2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Balandin, lederen Berit Brørby, Odd Eriksen, Aud Gaundal og Leif Lund, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, og fra Sosialistisk Venstreparti, Helge Bjørnsen, viser til at boligpolitikk for vanskeligstilte og dermed bostedsløse var et viktig prioritert område for alle partier under behandlingen av St.meld. nr. 49 (1997-1998).

Komiteen vil understreke at det viktigste offentlige boligpolitiske ansvaret er å sikre de bostedsløse bolig. Samtidig vil komiteen vise til at bostedsløse er en sammensatt gruppe med mange tilleggsproblemer som krever andre boformer og støttetiltak enn det som ordinært tilbys. Komiteen har forelagt forslaget for Kommunal- og regionaldepartementet. Departementets vurdering i brev av 19. oktober 2000 er vedlagt innstillingen.

Komiteen vil peke på at kommunalministeren opplyser at tiltak for bostedsløse har førsteprioritet innenfor kap. 581 post 71 Boligtilskudd. Alle prosjekter som er fremmet har fått støtte og tilsagnsrammer for år 2000 og gir rom for fortsatt innvilgning av søknader som måtte komme.

Videre er det igangsatt et samarbeid med de 5 største bykommunene med et 4-årig utviklingsarbeid for å sikre at de bostedsløse får et helhetlig hjelpetilbud med boligpolitiske virkemidler som knyttes sammen med aktuelle helse- og sosialtjenester.

Komiteen mener departementet har fulgt opp de intensjoner Stortinget har hatt om å prioritere de bostedsløse med en bredt sammensatt tiltakskjede. Komiteen konstaterer at departementet ikke ser behov for ekstra midler i 2000.

På denne bakgrunn mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre, det ikke er behov for en ekstrabevilgning i år 2000.

Komiteen vil understreke at det er behov for straksløsninger for gruppen bostedsløse.

Komiteen viser til at forslaget også innebærer at det etableres en straksbo-løsning. Når departementet nå er i gang med et samarbeid med de berørte kommuner, er det etter komiteens mening viktig å etablere tiltakene i tråd med de kommunale satsningene.

Komiteen vil understreke at strakstiltak for bostedsløse må være fleksible og tilpasset de krav og ønsker til standard, størrelse og utforming som er hensiktsmessig. Dette kan tale for at det signaliseres klarere at den 1. prioritet som tiltak for bostedsløse har også gjelder tiltak av strakskarakter og ikke bare permanente løsninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener synliggjøring av dette taler for at det bør være en egen budsjettpost, selv om det medfører at det blir mindre fleksibilitet mellom de ulike formål som i dag budsjetteres over samme budsjettpost.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre, vil komme tilbake til dette spørsmålet under behandlingen av statsbudsjettet for 2001.

På denne bakgrunn anbefaler dette flertallet at forslaget vedlegges protokollen.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Utjamningsmeldinga tok føre seg situasjonen for dei bustadlause og lanserte fleire strategiar for korleis ein kan møte denne utfordringa. Handsaminga i Stortinget av denne meldinga synte at det er fleirtal i Stortinget for å følgje opp desse strategiane.

Desse medlemene meiner det er god grunn til uro for situasjonen til dei bustadlause no når vinteren står for døra. Erfaringa frå tidlegare år er at kalde vintrar har skapt store problem for mange. Då er det provisoriske strakstiltak frå Frelsesarmeen og andre friviljuge organisasjonar som har sikra bustadlause tak over hovudet og ei seng å sove i.

Desse medlemene viser til statsråden sitt svar i Stortinget sin spørjetime 18. oktober 2000 på spørsmål frå representanten Magnhild Meltveit Kleppa. I dette svaret går det fram at det vert arbeidd med langsiktige løysingar i samarbeid med dei største byane. Det går og fram at det er avsett 6 millionar kroner til utviklingstiltak overfor bustadlause i dei største byane og at Husbanken er bedt om å prioritere dette arbeidet. Statsråden var derimot ikkje konkret i forhold til eit eventuelt igangsatt arbeid med tilbod til bustadlause i samband med den komande vinteren.

