker at mobbing etter
fast praksis er ansett som et generelt samfunnsproblem som ikke
kan være grunnlag for billighetserstatning.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1952, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang
og problemer som følge av plassering på barnehjem.
Søker er av omstreiferslekt.
Barne- og familiedepartementet viste til at
det på bakgrunn av de opplysninger som forelå i
saken var vanskelig å trekke noen entydig konklusjon om
hvorvidt barnevernet hadde forsømt sitt ansvar. Etter departementets
syn kunne søker likevel ikke sies å ha kommet
spesielt uheldig ut, og billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste til at søker
hadde en usammenhengende skolegang, og anbefalte erstatning med
kr 60 000.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til de forberedende organers vurderinger, og billighetserstatning
ble tilkjent med kr 60 000.
Det klages over beløpets størrelse.
Det anføres at det kan reises betydelig kritikk overfor
den måten søker ble behandlet på av X,
som hadde ansvaret for oppfølgende barnevernstiltak.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor viser til
at barnevernet ikke hadde samme kompetanse på 1960-tallet som
i dag, og opprettholder Barne- og familiedepartementets vurdering.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet finner ikke grunnlag
for å endre sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1937, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av manglende skolegang,
samt at moren ble fratatt omsorgen for ham.
Barne- og familiedepartementet viste til at
søker var i en usikker omsorgssituasjon, og kunne derfor
ikke se at det offentlige kunne bebreides for å ha overtatt omsorgen
for ham. Departementet anbefalte ikke billighetserstatning. Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet la til grunn at søker
ikke hadde fått den grunnskoleopplæring han hadde
krav på, og anbefalte billighetserstatning med kr 60 000.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til de forberedende instansers vurderinger, og billighetserstatning
ble ytet med kr 60 000.
Det klages over beløpets størrelse.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor viser til
at X på bakgrunn av foreliggende dokumentasjon i saken ikke
kan kritiseres for det tilsyn de førte med søker,
og støtter Barne- og familiedepartementets tidligere tilråding
i saken. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet finner ikke
grunn til å endre sin tidligere tilråding i saken.
Komiteen tilrår at klagen
blir avslått.
NN, født 1923, har søkt om
billighetserstatning etter kritikkverdige forhold ved X arbeidskoloni
på den tiden søker bodde der, samt at Norsk misjon
blant hjemløse fratok ham barna hans.
Barne- og familiedepartementet viste til at
barna ble fratatt ham og hans hustru mot deres vilje og uten vergerådets
medvirkning, og at dette var et klart brudd på daværende
vergerådslov § 1. Departementet anbefalte på denne
bakgrunn erstatning med kr 90 000.
Sosial- og helsedepartementet viste til at det
ikke er dokumentert særlig svikt i forhold til søker
spesielt sammenliknet med andre som var på X arbeidskoloni
i den aktuelle perioden, og fant på denne bakgrunn ikke å kunne
tilrå billighetserstatning.
Justisdepartementet anbefalte at erstatningen
skulle settes til kr 100 000. Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til dette, og billighetserstatning ble tilkjent med kr 100 000.
Det klages over beløpets størrelse
og vises til de prøvelser søkers kone gjennomgikk
i forbindelse med svangerskap og fødsel.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor viser til
at det ikke er fremkommet nye opplysninger med hensyn til den barnevernfaglige
siden. Sosial- og helsedepartementet har ingen bemerkninger til
klagen. Justisdepartementet bemerker at anførslene i klagen
ikke kan ha innvirkning på søkers billighetserstatningssak.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN og MM, født henholdsvis 1939 og
1938, har søkt om billighetserstatning på grunn
av at barnevernet skal ha kidnappet deres datter ved å plassere
henne i fosterhjem uten deres samtykke. Det ble også anført
at barnevernet i forbindelse med at de begjærte å få datteren tilbake,
trenerte saken i den hensikt å legge til rette for omsorgsovertakelse
og adopsjon.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor fant at
det var begått feil fra barneverntjenesten, og anbefalte
billighetserstatning med kr 50 000. Justisdepartementet sluttet
seg til faginstansens vurdering.
