Helsetilsynet vil takke for at vi ble invitert
til Næringskomiteens høring om St.prp. nr. 12
(2000-2001). Som avtalt i høringen kommer her et skriftlig innspill.
Det er faglig lite omstridt at både
kosthold generelt, fysisk aktivitet og røyking har større
betydning som faktorer som påvirker folkehelsen enn det
tilsetningsstoffer har. Norsk politikk for å beskytte folkehelsen har
imidlertid ikke trukket den konklusjonen at dette skal innebære
at vi ikke skal iverksette tiltak overfor "små" faktorer
selv om det finnes andre faktorer som er viktigere. En samordnet
strategi for å beskytte og fremme befolkningens helse må ha
en bred tilnærming.
Det er på det rene at en innføring
av de tilsetningsstoffer som er omtalt i St.prp. nr. 12 i norsk
mat kan ha negative helsekonsekvenser for befolkningen. En debatt
om disse tilsetningsstoffene og deres helseeffekter er derfor relevant.
At det allerede er tillatt tilsetningsstoffer i Norge som kan ha
liknende helseeffekter må i denne sammenheng tillegges
liten vekt, jf. omtalen av disse i fjerde avsnitt i kapittel 4.3.2.4
i proposisjonen.
Helsetilsynet er for øvrig av den oppfatning
at en åpen og demokratisk debatt om trygg mat er viktig.
I proposisjonen vises det til at norsk næringsmiddelindustri
og norske dagligvarekjeder har inngått et samarbeid for å holde
produkter som inneholder mer nitrat, nitritt og azofargestoffer
ute, dvs. unngå at norske forbrukere utsettes for økt
eksponering for slike produkter.
Helsetilsynet synes det er positivt at næringslivet
på denne måten deltar i arbeidet med å beskytte
folkehelsen, og vi håper å se flere eksempler
på dette, også i forhold til andre faktorer som
påvirker folks helse. Vi forutsetter da at slike tiltak
er tillatt i henhold til konkurranseregler og lignende innenfor
EØS-avtalen. Vi håper at et tilsvarende samarbeid
også kan diskuteres for cyklamat dersom regjeringens forslag
om et midlertidig unntak ikke skulle få medhold i EU.
Det er likevel slik at ulike utviklingstrekk,
som endrede produksjonsforhold, endringer i matimporten eller handelsstrukturen,
endringer på eiersiden i næringsmiddelsektoren,
konkurranseforhold mv. kan bidra til å endre innholdet
i et slikt samarbeid over tid.
På denne bakgrunn mener Helsetilsynet
at det bør vurderes om offentlige myndigheter bør
følge opp samarbeidet og de nye merkereglene som foreslås
innført. Dette kan for eksempel gjøres med å legge
til rette for at både næringsmiddelbransjen og
forbrukerne får tilrettelagt egen informasjon om tilsetningsstoffer
og helsekonsekvensene av bruken av disse. En slik økt informasjonsinnsats
kan bidra til å styrke forbrukernes muligheter til å unngå uønsket
mat over tid.
Det er etter vår mening to gode grunner
til å unngå økt bruk av nitritt og nitrat
i mat i Norge. Den første grunnen er den kreftrisikoen
som disse stoffene representerer. Stortinget har tidligere vedtatt
Nasjonal kreftplan, med en betydelig opptrapping av satsningen på forebygging
og behandling av kreft. Når det gjelder kreftrisiko og
vektleggingen av denne bør da det også nevnes
at Norge i vår implementering av EU-regelverket om kjemikalier
har valgt å legge strengere grenser til grunn enn det EU
har anbefalt.
Den andre grunnen til å unngå økt
bruk av nitritt og nitrat i mat i Norge er at det å tillate økt
bruk av disse stoffene kan virke som en sovepute i forhold til den innsatsen
som gjøres i Norge for å få best mulig
hygiene i forbindelse med matproduksjonen. Utviklingen når
det gjelder næringsmiddelbårne infeksjoner i Europa
de siste årene har vist svært tydelig hvor viktig det
er å fokusere på hygiene i matproduksjonen. Norge har
ved denne forebyggende satsningen klart å opprettholde
en god smittesituasjon. Helsetilsynet ønsker at denne strategien
skal videreføres.
Anslag på forekomsten av matvareallergier
finnes foreløpig ikke i Norge, verken for barn eller for voksne.
