2.1 Innleiing

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Erling Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin Kjølmoen, Kjell Opseth og Rita Tveiten, frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm og Jon Lilletun, frå Høgre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, frå Senterpartiet, leiaren Morten Lund, og frå Venstre, Leif Helge Kongshaug, syner til at Regjeringa i proposisjonen føreslår å innlemme tre direktiv som omhandlar tilsetjingsstoff i EØS-avtala. Komiteen syner til at dei tre direktiva blei vedtatt i EU i 1994-1995.

Komiteen syner til at det på bakgrunn av saka blei gjennomført høyringar med følgjande institusjonar og organisasjonar den 11. desember 2000: Utanriksdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Statens næringsmiddeltilsyn, Statens næringsmiddeltilsyns råd, Statens helsetilsyn, Statens institutt for folkehelse, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Forbrukerrådet, Næringsmiddelbedriftenes Landsforeining, Nettverk for mat og miljø, Norges Astma- og Allergiforbund, Landsorganisasjonen i Norge, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Norges Kvinne- og Familieforbund.

Komiteen syner elles til svar frå Utanriksdepartementet på diverse spørsmål frå komiteen sine medlemmer (se korrespondanse vedlagt innstillinga).

Fleirtalet i komiteen, alle utanom medlemene frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, meiner at proposisjonen og saka gjennom desse omfattande og offentlege høyringane blei grundig klargjort frå ulike sider.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at det har vært satt av alt for kort tid til behandling av denne sak i komiteen. Disse medlemmer har mottatt mye utfyllende informasjon helt fram til tidspunkt for foreløpig avgivelse i komiteen. Dette medfører at det kan bli nødvendig å arbeide med nye merknader og eventuelt stille nye spørsmål helt fram til endelig avgivelse.

2.2 Merknader frå fleirtalet

2.2.1 Tilhøvet til EU og EØS-avtala

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Høgre, syner til rådsdirektiv 89/107/EØF dagsett 21. desember 1988 om innbyrdes tilnærimng av medlemsstatane si lovgjeving om tilsetjingsstoff som kan brukast i næringsmiddel (rammedirektivet om tilsetjingsstoff) er innlemma i EØS-avtala.

Fleirtalet syner vidare til at ifølgje EØS-avtala skulle difor europaparlaments- og rådsdirektiv 95/2/EF dagsett 20. februar 1995 om andre tilsetjingsstoff til næringsmiddel enn fargestoff og søtstoff (diversedirektivet 95/2/EF), europaparlaments- og rådsdirektiv 94/36/EF dagsett 30. juni 1994 om fargestoff til bruk i næringsmiddel (fargestoffdirektivet 94/36/EF) og europaparlaments- og rådsdirektiv 94/35/EF dagsett 30. juni 1994 om søtstoff til bruk i næringsmiddel (søtstoffdirektivet 94/35/EF) i utgangspunktet ha vore innlemma i EØS-avtala og gjennomført i EFTA-EØS-statane samstundes med EU-statane. Fleirtalet er merksam på at innlemminga, etter EU si oppfatning, skulle ha funne stad for fleire år sidan.

Fleirtalet er kjent med at Kommisjonen i november 1999 avslo Noreg sitt krav dagsett 8. desember 1998 om å oppretthalde nasjonale føresegner for dei stoffa som ikkje er uproblematiske (m.a. nitritt, nitrat, azofargane, cyklamat). Kommisjonen synte i hovudsak til at Sverige og Danmark hadde fått avslag på tilsvarande oppmodingar.

Fleirtalet syner til at norske styresmakter i ettertid etter avslaget har drøfta med Kommisjonen om det kan finnast alternative løysingar. Kommisjonen har derimot gjeve uttrykk for at ein ventar at direktiva vert tekne inn i EØS-avtala så snøgt råd er, og at regelverket vert gjennomført i EFTA-statane.

Fleirtalet er innforstått med at delar av EØS-avtala mellombels kan innstillast dersom ikkje dei nemnde direktiva vert innlemma så snøgt råd er. Fleirtalet meiner difor det hastar med å kome fram til ei tilfredsstillande løysing med EU/Kommisjonen.

Fleitalet syner til brev dagsett 6. desember 2000 frå utanriksminister Thorbjørn Jagland der det m.a. står:

"Ut frå det førnemnde er det ønskeleg om Stortinget har handsama saka ferdig så snøgt som råd. Eg forstår at det vil kunne vere vanskeleg å fullføre handsaminga i Stortinget innan neste EØS-komitémøte 15. desember. I den situasjonen som ligg føre, ser eg det som svært viktig at vi på møtet 15. desember kan melde frå til Kommisjonen at innstillinga frå Næringskomiteen ligg føre, og at utkast til avgjerd i EØS-komiteen vil vere overlevert innan møtet i EØS-komiteen 26. januar 2001. I praksis vil plenumshandsaminga i Stortinget då måtte finne stad seinast i veke 3 neste år."

Fleirtalet vil peike på at Noreg har eit monaleg ansvar andsynes dei andre EFTA-landa. Desse landa vil òg bli råka dersom EU set i verk tiltak etter art. 102 i EØS-avtala.

2.2.2 Helsemessige tilhøve

Fleirtalet syner til at frå ein helsemessig synsstad er det store fleirtalet av dei tilletne stoffa og dei mengdavgrensingane som er sette i EU sine tre tilsetjingsstoffdirektiv uproblematiske å gjennomføre i norsk regelverk. Ei svært omfattande tilpassing til innhaldet i direktiva og føresegnene vart gjort av regjeringa Bondevik ved den siste revisjonen av den norske tilsetjingsstoff-føresegna i november 1999.

Fleirtalet er jamvel kjent med at det finnst sume helsemessige innvendingar når det gjeld å gjennomføre direktivreglane om bruk av konserveringsmidla nitritt og nitrat, dei såkalla azofargane og søtstoffet cyklamat, m.a. sidan direktiva opnar for auka bruk av desse stoffa i næringsmiddel. Fleirtalet vil peike på at dei fleste av dei nemnde stoffa er tilletne brukt i Noreg i dag, i det minste med lågare grenseverdiar enn det som er nivåa i dei tre direktiva.

Fleirtalet syner til at dei tre direktiva gjev retningsliner for maksimumsgrenser for bruk av tilsetjingsstoff, ikkje minimumsgrenser. Direktiva inneber ikkje krav eller påbod om bruk av fastsette tilsetjingsstoff og/eller fastsett mengd av tilsetjingsstoff. Næringsmiddelprodusentane kan fritt la vere å tilsetje stoffet, dersom det er ønskjeleg.

Fleirtalet syner vidare til at dei fleste innbyggjarane og matprodusentane i EU-landa rettar seg etter dei nemnde direktiva på ein ansvarleg og fornuftig måte.

Fleirtalet vil òg syne til at norske innbyggjarar kvart år både kjøper og konsumerer monaleg mengd av mat- og drikkevarer i EU-landa, der dei tre direktiva gjeld no.

2.2.3 Praktiske tilpassingar til direktiva

Fleirtalet meiner det ser ut til å vere gode utsikter til å etablere ordningar som langt på veg sikrar vidareføring av eksisterande standardar og praksis i Noreg, sjølv om dei tre direktiva fullt ut vert implementerte. Næringsmiddelindustrien har uttala at han ikkje har trong for auka bruk av nitritt og nitrat og at det finnst gode alternative stoff til cyklamat. Dei store matvarekjedene har uttala at dei ikkje ønskjer å føre næringsmiddel med høgare innhald av dei aktuelle tilsetjingsstoffa enn det dei norske føresegnene tillet i dag.

Fleirtalet meiner det vil vere liten risiko for helseskade då både næringsmiddelindustrien og daglegvarebrasjen i Noreg har uttala at dei tek sikte på å føre vidare den praksisen som gjeld i dag for bruk av tilsetjingsstoff ved framstilling og sal av næringsmiddel.

Fleirtalet meiner det er av stor verd at både norskproduserte næringsmiddel og næringsmiddel som vert importerte, har tydelege og detaljerte varedeklarasjonar og er merka for t.d. allergikarar, når det er turvande. Forbrukarane vil ved hjelp av varemerking kunne velje bort næringsmiddel som inneheld ikkje-prefererte tilsetjingsstoff.