Billighetserstatningsutvalget viste til at søkernes
datter tidligere hadde søkt om billighetserstatning på grunnlag
av feil i forbindelse med omsorgsovertakelse. Statens ungdoms- og
adopsjonskontor fant i den saken grunn til å klandre barnevernet
for å ha plassert datteren på fosterhjem uten
foreldrenes samtykke, og anbefalte derfor billighetserstatning med
kr 50 000 til datteren. Billighetserstatningsutvalget fant imidlertid
at anbringelsen hadde skjedd etter ønske fra moren, og derfor
ikke kunne danne grunnlag for billighetserstatning. Billighetserstatning
ble derfor ikke innvilget til datteren. Med henvisning til denne
saken fant Billighetserstatningsutvalget ikke å kunne innvilge
billighetserstatning i den foreliggende saken heller.
I klagen vises det i hovedsak til hvilken belastning det
har vært for søkerne å bli fratatt datteren.
Statens ungdoms- og adopsjonskontor anfører
at det ved første gangs behandling av søknaden
var tvil om det skulle anbefales billighetserstatning i saken, og kontoret
la til grunn at samtykke fra foreldrene ble gitt.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1955, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av senvirkninger av seksuelle
overgrep under hele oppveksten. Både mor, far og en onkel
skal ha forgrepet seg på henne. Ifølge søknaden
mener søker å huske at hun ble utsatt for overgrep
allerede 4 måneder gammel, og overgrepene skal ha vedvart
helt til hun var ca. 18 år. Hun hevder videre at hun som
13-åring har gjennomgått en illegal abort.
Justisdepartementet viste til den sakkyndige
erklæringen fra den behandlende psykolog hvor det ble lagt til
grunn at overgrep hadde funnet sted, og fant det tilstrekkelig sannsynliggjort
at søker hadde vært utsatt for overgrep fra mor
og far, selv om søkers mor benekter at hun hadde tatt del
i overgrep mot søker. Departementet anbefalte erstatning
med kr 150 000.
Billighetserstatningsutvalget sa seg ikke enig
med Justisdepartementets bevisvurdering, og kunne ikke se at det
var tilstrekkelig sannsynliggjort at søker hadde vært
utsatt for seksuelle overgrep. Billighetserstatning ble etter dette
ikke tilkjent.
I klagen anføres det at Billighetserstatningsutvalgets bevisvurdering
må være feil. Med klagen følger to nye legeerklæringer
som konkluderer med at symptomene er forenlig med at seksuelle overgrep
kan ha funnet sted.
Justisdepartementet har etter en fornyet vurdering
av den foreliggende dokumentasjon kommet til samme konklusjon som
Billighetserstatningsutvalget.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1944, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av senvirkninger etter
seksuelle overgrep i barndommen. Overgriper er angitt å være
søkers inngifte onkel, og overgrepene skal ha skjedd gjentatte
ganger fra søker var ca. 7 år til hun var ca.
14 år gammel.
Justisdepartementet fant det tilstrekkelig sannsynliggjort
at søker hadde vært utsatt for seksuelle overgrep på tross
av at onkelen selv nektet for forholdene. Justisdepartementet anbefalte
en erstatning på kr 50 000. Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til Justisdepartementets vurdering, og billighetserstatning
ble ytet med kr 50 000.
Det klages over beløpets størrelse
under henvisning til at det ikke kan være tvil om at søkers
nåværende psykiske tilstand utelukkende skriver
seg fra de seksuelle overgrepene.
Da saken ikke er tilført nye opplysninger
som skulle tilsi en endret konklusjon, opprettholder Justisdepartementet
sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1919, har søkt om
billighetserstatning fordi han aldri har fått erstatning
for sin lastebil som ble rekvirert til krigsformål i 1940.
Forsvarsdepartementet viste til at kravet er
tilnærmet 60 år gammelt, og at det knytter seg
stor usikkerhet til om det faktisk er utbetalt erstatning. På denne
bakgrunn fant departementet det ikke rimelig å etterkomme
søkers krav, og billighetserstatning ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg
til Forsvarsdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble
ikke tilkjent.
I klagen anføres det at dokumentasjonen
i saken indikerer at erstatning aldri ble utbetalt. Det vises også til det
såkalte jødebo-oppgjøret og at denne
ordningen tilsier at også andre som led tap under krigen
bør få sine tap erstattet.