Resultatene fra en dansk undersøkelse blant skolebarn som
ble gjengitt i den norske faktarapporten om forebygging av astma,
allergi og inneklimasykdommer fra 1998 tyder imidlertid på at
1-2 % reagerte uvanlig på tilsetningsstoffer,
og at de fleste av disse reaksjonene kom som en følge av
azofargestoffer. Det var barn som allerede var kjente allergikere
som reagerte på tilsetningsstoffer, en gruppe som allerede
er utsatt for risiko.
19. mai 1994 behandlet Stortinget St. meld.
nr. 37 (1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid.
Stortinget ba da Regjeringen om å inkludere forebygging
av astma, allergi og inneklimasykdommer blant hovedsatsningsområdene
i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i Norge. Stortinget
vedtok også et mål om stopp i økningen
av forekomst av astma og allergi hos barn under 7 år og mindre
sykelighet og bedre funksjon i alle aldersgrupper innen 2002.
Stortingets vedtak om å gjøre
forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer har ført
til økt innsats på allergiområdet i Norge
etter 1994. Dessverre er den internasjonale innsatsen på området
mindre og mer fragmentert. Dette er også omtalt i St.prp.
nr. 12, i kapittel 3.2.1. Her heter det bl.a.: "Allergi- og overfølsomhetsreaksjoner
har i liten grad blitt tatt hensyn til ved helserisikovurderingene
av tilsetningsstoffer."
Etter Helsetilsynets mening bør Norge
vurdere å øke den internasjonale innsatsen for å få hensynet
til allergi- og overfølsomhetsreaksjoner inn i slike og andre
helserisikovurderinger. Det bør blant annet være aktuelt å ta
opp dette i den europeiske miljø- og helsekommisjonen (ECEH)
og i Codex alimentarius.
Diabetikere er en risikogruppe i forhold til
inntak av kunstige søtningsstoffer. 120 000 nordmenn lider
av diabetes, og dette er en sykdom som øker i omfang, også blant
barn og unge. Helserisikovurderinger for søtningsstoffet
cyklamat har som det framgår av proposisjonen blitt gjort
på nytt, og en ny grense for akseptabelt daglig inntak
(ADI) er foreslått, noe som forhåpentligvis også vil
få konsekvenser for de grenseverdier EU har i dag. Helsetilsynet
vil for øvrig vise til de svenske tiltakene som er iverksatt
etter at Kommisjonen ikke ga Sverige medhold i at de kunne beholde sine
opprinnelige grenseverdier.
Helsetilsynets konklusjon blir på denne
bakgrunn at det å akseptere økt bruk av de tilsetningsstoffer
som er omtalt i St.prp. nr. 12 (2000-2001) er et uheldig signal i
forhold til den satsningen som finnes i Norge på kreftforebygging,
allergi og trygg mat. Prinsipielt mener altså Helsetilsynet
at de norske grenseverdiene bør opprettholdes.
Det er også uheldig å akseptere
EU-kommisjonens utsagn om at allerede utsatte grupper som allergikere og
diabetikere selv, og da særlig barn med disse lidelsene,
i enda større grad skal måtte være på vakt
overfor den maten de spiser, jf. omtalen av dette i proposisjonens
kapittel 4.3.2.4, femte avsnitt. I dette utsagnet ligger et annet
syn på forholdet mellom markedet og folks helse og et annet
syn på forholdet mellom myndighetenes og folks eget ansvar
for å trygge folkehelsa enn det som vanligvis ligger til
grunn for utformingen av norsk politikk.
Helsetilsynet synes det er positivt at næringsmiddelbransjen
selv tar ansvar for å hindre at befolkningen utsettes for økt
eksponering for disse stoffene, og vi går ut fra at dette
er mulig innenfor EØS-lovgivningen. Forhåpentligvis
vil det være mulig å få til et tilsvarende samarbeid
om å beskytte befolkningens helse på andre områder.
Helsetilsynet vil også overfor komiteen
lufte mulighetene for en økt informasjonsinnsats om tilsetningsstoffer
overfor forbrukere og næringsmiddelbransjen. En slik økt
informasjonsinnsats kan bidra til å opprettholde og styrke
motivasjonen for bransje og forbrukere i det arbeidet vi alle må stå sammen
om for tryggere mat.
Kommunikasjonen med EU-kommisjonen og internasjonale
fagorganer i denne saken har også vist behovet for at Norge
vurderer å øke innsatsen for å få inn allergi
som et viktig beslutningsgrunnlag også utenfor landets
grenser.