Fleirtalet meiner òg det er viktig at offentlege styresmakter gjennomfører informasjonstiltak andsynes norske forbrukarar. Slike informasjonstiltak, til dømes på Internett, må innehalde lettfatteleg informasjon om namn på tilsetjingsstoff, nummer, verknad, bruksområde, mogleg helserisiko, tilrådeleg dagleg inntak m.v.

Fleirtalet vil på dette grunnlaget fremje følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa fremje forslag som presiserer krava til tydelege og lettfattelege vare- og innhaldsdeklarasjonar/-merking av næringsmiddel. For næringsmiddel utan emballasje må det lagast eigne system. Det må spesielt leggjast vekt på krava som allergikarar og andre har for tydelege vare- og innhaldsdeklarasjonar.

Stortinget ber også Regjeringa gjennomføre informasjonstiltak når det gjeld bruk av tilsetjingsstoff i næringsmiddel andsynes norske forbrukarar."

Fleirtalet vil også framheve verdien av at offentlege kontrollinstansar har høgt fokus på bruken av tilsetjingsstoff i næringsmiddel og at desse ofte kontrollerer bruken av tilsetjingsstoff i næringsmiddel.

2.2.4 Nærare om søtstoffdirektivet

Fleirtalet syner til at cyklamat er eit søtingsstoff som det har vore lov å bruka i Noreg i lang tid. Ein brukar det m.a. i lettbrus og sukettar. Fleirtalet er vidare kjent med at for store inntak av dette stoffet kan vere skadeleg, og i særleg grad vil dette råka diabetikarar. Det er difor viktig å leggje til rette for at den ­einskilde forbrukaren ikkje brukar for mykje av stoffet cyklamat.

Fleirtalet er kjent med at det for cyklamat synest å vere utsikter for å kome til semje med EU om ei eventuell tidsavgrensa overgangsordning. Vitenskapskomiteen for næringsmiddel i EU (Scientific Committee on Food, SCF) har nyss senka verdien for akseptabelt dagleg inntak (ADI-verdien) vesentleg.

Fleirtalet syner til at Kommisjonen har signalisert at grenseverdiane i søtstoffdirektivet for å bruke cyklamat sannsynleg vil verte endra på grunnlag av den nye ADI-verdien. Fleirtalet syner til at Regjeringa meiner det difor vil vere naturleg å be om ei overgangsordning, slik at norske reglar kan haldast ved lag til eit nytt direktiv eventuelt vert vedtake. Fleirtalet stør Regjeringa sin strategi i denne samanhengen.

2.2.5 Nærare om diversedirektivet

Fleirtalet syner til at nitritt og nitrat har vore i bruk i Noreg over lang tid, men med lågare grenseverdiar enn i andre land. Til dømes har Danmark gjeve løyve til høgare verdiar enn Noreg. Desse stoffa vert nytta av næringsmiddelindustrien, til dømes i nokre osteslag, kjøtvarer og kryddersild, hovudsakleg som konserveringsmiddel, men stoffa har òg ein monaleg effekt på fargen.

Fleirtalet syner vidare til at når det gjeld diversedirektivet, er situasjonen at næringsmiddelindustrien og detaljhandelen i Danmark på friviljug basis har sagt at dei vil halde fast ved dei tidlegare krava til varene som vert produserte og selde i Danmark. Fleirtalet er kjent med at norske næringsmiddelprodusentar og daglegvarebransjen likeins har uttala at dei ikkje ønskjer å endra den praksisen som gjeld i dag med omsyn til bruken av nitritt og nitrat. Fleirtalet meiner dette er positivt.

Fleirtalet syner vidare til at i høve til nitritt og nitrat, vil det ved å halde på den praksisen som gjeld i Noreg i dag, vere eit særs effektivt tiltak. Hovudtyngda av produkta som er tilsett nitritt og nitrat er kjøtvarer, der om lag 95 pst. av det som vert omsett er norskprodusert. Fleirtalet syner til at dette inneber at verknaden for forbrukarane vert liten, dersom grenseverdiane i direktivet vert innførte.

2.2.6 Nærare om fargestoffdirektivet

Fleirtalet er kjent med at det til no har vore forbod mot bruk av fleire typar azofargestoff i Noreg. Fleirtalet syner til at Noreg i prinsippet framleis ønskjer forbod mot fem av desse stoffa. For seks andre azofargestoff ønskjer Noreg prinsipielt lågare grenseverdiar og færre bruksområde enn det som fargestoffdirektivet fastset.

Fleirtalet syner vidare til at når det gjeld fargestoffdirektivet, har norske næringsmiddelprodusentar og daglegvarebransjen uttala at dei ikkje vil endre den praksisen som gjeld i dag med omsyn til bruk av azofargestoff i næringsmiddel på den norske marknaden. Forbrukarane vil som følgje av dette få minimal tilgang til norske næringsmiddel med høge verdiar av azofargestoff. Fleirtalet meiner dette er positivt.

2.2.7 Regjeringa si tilråding

Fleirtalet syner til at Regjeringa tilrår følgjande:

• – Noreg tek del i ei EØS-komitéavgjerd om å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv 95/2/EF dagsett 20. februar 1995 om andre tilsetjingsstoff i næringsmiddel enn fargestoff og søtstoff i EØS-avtala. Det er her lagt vekt på næringsmiddelprodusentane og daglegvarebransjen si fråsegn om at dei vil halde tilsetjinga av nitritt og nitrat på det nivået som gjeld i dag. Samstundes vert det arbeidd for at EU på sikt skal endre sitt regelverk.

• – Noreg tek del i ei EØS-komitéavgjerd om å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv 94/36/EF dagsett 30. juni 1994 om fargestoff til bruk i næringsmiddel i EØS-avtala. Det er lagt vekt på næringsmiddelprodusentane og daglegvarebransjen si fråsegn om at dei ikkje vil endre den praksisen som gjeld i dag. Noreg arbeider for at overkjenslereaksjonar vert tekne inn som ein del av grunnlaget ved dei helsemessige vurderingane av tilsetjingsstoff i Vitenskapskomiteen for næringsmiddel (SCF) i EU.

• – Det vert fremja krav om ei overgangsordning med omsyn til føresegnene om cyklamat i europaparlaments- og rådsdirektiv 94/35/EF dagsett 30. juni 1994 om søtstoff til bruk i næringsmiddel. Dette inneber at norske særreglar vert haldne ved lag til Kommisjonen har vurdert grenseverdiane i direktivet på grunnlag av den nye ADI-verdien, på ny. Dersom dette ikkje vert godteke av EU, tek Norge del i ei EØS-komitéavgjerd om å innlemme direktivet i EØS-avtala. Samstundes vert det innført krav om brukarvegleiing på emballasjen til bordsøtingsmiddel.

Fleirtalet stør tilrådinga frå Regjeringa.

2.3 Merknader frå mindretalet

2.3.1 Generelt

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at hensynet til matsikkerhet og matkvalitet er grunnleggende for den politikk som Norge til enhver tid skal føre. Disse medlemmer legger stor vekt på de vurderinger som kommer fra norske fagmyndigheter og berørte parter. Helsemessige betenkeligheter ved endring i lovverk bør alltid veie tyngre enn næringsinteresser. Disse medlemmer vektlegger at Norge må bruke den handlefrihet som vi har til å sikre norske forbrukere et godt lovverk, samt å arbeide internasjonalt for en skjerping av de regler som der finnes.

2.3.2 Om EØS-avtalen og forholdet til EU

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at EØS-avtalen er et stabilt rammeverk for samarbeidet med våre viktigste handelspartnere og nære naboer, og har vist seg å ivareta norske interesser på en tilfredsstillende måte.

Disse medlemmer finner grunn til å understreke at Norge gjennom det meste av EØS-avtalens levetid har vært blant de EØS-land som raskt og effektivt har implementert regelverket for det indre marked. Sammenliknet med gjennomsnittet i EU ligger Norge godt an når det gjelder implementering av vedtatte direktiver i nasjonal lovgivning.