Forsvarsdepartementet viser til at det ikke
er dokumentert at søker i sin tid purret på erstatningsutbetalingen,
og at jødebo-oppgjøret er uvedkommende for vurderingen
i denne saken. Departementet opprettholder på denne bakgrunn
sin tidligere tilråding i saken.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1928, har søkt om
billighetserstatning med påstand om at han etter en arbeidsulykke
ikke rettidig har fått de trygdeytelsene han var berettiget
til.
Rikstrygdeverket uttalte at søkers
krav om ytelser fra folketrygden i forbindelse med arbeidsulykken
var behandlet og avgjort i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser.
Billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget
sluttet seg til Rikstrygdeverkets vurdering, og billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
I klagen anfører søker i det
vesentlige at det går klart frem av sakens dokumenter at
hans skader og senere plager/smerter skyldes arbeidsulykken
han var utsatt for.
Rikstrygdeverket fastholder sin tidligere tilråding.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1926, har søkt om
billighetserstatning på grunnlag av tannskader som følge
av at hun har vært utsatt for løsemiddeleksponering
i sitt arbeid.
Rikstrygdeverket viste til vedtak der det ble
lagt til grunn at vedkommendes periodontitt og tanntap ikke hadde
sammenheng med tidligere påvirkning fra løsemidler
på arbeidsplassen. Trygderetten stadfestet vedtaket. Hun
reiste også søksmål mot sin tidligere arbeidsgiver,
og denne ble frifunnet. Rikstrygdeverket konkluderte med at hun
hadde blitt behandlet i samsvar med gjeldende regelverk, og anbefalte
derfor ikke billighetserstatning.
Kommunal- og arbeidsdepartementet viste til
at hun ble tilkjent yrkesskadeerstatning for de sykdommer som er
godkjent av Rikstrygdeverket som yrkessykdommer. Billighetserstatning
ble ikke anbefalt.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet
seg til forberedende organers vurdering, og billighetserstatning
ble ikke tilkjent.
I klagen vises det bl.a. til at søknaden
også omfatter hennes hjerte- og skjelettlidelser. Når
det gjelder tannskadene, er det også anført at
erstatningsreglene på dette området ble endret
og at hun i dag ville hatt krav på erstatning.
Rikstrygdeverket og Kommunal- og arbeidsdepartementet
viser til at klagen ikke inneholder opplysninger som gir grunnlag
for en endret anbefaling. Justisdepartementet bemerker at søkers
hjerte- og skjelettlidelser først ble tatt opp i klageomgangen,
og at dette grunnlaget må behandles av Billighetserstatningsutvalget
før det eventuelt klages inn for Stortinget.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1938, har søkt om
billighetserstatning på grunn av de belastninger og påkjenninger
søker er påført som følge av
det offentliges saksbehandling i tilknytning til sak/strid
om lovligheten av oppsatt byggverk på naboeiendom.
Justisdepartementet viste til at saken gjaldt
rettslige spørsmål knyttet til lovligheten av
X kommunes og Y fylkeskommunes saksbehandling. Etter departementets
mening var dette spørsmål som naturlig hører under
domstolene, og som dermed anses å falle utenfor ordningen
med billighetserstatning.
Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til
Justisdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen utdypes de kritikkverdige forhold søker mener
hun er utsatt for av det offentlige i saken, og det rettes også kritikk
mot Sivilombudsmannens saksbehandling.
Justisdepartementet viser til at det ikke er
fremkommet opplysninger som tilsier en endret tilråding
i saken.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.
NN, født 1971, har søkt om
billighetserstatning etter å ha mistet synet på høyre øye
i en skyteulykke på en skytebane i 1983. Søker
har mottatt kr 39 784 i erstatning fra et forsikringsselskap via
privat ulykkesforsikring.
Justisdepartementet uttalte at det etter fast
praksis ikke ytes billighetserstatning på bakgrunn av ulykker. Det
ble videre vist til at det ikke fantes holdepunkter for at det offentlige
var å bebreide for søkers situasjon. Billighetserstatning
ble ikke anbefalt.
Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til
Justisdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke
tilkjent.
I klagen anføres det at billighetserstatning
kan ytes i saker der det offentlige ikke er å bebreide
for søkers lidelser.
Justisdepartementet bemerker at det som hovedregel er
et vilkår for innvilgelse av billighetserstatning at det offentlige
er å bebreide. Billighetserstatningsordningen er ikke ment
som et supplement til andre erstatnings- eller kompensasjonsordninger.
Komiteen tilrår
at klagen blir avslått.