Desse medlemene meiner det er naudsynt med ekstraordinær innsats for å kunne dekke akutte behov. Forslaga om å ta i bruk offentleg bygningsmasse eller vinterisolerte bustadsmodular er særleg aktuelle. Friviljuge organisasjonar som til dømes Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon eller kommunane kan stå som eigarar av bustadene.

Desse medlemene syner til brev frå statsråd Sylvia Brustad datert 16. oktober 2000. I brevet står mellom anna følgjande:

"Når det komme inn søknader om prosjekter og boligløsninger for bostadsløse får disse 1. prioritet innenfor boligtilskuddsrammen. Kommunene ble i år oppfordret til å lage boligsosiale handlingsplaner, der bostedsløse er en sentral målgruppe. Dette arbeidet er godt i gang. I forhold til tilleggsbevilgning på årets budsjett vil jeg derfor understreke at i den utstrekning det kommer inn prosjektsøknader til bostedsløse vil disse kunne få tilsagn allerede nå."

Desse medlemene vil be om at statsråden straks gjer klårt overfor aktuelle instansar at det er mogleg å få tilskot til strakstiltak for bustadlause.

Desse medlemene vil vise til at det for kommunane er ein monaleg eigendel ved bygging av utleigebustader og vil be departementet vurdere om eigendelen for bustader til dei mest vanskelegstilte bør reduserast.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ønsker strakstiltak for inneværende vinter. Disse medlemmer erkjenner at det er et problem med så mange bostedsløse, men vil samtidig peke på at det å planlegge og bygge tilfredsstillende boliger tar tid. Disse medlemmer mener Kommunal- og regionaldepartementets innsats på dette området er tilfredsstillende.

For å sikre at gode tiltak ikkje vert lagde på is fordi det ikkje finst pengar til den kommunale delfinansieringa som trengst, vil komiteen sin medlem frå Senterpartiet gje si støtte til framlegget om å løyve ytterlegare 55 mill. kroner på budsjettet for 2000.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at til tross for at behovet for boliger er meget stort, og at både kommunale og statlige myndigheter prioriterer arbeidet med å skaffe bostedsløse boliger, har det ikke latt seg gjøre å skape et tilstrekkelig initiativ. Disse medlemmer mener at hovedårsaken til dette er at det statlige incitament er for svakt.

Disse medlemmer vil vise til at under behandlingen av St.meld. nr. 49 (1997-1998) Om boliger for unge og vanskeligstilte, foreslo Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti å opprette en Straksbo-ordning for bostedsløse og mennesker med liten boevne, bl.a. ved etablering av offentlig støttede bokollektiver. Disse medlemmer vil hevde at når den etablerte ordning ikke fungerer tilfredsstillende er det fordi det ikke er tilstrekkelig fleksibilitet mellom partene, og at det i en sak hvor Stortinget fordrer handling også tilligger Stortinget et overordnet ansvar å sørge for de nødvendige innsatser.

Disse medlemmer vil også presisere at det er vanskelig å utvise tålmodighet på bekostning av de bostedsløse, og at den utvikling vi opplever med flere fattige i det offentlige rom bidrar til en holdningsendring i befolkningen der fattigdommen i Norge får allmen aksept. Dette er en meget uheldig utvikling. Disse medlemmer mener derfor at det er av avgjørende betydning at de mest utsatte byene gis ekstraordinær hjelp til deres arbeid for bostedsløse, og at det er påkrevet med en Straksbo-ordning umiddelbart.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

I

Det etableres en Straksbo-ordning for bostedsløse og mennesker med liten boevne, bl.a. ved etablering av offentlig støttede bokollektiver. Statens bidrag inn i en slik ordning er:

  • – Boligpolitiske virkemidler

  • – Eksisterende statlig bygningsmasse

  • – Statlig tomtegrunn.

II

På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

581

Bolig- og miljøtiltak

79 (ny)

Tilskudd til etablering av boliger for bostedsløse, bevilges med

55 000 000