Disse medlemmer mener EØS-avtalen er den tilknytningsformen til EU som er mest tjenlig for Norge, og vil legge stor vekt på å videreutvikle EØS-avtalen også videre framover. En dynamisk utvikling av EØS-avtalen er av avgjørende betydning for å sikre norske bedrifter likeverdige rammebetingelser med sine konkurrenter innenfor det indre marked.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik la stor vekt på å vurdere konsekvensene av nytt EU-regelverk for Norge på et tidligst mulig tidspunkt, og å påvirke utformingen av regelverket. Særlig stor vekt ble lagt på å vurdere forhold knyttet til sikkerhet, helse og miljø, og på å utnytte alle muligheter avtalen gir oss for å ivareta norske interesser i dette arbeidet for om mulig å nå frem til omforente løsninger.

Disse medlemmer understreker at reservasjonsretten er fremforhandlet for å kunne brukes, men at dette bare bør gjøres som en siste utvei når alle andre muligheter er prøvd, og sterke nasjonale hensyn tilsier at dette er nødvendig etter en grundig avveining. Disse medlemmer vil advare mot at reservasjonsretten brukes i situasjoner ut over dette, fordi det kan undergrave EØS-avtalens posisjon.

Komiteens medlem fra Senterpartiet anser ikke denne innstilling som den rette anledning for å argumentere for eller mot EØS-avtalen. Den debatten vil det passe å ta i tilknytning til Europa-meldingen som ligger i Stortinget til behandling. Denne sak handler om bruk av reservasjonsretten som ble fremforhandlet som del av EØS-avtalen, og som var det viktigste argument for at EØS-avtalen kunne godkjennes uten å endre Grunnlovens § 93.

2.3.3 Hensynet til folkehelsa

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre merker seg at Regjeringen i stortingsproposisjonen om samtykke til matsminkedirektivene understreker at norske fagmyndigheter vurderer det slik at noen bestemmelser i EUs tre tilsettingstoffdirektiver kan øke helserisikoen for hele eller deler av befolkningen, i forhold til den situasjonen vi har i dag, dersom de gjøres gjeldende i Norge. Problemene er knyttet til å tillate økt bruk av:

• – konserveringsmidlene nitritt og nitrat som kan omdannes til kreftfremkallende nitrosaminer i kjøttvarer;

• – de såkalt azofargene som kan gi overfølsomhetsreaksjoner hos utsatte grupper;

• – søtstoffet cyklamat som i store mengder kan gi testikkelskade og nedsatt sædkvalitet.

Disse medlemmer merker seg videre de prinsipper for godkjenning av stoffer av denne type, som helseminister Tore Tønne refererte i komiteens åpne høring 11. desember 2000:

"Det er jo nettopp det at de bare skal aksepteres hvis de dekker et teknologisk behov, og som ikke kan nås på andre alternative måter, at de ikke innebærer doser som utgjør noen fare for forbrukerenes helse, i den grad man kan bedømme det ut fra de vitenskapelige data, og for det tredje at det ikke virker villedende på forbrukeren."

Disse medlemmer viser til vedlagte brev til næringskomiteen fra Statens Helsetilsyn, datert 11. desember 2000:

"Helsetilsynets konklusjon blir på denne bakgrunn at det å akseptere økt bruk av de tilsetningsstoffer som er omtalt i St.prp. nr. 12 (2000-2001), er et uheldig signal i forhold til den satsningen som finnes i Norge på kreftforebygging, allergi og trygg mat. Prinsipielt mener altså helsetilsynet at de norske grenseverdiene bør opprettholdes. Det er også uheldig å akseptere EU-kommisjonens utsagn om at allerede utsatte grupper som allergikere og diabetikere selv, og da særlig barn med disse lidelsene, i enda større grad skal måtte være på vakt overfor den maten de spiser, jf. omtalen av dette i proposisjonens kapittel 4.3.2.4, femte avsnitt. I dette utsagnet ligger et annet syn på forholdet mellom markedet og folks helse og et annet syn på forholdet mellom myndighetenes og folks eget ansvar for å trygge folkehelsa enn det som vanligvis ligger til grunn for utformingen av norsk politikk."

Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet i 1996 la vekt på at Stortinget i behandlingen av mat­sminkedirektivene skulle kunne legge til grunn vurderinger fra norske fagmyndigheter. Disse medlemmer har merket seg at stortingsproposisjonen ikke refererer til vurderingene fra ulike norske fagmyndigheter. Disse medlemmer viser til Senterpartiets forespørsel til Utenriksdepartementet av 4. desember 2000 om å få oversendt en egen sak som inneholder de relevante uttalelser fra helsefaglige myndigheter og de mest utsatte grupper av befolkningen, samt Regjeringens vurdering av disse. Disse medlemmer registrerer at departementet i brev av 5. desember 2000 ikke svarer på forespørselen. Disse medlemmer mener det er uforsvarlig at Stortinget behandler proposisjonen uten at fagmyndighetenes uttalelser med Regjeringens vurdering av disse forelegges Stortinget. Disse medlemmer finner det derfor naturlig at Stortinget har bedt om å gjennomføre en åpen høring om mat­sminkedirektivene.

Disse medlemmer mener mangelen ved proposisjonen blir desto alvorligere ved at det legges opp til en rekordrask behandling i næringskomiteen av en sak av så alvorlig karakter og som angår viktige folkehelsespørsmål. Disse medlemmer mener man burde ha tatt seg bedre tid til å klarere Norges standpunkt. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Regjeringens egen vurdering i proposisjonen:

"Kommisjonen har hittil ikke tatt opp spørsmålet om innlemmelse av direktivene i EØS-avtalen i EØS-komiteen. Ved ytterligere forsinkelser fra norsk side, er det sannsynlig at Kommisjonen vil sette spørsmålet på dagsorden og dermed utløse 6-månedersfristen for avgjørelse av spørsmålet, og eventuelt midlertidig opphør av berørt del av avtalen etter ytterligere 6 måneder, dersom man ikke kommer til enighet."

Disse medlemmer mener føre-var-prinsippet må legges til grunn for lovgivning om tilsettingsstoff som kan ha negative konsekvenser for befolkningen. Disse medlemmer er sterkt bekymret for det langsiktige arbeidet for bedre folkehelse dersom føre-var-prinsippet ikke følges.

Disse medlemmer viser til Stine Wohl Semb i Forbrukerrådet i komiteens høring 11. desember 2000:

"Når man spør om det er et brudd på føre var, sier jeg ja, det er det jo. Her vet man at det er en liten gruppe som kan få helseproblemer, og likevel ser det ut til at man vil innføre det. Og når det gjelder nitrat/nitritt, er det helt mot de rådene som er gitt fra vitenskapelig hold, så svaret er helt opplagt ja."

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at føre-var-prinsippet er en operasjonalisering av konseptet om en bærekraftig utvikling.

Dette medlem viser til at det under EU-debatten var et sentralt ja-argument at EU hadde føre-var-prinsippet skrevet inn i Maastricht-traktaten. Dette medlem stiller seg spørrende til hvorfor ja-politikerne er så overbevist om at EU vil straffe Norge dersom vi tar dette prinsippet i bruk overfor tilsettingsstoffer i mat. Dette medlem skulle ønske at det norske politiske systemet for første gang etter 28. november 1994 kunne stå sammen på tvers av alle skillelinjer i EU- og EØS-striden. Ingen av oss vil aktivt fremme utviklingen av allergier og astma i den norske befolkningen - hvis vi kan unngå det. Et Norge som fastholder begrunnede helsekrav til hvilke tilsettingsstoffer som kan blandes i maten vår, kan umulig gjøre verken Norge eller EU verre.

2.3.4 Diversedirektivet 95/2/EF

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens proposisjon med norske fagmyndigheters vurdering av problemer knyttet til økt bruk av nitritt og nitrat som kan omdannes til kreftfremkallende nitrosaminer i kjøttvarer. Nitritt og nitrat tilsettes mat for å bedre holdbarheten og for å sikre en stabil farge. Det er sørlige EU-land som er interessert i å kunne tilsette nitritt og nitrat i kjøttvarer for å hindre matforgiftninger som angivelig fører til flere dødsfall hvert år. I disse landene er kjølesystemer mindre ut­viklet enn lenger nord i Europa, samtidig som klimaet er varmere.

Disse medlemmer er kjent med at diversedirektivet tillater nitritt i omtrent de samme matvarene som norske regler gjør, men i større mengder. I de fleste aktuelle matvarer godtar diversedirektivet dobbelt så store mengder av nitritt, i leverpostei fem ganger så store mengder. Nitrat har i Norge vært tillatt i noen osteslag. Diversedirektivet tillater nitrat også i kjøttvarer og kryddersild.

Disse medlemmer viser til Regjeringens egen framstilling i proposisjonen:

"Problemet med tilsetning av nitritt og nitrat til kjøttvarer er imidlertid ikke først og fremst knyttet til forekomsten av disse stoffene i seg selv. Hovedbekymringen er at nitritt kan reagere med aminer i næringsmidlene og føre til dannelse av kreftfremkallende nitrosaminer. Mengde nitrosaminer som dannes øker med mengde nitritt/nitrat tilsatt under produksjonen. Røyking av kjøtt synes å fremme dannelsen, temperatur har betydning, og det synes som om steking har en viss innvirkning. … For kreftfremkallende stoffer, som også kan skade arveanlegg, antas det generelt at det ikke finnes noen nedre grense der man kan være sikker på at det ikke skjer svulstutvikling."

Disse medlemmer viser videre til at proposisjonen slår fast at det er meget vanskelig å anslå nitrosaminers bidrag til kreftdødelighet. Departementet viser til at det i Danmark er anslått at nitrosaminer (fra alle kilder) kan føre til 0,04-0,4 ekstra kreftdødsfall pr. million mennesker pr. år, og anser dette som en svært lav risiko. Disse medlemmer gjør oppmerksom på at det utgjør bortimot to dødsfall i Norge pr. år. Disse medlemmer går ut fra at den danske undersøkelsen baserer seg på dagens inntak av nitritt/nitrat, og ikke på de grenseverdier som diversedirektivet setter. Det vil være nærliggende å tro at de nye grenseverdiene for nitritt/nitrat vil føre til en ytterligere økning i kreftrisikoen.

Disse medlemmer viser til at EU-kommisjonens vitenskapelige komité for matvarer våren 1996 kom med en krass advarsel mot nitritt, nitrat og sulfitt. Komiteen fastslo at det er en direkte sammenheng mellom mengden av nitrater og nitritter i kjøtt og utviklingen av nitrosaminer som er kreftfremkallende i en grad som gjør at det ikke fins noen helbredssikker minstegrense. Komiteen konkluderte med at nitritt og nitrat må ses som "alvorlige helserisikoer", og at bruken av dem må begrenses mest mulig.

Disse medlemmer viser til at Statens Næringsmiddeltilsyn har advart mot å tillate så store mengder av nitritt og nitrat og fremholdt i tillegg (SNT-informasjonsblad 6. mai.1994):

"Høye mengder nitritt til kjøttprodukter kan dessuten skjule dårlig hygiene, og det kan derfor være svært uheldig å tillate bruk i de mengdene som er foreslått av EU."

Disse medlemmer viser til brev fra Statens helsetilsyn til næringskomiteen, datert 11. desember 2000 (vedlagt innstillingen):

"Når det gjelder kreft, trygg mat og nitritt og nitrat, er det to gode grunner til å unngå økt bruk av nitritt og nitrat i mat i Norge. Den første grunnen er den kreftrisikoen som disse stoffene representerer. … Den andre grunnen til å unngå økt bruk av nitritt og nitrat i maten i Norge er at det å tillate økt bruk av disse stoffene, kan virke som en sovepute i forhold til den innsatsen som gjøres i Norge for å få best mulig hygiene i forbindelse med matproduksjonen."

2.3.5 Fargestoffdirektivet 94/36/EF

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til proposisjonen hvor norske fagmyndigheter peker på problemer knyttet til azofargene som kan gi overfølsomhetsreaksjoner hos utsatte grupper. Azofargene ble, med små unntak, forbudt i Norge i 1978. Med EØS-avtalen er forbudet myket opp slik at noen av stoffene nå er tillatt - i små mengder og i svært spesielle produkter. Fargestoffdirektivet øker tallet på godkjente azofarger fra 8 til 17, hvorav 12 av dem kan brukes i svært mange matvarer.

Disse medlemmer viser til Regjeringens omtale av azofargestoffene i stortingsproposisjonen:

"Azofargestoffer har lenge vært kjent for å kunne utløse overfølsomhetsreaksjoner hos enkelte. Det er ikke tatt hensyn til rapporterte overfølsomhetsreaksjoner ved fastsettelsene av ADI-verdier. Dette har tradisjonelt vært ansett for å være reaksjoner som bare er knyttet til et mindre antall individer, som den enkelte selv må ta forholdsregler mot. … De vanligste symptomene som har vært rapportert er elveblest, rødme og hevelse i huden, særlig rundt øyne og munn, åndedrettsbesvær, hodepine og magetarmsymptomer. Reaksjonene er vanligvis milde, men livstruende eller alvorlige allergiske reaksjoner har vært rapportert. … En utvidet bruk av azofargestoffer vil med stor sannsynlighet innebære at flere personer, spesielt barn med en eller annen form for allergi, vil reagere med overfølsomhet mot stoffene."

Disse medlemmer viser til brev fra Utenriksdepartementet til Senterpartiets stortingsgruppe, datert 5. desember 2000, der man slår fast at det er stor usikkerhet knyttet til hyppigheten av reaksjoner mot azofargestoffene. Departementet anslår at 0,1-0,2 pst. av norske barn kan reagere på azofargestoffer, og finner dette å være en svært liten risiko. Disse medlemmer finner det provoserende at prosentandel for sterkt rammede allergikere blir brukt på denne måten. Dette er mennesker som det er grunn til å hensyn til, selv om de bare skulle utgjøre noen tusen mennesker. Det er særlig grunn til å ta hensyn til disse menneskene når godkjennelse av azofargene er et helt unødvendig tiltak. Disse medlemmer mener Regjeringen skyver ansvaret for å unngå overfølsomhetsreaksjoner over på den enkelte istedenfor å ta et ansvar selv.

Disse medlemmer viser til generalsekretær Arne Heimdal i Norges Astma- og Allergiforbunds omtale av omfanget av matproblemer i den norske befolkningen, i komiteens åpne høring 11. desember 2000:

"Det vi vet, er at medisinske eksperter sier at 20 pst. av befolkningen har matproblemer, og at problemet er økende når det gjelder barn. Det har skjedd en enorm økning av allergi de siste 20 år. For 20 år siden snakket man om at 10 pst. av befolkningen var så allergisk at de måtte søke lege én eller flere ganger i året, i år sier de samme leger 40 pst."

Disse medlemmer viser videre til generalsekretær Arne Heimdal i Norges Astma- og Allergiforbunds vurdering av de menneskelige konsekvensene, i komiteens åpne høring 11. desember 2000:

"Grenseverdiene for tillatte mengder tilsetningsstoffer vurderes ut fra hva friske mennesker tåler, - men det tas ikke hensyn til at en stor gruppe personer med matvareallergi og matvareintoleranse har nedsatt toleransegrense også for andre stoffer enn dem som de i utgangspunktet reagerer mot. … Personer som allerede må begrense sitt kosthold på grunn av bestanddeler i maten som ikke tåles, vil få ytterligere en faktor å ta hensyn til. Dette vil spesielt være et problem for barn som kan oppleve det stigmatiserende å ikke få lov til å spise mat som serveres. Å utelate en rekke matvarer fra kosten vil også kunne få ugunstige ernæringsmessige virkninger."

2.3.6 Søtstoffdirektivet 94/35/EF

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til proposisjonen hvor det vises til at norske fagmyndigheter mener det er problemer knyttet til søtstoffet cyklamat som i store mengder kan gi testikkelskade og nedsatt sædkvalitet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at innlemmelse av søtstoffdirektivet vil føre til at antall godkjente søtstoffer øker, at det kan brukes mer søtstoffer og at søtstoffer kan anvendes i flere matvarer enn i dag. De mest betydelige helsemessige konsekvensene av økt bruk av søtstoffer er knyttet til økt bruk av cyklamat. Det er diabetikere, og spesielt barn med diabetes, som kan få et inntak av cyklamat som overstiger akseptabelt daglig inntak (ADI). Direktivet åpner for bruk av cyklamat i flere nye matvarer. Disse medlemmer er kjent med at EUs Vitenskapskomiteen for næringsmiddel har senket verdien for akseptabelt daglig inntak vesentlig. Disse medlemmer legger stor vekt på at Regjeringen har varslet at Norge vil be om en overgangsordning, slik at norske regler kan opprettholdes inntil EU har vedtatt nye grenseverdier som er lavere. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen legger til rette for at den enkelte forbruker ikke får for mye av stoffet cyklamat, at forbrukerne får tilgang til god informasjon og matvarer er godt merket.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er kjent med at dersom søtstoffdirektivet tas inn i EØS-avtalen, vil antall godkjente søtstoffer øke, en større mengde av søtstoffer kunne tilsettes, og søtstoffer kunne tilsettes flere matvarer enn i dag. I sum må en regne med at det samlede forbruket av slike søtstoffer kan bli flerdoblet i forhold til i dag.

Problemet med økt forbruk av sterke søtstoffer er at personer med et stort inntak av "light"-produkter får et inntak av slike søtstoffer over ADI (Rapport 3-93 fra Statens næringsmiddeltilsyn). De svake søtstoffene regnes ikke som helseskadelige, men i større mengder kan de gi diaré. Statens næringsmiddeltilsyn ser det derfor som svært uheldig at direktivet ikke setter tak på hvor store mengder som kan brukes av det enkelte stoff (SNT-informasjonsblad 6.5.1994).

Cyklamat kan i dag bare tilsettes saft, brus og cider. Søtstoffdirektivet tillater cyklamat også i en stor og mangfoldig gruppe kalt "desserter og liknende produkter", i melkedrikker, sjokolade, sukkertøy, iskrem, hermetisk frukt, syltetøy, diettbakst og andre diettvarer.

Dette medlem har vanskelig for å se at økt merking skal kunne gi et tilstrekkelig vern for utsatte grupper. Mange av de som kjøper disse produktene er barn, som man ikke kan forvente leser varedeklarasjon med liten skrift.

Dette medlem viser til brev av 5. desember 2000 fra Utenriksdepartementet, hvor det går fram at den nye ADI-verdien for cyklamat ikke omfatter bordsøtningsmidler. Dette medlem finner det påfallende at bordsøtningsmidler, som vel er mellom de produktene som inneholder mest søtningsstoff og som blir brukt av mange, ikke er tatt med i ADI. Dette medlem finner det også vanskelig å se grunnen til at kostholdet til barn, diabetikere og spesielt diabetiske barn, ikke er spesielt studert og spesielt tilgodesett ved utformingen av regelverket for tilsetting av cyklamat.

2.3.7 Norske myndigheters behandling av matsminkespørsmålet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Stortingets behandling av følgende forslag, lagt fram i mars 1996 av Paul Chaffey (Sosialistisk Venstreparti):

"Stortinget ber Regjeringen varsle at Norge i EØS vil nedlegge veto mot rådsdirektivene 94/35/EC (søtstoffer i mat), 94/36/EC (fargestoffer i mat) og 95/2/EC (andre tilsettingsstoffer i mat enn fargestoffer og søtstoffer)."

Mindretallet i utenrikskomiteen, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, støttet forslaget. Flertallet, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viste til at Regjeringen nylig hadde bestemt seg for å legge fram en stortingsproposisjon om matsminkedirektivene og ville vente med å ta standpunkt til den stortingsbehandlingen som da ville komme. Disse medlemmer minner om at flertallet begrunnet sin holdning med at:

"Stortinget vil da kunne legge til grunn vurderinger fra norske fagmyndigheter."

Disse medlemmer viser til regjeringen Jaglands St.meld. nr. 40 (1996-1997) Matkvalitet og forbrukertrygghet, som skjerper profilen i den norske motstanden mot matsminkedirektivene. Regjeringen Jagland fastslo at:

"Regjeringen legger til grunn at det ikke skal tillates bruk av tilsetningsstoffer i Norge der det foreligger faglige vurderinger som tilsier at inntak av slike stoffer innebærer helsefare for forbrukerne generelt, eller spesielle forbrukergrupper ut fra norsk kostholdsmønster. Regjeringen mener det foreligger faglige vurderinger som gir grunnlag for å opprettholde nasjonale bestemmelser for fem azofargestoffer, søtstoffet cyklamat og konserveringsmidlene nitrat og nitritt."

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik i desember 1998 sendte en søknad til EU-kommisjonen om noen unntak fra matsminkedirektivene, som ytterligere skjerpet profilen i den norske motstanden mot matsminkedirektivene ved at man ba om unntak fra EUs regelverk for 11 azofargestoffer, for konserveringsmidlene nitrat og nitritt og for søtstoffet cyklamat.

2.3.8 Valgalternativer

Disse medlemmer viser til at norske myndigheter i etterkant av avslaget på Norges søknad om å opprettholde nasjonale bestemmelser for en rekke stoffer, har tatt opp mulighetene for alternative løsninger med Kommisjonen. Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen i proposisjonen beskriver alternativene slik:

"Enten å gjennomføre de tre tilsetningsstoffdirektivene, eller at EFTA som EUs motpart i EØS-avtalen reserverer seg mot å innlemme direktivbestemmelsene i EØS-avtalen. Dette er en rett som framgår av EØS-avtalens art. 102."

I tillegg mener Regjeringen iflg. proposisjonen det vil kunne være mulig å oppnå en overgangsordning for søtstoffdirektivet, slik at dagens norske regler beholdes til eventuelt nytt direktiv blir vedtatt.

2.3.9 De nordiske lands holdninger til matsminke

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Danmark og Sverige i årevis har prøvd å unngå de tre EU-direktivene om matsminke. I Danmark stemte Folketinget enstemmig mot å godta direktivene da de var til politisk behandling i EU i 1994. Etter at direktivene var vedtatt, har den danske regjeringen søkt EU-kommisjonen om å få unntak for reglene om nitrat, nitritt og sulfitt. Sverige måtte godta to av direktivene da landet ble medlem av EU i 1995. Den svenske regjeringen har siden søkt om å få unntak for azofargestoffene. Både Danmark og Sverige har forsøkt å bruke "miljøgarantien" i Romatraktatens artikkel 100a.4. Vinteren 1999 avviste Kommisjonen den svenske søknaden om å ta i bruk "miljøgarantien" mot azofargestoffene, da den ikke kunne se at disse stoffene var farligere i Sverige enn lenger sør i Europa. Oktober 1999 avviste Kommisjonen den danske søknaden om å ta i bruk "miljøgarantien", da den ikke var villig til å godta at nitritt, nitrat og sulfitt er mer helsefarlig i Danmark enn i andre EU-land. Danmark brakte i januar 2000 Kommisjonens avslag på anmodning om videreføring av nasjonale bestemmelser for nitritt/nitrat inn for EF-domstolen.

Disse medlemmer viser til stortingsproposisjonens omtale av Danmarks sak mot EF-domstolen:

"Det er fra dansk side lagt vekt på at direktivet ikke bygger på anbefalinger fra EUs vitenskapelige komité for næringsmidler (SCF) når det gjelder tillatt mengde tilsatt nitritt/nitrat. … Norge kommer til å intervenere til støtte for Danmark."

Disse medlemmer stiller seg bak at Norge intervenerer til støtte for Danmark. Dette vil gi Danmark verdifull støtte i arbeidet med å få omgjort Kommisjonens beslutning. Dersom Norge reserverer seg mot diversedirektivet, støtter Norge Danmarks kamp for et fortsatt stramt regelverk for nitritt/nitrat på en aktiv måte.

2.3.10 Norske næringsmiddelprodusenter og dagligvarebransjens holdning

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til uttalelsen fra norske næringsmiddelprodusenter og dagligvarebransjen, gjengitt i stortingsproposisjonen:

"EUs regelverk tillater mer nitritt/nitrat og azofargestoffer i næringsmidler enn dagens norske regelverk. Organisasjoner som representerer næringsmiddelprodusenter og dagligvarebransjen i Norge har en holdning om ikke å endre dagens praksis med hensyn til bruk av disse stoffene i næringsmidler på det norske markedet, selv om EUs regelverk tas inn i norske bestemmelser."

Disse medlemmer ser positivt på den holdning som norske næringsmiddelprodusenter og dagligvarekjeder her uttrykker. Dette fratar imidlertid ikke myndighetene ansvar for å sikre folkehelsa, og må i en helhetsvurdering fra Stortingets side veies opp mot dette hensynet.

Disse medlemmer vil understreke at man ikke har noen garanti for framtiden i forhold til oppslutning om en slik holdning som norske produsenter og dagligvarekjeder i dag gir uttrykk for. Disse medlemmer viser til konstituert helsedirektør Lars Hanssen i komiteens åpne høring 11. desember 2000:

"Det er likevel slik at ulike utviklingstrekk som endrede produksjonsforhold, endring i matimporten eller handelsstrukturen, endringer på eiersiden i næringsmiddelsektoren, konkurranseforhold m.v. kan bidra til å endre innholdet i et slikt samarbeid."

Disse medlemmer merker seg Utenriksdepartementets understreking av at det ikke ligger noen juridisk bindende avtale til grunn, uttrykt av statssekretær Espen Barth Eide i komiteens åpne høring 11. desember 2000:

"Hvis vi her snakket om en avtale eller en overenskomst som noe som hadde en juridisk bindende effekt, har han åpenbart rett, men det er heller ikke det det er snakk om… Det er fremført klart og tydelig, men det er ikke fremført i form av en avtale verken dem imellom, med oss eller med noen annen part."

Disse medlemmer viser til brev fra Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL), datert 11. desember 2000, der NBL gir sin vurdering av den uttalte holdning:

"NBL har stilt seg bak en felles uttalt holdning om dette fra norsk næringsmiddelindustri og dagligvarehandel. Denne holdningen er uttalt samtidig som NBL ønsker å forholde seg til et klart regelverk som er harmonisert med EU… Vår holdning er også basert på at man ikke taper i konkurranse med tilsvarende importerte produkter på det norske markedet."

Disse medlemmer viser til at viktige forbrukerinteresser ber myndighetene ta ansvar for å fortsatt sikre et høyt beskyttelsesnivå gjennom lovverket. Disse medlemmer viser til Stine Wohl Semb fra Forbrukerrådet i komiteens åpne høring 11. desember 2000:

"Derfor er det vi også prøver å skyve ansvaret tilbake til dere politikere, og si at det som har med helse å gjøre, skal bestemmes på regelverksiden og ikke overlates til meg som forbruker."

Disse medlemmer viser til Øyvind Rognvær fra Landsorganisasjonen i Norge, som representerer 800 000 forbrukere, i komiteens åpne høring 11. desember 2000:

"Dersom Stortinget til tross for dette velger å implementere de tre direktivene, er det ganske sikkert at folks tillit til matsikkerheten vil bli redusert. Vi har tidligere hørt at noe av det som kjennetegner norske forbrukere framfor andre europeiske forbrukere, er den sterke myndighetstiltroen. Og spesielt fordi vi ikke kan se noe særlig annet enn utenrikspolitiske begrunnelser for et slikt vedtak, vil det være veldig vanskelig å forklare overfor forbrukerne hvorfor en går inn for disse endringene."

Disse medlemmer viser til hva informasjonsdirektøren i Coop Norge, Bjørn V. Kløpstad, sier (Nationen, 5. oktober 2000):

"Det er ynkelig hvis Jagland prøver å slå politisk mynt på noe som var et oppriktig utspill fra oss om å ta forbrukerne på alvor. Forbrukerne ønsker ikke flere tilsetningsstoffer. Jeg håper ikke det er Jaglands taktikk at han kan gamble med at vi rydder opp i myndighetenes helsepolitikk, mens han slipper å krangle med EU."

Disse medlemmer mener at en felles uttalt holdning fra norske næringsmiddelprodusenter og dagligvarebransjen er svært positiv, men ikke et alternativ til lovforbud.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at man aldri kan garantere hvem som i framtida vil slutte opp om en slik holdning. Dersom vi godtar matsminkedirektivene har vi gitt fra oss lovgivingsmyndigheten til EU på det området som disse direktivene omhandler. Norge kan dermed ikke på selvstendig basis gjeninnføre det gamle regelverket dersom den uttalte holdningen fra norske næringsmiddelprodusenter og dagligvarebransjen ikke viser seg å være tilstrekkelig for å sikre hensynet til folks helse. Statens næringsmiddeltilsyn kan heller ikke håndtere dette gjennom å føre kontroller i henhold til det gamle regelverket. Dette bekreftes i brev fra departementet til Senterpartiets stortingsgruppe datert 13. desember 2000 med svar på spørsmål datert 12. desember 2000.

2.3.11 Merking

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre registrerer at Regjeringen ønsker å legge et større ansvar på den enkelte forbruker, blant annet gjennom merking av produkter. Disse medlemmer vil understreke at bedre merking av varer er et viktig forbrukerkrav, men at dette virkemiddelet ikke vil være tilstrekkelig for å sikre forbrukerne mot helseskadelige stoffer. Disse medlemmer viser til direktør i Forbrukerrådet, Per Anders Stalheim, i komiteens åpne høring 11. desember 2000:

"Det er liksom vårt prinsipielle standpunkt, også at merking og informasjon er nødvendig, men ikke tilstrekkelige virkemidler, og at det er alltid en avveining hva man selv skal vite og vurdere, og hva andre skal ha bestemt på forhånd så man slipper å ta risiko eller kjenne egenskaper ved alle produkter. I den forbindelse legger vi også vekt på at folk har en helt annen oppfatning av risiko påført av andre enn en selvpålagt risiko, som røyking og annet vi har vært innom i dag."

Disse medlemmer viser videre til Bjørn Erikson fra Landsorganisasjonen i Norge, som representerer 800 000 forbrukere i komiteens åpne høring 11. desember 2000:

"Imidlertid er det slik at det er svært vanskelig for den enkelte forbruker å orientere seg om disse forholdene. Derfor er vi helt avhengige av at myndighetene, og jeg understreker myndighetene, trekker opp et regelverk som gir den nødvendige regulering."

Disse medlemmer viser til Astma- og allergiforbundets innlegg i komiteens åpne høring 11. desember 2000:

"Det er ikke akseptabelt å overlate til den enkelte å skulle unngå disse stoffene. Det vil være umulig å vite om maten inneholder disse stoffene når mat serveres utenfor hjemmet. Vi går mer og mer på restaurant, - spiser i kantiner, i barnehager og på skolearrangementer. Det er en kjensgjerning at kunnskapen ute er liten i forhold til hvilke matvarer som kan forårsake matvareallergi og matvareintoleranse."

Disse medlemmer viser til Heidi Sørensen fra Nettverk for mat og miljø, som representerer 20 organisasjoner med til sammen ca. 400 000 medlemmer, i komiteens åpne høring 11. desember 2000:

"Ansvaret for at den maten som tilbys i butikken, ikke skal være helsefarlig, er et ansvar som myndighetene har og bør fortsette å ha. Det ansvaret må ikke privatiseres ned til den enkelte som kanskje er spesielt disponert for å få matallergi… Hvis Stortinget vedtar å svekke det norske regelverket for matsminke, er det å ta en unødvendig risiko på vegne av forbrukerne, som generelt sett ønsker at man skal ha en føre-var-holdning. Man skal la tvilen komme naturen, miljøet og forbrukerne til gode."

Disse medlemmer vil understreke sin bekymring for den uavklarte situasjon som oppstår knyttet til regelverket for merking av eksempelvis kjøtt. Ingen instanser har så langt gitt svar på hvordan man skal merke i en situasjon der man opererer med én grense som er godkjent i henhold til lovverket og en annen grense som er den helsemessige anbefalte. I dette tilfellet overlater man ikke bare til forbrukeren å sette seg inn i hvilke tilsetningsstoffer som er i et produkt, men også mengden av dette stoffet i produktet. Disse medlemmer mener dette er en kunnskap som den vanlige forbruker ikke kan forventes å sitte inne med.

Disse medlemmer vil vektlegge at dess flere områder man legger opp til at forbrukeren skal ta ansvar, dess vanskeligere blir det å være forbruker. Det blir også vanskeligere for myndighetene å opplyse forbrukerne om helserisiko ved inntak av ulike stoffer, når antallet stoffer som befinner seg i gråsonen øker.

Disse medlemmer stiller spørsmålstegn ved hvilken merking av produkter man kan iverksette uten at det blir oppfattet som en skjult handelshindring mot en lovlig omsatt vare.

Disse medlemmer vil avvise en argumentasjon som bygger på at vi kan godta innholdet i matsminkedirektivene fordi det allerede finnes produkter på markedet som er farligere. Myndighetenes oppgave må være å redusere helserisikoen for norske forbrukere, ikke minst når dette gjelder basismatvarer. Disse medlemmer viser til vedlagte brev fra Statens helsetilsyn, datert 11. desember 2000:

"Norsk politikk for å beskytte folkehelsen har imidlertid ikke trukket den konklusjon at dette skal innebære at vi ikke skal iverksette tiltak overfor "små" faktorer selv om det finnes andre faktorer som er viktigere. En samordnet strategi for å beskytte og fremme befolkningens helse må ha en bred tilnærming."

2.3.12 Reservasjonsretten

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterparti og Venstre viser til EØS-avtalens bestemmelser om innlemmelse av nytt regelverk i avtalen. Vedtak om å innføre nytt regelverk i EØS-avtalen gjøres i EØS-komiteen, hvor EU og EFTA møter med hver sin stemme. I henhold til EØS-avtalen artikkel 93.2 må alle vedtak være enstemmige. Det betyr at ethvert EFTA-land kan motsette seg et nytt direktiv eller forordning. Det er ikke noe rettslig krav til begrunnelse for å bruke denne reservasjonsretten.

Disse medlemmer viser til at alle vedtak i EU som omhandler det indre marked (artikkel 100), det vil si de fleste saker som omfattes av EØS-avtalen, etter vedtakelsen av Enhetsakten i 1985 skjer ved kvalifisert flertall. Det betyr at hvert enkelt EU-land ikke kan forhindre vedtakelse av nytt regelverk gjennom å legge ned veto. Det enkelte medlemsland har heller ingen generell reservasjonsrett mot å innføre vedtatt regelverk. Her har Norge en rett gjennom EØS-avtalen som det enkelte EU-land ikke har.

Disse medlemmer viser til EØS-avtalens art. 102, som regulerer prosedyren ved manglende enighet i EØS-komiteen. Hvis EU og EFTA/Norge ikke er enig om noe annet innen 12 måneder, settes den direkte berørte delen av avtalens vedlegg midlertidig ut av kraft. Hva som er den direkte berørte delen, skal avgjøres av EØS-komiteen, hvor EU og EFTA er likeverdige parter. Vedtak forutsetter enstemmighet. Regelverk i et annet vedlegg kan uansett ikke settes ut av kraft.

Disse medlemmer vil understreke at EU, i henhold til Avtalens artikkel 112, ikke kan iverksette et hvilket som helst beskyttelsestiltak dersom det ikke oppnås enighet i EØS-komiteen i henhold til prosedyrene i Avtalens artikkel 102. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 100 (1991-1992):

"Artikkelen fastslår at beskyttelsestiltak skal begrenses til det strengt nødvendige med hensyn til omfang og varighet for å rette opp situasjonen. Slike tiltak skal velges som minst mulig forstyrrer Avtalens funksjon."

Disse medlemmers vurdering er at en norsk reservasjon mot å innføre nytt regelverk bør møte forståelse internt i EU dersom den kan begrunnes ut fra hensynet til helse, miljø og sikkerhet og at den bygger på føre var-prinsippet, som Avtalens innledning fastslår skal ligge til grunn for samarbeidet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil påpeke at et samtykke til å delta i en EØS-komitébeslutning om innlemmelse av et eller flere av matsminkedirektivene i EØS-avtalen, innebærer at Norge godtar EU som lovgiver for hele det området som det/de aktuelle direktiv(er) omhandler. Norge blir dermed forhindret fra å gjeninnføre dagens norske regelverk med mindre EU ønsker å gjøre det samme. Norge blir likeledes forhindret fra å innføre et strengere regelverk enn EU på ethvert område som disse direktivene omfatter.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil arbeide for at norsk regelverk forbedres på de områder der det viser seg at EU eller andre har utviklet et regelverk som gir forbrukerne et bedre helsemessige vern og trygghet. Dette er imidlertid ikke et argument for å godta et mindre strengt regelverk på andre områder.

Disse medlemmer vil minne om at Norge så langt ikke har benyttet reservasjonsretten som følger av EØS-avtalens artikkel 93.2.

Disse medlemmer viser til tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland i stortingsdebatten om EØS 15.-16. oktober 1992:

"Regjeringen vil aktivt bruke de nye mulighetene til å forme morgendagens regelverk i Europa. Og vi vil være rede til å bruke den retten avtalen gir oss, til å motsette oss at forslaget blir en felles EØS-regel, dersom vi finner det nødvendig. (…)

Vi har ikke kjempet fram det regelverket i EØS-avtalen uten grunn. Vi har gjort det fordi om nødvendig skal det også kunne tas i bruk."

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det påhviler Norge et ansvar for å følge opp avtalen. Hvis EU kan dokumentere at deres handelsinteresser blir rammet av at Norge nekter å implementere mat­sminkedirektivene fullt ut, bør Norge i EØS-komiteen være åpen for å diskutere hvordan dette kan kompenseres.

Disse medlemmer vil imidlertid understreke at ansvaret for oppfølging av avtalen er et gjensidig ansvar for begge avtaleparter. I dette ligger også en respekt for en parts rett til å benytte seg av de virkemiddel som ligger i avtalen. Det påhviler EU et ansvar for å ikke iverksette beskyttelsestiltak som er mer inngripende enn nødvendige for å gjenopprette balansen i avtalen.

Disse medlemmer registrerer Regjeringens påstand i proposisjonen om at en norsk reservasjon vil få vidtrekkende konsekvenser for norsk eksportindustri. Dette er lite dokumentert eller drøfta i proposisjonen. Det har heller ikke framkommet opplysninger i forbindelse med komiteens behandling av saken, som skulle tilsi en slik holdning. Disse medlemmer vil påpeke at EU er forpliktet til å opptre i henhold til Verdens Handelsorganisasjons (WTO) proposjonalitetsprinsipp, i tillegg til de forpliktelser som ligger i EØS-avtalen.

Disse medlemmer vil understreke at EU ikke kan iverksette et hvilket som helst beskyttelsestiltak. Beskyttelsestiltak skal være innenfor samme del av det berørte vedlegg til avtalen. Beskyttelsestiltaket skal videre stå i forhold til virkningene for EU av et veto fra EFTA-siden. Disse medlemmer viser til statssekretær Espen Barth Eide i komiteens åpne høring 11. desember 2000:

"På det direkte spørsmålet har du rett i at jeg på ingen måte tror EU vil gå løs på vår fiskeeksport, jeg tror de vil finne reaksjonsformene innenfor næringsmiddeldelen vedlegg II."

Dette synspunkt har også kommet til uttrykk fra EU-kommisjonen. På spørsmål om EU kan gripe inn overfor norsk eksport, for eksempel av fisk, hvis Norge legger ned veto mot matsminkedirektivene, svarte daværende leder for EU-kommisjonens delegasjon i Norge, John Maddison (Dagsavisen 11. desember 1999):

"Nei, vi vil holde oss til dette området."

Disse medlemmer forutsetter at EU forholder seg til det regelverket som er nedfelt i EØS-avtalen, og ikke kommer med beskyttelsestiltak som er mer vidtrekkende enn det avtalen gir grunnlag for.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det vil skade norske interesser å bidra til spekulasjoner om mer vidtrekkende beskyttelsestiltak enn det avtalen gir rom for. Dette kan i verste fall bidra til at Kommisjonen endrer sin holdning til i hvilken grad og på hvilke områder beskyttelsestiltak bør iverksettes. Dette medlem vil derfor advare mot den vurdering av eventuelle beskyttelsestiltak som statssekretær Espen Barth Eide inviterer til i komiteens åpne høring 11. desember 2000:

"Men det er svært viktig å understreke at kommisjonen ikke forsvarer hvert enkelt direktiv fordi de er spesielt opptatt av f.eks. cyklamat. Kommisjonen forsvarer et prinsipp om at beslutningene om beskyttelsesnivå skal fattes på fellesskapsnivå, slik at man kan handle fritt med produkter - og derfor er kommisjonens interesser dette. Dette går langt utover den mulige kommersielle interesse i eventuell eksport av nettopp disse varene."

Dette medlem konstaterer at departementet i brev datert 13. desember 2000 til Senterpartiets stortingsgruppe med svar på spørsmål datert 12. desember 2000, ikke har kunnet angi på hvilken måte beskyttelsestiltak fra EU på en eventuell norsk reservasjon på disse direktiver, konkret kan få innvirkning på norsk eksport.

Dette medlem vil vektlegge at den økonomiske konsekvensen for EU av at matsminkedirektivene ikke blir innlemmet i EØS-avtalen, vil være svært begrenset. Et slikt resultat vil ikke innebære noen nye handelshindringer, men en videreføring av dagens situasjon.

Dette medlem viser til proposisjonen, der det fremkommer at 95 pst. av kjøtt som omsettes på det norske markedet, er norskprodusert.

Dette medlem vil understreke at dersom EU skal kunne iverksette legitime beskyttelsestiltak i henhold til EØS-avtalen, må man kunne sannsynliggjøre at næringsliv i EU vil tape økonomisk på at de nye grenseverdiene ikke blir innført i Norge. Det vil i så fall bety at EU mener at næringslivet har til hensikt å tilby varer til det norske markedet som inneholder stoffer eller grenseverdier for stoffer som ikke er tillatt på det norske markedet i dag. Dess mer omfattende beskyttelsestiltak EU eventuelt måtte true med, dess større tap av inntekter ser de for seg ved at Norge opprettholder dagens regelverk. Man uttrykker i så fall en forventning om at den faktiske situasjon i Norge vil endre seg vesentlig. Det vil i så fall være enda viktigere for Norge å bruke reservasjonsretten som ligger i EØS-avtalen.

Dette medlem vil vektlegge at Norge gjennom prosessen har søkt å innta en konstruktiv holdning, og strukket seg så langt man har følt det har vært faglig grunnlag for å kunne forsvare. Norge har i løpet av prosessen implementert store deler av direktivene. EU har ikke rikket seg en millimeter.

Dette medlem vil understreke betydningen av at enkeltland går foran og opprettholder et strengere regelverk enn andre. Dette medlem viser til direktør i Forbrukerrådet, Per Anders Stalheim, i komiteens åpne høring 11. desember 2000:

"Vi er ikke fornøyd med at regelverket svekkes, selv om vi tror det finnes motmekanismer som gjør at risikoen ikke øker i særlig grad. Det er fordi vi har sett i europeisk sammenheng at det har vært en fordel at det har vært noen land som har villet ta forbrukerhensyn i sterkere grad enn andre. Det er jo en forutsetning for å nå fram i internasjonal sammenheng at noen vil noe."

Dette medlem mener at bruk av reservasjonsretten i forhold til matsminkedirektivene vil ha svært begrenset økonomisk konsekvens for EU. De beskyttelsestiltak som EU eventuelt vil sette i verk, må stå i forhold til dette faktum.

2.3.13 Konklusjon

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader over, og vil på dette grunnlag gå imot innlemmelse av diversedirektivet (95/2/EF) og fargestoffdirektivet (94/36/EF) og vil derfor stemme imot innstillingens I nr. 1 og 2. Disse medlemmer viser til at Kommisjonen har signalisert at grenseverdiene i søtstoffdirektivet for å bruke cyklamat trolig vil bli endret på grunnlag av at Vitenskapskomiteen for næringsmiddel i EU har senket verdier for akseptabelt daglig inntak vesentlig. Disse medlemmer slutter seg derfor til at Norge ber om en overgangsordning knyttet til tillatte grenseverdier for bruk av cyklamat fram til EU har vedtatt nye og lavere grenseverdier. På denne bakgrunn gir disse medlemmer sitt samtykke til at Norge deltar i EØS-komitébeslutning om innlemmelse av søtstoffdirektivet (94/35/EF) i EØS-avtalen, og stemmer for innstillingens I nr. 3.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener matsminkedirektivene på viktige punkter vil svekke det helsevernet som norske forbrukere nyter godt av. Disse medlemmer vil understreke følgende i proposisjonen:

"Allergi- og overfølsomhetsreaksjoner har i liten grad blitt tatt hensyn til ved helserisikovurderingene av tilsetningsstoffer."

Dette medlem kan ikke se at det fra Regjeringens side er frambragt noen helsemessige argumenter for å tillate de nye grenseverdiene og de nye stoffene som proposisjonen omtaler. Det har heller ikke framkommet slike opplysninger i høringen.

Dette medlem viser til at det ikke er framlagt noe behov for disse stoffene fra industriens side. Tvert imot er det framkommet en holdning om at et slikt behov ikke foreligger og man heller ikke har til hensikt å benytte de muligheter som et mindre strengt regelverk vil gi.

Dette medlem viser til at Regjeringen i proposisjonen understreker at det er usikkerhet knyttet til omfanget av helseskadelige virkninger som følge av økt bruk av de tilsetningsstoffer som proposisjonen omtaler. Regjeringen understreker selv at det er vanskelig å anslå nitrosaminers bidrag til kreftdødelighet, hyppigheten av reaksjoner mot azofargestoffene og manglende studier av virkningen av cyklamat på utsatte grupper som barn, diabetikere og spesielt diabetiske barn. Dette medlem mener Regjeringen lar føre-var-prinsippet vike for hensynet til en friest mulig vareflyt også for matvarer.

Dette medlem viser til at komiteens åpne høringer ikke har bidratt til å fjerne denne usikkerheten. Tvert imot har uttalelser fra helsefaglige myndigheter ført til økt usikkerhet rundt omfanget av virkning av de tilsetningsstoffer som tidligere er blitt utpekt som helseskadelige dersom mengdene øker.

Dette medlem vil påpeke at de tiltak som fra Regjeringens side blir skissert for å rettferdiggjøre et mindre strengt regelverk, isolert sett kan være gode tiltak, men at disse tiltakene ikke vil være tilstrekkelige for å sikre hensynet til forbrukerinteressene.

Dette medlem vil legge avgjørende vekt på vurderinger av direktivene som ulike organisasjoner som representerer store grupper av forbrukere har framført. Dette medlem viser til de klare uttalelser og anbefalinger som er brakt på bordet fra organisasjoner som representerer den mest utsatte delen av befolkningen.

Dette medlem viser til at påstanden om vidtrekkende beskyttelsestiltak fra EUs side mot norsk eksportnæring ved norsk reservasjon ikke er blitt sannsynliggjort ved høringene og ved de svar som er gitt på spørsmål til departementet. Dette medlem vil vise til at både WTO-avtalens proporsjonalitetsprinsipp og EØS-avtalens bestemmelser i artikkel 111-113 er sterkt begrensende for de beskyttelsestiltak som EU eventuelt måtte ønske å iverksette.

Dette medlem vil legge føre-var-prinsippet til grunn.

Dette medlem finner det derfor nødvendig at Norge reserverer seg mot innlemmelse av de tre matsminkedirektivene, og vil stemme imot innstillingens I.